I sommer kan din bedrift gi en unik gave: I samarbeid med Care og Partnership for Change tilbyr norske Bright Products en sommergave-ide som kan nå ut til til både egne kunder og ansatte - og til kvinner og barn i Afghanistan og Myanmar
Grid har stort sett gode år. Rekordår er allikevel morsomt, og 2013 ble helt spesielt med 48% vekst.
Mye å gjøre. Krevende kunder. Utfordrende oppgaver. Og gode løsninger gir resultater med flere bunnlinjer; kunnskap, erfaringer, ferdigheter, kultur. Det kjennes godt.
Kompetanse selges ikke. Den kjøpes. Vi ønsker oss flere krevende kunder med oppdrag som skaper positiv endring og gode resultater. For dem. Og for oss.
Den gode ideen – hvor kommer den fra?
En tirsdagskveld i måneden, helst den første, har vi First Tuesday. Litt mat og vann, så deling av kunnskap og ideer i tre, fire timer. Sist var kollega og grafisk designer (kommunikasjonsdesigner) Kjetil Evensen frempå med sine ideer om ideer.
Hva er en ide?
Begrepet ide er enormt og omfattende så det er på sin plass å plassere det.
Idé, eller ide, betyr vanligvis en tanke, forestilling eller oppfatning, men brukes forskjellig i ulike sammenhenger. I filosofien og andre fag betegner idé et begrep eller meningsinnhold, ofte av grunnleggende og allmenn karakter. Idé kan også bety en plan, påfunn, innfall eller poeng, for eksempel i en vits. Ordet kan også brukes om tankespinn og fantasier.
Ordet kommer via fransk fra gresk der ideos betyr «synlig form» eller utseende».
Vi har altså et spenn som går fra ideen om ”det skjønne, det sanne og det gode”, til poenget i en vits. Eller at i dag er det tirsdag
Hvor kommer den fra?
Den kommer i hvert fall ikke fra ingenting. Den kommer fra en annen ide, god eller dårlig. Eller grunnleggende problemforståelse. Ergo finn et problem så får du ideer om hvordan du kan løse det. Et problem er altså også en ide – en forstilling om noe som er vanskelig eller feil, eller en løsning som praktisk talt er helt eller delvis ubrukelig.
I sine betraktninger lanserte Kjetil begrepet designide. Et begrep jeg ikke har hørt før. Design er i regelen definert som en metode (tilnærming til en problemstilling), prosess og også selve løsningen. Begrepet designide er sånn sett ikke absurd. Ideen om at designprosessen er iderik er begripelig.
Hva er en god ide?
I designverdenen er ideen bare god dersom den oppnår tilsiktet effekt. At løsningen bidrar med fordelaktige resultater. Ideen om å bruke sort tekst er god fordi den øker lesbarheten.
Og hva er nå er et konsept?
Begrepet konsept er mye brukt. Og det er kanskje et begrep som er litt vanskelig å begripe. Men det er et veldig flott og viktig begrep.
I bokmålsordboka står det om konsept:
1) utkast, kladd til et skriftlig arbeid, sette opp et k-
2) plan for utvikling av et nytt produkt e l, idé, modell, selskapets k- for utvikling av olje og gass på store dyp / et nytt markedsføringsk- der kundens ønsker og behov inntar en langt mer sentral plass
3) gå fra k-ene, miste fatningen
Finn et bilde av en plass med et par husker, en sklie, sandkasse og et klatrestativ, og spør fem mennesker hva de ser bilde av. Tipper svaret blir lekeplass.
Ta et bilde av et par sko, en tåtesmukk, en saks, noen druer, og et eller annet for hånden, og still samme spørsmål. Dette blir i beste fall oppfattet som en gåte, og skoene forblir sko, smukken smukk, saksa saks, druene druer…
Vi har et konsept når det enkelte element bidrar til å karakterisere konseptet slik at det blir et begrep. Altså fremstår helt begripelig.
Hva er det som gjør en merkevare til et ikon?
Eller hva er det som gjør et ikon til en merkevare? Og er ikke verden i ferd med å ikonifiseres?
Er designere generelt litt engstelig for ikon-begrepet? Nja, litt usikker selvfølgelig, for her er det ingen undersøkelse å lene seg på. Bare en mistanke. Men hovedantagelsen er at vi vil nyte godt av å ufarliggjøre begrepet, både merkevareier, designere og kunder, slik at det i større grad blir jaktet på ikoner.
Byrået Design Container har ikonifisert 40 områder for Miljøstatus.no. Arbeidet ble premiert med bronse i kategorien Corporate Illustration under European Design Awards 2015. Det er fortjent.
Verden vil ikonifiseres
Runer er en fellesbetegnelse på tidlige skriftsystem. Om ordets opprinnelse finner vi det beskrevet som trylleformular, et mysterie, og hemmelig viten.
At verden ikonifiseres er en konsekvens av stadig mer komplekse systemer og globalisering, og av vi har behov for å forstå uavhengig av det verbale språket. Noe som også nettopp er en styrke i mange sterke merkers vesen. De er høyst sansbare og ukompliserte.
Idol og ikon
Et ikon, av gresk eikon («bilde»), er et religiøst maleri i kristendommen, vanligvis utført på tre. Ikoner er tradisjonsbundet og har en kristen ikonografi.
Ikoner er altså helgenbilder, heltefigurer. Ergo veldig kjent og helst høyst elsket. Begrepet idol (gjennom lat., fra gr. ‘bilde, syn’) avgudsbilde, gudebilde) har omtrent samme opprinnelse, men er ikke like knyttet til et objekt, men snarere til en person.
I dag er det også vanlig å snakke om et ikon som et lite symbol for et program eller en fil i en datamaskin.
Unik + populær = IKON. Når noen snakker om designikoner menes ofte kjente objekter av kjente designere. En stol som er helt unik, og fullstendig annerledes enn en annen stol, som anses av kunnskapsrike på området å inneha betydelig designkvalitet. Og ikke minst kjent og beundret av mange.
Et felles trekk i denne forbindelse er, som med grafiske ikoner, at grepene er hentet fra naturen, og ofte også derav navnet. Sånn sett føyer det seg godt inn i teoriene om at vi mennesker liker helst at ting heter det som det ser ut som. Det er som hjerneklister og svært nyttig for de uten klisterhjerne. Navn, begrep og forestillinger, og la oss ta med navngitte ikoner, er uløselig knyttet sammen.
Einstein og Laban
Selv nobelprisvinner Einstein skal ha sagt jeg forstår bare det jeg kan se for meg. Og vi vet vi bare husker det vi forstår. Så selv om en laban er relativt konkret; en slapp, uvøren lømmel, som noen har et bilde av, så er det en seigmann vi ser. Det er det vi skjønner det er. Det er den sterkeste koblingen.
Vi kan vel da konkludere med at Laban er et designobjekt, et ikon og en høyt elsket merkevare som går under et annet navn enn det som står skrevet øverst på pakningen. Og selv om det har kommet damer med på laget så snakker vi vel fortsatt menn – ? Tror faktisk også...
Identiteten (personlighet og kjennetegn) bygger merkevaren gjennom et fullintegrert designspråk i alle kommunikasjonsflater og kontaktpunkter.
Designspråk (design language) er historisk nært knyttet til designeren og begrepet er/var mest brukt i forbindelse med design av biler. I dag utvikler vi designspråket basert på merkevarens strategi og identitet, og hvordan språket skal gi et konsistent og levende liv i alle kontaktpunkter og i alle kanaler. Designspråket bygger merkevaren.
• Bilfri by er ingen ide og ingen visjon.
• Knutepunktstrategi er like visjonært som kontorlandskap.
• Høyt og tett er et virkemiddel som resulterer i høye tomtepriser
og små enheter for DINKer og YAPer
• Bærekraft er ikke bare CO2, bærekraft er livet i byen..og det
kortes ned til pkt 3 av 3: «livskvalitet»
• I fortettingens navn blir identiteter borte. Sjarmerende kvaliteter
ofres. Strøksegenart er bare en tom floskel.
• Den nye byen fremmedgjør, gentrefiserer og skaper nye
problemer eller skyver dem vekk…
Grid har stort sett gode år. Rekordår er allikevel morsomt, og 2013 ble helt spesielt med 48% vekst.
Mye å gjøre. Krevende kunder. Utfordrende oppgaver. Og gode løsninger gir resultater med flere bunnlinjer; kunnskap, erfaringer, ferdigheter, kultur. Det kjennes godt.
Kompetanse selges ikke. Den kjøpes. Vi ønsker oss flere krevende kunder med oppdrag som skaper positiv endring og gode resultater. For dem. Og for oss.
Den gode ideen – hvor kommer den fra?
En tirsdagskveld i måneden, helst den første, har vi First Tuesday. Litt mat og vann, så deling av kunnskap og ideer i tre, fire timer. Sist var kollega og grafisk designer (kommunikasjonsdesigner) Kjetil Evensen frempå med sine ideer om ideer.
Hva er en ide?
Begrepet ide er enormt og omfattende så det er på sin plass å plassere det.
Idé, eller ide, betyr vanligvis en tanke, forestilling eller oppfatning, men brukes forskjellig i ulike sammenhenger. I filosofien og andre fag betegner idé et begrep eller meningsinnhold, ofte av grunnleggende og allmenn karakter. Idé kan også bety en plan, påfunn, innfall eller poeng, for eksempel i en vits. Ordet kan også brukes om tankespinn og fantasier.
Ordet kommer via fransk fra gresk der ideos betyr «synlig form» eller utseende».
Vi har altså et spenn som går fra ideen om ”det skjønne, det sanne og det gode”, til poenget i en vits. Eller at i dag er det tirsdag
Hvor kommer den fra?
Den kommer i hvert fall ikke fra ingenting. Den kommer fra en annen ide, god eller dårlig. Eller grunnleggende problemforståelse. Ergo finn et problem så får du ideer om hvordan du kan løse det. Et problem er altså også en ide – en forstilling om noe som er vanskelig eller feil, eller en løsning som praktisk talt er helt eller delvis ubrukelig.
I sine betraktninger lanserte Kjetil begrepet designide. Et begrep jeg ikke har hørt før. Design er i regelen definert som en metode (tilnærming til en problemstilling), prosess og også selve løsningen. Begrepet designide er sånn sett ikke absurd. Ideen om at designprosessen er iderik er begripelig.
Hva er en god ide?
I designverdenen er ideen bare god dersom den oppnår tilsiktet effekt. At løsningen bidrar med fordelaktige resultater. Ideen om å bruke sort tekst er god fordi den øker lesbarheten.
Og hva er nå er et konsept?
Begrepet konsept er mye brukt. Og det er kanskje et begrep som er litt vanskelig å begripe. Men det er et veldig flott og viktig begrep.
I bokmålsordboka står det om konsept:
1) utkast, kladd til et skriftlig arbeid, sette opp et k-
2) plan for utvikling av et nytt produkt e l, idé, modell, selskapets k- for utvikling av olje og gass på store dyp / et nytt markedsføringsk- der kundens ønsker og behov inntar en langt mer sentral plass
3) gå fra k-ene, miste fatningen
Finn et bilde av en plass med et par husker, en sklie, sandkasse og et klatrestativ, og spør fem mennesker hva de ser bilde av. Tipper svaret blir lekeplass.
Ta et bilde av et par sko, en tåtesmukk, en saks, noen druer, og et eller annet for hånden, og still samme spørsmål. Dette blir i beste fall oppfattet som en gåte, og skoene forblir sko, smukken smukk, saksa saks, druene druer…
Vi har et konsept når det enkelte element bidrar til å karakterisere konseptet slik at det blir et begrep. Altså fremstår helt begripelig.
Hva er det som gjør en merkevare til et ikon?
Eller hva er det som gjør et ikon til en merkevare? Og er ikke verden i ferd med å ikonifiseres?
Er designere generelt litt engstelig for ikon-begrepet? Nja, litt usikker selvfølgelig, for her er det ingen undersøkelse å lene seg på. Bare en mistanke. Men hovedantagelsen er at vi vil nyte godt av å ufarliggjøre begrepet, både merkevareier, designere og kunder, slik at det i større grad blir jaktet på ikoner.
Byrået Design Container har ikonifisert 40 områder for Miljøstatus.no. Arbeidet ble premiert med bronse i kategorien Corporate Illustration under European Design Awards 2015. Det er fortjent.
Verden vil ikonifiseres
Runer er en fellesbetegnelse på tidlige skriftsystem. Om ordets opprinnelse finner vi det beskrevet som trylleformular, et mysterie, og hemmelig viten.
At verden ikonifiseres er en konsekvens av stadig mer komplekse systemer og globalisering, og av vi har behov for å forstå uavhengig av det verbale språket. Noe som også nettopp er en styrke i mange sterke merkers vesen. De er høyst sansbare og ukompliserte.
Idol og ikon
Et ikon, av gresk eikon («bilde»), er et religiøst maleri i kristendommen, vanligvis utført på tre. Ikoner er tradisjonsbundet og har en kristen ikonografi.
Ikoner er altså helgenbilder, heltefigurer. Ergo veldig kjent og helst høyst elsket. Begrepet idol (gjennom lat., fra gr. ‘bilde, syn’) avgudsbilde, gudebilde) har omtrent samme opprinnelse, men er ikke like knyttet til et objekt, men snarere til en person.
I dag er det også vanlig å snakke om et ikon som et lite symbol for et program eller en fil i en datamaskin.
Unik + populær = IKON. Når noen snakker om designikoner menes ofte kjente objekter av kjente designere. En stol som er helt unik, og fullstendig annerledes enn en annen stol, som anses av kunnskapsrike på området å inneha betydelig designkvalitet. Og ikke minst kjent og beundret av mange.
Et felles trekk i denne forbindelse er, som med grafiske ikoner, at grepene er hentet fra naturen, og ofte også derav navnet. Sånn sett føyer det seg godt inn i teoriene om at vi mennesker liker helst at ting heter det som det ser ut som. Det er som hjerneklister og svært nyttig for de uten klisterhjerne. Navn, begrep og forestillinger, og la oss ta med navngitte ikoner, er uløselig knyttet sammen.
Einstein og Laban
Selv nobelprisvinner Einstein skal ha sagt jeg forstår bare det jeg kan se for meg. Og vi vet vi bare husker det vi forstår. Så selv om en laban er relativt konkret; en slapp, uvøren lømmel, som noen har et bilde av, så er det en seigmann vi ser. Det er det vi skjønner det er. Det er den sterkeste koblingen.
Vi kan vel da konkludere med at Laban er et designobjekt, et ikon og en høyt elsket merkevare som går under et annet navn enn det som står skrevet øverst på pakningen. Og selv om det har kommet damer med på laget så snakker vi vel fortsatt menn – ? Tror faktisk også...
Identiteten (personlighet og kjennetegn) bygger merkevaren gjennom et fullintegrert designspråk i alle kommunikasjonsflater og kontaktpunkter.
Designspråk (design language) er historisk nært knyttet til designeren og begrepet er/var mest brukt i forbindelse med design av biler. I dag utvikler vi designspråket basert på merkevarens strategi og identitet, og hvordan språket skal gi et konsistent og levende liv i alle kontaktpunkter og i alle kanaler. Designspråket bygger merkevaren.
• Bilfri by er ingen ide og ingen visjon.
• Knutepunktstrategi er like visjonært som kontorlandskap.
• Høyt og tett er et virkemiddel som resulterer i høye tomtepriser
og små enheter for DINKer og YAPer
• Bærekraft er ikke bare CO2, bærekraft er livet i byen..og det
kortes ned til pkt 3 av 3: «livskvalitet»
• I fortettingens navn blir identiteter borte. Sjarmerende kvaliteter
ofres. Strøksegenart er bare en tom floskel.
• Den nye byen fremmedgjør, gentrefiserer og skaper nye
problemer eller skyver dem vekk…
Mer enn 160 designere/ressurspersoner har vært innom Art Aid / Grid design siden starten i 1982 og bidratt til å gjøre Grid til det flerfaglige og frodige designmiljøet som vi er i dag. En stor takk til alle store og små bidrag i å skape design magic og customer delight i løpet av den tid vi har hatt sammen.
Inn i fremtiden på Innotrans 2016:
Grid var til stede for å få oversikt over trendene og det nyeste materiellet som tilbys innen kollektiv reise. Innotrans arrangeres i Berlin annethvert år og er en transportmesse med fokus på den internasjonale jernbaneindustrien, men også elektriske busser, trikker og traffikantinformasjonsmateriell. Messen er enorm med 2.955 utstillere fra 60 ulike land. I år var det 144.000 besøkende fra 160 land. Grid representere tre av disse besøkende.
På et stort utendørsområde ble det vist tog og trikker. Togene bære preg av fremtidsrettet eksteriørdesign, fokus på universell utforming og alternative fremdriftssystemer til strøm og diesel. Det ble bla. vist frem hydrogentog. På et eget område ble det demonstrert elektriske busser hvor en kunne være med som passasjer.
Løsningene var spennende og lydløse.
Inne i de 26 ulike hallene ble det stilt ut alt fra styringssystemer og tekniske komponenter til skjerm og informasjonssystemer. Teknologi og skjermer blir mer og mer integrert i tradisjonelle informasjonselementer som tidligere var papirbasert. Ladepunkter og smarte innredningsløsninger som tidligere kun fantes i flybransjen begynner å finne veien til de skinnegående transportmidlene også.
Første tirsdagskveld i måneden samles byrået til deling av kunnskap og ideer i to, tre timer. Tirsdagen i oktober var kolleger og designerene Ellen Katrine Kristensen og Martin Nordseth frempå med sin kunnskap og refleksjoner rundt temaene disrupsjon og kreativitet.
Inspirerende presentasjon, med med linker til filmer og artikler, finner du nederst i innlegget. Men først noen språklige fakta rundt begrep.
Når markedsledere og sterke merker adopterer visse virkemidler kan de defineres som en trend.
Hva er en trend innen pakningsdesign?
Generelle karaktertrekk eller kjennetegn (mønstre, farger, typografi m.m.), på FMCG-produkters pakningsdesign, som etableres ved at de i økende grad benyttes av designere over hele verden. Når markedslederne adopterer virkemidlene kan de defineres som en trend.
I 2016 er det seks trender jeg mener er verd ekstra oppmerksomhet: 1. Subtil minimalisme 2. Ekstrem minimalisme 3. Personlighet 4. Nostalgisk mønstermagi 5. Abstrakt geometri og 6. Nær naturen. La oss ta en titt på hva som er typisk.
Leve av å lage logo
Etter å ha sett et foredrag på designfestivalen Let’s Feed The Future (OFFF) ble kollega Marianne Salomonsen inspirert til å starte eget prosjekt.
Tre år med trylleritrang
Årets første First Tuesday (byråets månedlige fagkveld) var tilegnet temaet typografi. Og siden Marianne, selv før hun visste hva logo var og i hvert fall før hun visste at det går an å leve av å lage logo, tenkte logo, ville vi runde av kvelden med historier og smakebiter fra hennes nå tilbakelagte ukesvise tre-årige trylleritrang.
Etter å ha sett et foredrag, med Jessica Hische på designfestivalen Let’s Feed The Future (OFFF) i Barcelona, ble den milde besettelsen av typografi en inspirasjon til å starte eget prosjekt: Typografibloggen Ukensord.no.
Mange ledere bruker halve tiden sin i møter og anser halvparten som bortkastet tid.
Avsporinger og irrelevans
Iflg. undersøkelser er hyppige avsporinger og for mye irrelevant informasjon grunnen. For egen del vil jeg legge til; for dårlige forberedelser og for lite forhåndsdelt informasjon om hensikten og ønsket resultat for møtet. Det er altså MYE å vinne på å utvikle kompetanse på god møteteknikk.
Mange ledere bruker halve tiden sin i møter og anser halvparten som bortkastet tid.
Avsporinger og irrelevans
Iflg. undersøkelser er hyppige avsporinger og for mye irrelevant informasjon grunnen. For egen del vil jeg legge til; for dårlige forberedelser og for lite forhåndsdelt informasjon om hensikten og ønsket resultat for møtet. Det er altså MYE å vinne på å utvikle kompetanse på god møteteknikk.
Gjennomslagskraft og påvirkning hos Grid 1. Thuesday November 2015
Første tirsdag i måneden er det First Tuesdag. Byrået samles om kvelden til fagprat og påfyll. Inspirasjon og trøkk.
I november inviterte vi Cathrine Moestue som snakker og skriver om de psykologiske mekanismene som er involvert når vi mennesker tar beslutninger. Hvordan vi påvirkes, beslutter, handler og velger nesten helt uten å tenke over hvorfor. Og det mest fasinerende er alle beslutningene vi tar omtrent vært sekund i løpet av dagen uten å tenke. Vi går på autopilot.
Cathrine er organisasjonspsykolog, høyskolelektor og skribent, og ansatt ved Institutt for ledelse og organisasjon på Markedshøyskolen.
Havnepromenaden
Oslos sjøfront står foran en omfattende byutvikling med frigjøring av tidligere havnearealer og transportområder til nye formål.
Fjordbyplanen
Havnepromenaden ble vedtatt som del av Fjordbyen i bystyret i februar 2008, der det gis føringer om en promenade «langs hele sjøen som er gjennomgående, tilstrekkelig bred og offentlig tilgjengelig hele døgnet». I en flertallsmerknad fra bystyrets byutviklingskomité i februar 2008 heter det: «Havnepromenaden skal utvikles slik at den binder sammen øst og vest. Det skal tilrettelegges for en sammenhengende promenade og sykkelvei fra Ljanselva i øst til Lysaker i vest».
Havnepromenaden handler foreløpig om etablering av midlertidige fysiske tiltak som synliggjør, viser vei og informerer om hovedstadens sjøfront. De midlertidige tiltakene skal være med på å gjøre Havnepromenaden tilgjengelig i tidlig fase.
Kontainere symboliserer havnevirksomheten som nå flyttes ut av sentrum. De formidler Oslos historie og byutvikling samtidig som de er visuelle og gjenkjennelige landemerker.
Samarbeidende arkitekter og designere
I 2014 vant Bjørbekk & Lindheim Landskapsarkitekter, MMW arkitekter, Halogen og Grid konkurransen om prosjektledelsen og koordineringsansvaret for en totalleveranse som omfattet planlegging, prosjektering, produksjon, levering og gjennomføring frem til åpning juni 2015.
Gruppens arbeid er et prosjekt om byutvikling og identitet uttrykt gjennom et designprogram og navigasjonsprinsipper, landskapsgrep, og tegneserien om Krüger og Krogh som gjengir 60-tallets Oslo.
Fra kontainerhavn til promenade
Med fokus på sjøfronten slik den fremsto på 1960-tallet viser prosjektet hvilke enorme endringer havna, byen og samfunnet har vært gjennom takket være introduksjonen av kontaineren for 50 år siden.
I tillegg peker prosjektet fremover og viser noe av utviklingen vi fremdeles står ovenfor i dette 9 km lange området som strekker seg fra Frognerkilen til det som i sin tid het Grønlia, nå Kongshavn. Hele promenaden er planlagt ferdigstilt i 2030.
Grid har stått for visuell identitet og tilhørende designprogram; design av temasymboler, trasémerking og trasékart i tillegg til regi og layout av informasjonstavler.
Søndag 14. juni var det høytidelig åpning og folkefest – se bilder fra folkefest på sjø og land.
Du kan lese mer om prosjektet i vedlagt PDF av brosjyre som ble laget til åpningen.
Grid design frokostmøte hos PatentstyretGrid branding
Bakteppe:
Norgesmøllene har produsert mel siden 1866 og pakket det i sekker og poser.
Norgesmøllene selger 22 millioner melposer per år
Største konkurrent: Regal
Kategori preget av lite innovasjoner
Mel er et produkt med lav involvering
Lav bevissthet hos publikum om hvem som er produsent og følgelig lav merkepreferanse
Er kategorikaptein og driver kategorien, men utsatt for kopiering
Strategi: Å utvikle mer unike produkter og merker. De skal baseres på innsikt om hva som er mest meningsfylt og attraktivt for forbrukeren og økonomisk lønnsomt for handelen.
Merkevarebygging
Selve prosessen startet med at ledelsen i OCEM og Overhalla Industrier deltok på et inspirerende arrangement om merkevarebygging hos Innovasjon Norge, som igjen resulterte i ny merkevarestrategi og identitet.
Strategi; merkeplattform, posisjonering, navn og merkearkitektur. Visuell identitet, design manual, website, brosjyre, interiør og diverse applikasjoner.
Overhalla (norrønt æfri halfa ”øvre halvdel”) er fire kompetansevirksomheter, innen bygg og anlegg, har blitt ett brand. Dette bidrar til betydelig effektivisering i merkevarebygging og markedsføring. Overhalla setter nå et markant fotavtrykk i markedet.
Komplett
Tidligere Overhalla Cementvare, OCEM ble etablert som et familieforetak i 1946, og gikk etterhvert inn på eiersiden i andre selskaper i bygda. Siden den gang har jordbrukskommunen i Nord-Trøndelag vært vitne til et aldri så lite industrielt eventyr, og fredag 14. juni 2013 var altså hjørnesteinsbedriftens reise komplettert.
Da lanserte Overhalla Gruppen – en omfattende omprofilering av deres fire bedrifter. Alle får nye navn, og samles under paraplyorganisasjonen. Gruppen inneholder nå Overhalla Betongbygg, Overhalla Hus, Overhalla Transport og Overhalla Mekaniske.
Overhalla sin visjon er å bli Norges ledende forsyner av konstruksjoner innenfor betong, tre og stål.
BI Design som merkestrategi, forelesning sept 2015Grid branding
Designdrevet merkebygging:
Siden 2008 har jeg hatt fornøyelsen av å forelese på BI et par, tre dager i året, primært for bachelorstudentene til høyskolelektor Elisabeth Falck.
Frem til i år har forelesningene i hovedsak dreid seg om merkestrategisk teori ispedd et tonn eksempler og cases primært rundt det jeg mener er viktigere enn noe annet: Navn og visuell identitet.
Et godt merkenavn utmerket poengtert med visuelle grep er mer enn gull verd. Et godt navn skaper fordelaktige forventninger det leveres på. Et godt navn er høyst gjenkjennelig, og helt uforglemmelig. Og et godt navn er billedlig og designbart.
Design har ingen egenverdi:
70% av all informasjon er nonverbal, hvorav 80% er visuell. All design begynner med mennesker og har null verdi dersom den er ubrukelig. Design har altså ingen egenverdi.
I år er temaet design som merkestrategi. Og i og med at studentene tilhører instituttet for markedsføring har kommunikasjonsdesign, og hva som gjør en merkevare til et ikon – eller et ikon til en merkevare, fått størst plass.
Grid styrker retailteamet
Jan Kristian Stavset har mer enn 15 års erfaring i bransjen og har jobbet med retaildesign for kjente brands som Norrøna, Devold og Outlet one.
Utdannelsen innen møbeldesign og interiørarkitektur fra kunsthøyskolen i Oslo gir ham en håndverksmessig holdning til faget. Gjennom tidligere erfaringer som produktdesigner/produktutvikler for Petter Opsvik AS og Stokke Fabrikker AS har han opparbeidet spesialkompetanse innen produksjon, tekniske- og konstruksjonsmessige utfordringer.
Siden 2003 har han drevet eget, Stavset Design og har vært involvert i en mengde offentlige og private prosjekter: Innredning og konseptutvikling av butikker, kjeder og showrom. Design og utvikling av tekniske løsninger på innrednings elementer. Planløsning og optimalisering av gangsoner i butikker og kjøpesenter. Ved siden av det har mannen også flere møbler i produksjon.
Hva er en trend innen pakningsdesign?
Generelle karaktertrekk eller kjennetegn (mønstre, farger, typografi m.m.), på FMCG-produkter, som blir etablert ved at de i økende grad benyttes av designere over hele verden. Når markedsledere og sterke merker adopterer disse virkemidlene har vi en trend.
Grid har stått for visuell identitet og tilhørende designprogram; design av temasymboler, trasémerking og trasékart i tillegg til regi og layout av informasjonstavler.
I 2014 vant Bjørbekk & Lindheim Landskapsarkitekter, MMW arkitekter, Halogen og Grid konkurransen om prosjektledelsen og koordineringsansvaret for en totalleveranse som omfattet planlegging, prosjektering, produksjon, levering og gjennomføring frem til åpning juni 2015.
CONVERSION
Selskapet står bak Den store norske kjede- og kjøpesenterrapporten, hvis andre utgave ble lansert under
Kjøpesenterkonferansen i oktober 2014.
Conversion driver med kundeobservasjoner og innsikt i
folks shoppingvaner.
Mer enn 160 designere/ressurspersoner har vært innom Art Aid / Grid design siden starten i 1982 og bidratt til å gjøre Grid til det flerfaglige og frodige designmiljøet som vi er i dag. En stor takk til alle store og små bidrag i å skape design magic og customer delight i løpet av den tid vi har hatt sammen.
Inn i fremtiden på Innotrans 2016:
Grid var til stede for å få oversikt over trendene og det nyeste materiellet som tilbys innen kollektiv reise. Innotrans arrangeres i Berlin annethvert år og er en transportmesse med fokus på den internasjonale jernbaneindustrien, men også elektriske busser, trikker og traffikantinformasjonsmateriell. Messen er enorm med 2.955 utstillere fra 60 ulike land. I år var det 144.000 besøkende fra 160 land. Grid representere tre av disse besøkende.
På et stort utendørsområde ble det vist tog og trikker. Togene bære preg av fremtidsrettet eksteriørdesign, fokus på universell utforming og alternative fremdriftssystemer til strøm og diesel. Det ble bla. vist frem hydrogentog. På et eget område ble det demonstrert elektriske busser hvor en kunne være med som passasjer.
Løsningene var spennende og lydløse.
Inne i de 26 ulike hallene ble det stilt ut alt fra styringssystemer og tekniske komponenter til skjerm og informasjonssystemer. Teknologi og skjermer blir mer og mer integrert i tradisjonelle informasjonselementer som tidligere var papirbasert. Ladepunkter og smarte innredningsløsninger som tidligere kun fantes i flybransjen begynner å finne veien til de skinnegående transportmidlene også.
Første tirsdagskveld i måneden samles byrået til deling av kunnskap og ideer i to, tre timer. Tirsdagen i oktober var kolleger og designerene Ellen Katrine Kristensen og Martin Nordseth frempå med sin kunnskap og refleksjoner rundt temaene disrupsjon og kreativitet.
Inspirerende presentasjon, med med linker til filmer og artikler, finner du nederst i innlegget. Men først noen språklige fakta rundt begrep.
Når markedsledere og sterke merker adopterer visse virkemidler kan de defineres som en trend.
Hva er en trend innen pakningsdesign?
Generelle karaktertrekk eller kjennetegn (mønstre, farger, typografi m.m.), på FMCG-produkters pakningsdesign, som etableres ved at de i økende grad benyttes av designere over hele verden. Når markedslederne adopterer virkemidlene kan de defineres som en trend.
I 2016 er det seks trender jeg mener er verd ekstra oppmerksomhet: 1. Subtil minimalisme 2. Ekstrem minimalisme 3. Personlighet 4. Nostalgisk mønstermagi 5. Abstrakt geometri og 6. Nær naturen. La oss ta en titt på hva som er typisk.
Leve av å lage logo
Etter å ha sett et foredrag på designfestivalen Let’s Feed The Future (OFFF) ble kollega Marianne Salomonsen inspirert til å starte eget prosjekt.
Tre år med trylleritrang
Årets første First Tuesday (byråets månedlige fagkveld) var tilegnet temaet typografi. Og siden Marianne, selv før hun visste hva logo var og i hvert fall før hun visste at det går an å leve av å lage logo, tenkte logo, ville vi runde av kvelden med historier og smakebiter fra hennes nå tilbakelagte ukesvise tre-årige trylleritrang.
Etter å ha sett et foredrag, med Jessica Hische på designfestivalen Let’s Feed The Future (OFFF) i Barcelona, ble den milde besettelsen av typografi en inspirasjon til å starte eget prosjekt: Typografibloggen Ukensord.no.
Mange ledere bruker halve tiden sin i møter og anser halvparten som bortkastet tid.
Avsporinger og irrelevans
Iflg. undersøkelser er hyppige avsporinger og for mye irrelevant informasjon grunnen. For egen del vil jeg legge til; for dårlige forberedelser og for lite forhåndsdelt informasjon om hensikten og ønsket resultat for møtet. Det er altså MYE å vinne på å utvikle kompetanse på god møteteknikk.
Mange ledere bruker halve tiden sin i møter og anser halvparten som bortkastet tid.
Avsporinger og irrelevans
Iflg. undersøkelser er hyppige avsporinger og for mye irrelevant informasjon grunnen. For egen del vil jeg legge til; for dårlige forberedelser og for lite forhåndsdelt informasjon om hensikten og ønsket resultat for møtet. Det er altså MYE å vinne på å utvikle kompetanse på god møteteknikk.
Gjennomslagskraft og påvirkning hos Grid 1. Thuesday November 2015
Første tirsdag i måneden er det First Tuesdag. Byrået samles om kvelden til fagprat og påfyll. Inspirasjon og trøkk.
I november inviterte vi Cathrine Moestue som snakker og skriver om de psykologiske mekanismene som er involvert når vi mennesker tar beslutninger. Hvordan vi påvirkes, beslutter, handler og velger nesten helt uten å tenke over hvorfor. Og det mest fasinerende er alle beslutningene vi tar omtrent vært sekund i løpet av dagen uten å tenke. Vi går på autopilot.
Cathrine er organisasjonspsykolog, høyskolelektor og skribent, og ansatt ved Institutt for ledelse og organisasjon på Markedshøyskolen.
Havnepromenaden
Oslos sjøfront står foran en omfattende byutvikling med frigjøring av tidligere havnearealer og transportområder til nye formål.
Fjordbyplanen
Havnepromenaden ble vedtatt som del av Fjordbyen i bystyret i februar 2008, der det gis føringer om en promenade «langs hele sjøen som er gjennomgående, tilstrekkelig bred og offentlig tilgjengelig hele døgnet». I en flertallsmerknad fra bystyrets byutviklingskomité i februar 2008 heter det: «Havnepromenaden skal utvikles slik at den binder sammen øst og vest. Det skal tilrettelegges for en sammenhengende promenade og sykkelvei fra Ljanselva i øst til Lysaker i vest».
Havnepromenaden handler foreløpig om etablering av midlertidige fysiske tiltak som synliggjør, viser vei og informerer om hovedstadens sjøfront. De midlertidige tiltakene skal være med på å gjøre Havnepromenaden tilgjengelig i tidlig fase.
Kontainere symboliserer havnevirksomheten som nå flyttes ut av sentrum. De formidler Oslos historie og byutvikling samtidig som de er visuelle og gjenkjennelige landemerker.
Samarbeidende arkitekter og designere
I 2014 vant Bjørbekk & Lindheim Landskapsarkitekter, MMW arkitekter, Halogen og Grid konkurransen om prosjektledelsen og koordineringsansvaret for en totalleveranse som omfattet planlegging, prosjektering, produksjon, levering og gjennomføring frem til åpning juni 2015.
Gruppens arbeid er et prosjekt om byutvikling og identitet uttrykt gjennom et designprogram og navigasjonsprinsipper, landskapsgrep, og tegneserien om Krüger og Krogh som gjengir 60-tallets Oslo.
Fra kontainerhavn til promenade
Med fokus på sjøfronten slik den fremsto på 1960-tallet viser prosjektet hvilke enorme endringer havna, byen og samfunnet har vært gjennom takket være introduksjonen av kontaineren for 50 år siden.
I tillegg peker prosjektet fremover og viser noe av utviklingen vi fremdeles står ovenfor i dette 9 km lange området som strekker seg fra Frognerkilen til det som i sin tid het Grønlia, nå Kongshavn. Hele promenaden er planlagt ferdigstilt i 2030.
Grid har stått for visuell identitet og tilhørende designprogram; design av temasymboler, trasémerking og trasékart i tillegg til regi og layout av informasjonstavler.
Søndag 14. juni var det høytidelig åpning og folkefest – se bilder fra folkefest på sjø og land.
Du kan lese mer om prosjektet i vedlagt PDF av brosjyre som ble laget til åpningen.
Grid design frokostmøte hos PatentstyretGrid branding
Bakteppe:
Norgesmøllene har produsert mel siden 1866 og pakket det i sekker og poser.
Norgesmøllene selger 22 millioner melposer per år
Største konkurrent: Regal
Kategori preget av lite innovasjoner
Mel er et produkt med lav involvering
Lav bevissthet hos publikum om hvem som er produsent og følgelig lav merkepreferanse
Er kategorikaptein og driver kategorien, men utsatt for kopiering
Strategi: Å utvikle mer unike produkter og merker. De skal baseres på innsikt om hva som er mest meningsfylt og attraktivt for forbrukeren og økonomisk lønnsomt for handelen.
Merkevarebygging
Selve prosessen startet med at ledelsen i OCEM og Overhalla Industrier deltok på et inspirerende arrangement om merkevarebygging hos Innovasjon Norge, som igjen resulterte i ny merkevarestrategi og identitet.
Strategi; merkeplattform, posisjonering, navn og merkearkitektur. Visuell identitet, design manual, website, brosjyre, interiør og diverse applikasjoner.
Overhalla (norrønt æfri halfa ”øvre halvdel”) er fire kompetansevirksomheter, innen bygg og anlegg, har blitt ett brand. Dette bidrar til betydelig effektivisering i merkevarebygging og markedsføring. Overhalla setter nå et markant fotavtrykk i markedet.
Komplett
Tidligere Overhalla Cementvare, OCEM ble etablert som et familieforetak i 1946, og gikk etterhvert inn på eiersiden i andre selskaper i bygda. Siden den gang har jordbrukskommunen i Nord-Trøndelag vært vitne til et aldri så lite industrielt eventyr, og fredag 14. juni 2013 var altså hjørnesteinsbedriftens reise komplettert.
Da lanserte Overhalla Gruppen – en omfattende omprofilering av deres fire bedrifter. Alle får nye navn, og samles under paraplyorganisasjonen. Gruppen inneholder nå Overhalla Betongbygg, Overhalla Hus, Overhalla Transport og Overhalla Mekaniske.
Overhalla sin visjon er å bli Norges ledende forsyner av konstruksjoner innenfor betong, tre og stål.
BI Design som merkestrategi, forelesning sept 2015Grid branding
Designdrevet merkebygging:
Siden 2008 har jeg hatt fornøyelsen av å forelese på BI et par, tre dager i året, primært for bachelorstudentene til høyskolelektor Elisabeth Falck.
Frem til i år har forelesningene i hovedsak dreid seg om merkestrategisk teori ispedd et tonn eksempler og cases primært rundt det jeg mener er viktigere enn noe annet: Navn og visuell identitet.
Et godt merkenavn utmerket poengtert med visuelle grep er mer enn gull verd. Et godt navn skaper fordelaktige forventninger det leveres på. Et godt navn er høyst gjenkjennelig, og helt uforglemmelig. Og et godt navn er billedlig og designbart.
Design har ingen egenverdi:
70% av all informasjon er nonverbal, hvorav 80% er visuell. All design begynner med mennesker og har null verdi dersom den er ubrukelig. Design har altså ingen egenverdi.
I år er temaet design som merkestrategi. Og i og med at studentene tilhører instituttet for markedsføring har kommunikasjonsdesign, og hva som gjør en merkevare til et ikon – eller et ikon til en merkevare, fått størst plass.
Grid styrker retailteamet
Jan Kristian Stavset har mer enn 15 års erfaring i bransjen og har jobbet med retaildesign for kjente brands som Norrøna, Devold og Outlet one.
Utdannelsen innen møbeldesign og interiørarkitektur fra kunsthøyskolen i Oslo gir ham en håndverksmessig holdning til faget. Gjennom tidligere erfaringer som produktdesigner/produktutvikler for Petter Opsvik AS og Stokke Fabrikker AS har han opparbeidet spesialkompetanse innen produksjon, tekniske- og konstruksjonsmessige utfordringer.
Siden 2003 har han drevet eget, Stavset Design og har vært involvert i en mengde offentlige og private prosjekter: Innredning og konseptutvikling av butikker, kjeder og showrom. Design og utvikling av tekniske løsninger på innrednings elementer. Planløsning og optimalisering av gangsoner i butikker og kjøpesenter. Ved siden av det har mannen også flere møbler i produksjon.
Hva er en trend innen pakningsdesign?
Generelle karaktertrekk eller kjennetegn (mønstre, farger, typografi m.m.), på FMCG-produkter, som blir etablert ved at de i økende grad benyttes av designere over hele verden. Når markedsledere og sterke merker adopterer disse virkemidlene har vi en trend.
Grid har stått for visuell identitet og tilhørende designprogram; design av temasymboler, trasémerking og trasékart i tillegg til regi og layout av informasjonstavler.
I 2014 vant Bjørbekk & Lindheim Landskapsarkitekter, MMW arkitekter, Halogen og Grid konkurransen om prosjektledelsen og koordineringsansvaret for en totalleveranse som omfattet planlegging, prosjektering, produksjon, levering og gjennomføring frem til åpning juni 2015.
CONVERSION
Selskapet står bak Den store norske kjede- og kjøpesenterrapporten, hvis andre utgave ble lansert under
Kjøpesenterkonferansen i oktober 2014.
Conversion driver med kundeobservasjoner og innsikt i
folks shoppingvaner.