Fremtidens Alderdom og ny teknologi
•Download as PPT, PDF•
0 likes•369 views
Denne presentasjonen er holdt av Åse Kari Haugeto i diverse fora og på konferanser.
![Innhold ,[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object]]()
Recommended
More Related Content
Similar to Fremtidens Alderdom og ny teknologi
Similar to Fremtidens Alderdom og ny teknologi (20)
More from Teknologirådet
More from Teknologirådet (20)
Fremtidens Alderdom og ny teknologi
- 1. Fremtidens Alderdom og ny teknologi
- 3. Uavhengig Innspill til Stortinget og øvrige myndigheter Bidra til offentlig teknologidebatt – på møter, i media, blant folk Teknologirådet
- 5. Utfordringen av 25 2009 2020
- 9. Smarthusteknologi Trygghetssentral Drift Omsorgspersonale Telefon, Internett Kommunikasjon Underholdning
- 11. Robotteknologi
- 12. Kroppssensorer
- 13. Administrative verktøy Computerworld 4/10-07
Editor's Notes
- Vurdere muligheter og konsekvenser av ny teknologi
- Eldrebølgen Frem til 2050 vil antall personer over 67 år mer enn fordobles, (mellomalternativet i SSBs befolkningsframskrivninger). Pusterom nå; eldre med omsorgsbehov vil øke kraftig snart Antall demente fordobles i innen 35 år. Størst vekst rundt 2020 (30% over 80 har demens i ulike grader) Fra 66 .000 til 135.000 Om vi regner med de nærmeste pårørende, er minst 250 000 mennesker berørt av demenssykdommer i Norge i dag. Antall personer med kroniske sykdommer vil øke (flere gamle, lengre levealder, livsstil) Kols: Diabetes Hjerte og kar Perspektivmeldingen anslår behov for å tredoble antall omsorgsarbeidere inn 2060 Samtidig mangel på arbeidskraft. Fra 5 til 3 yrkesaktiv per pensjonist
- Omsorgsarbeidere Ingen vesentlig økning i tilgangen på arbeidskraft og potensielle frivillige omsorgsytere. 4,7 personer i yrkesaktiv alder pr eldre i 2000, vil det bare være 2,9 i 2050. Et stadig økende antall innbyggere vil trenge pleie og omsorg for å klare seg i hverdagen. Rekruttering av kompetente fagfolk til omsorgsoppgavene i den kommunale helse- og sosialtjenesten blir en av de største oppgavene vi står overfor. Det offentlige må ta hele den forventede behovsveksten (ved konstant familieomsorg)
- Å bo hjemme: Forutsetning for å løse eldrebølgen, atfolk bor hjemme/ i omsorgsbolig Det er det folk vil (ref.Helsedirketoratet) hvis man føler seg trygg og vet man får hjelp Ca. 50 % av alle med demens bor utenfor institusjon. Omsorgsteknologi nøkkel for å hjelpe til med dette .
- Sensorer i huset som kan overvåke, varsle og utføre handlinge etter valgte kriterier Styre lys varme dører og vinduer. Varsle fall, brann eller vannlekkasjer Hensikt Muliggjøre å bo trygt hjemme. Få tilkalt hjelp når det trengs Eksempel –Risiko for å falle Våkner om natten, må på do. Står opp, lyset på, snubler ikke så lett. Hvis ikke tilbake innen tid, varsling hos sentral Halvparten av kvinner i alderen 75-93 år, og som bor hjemme, vil i løpet av ett år oppleve å falle (Aftenposten 22.08.2002). Av dem som faller vil totalt halvparten skade seg. 1100 kvinner dør årlig av lårhalsbrudd. Ulike former for fallsensorer i boligen vil både kunne legge til rette for færre ulykker, samt gi økt trygghet om at hjelp blir tilkalt hvis ulykken først er ute. Personvernshensyn å ta – et smarthus kan settes opp må mange måter: Mengde sensorer som legges inn må begrenses Aktiv alarm/ Passiv. (f.eks kan man rope om hjelp/presse en knapp, eller går ting av seg selv) Hva blir sendt ut av huset/ hva utføres lokalt (bevegelsessensor som gjør at lyset går på, aktuator som skrur av komfyren) Hvem får meldingene pårørende /omsorgspersonell Ikke bare for eller mot Mangelfull kunnskap og fokus på om muligheter for å sikre personvernet. Likevel: Vil for mange være muliggjøre de å kunne bo lengre hjemme SÅ lenge det er frivillig og samtykkebasert - mindre problem Pårørende, som ofte vil ha sine inn på institusjon, vil kunne takle omsorgsbyrden bedre.
- Sporing og varsling av hvor folk er GPS, GSM Hensikt: ” Trygghet når man går” –Alzheimerforeningen i Danmark 7 stk døde i 2007 I dag: Mange låses inne, fordi man ikke tør la dem gå alene. I realiteten: Har ikke nok folk til å fotfølge alle hele tiden Sporing muliggjør at man kan bevege seg fritt på tross av orienteringssvikt Enklere å finne igjen hvis behov Aktuelt: Demente pasienter:antallet fordobles innen 2040 til 135.000. Ingen statistikk på hvor mange som går seg bort, hvor mange leteaksjoner som igangsettes, og hvor mange som omkommer Gjennomgått tall fra hovedredningssentralen Sør som rapporterte 48 leteaksjoner etter demente på et år (SørNorge) Hensyn å ta: Hvem får meldingene pårørende /omsorgspersonell I dag kan brukes av pårørende, men får ikke støtte til det via NAV Svært lite brukt av offentlig omsorg, av redsel for at dette er tvang Proposjonalitet- Hva er tvang å låse folk inne eller sette på dem en brikke. Hva er minst inngripende? Hvordan gis samtykke når det er redusert samtykke. Uansett ikke snakk om å bruke det på de som ikke vil. Andre hensyn som trafikksikkerhet Mangelfull håndtering av lovverket. Så lenge samtykke (fra personen eller fra hjelpeverge) - ok Motstand - ikke ok
- Roboter Automatiserte maskiner, som kan ta en del valg basert på innspill fra omgivelsene. Brukes mest i industrien i dag Ser ikke ut som mennesker, men kan være: Husholdningsroboter for å løse spesifikke oppgaver i hjemmet, slik som støvsuging. Roboter til funksjonsstøtte som brukere setter seg i, eller skrur på seg, og som kan hjelpe til med alt fra gangfunksjon, spising, datamaskin-bruk eller annet. Sosiale roboter som erstatter for kjæledyr og som slik kan inngå i en sosial relasjon –behandling av demente i grupper. Roboter til personlig service og hygiene som forenkler f.eks. kroppsvasking eller toalettbesøk med innebygget spyling og tørking. ikke noe mer uverdig enn å måtte hjelpes på do. Et toalett som spyler og tørker og løfter vil kunne hjelpe mange Robotproteser som gjør det mulig å skape intelligente og funksjonmessige erstatninger for tapte kroppsdeler. Gjennopptreningsroboter som kan brukes til individuell trening og mosjon, samt til gjennopptrening etter operasjoner eller skader. Altså: Men i Japan inngår nå dette i flere sentrale strategier, å utvikle service-roboter, som en måte å møte eldrebølgen på Noe begrenset potensiale til å ta av for behovsveksten? Men egnet å øke livskvaliteten, verdigheten, og forenkle en del arbeidsoppgaver. Personvernsfølger i det data lagres, og sendes.
- Hjerteovervåkning Pulsklokke Blodverdier (diabetes) Pust (KOLS) Medisinsk overvåkning hjem. Hvilke personvernsutfordringer fører det med seg? Egenbruk- ok! Registrere, lagre og sende data, til bruk i offentlig helsevesen – sikkerhet, prosedyrer ++ Hensikt: Trygger, der og da Forenkler behandling og kommunikasjon med helsevesenet (slipper oppmøte /reise) Medisinering, varsling, kontinuerlig helsesjekk Politikk: Eldre bef. Flere med kroniske lidelser, lever lenge med det Regjeringen uttalt at kronikeromsorgen skal tilrettelegges for hjemmet. For pasienten: Dette vil kunne være kjærkomne løsninger for mange Selvstendiggjør Avstander Trygghet om noe skjer hvis det blir kritisk Økt frihet til å gjøre det man vil
- Her ser vi Hjemmesykepleier med håndholdt enhet Alle relevante data legges inn, hentes ut der og da Legge opp arbeidshverdagen best mulig Tidsbesparing for personell, kvalitetsheving av arbeidet, informasjonen m.m. I tillegg er i følge KS de aller fleste kommuner i gang med å ta i bruk elektronisk pleie- og omsorgssystem, elektronisk pasientjournal og knytte seg til helsenettet. Flere kommuner som med hell har innført håndholdte terminaler som kan tas med der pasienten er, og overføre data til/fra hovedterminal/ hovedlogg (EPJ) ved anledning.
- Anne-Berit 85. A retired lawyer. Widow for several years. 2 children in other cities. Social Relatively healthy, but lårhalsbrudd, rehabilitation and afraid of falling again, Has used a PC in her work, but sceptical to new gadgets, esp. surveillance Gunnar 79 Retired bus driver In good physical shape Disoriented, Dementia Khalid 62 Retired engineer, immigrated from Pakistan in the 70’ies, tech buff Been smoking all his life. COPD – lung disease Widower, strong ties to his family
- Grorud Lyndal / Listerregionen Tromsø Deltakere: Beslutningstakere/- myndigheter Ansatte innen pleie- og omsorg på ulike nivå Eldre- og pårørende, representanter for ulike befolkningsgrupper Teknologileverandører Innkjøpsansvarlige Forskning- og utvikling Totalt deltok 175 personer Nasjonalt: Få innspill til vår rapport til Stortinget Utvikle og teste ut debattpakke til kommuner Lokalt: Stimulere til diskusjon Få involverte miljøer til å snakke sammen
- Skottlands satsing på telecare viser at folk er fornøyd Utbygging av ”telecare” frem mot 2015 over 180,000 people are in receipt of a telecare service of some kind, Spesielt vellykket i forhold til demenspasienter o Over half (55.2%) of the respondents felt that their health had not changed, whilst slightly more than half of the other respondents (comprising 27.1% of the total) thought that their health had improved; o Almost all (93.3%) respondents felt safer; o Over two-thirds (69.7%) felt more independent; o Very few (3.5%) felt lonelier; o Four-fifths (82.3%) either “disagreed” or “strongly disagreed” that they felt more anxious and stressed; o Most (87.2%) thought that their families now worried less about them; o About two-fifths (40.8%) felt that their equipment had not affected the amount of help they needed from their family, whilst about one-third (32.8%) felt that they needed less help. (4.9%) respondents thought that it was worse;
- Skottlands satsing på telecare viser at folk er fornøyd Utbygging av ”telecare” frem mot 2015 Spesielt vellykket i forhold til demenspasienter The 2008/9 monitoring data shows: • Significant progress against the telecare strategy 2008-10 has been achieved, with over 16,000 clients reported as beginning a telecare service since the start of 2007/8 • Increasing numbers able to maintain themselves at home as a result of telecare service provision paringer bl.a.: døgnopphold på sykehus døgnopphold på sykehjem netter med nattevakt tilsynsbesøk 2008-2009 : Brukt 7,3 mill Spart 12,1£ mill http://www.jitscotland.org.uk/action-areas/telecare-in-scotland/telecare-publications/ Print: YHEC Executive Summary [100Kb]
- Norge trenger en nasjonal strategi Dette bør inngå: Alle bør få tilbud om trygghetspakke, eller omsorgsteknologi når de søker om å få dekket offentlige omsorgstjenester. Med trygghetspakke menes: Sensorer som registrerer og varsler fall i boligen Medisineringsautomater, med innebygd varsling om medisinene ikke er tatt Sporings/orienteringsløsninger (som GPS) Inn- og utgangskontroll av ytterdør (for å varsle vandring om natten og/eller sikre mot uvedkommende) Temperatur og røykdeteksjon eventuelt med varsling (spesielt knyttet til apparater på kjøkkenet) Grunnleggende minimum uavhengig av hvor du bor, hvilken økonomi, hvilke pårørende Frivillig , basert på samtykke Tilpasset hver enkeltes behov Betyr at alle kommunene må tilby dette.
- Krav til kommunene å gi et slikt tilbud innen 2015 1. Dette innebærer bl.a. å sette opp et system som kan håndtere varslinger/alarmer. Tilsvarende håndtering av trygghetsalarm i dag. Lær av skotske call- sentre 2. Bygge inn infrastruktur for smarthus i alle nye omsorgsboliger/sykehjem. Liten kostnad å gjøre det med en gang i forhold til senere. Regjeringens satser mye på bygging. Tenk fremtid når man bygger i dag!! Opprette ny støtteordning som skal gå til investering i omsorgsteknologi i kommunene Dekke 20-30% av utgiftene både til infrastrukur og til enkeltløsnigner. Basert på søknader fra kommunene Pilotprosjekter- med ekstra midler. Støtteordning utenfor NAV fordi: -Det omhandler helhetlig og strategisk planlegging av arbeidet i kommuner, ikke kun hjelpemidler til den enkelte -Løsninger tilknyttet boligen som flere kan ha glede av, ikke bare for den enkelte bruker -Slipper å gå opp ansvarsforholdet mellom stat og kommune som har vist seg å være komplisert ved sentrale styringssystemer i boligen -Lengre omorganiseringsprosess
- Personvernet utfordres Økt antall registreringer Økt mengde elektronisk informasjon som sendes, lagres og leses av andre Mye sensitiv personinformasjon Fare for misbruk alltid tilstede Proposjonalitetsprinsippet - omfanget av registreringen skal stå i forhold til det man ønsker å oppnå. Hva er best og hva er mest inngripende; Å låses inne eller å kunne la seg spore av omsorgsansvarlige, Å bli liggende på gulvet med brukket lårhals, eller å risikere at noen tror du har falt uten at du har det Å måtte reise langt for jevnlige kontroller av kroniske sykdommer, eller å følge med på sykdommen selv, eller vite at du får hjelp hvis t tilstanden plutselig blir verre For mange i mange situasjoner fordeler større enn ulemper: Det er verdt det Det kan gjøres, men det må gjøres skikkelig Hvem legger igjen færrest elektroniske spor i dag?- Demente pasienter? Minimalisere Smarthuset- trenger ikke lagre og sende ut alt som registreres. Lyset kan gå på, og vinduene lukkes, uten at noen andre får beskjed om det Sporingsenheten –trenger ikke å aktiviseres før man f.eks går ut av et gitt område Hjertemåleren- trenger kun å rapportere kritiske tilstander, ikke lagre alle data PDAen- må ha en tilgangskontroll med loggføring på hvem som har sett på dine opplysninger, og trenger ikke koples på pasientjournalen. For å sikre personvernet best mulig må man: 1. Få på plass gode rutiner for informasjonshåndtering Hva blir sendt hva blir lagret, hvem har innsyn, loggføring, kryptering Minimalisering av data Forespørsel om samtykke Frivillig ordning Utføres av fastlegene Kan endres
- Kompetansen om omsorgsteknologi i kommunene er mangelfull. Et hinder for innføring. Et hinder for forsvarlig bruk av ny teknologi Kompetansesenter en forutsetning for å lykkes Det finnes i dag mange miljøer som gjør ulike ting. Ingen har oversikt Kommunene vet ikke hvor de skal gå for å søke råd, lære av andres erfaringer For mye tilfeldighet. Senter som kan: Samle erfaringer og resultater Gi råd til kommunene Helseutdannelser Dagens nyutdannede er ikke oppdatert til den fremtiden de skal jobbe i. Bruk, og konsekvenser, avveininger, sikkerhetstiltak. Må til for å kunne sørge for forsvarlig, verdig og sikkert omsorgstilbud.
- Økende marked ikke bare Norge, hele resten av Europa EU sier 20 mrd eHelse industrien Veldig lite aktivitet på feltet i Norge. Teknologifokuset ligger på avansert medisinskteknisk utstyr Still krav til aktørene på lik linje som rhfene (behovsdrevet innovasjon) Lær av eksisterende innovasjonsmodeller som finnes i Norge i dag. Styrk de som driver med dette i dag. Ikke begynn helt fra skrætsj Bl.a. annet miljøer som deltar i EUs forsknings og innovasjonsprogrammer Krev brukerrettet innovasjon i alle offentlige støttede prosjekter. Mangel på brukervennlighet er en stadig tilbakevendende utfordring ved innføring
- Hva er politikerne villige til å satse?
- Alle Teknologirådets prosjekter knytter til seg eksterne eksperter. Disse er knyttet til prosjektet Fremtidens alderdom.