1. Mappeoppgave 1
Forventninger i møte med fagplan:
● Hovedmål er å bygge opp større teoretisk forståelse av
ungdom.
● Altså å kunne forklare mine (arbeids-)erfaringer gjennom
vitenskapelige teorier og modeller.
● Fordype meg i identitets-begrepet.
● Mediepåvirkning, globalisering og populærkulturens
påvirkning på ungdom.

2. Teoretikerne:
● Vi fokuserer hovedsaklig på fem forskjellige
teoretikere i dette studiet.
● Kommer fra mange forskjellige fagbakgrunner.
● Alle ansvarlig for studier som omhandler identitets-
skapningen som er så tydelig i ungdommen.

3. Erik Homburger Erikson(1902-1994)
Psykoanalytiske og antropologiske metoder
● En av de viktigste innenfor identitets-forskning
● Delte livsløpet inn i stadier- de åtte aldrene.
● Individet preget av alle disse aldrene/stadiene – de utgjør til sammen individets
historie!
● Også opptatt av gjensidighet, men moratorium begrepet skiller seg ut som mer
individuelt.

4. Urie Bronfenbrenner (1917-)
Utviklingspsykolog
● Utviklingsøkologisk systemteori.
● Ønsker å fokusere på helheten – alle de faktorene som påvirker ens liv.
● Menneskene beveger seg i ulike miljøer og settinger. -Forklarer dette gjennom sin
modell om mikro, meso, ekso og- makronivået.
● Rollene, relasjonene og aktivitetene i disse mikrosystemene utgjør brikker i de
unges opplevelse av seg selv.
● Ansvarlig for lite oppløftende kvantitativ studie om sosiale relasjoner.

5. Bronfenbrenners modell.

6. Pierre Bordieu (1930-2002)
Sosiolog og antropolog
● Hans hovedfokus var maktrelasjoner.
● Sosioanalysen - gjøre ubevisste handlinger og motiver bevisste.
● Felt, kulturell kapital og habitus!
● Kan i prinsippet komme fra fire ulike bakgrunner bestående av enten
tilfredsstillende eller mangelfull økonomisk og kulturell kapital.
● Distinksjon – det å være i forkant - sees på som positivt. Ingen vil være
«wannabes»!

7. Anthony Giddens(1938-)
Sosiolog
● Var opptatt av endringer som har med kapitalisme og globalisering å gjøre. -En
må fokusere på de endringene som skjer rundt den unge. Ting må sees i lys av
tiden!
● Mente at mange av sosiologiens begrepspar er misvisende når det gjelder å forstå
det senmoderne samfunn. Giddens var en talsmann for både og!
● Makt er et sentralt begrep når det gjelder å forstå det sosiale i følge Giddens.
Dette kjenner vi igjen fra Bordieu`s kulturell kapital begrep- Giddens var – som
Bordieu - også opptatt av at mange av drivkreftene og motivene bak handlingene
våre er ubevisste.
● Refleksivitet og selvidentitet!

8. Paul Willis (1945-)
Etnograf
● En del av Birminghamskolen- Centre for Contemporary Cultural Studies (CCCS) –
som er spesielt kjent for sin ungdoms- og subkulturforskning.
● Mindre vekt på individualpsykologiske forklaringsmodeller og desto mer på
undomskulturelle uttrykk skapt i deres egne miljøer.(Populærkulturen)
● Bidratt til å forklare den hegemoniske kampen som foregår i skolen. (skolastiske-
kule og refleksive)
● Studier utfra subkulturelt ståsted og ikke bare utfra individuelle problemer eller
kulturell fattigdom
● Symbolsk kreativitet: Språk – kropp – drama!

9. Ungdom og media.
● Senmoderne samfunn – Giddens.
● Medienes dagsorden mer forlokkende på unge.
● Hegemonisk kamp. Formelle skolen vs den nye mediekulturen.
● Det glokale barnet – virtuelle forhold.
● Tradisjonsamfunnet vs postmoderne samfunn.

10. Ungdom i skolen.
● Resiliens
● SOC – sence of coherence – Antonovsky
● Empowerment – bestyrkning
● Skolastiske – kule og den reflesive skolen.
● Den gode lærer – det snakkes av Aagre om lærerens formidlingskompetanse. Og
hans formidlingskompetanse + hans relasjonskompetanse, omtales i Resiliens i
Skolen som fagpersonlig kompetanse
● Risikobarna - «tidlig-inn prinsippet».

11. Subkultur.

12. Ravekulturen:
● Rave og media.
● Sune Qvotrup Jensen`s seks og Arnbjørg engenes
sine tre kriterier.
● Opprinnelse/historikk
● Foreldrekultur/opprinnelseskultur.
● Ravens symboler blitt mainstream?

13. Modernisert rave!

14. Deadmau5 -Nokia Lumia.
Les mer: http://conversations.nokia.com/2011/11/28/lighting-up-london-with-nokia-
lumia-live/

15. Barnevern.
● Det bilogiske prinsipp!
● Omsorg kan forståes som et kontinuum fra det ideelle til den groveste svikt.
● Konsekvenser av omsorgssvikt, og tidlig-inn prinsippet.
● Hvilke hjelpetiltak kan barnevernet bidra med?
● Plikter: taushetsplikt, meldeplikt, opplysningsrett og opplysningsplikt – er alle
plikter vi som barne og ungdomsarbeidere bør vite om!

16. Avslutning:
● Identitet – og danningen av den i samspill med de viktige andre.
● Refleksivitet – Ingen barn er like! Stortingsmelding 22 underbygger
disse tankene - «En praktisk og variert opplæring på
ungdomstrinnet kjennetegnes ved at elevene får møte variert
læring fra en lærer som behersker mange metoder og kjenner
elevenes behov for allsidig og tilpasset opplæring. Læring foregår
på ulike arenaer og med elevenes medvirkning. Alle aktiviteter skal
ha et klart mål for læring.(
http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/2010-2011/mel
)
● Både – og! Viktig å ta med flere betrakninger i ens analyser, ting er
ikke alltid svart eller hvitt eller slik vi først antok.