Skoleledere gjør det digitalt mulig skoleledelse i en digital tid
Eksamensinnlevering - omega-3 og konsentrasjon
1. [Litteraturstudie]Sammenligning av to vitenskaplige artikler.<br />Presentasjon av tema eller problemstilling<br />Viktigheten av omega-3 i forhold til konsentrasjon og mental helse blant barn og unge, ønsker jeg å se på i denne sammenligningen.<br />Jeg vil først definere noen sentrale begreper som blir mye brukt i oppgaven før jeg går videre. <br />Alle fettsyrer har egne navn og oppgis med antall karbonatomer i kjeden, antall dobbeltbindinger og hvor i kjeden de sitter (Korsnes, 2009, side 130). Dobbeltbindinger kan sitte i ulike posisjoner regnet enten fra alfaenden eller omegaenden. (Korsnes, 2009, side 130-131). Omega-3 og omega-6 har dobbeltbindingen plassert henoholdsvis ved karbonatom nr. 3 og nr. 6 fra omegaenden. (Korsnes, 2009, side 131). Dette kalles essensiell fettsyrer, det vil si at kroppen selv ikke kan danne disse fettsyrene, og dette betyr igjen at kroppen må få disse tilført gjennom kosten (Korsnes, 2009, side 131). Det dreier seg her om linolsyre (omega-6) og alfalinolensyre (omega-3) (Korsnes, 2009, side 131). Videre står det i Korsnes (2009, side 131) at det i kroppens celler ”finnes enzymer som kan forlenge eller forkorte fettsyrene ved karboksylenenden”. Korsnes (2009, side 131) utdyper videre at fra de to essensielle fettsyrene, omega-6 og omega-3, kan det dannes mange varianter. Blant andre eikosapentaensre (EPA) og dokosahexaensyre (DHA) som omtales mye i de to artiklene jeg tar for meg, og arakidonsyre (AA) (Korsnes, 2009, side 131). Disse tre fettsyrene sammen med dihomagammalinolsyre (DGLA) er i følge Richardson (2003) spesielt viktige for hjernen.<br />Beskrivelse av hvilke databaser og søkebegrep som ble benyttet for å finne frem til artiklene<br />NORART ble brukt som søkerdatabase for den første artikkelen. Ved hjelp av søkeordene sjømat og konsentrasjon i kombinasjon, ”Sjømat and konsentrasjon”, ble artikkelen ”Betydningen av sjømat for konsentrasjon og mental helse hos ungdomskoleelever: et pilotforsøk” funnet.<br />SveMed+ ble brukt som søkedatabase for å finne den andre artikkelen. Brukte ”Avancerad sökning” og emneordene omega-3, mental health, konsentrasjon. De ulike søkeordene ga mange treff. Fant frem til artikkelen ”The importance of omega-3 fatty acids for behavior cognition and mood” ved å kombinere disse treffene.<br />Presentasjon av artiklene og link til artiklene<br />”Betydningen av sjømat for konsentrasjon og mental helse hos ungdomsskoleelever. Et pilotforsøk.” http://helse.uni.no/upload/Sjomat%20og%20mental%20helse.pdf (vedlegg 2)<br />Av Siv Skottheim et. al. Publisert i Norsk tidsskrift for ernæring i 2009. Volum 7, side 12-18.<br />Artikkelen beskriver resultater fra en pilotstudie blant ungdomsskoleelever. Studiet hadde som målsetting å dokumentere om økt inntak av fet fisk hadde en effekt på ernæringsstatus, konsentrasjon og mental helse. <br />Bakgrunnen for undersøkelsen har vært nasjonale kostholdsundersøkelser som har vist at barn og ungdom i Norge spiser for mye sukker og mettet fett, og for lite frukt, grønnsaker, grove kornprodukter, fisk og annen sjømat. Forsøket tar også utgangspunkt i det flere studier har vist, nemlig at tilførsel av marine omega-3 fettsyrer (DHA og EPA) kan ha en positiv effekt på atferd og læringsevne hos barn med diagnostiserte oppmerksomhetsvansker (ADHD). Pilotforsøket har tatt utgangspunkt i tre ulike grupper i sitt studie. To av gruppene fikk servert skolemat i en 6-ukersperiode, hvorav den ene fikk fet fisk som pålegg. Den siste kontrollgruppen fikk ikke servert skolemat. Pilotforsøket fant ingen interaksjonseffekt mellom tid og gruppe for symptomscore på psykiske vansker, men den viste at alle gruppene forbedret sitt konsentrasjonsnivå fra starten av prosjektet til det var slutt. Gruppen som fikk servert sjømat viste bedre konsentrasjon enn de to andre gruppene, men det gjorde den også før forsøket startet.<br />Artikkelen oppsummerer med at det ut fra resultatene fra pilotstudien er vanskelig å trekke noen entydig konklusjoner om fet fisk har noen betydning for konsentrasjon og mental helse. Det studien allikevel finner interessant er for det første at de elvene som fikk servert fet fisk forbedret sin vitamin D-status. Studien viser for det andre at jernstatus har betydning for elevenes evne til konsentrasjon. For det tredje oppsummerer de med at det var en sammenheng mellom elevenes omega-6 til omega-3 fettsyre ratio og symptomscore for psykiske vansker. Pilotforsøket tok utgangspunkt i fet fisk, og disse resultatene blir da interessante fordi fet fisk er en god kulde til både marine omega-3 fettsyrer og vitamin D i tillegg til en rekke andre næringsstoffer. <br />”The importance of omega-3 fatty acids for behaviour cognition and moods”. <br />The importance of omega-3 fatty acids for behavior, cognition and mood (Vedlegg 3)<br />Av Alexandra J. Richardson. Publisert i Scandinavian Journal of Nutrition i 2003. Volum 47, side 92-98.<br />Forfatteren av artikkelen hevder at det er gode bevis for at funksjonelle mangler og ubalanser i visse flerumettede fettsyrer (HUFA) som omega-3 og omega-6 kan bidra til et bredt spekter av utviklingsmessige og psykiatriske tilstander, da blant annet dysleksi, dyspraxia, ADHD,autisme, depresjon, bipolar lidelse og schizofreni. Videre hevder artikkelen at omega-3 fettsyrer, og da spesielt de fire HUFA som er ekstra viktig for hjernen (DGLA, AA, EPA og DHA), ofte mangler i vårt kosthold i moderne samfunn. Disse næringsstoffene er viktig for utviklingen og funksjonen av hjernen. <br />Artikkelen oppsummerer antydningene som er funnet i randomiserte kontrollerte behandlingsforsøk med omega-3 i blant andre gruppene som nevnt over. Disse forsøkene indikerer at behandling med EPA kan redusere symptomene hos voksne med affektive lidelser, schizofreni og muligens Huntigtons sykdom. Hos barn, tyder foreløpige bevis for at omega-3 HUFA også kunne redusere noen av atferds- og lærevanskene knyttet til ADHD, dysleksi og relaterte forhold. Nøkkelegenskapene for de fleste av disse tilstandene finnes i mindre form som en del av normale individuelle forskjeller i humør, atferd og kognisjon. <br />Artikkelen konkluderer med at de bevisene som presenteres i artikkelen har konsekvenser for den generelle befolkningen, og indikerer at et tilstrekkelig inntak av omega-3 fettsyrer spesielt kan være avgjørende for optimal mental helse og funksjon.<br />Oppsummering/diskusjon<br />Artiklene tar utgangspunkt i forskning som viser at omega-6 og omega-3 fettsyrer er avgjørende for normal struktur og funksjon i hjernen, og at disse essensielle fettsyrene må hentes fra kosten (Richardson 2003; Skotheim et. al., 2009). <br />Richardson hevder da at det er 4 flerumettede fettsyrer (HUFA) som er spesielt viktig for hjernen, DGLA og AA som begge er omega-6 fettsyrer, og EPA og DHA som begge er omega-3 fettsyrer. Skotheim et. al. (2009) omtaler ikke DGLA og AA spesielt, men omega-6 generelt. Hun bruker begrepene omega-3 fettsyrer, DHA og EPA. Begge artiklene er opptatt av hvordan disse fettsyrene kan ha en positiv effekt på atferd og læringsevne hos barn med ADHD. Richardson (2003) peker på hvordan modere kosthold har et lavt nivå av omega-3 fettsyrer, spesielt de landene hvor det dominerer svært bearbeidet mat. Hun peker på hvordan omega-3 fettsyrene kun finnes i nevneverdig mengde i fet fisk og sjømat og tar utgangspunkt i kosttilskudd som kilde for de fettsyrene hjernen trenger, mens Skotheim et. al. tar utgangspunkt i sjømat. <br />Richardson (2003) og Skotheim (2009) peker begge på viktigheten av et balansert forhold mellom inntak av omega-6 og omega-3. De peker på at det i dag er betydelig økt tilgang av omega-6 fettsyrer i forhold til omega-3. Dette kan føre til at omdannelsen av omega-3 fettsyrer til de lengre fettsyrene DHA og EPA blir redusert. Omega-6 er også viktig, men i en typisk vestlig diett har forholdet mellom omega-6 og omega-3 fettsyrer økt dramatisk de siste hundre år (Richardson, 2003), fra om lag 3:1 til nesten 20:1 i dag. Med en slik økt tilgang på omega-6 fettsyrer i forhold til omega-3 fettsyrer peker Skotheim et. al. (2009) på faren for at omdannelsen av omega-3 fettsyrer til de lengre fettsyrene DHA og EPA blir redusert. Dette støtter Richardson (2003) når hun skriver at mangel på omega-3 fettsyrer fører til ubalanser i produksjon av eikosanoider fordi noen av derivatene til AA (fra omega-6 fettsyrer) og EPA (fra omega-3 fettsyrer) har motstridende handlinger. Skotheim et. al. (2009) hevder da at et av systemene som rammes er hjernecellenes evne til å frigjøre de humørregulerende stoffene dopamin og serotinin. Richardson (2003) hevder at det økte inntaket av omaga-6 på bekostning av omega-3 fettsyrer har en sammenheng med økningen i antall fysiske lidelser så vel som mental helse. <br />Artikkelen til Richardson (2003) tar utgangspunkt i noen diagnoser hvor konsentrasjon, mental helse og atferd er vesentlig for diagnosen, mens artikkelen til Skotheim et. al. (2009) tar utgangspunkt i konsentrasjon og mental helse i en normalgruppe med ungdommer uten noen diagnoser.<br />Richardson (2003) peker på hvordan ADHD, dysleksi, dyspraxia og autistiske lidelser stemmer over ens med mangler eller ubalanser i HUFA. Hun sier videre at fettsyreabnomaliteter også kan bidra til å forklare noen av de viktigste kognitive og atferdsmessige trekk ved disse forholdene, for eksempel uregelrett visuelle muskelbevegelser, oppmerksomhet- eller språklig bearbeiding, samt noen av de tilhørende vanskelighetene med humør, appetitt og fordøyelse, temperatur regulering og søvn. Richardson (2003) skriver videre i sin artikkel at det er forsøkt behandling med fettsyrer for disse gruppene, men hittil har det vært få riktige kontrollerte behandlingsstudier. De første forsøkene med omega-6 viste liten klar nytte. Senere ble det gjort forsøk med kosttilskudd som inneholdt overveiende fiskeolje (omega-3, EPA og DHA), disse viste at det kan gi reduserte atferds- og lærevansker i både ADHD og dysleksi. Imidlertid ble kosttilskudd med ren DHA funnet å være helt ineffektivt for ADHD. Richardson skriver videre i sin artikkel at faste bevis mangler, og mener det er klart nødvendig med videre kliniske forsøk. Pilotstudien i Bergen (Skotheim, 2009) viser ingen tydelige resultater av omega-3-inntak i forhold til konsentrasjon og mental helse, men samme med Richardson sin artikkel peker de på den uheldige nedgangen i inntaket av omega-3 som i all hovedsak inntas via fet fisk. De peker på viktigheten av omega-3, DHA og EPA i forhold til konsentrasjon og mental helse. De to artiklene er enige i viktigheten av å forske videre på dette, og de er enige i at det er behov for et økt inntak av omega-3. Dette kan like gjerne være via kosttilskudd i følge Richardson (2003). Pilotstudien til Skotheim et. al. (2009) viste at ”jo høyere symptomscore for psykiske vansker desto dårligere resultat på konsentrasjonstesten.” De fant også en sammenheng mellom jernstatus hos elevene og konsentrasjon. Høy jernstatus gav bedre resultat på konsentrasjonstesten.<br />Konklusjon<br />De to artiklene (Richardson, 2003; Skotheim et. al., 2009) peker tydelig i samme retning. De tar utgangspunkt i hvordan inntaket av fet fisk og omega-3 fettsyrer har gått betraktelig ned, og hvordan forholdet mellom omega-6 fettsyrer og omega-3 fettsyrer har blitt veldig skjevt, Richardson (2003) tallfester dette til 20:1. <br />Artiklene (Richardson, 2003; Skotheim et. al., 2009) peker i samme retning når det kommer til viktigheten av omega-3 fettsyrer sett i forhold til konsentrasjon. Richardson er tydelig på at omega-3 fettsyrene, EPA og DHA, kan redusere atferds- og lærevansker i både ADHD og dysleksi, men at omega-6 ikke har den samme effekten på ADHD. Pilotstudien til Skotheim et. al. (2009) fant ikke noe klart og entydig svar i forhold til inntak av omega-3 i forhold til konsentrasjon og mental helse, men de kunne se en sammenheng mellom konsentrasjon og psykiske vansker. De fant også en sammenheng mellom jernstatus og konsentrasjon, høy jernstatus ga bedre resultater på konsentrasjonstesten (Skotheim et. al. 2009).<br />De to artiklene (Richardson, 2003; Skotheim et. al., 2009) er altså enige om inntaket av omega-3, Skotheim et. al. (2009) sier ikke noe om hvor vi bør hente omega-3 fettsyrene fra, men de har tatt utgangspunkt i sjømat i sitt studie. Richardson (2003) sier at inntaket av omega-3 fettsyrer like gjerne kan være kosttilskudd da moderne kosthold domineres av svært bearbeidet mat og disse fettsyrene kun finnes i nevneverdig mengde i fet fisk og sjømat. Richardson (2003) kan i sin artikkel gi en tydeligere og klarere anbefalinger enn pilotstudien i Bergen (Skotheim et. al., 2009). Bakgrunnsmaterialet tatt i betraktning er dette også naturlig. <br />Kilder<br />Korsnes, Bjørg. (2009). Mat og helse. Otta: Capplen Damm AS.<br />Richardson, Alexandra J. (2003). ”The importance of omega-3 fatty acids for behaviouRichardson cognition and moods”. Scandinavian Journal of Food & Nutrition, 45(2), 92-98. <br />Skotheim, Siv., Dahl, Lisbeth., Frøyland, Livar., Stormark, Kjell-Morten., Brunborg, Linn A. B. (2009). ”Betydningen av sjømat for konsentrasjon og mental helse hos ungdomsskoleelever. Et pilotforsøk.” Norsk tidsskrift for ernæring, 7(3), 12-18.<br />
![[Litteraturstudie]Sammenligning av to vitenskaplige artikler.<br />Presentasjon av tema eller problemstilling<br />Viktigheten av omega-3 i forhold til konsentrasjon og mental helse blant barn og unge, ønsker jeg å se på i denne sammenligningen.<br />Jeg vil først definere noen sentrale begreper som blir mye brukt i oppgaven før jeg går videre. <br />Alle fettsyrer har egne navn og oppgis med antall karbonatomer i kjeden, antall dobbeltbindinger og hvor i kjeden de sitter (Korsnes, 2009, side 130). Dobbeltbindinger kan sitte i ulike posisjoner regnet enten fra alfaenden eller omegaenden. (Korsnes, 2009, side 130-131). Omega-3 og omega-6 har dobbeltbindingen plassert henoholdsvis ved karbonatom nr. 3 og nr. 6 fra omegaenden. (Korsnes, 2009, side 131). Dette kalles essensiell fettsyrer, det vil si at kroppen selv ikke kan danne disse fettsyrene, og dette betyr igjen at kroppen må få disse tilført gjennom kosten (Korsnes, 2009, side 131). Det dreier seg her om linolsyre (omega-6) og alfalinolensyre (omega-3) (Korsnes, 2009, side 131). Videre står det i Korsnes (2009, side 131) at det i kroppens celler ”finnes enzymer som kan forlenge eller forkorte fettsyrene ved karboksylenenden”. Korsnes (2009, side 131) utdyper videre at fra de to essensielle fettsyrene, omega-6 og omega-3, kan det dannes mange varianter. Blant andre eikosapentaensre (EPA) og dokosahexaensyre (DHA) som omtales mye i de to artiklene jeg tar for meg, og arakidonsyre (AA) (Korsnes, 2009, side 131). Disse tre fettsyrene sammen med dihomagammalinolsyre (DGLA) er i følge Richardson (2003) spesielt viktige for hjernen.<br />Beskrivelse av hvilke databaser og søkebegrep som ble benyttet for å finne frem til artiklene<br />NORART ble brukt som søkerdatabase for den første artikkelen. Ved hjelp av søkeordene sjømat og konsentrasjon i kombinasjon, ”Sjømat and konsentrasjon”, ble artikkelen ”Betydningen av sjømat for konsentrasjon og mental helse hos ungdomskoleelever: et pilotforsøk” funnet.<br />SveMed+ ble brukt som søkedatabase for å finne den andre artikkelen. Brukte ”Avancerad sökning” og emneordene omega-3, mental health, konsentrasjon. De ulike søkeordene ga mange treff. Fant frem til artikkelen ”The importance of omega-3 fatty acids for behavior cognition and mood” ved å kombinere disse treffene.<br />Presentasjon av artiklene og link til artiklene<br />”Betydningen av sjømat for konsentrasjon og mental helse hos ungdomsskoleelever. Et pilotforsøk.” http://helse.uni.no/upload/Sjomat%20og%20mental%20helse.pdf (vedlegg 2)<br />Av Siv Skottheim et. al. Publisert i Norsk tidsskrift for ernæring i 2009. Volum 7, side 12-18.<br />Artikkelen beskriver resultater fra en pilotstudie blant ungdomsskoleelever. Studiet hadde som målsetting å dokumentere om økt inntak av fet fisk hadde en effekt på ernæringsstatus, konsentrasjon og mental helse. <br />Bakgrunnen for undersøkelsen har vært nasjonale kostholdsundersøkelser som har vist at barn og ungdom i Norge spiser for mye sukker og mettet fett, og for lite frukt, grønnsaker, grove kornprodukter, fisk og annen sjømat. Forsøket tar også utgangspunkt i det flere studier har vist, nemlig at tilførsel av marine omega-3 fettsyrer (DHA og EPA) kan ha en positiv effekt på atferd og læringsevne hos barn med diagnostiserte oppmerksomhetsvansker (ADHD). Pilotforsøket har tatt utgangspunkt i tre ulike grupper i sitt studie. To av gruppene fikk servert skolemat i en 6-ukersperiode, hvorav den ene fikk fet fisk som pålegg. Den siste kontrollgruppen fikk ikke servert skolemat. Pilotforsøket fant ingen interaksjonseffekt mellom tid og gruppe for symptomscore på psykiske vansker, men den viste at alle gruppene forbedret sitt konsentrasjonsnivå fra starten av prosjektet til det var slutt. Gruppen som fikk servert sjømat viste bedre konsentrasjon enn de to andre gruppene, men det gjorde den også før forsøket startet.<br />Artikkelen oppsummerer med at det ut fra resultatene fra pilotstudien er vanskelig å trekke noen entydig konklusjoner om fet fisk har noen betydning for konsentrasjon og mental helse. Det studien allikevel finner interessant er for det første at de elvene som fikk servert fet fisk forbedret sin vitamin D-status. Studien viser for det andre at jernstatus har betydning for elevenes evne til konsentrasjon. For det tredje oppsummerer de med at det var en sammenheng mellom elevenes omega-6 til omega-3 fettsyre ratio og symptomscore for psykiske vansker. Pilotforsøket tok utgangspunkt i fet fisk, og disse resultatene blir da interessante fordi fet fisk er en god kulde til både marine omega-3 fettsyrer og vitamin D i tillegg til en rekke andre næringsstoffer. <br />”The importance of omega-3 fatty acids for behaviour cognition and moods”. <br />The importance of omega-3 fatty acids for behavior, cognition and mood (Vedlegg 3)<br />Av Alexandra J. Richardson. Publisert i Scandinavian Journal of Nutrition i 2003. Volum 47, side 92-98.<br />Forfatteren av artikkelen hevder at det er gode bevis for at funksjonelle mangler og ubalanser i visse flerumettede fettsyrer (HUFA) som omega-3 og omega-6 kan bidra til et bredt spekter av utviklingsmessige og psykiatriske tilstander, da blant annet dysleksi, dyspraxia, ADHD,autisme, depresjon, bipolar lidelse og schizofreni. Videre hevder artikkelen at omega-3 fettsyrer, og da spesielt de fire HUFA som er ekstra viktig for hjernen (DGLA, AA, EPA og DHA), ofte mangler i vårt kosthold i moderne samfunn. Disse næringsstoffene er viktig for utviklingen og funksjonen av hjernen. <br />Artikkelen oppsummerer antydningene som er funnet i randomiserte kontrollerte behandlingsforsøk med omega-3 i blant andre gruppene som nevnt over. Disse forsøkene indikerer at behandling med EPA kan redusere symptomene hos voksne med affektive lidelser, schizofreni og muligens Huntigtons sykdom. Hos barn, tyder foreløpige bevis for at omega-3 HUFA også kunne redusere noen av atferds- og lærevanskene knyttet til ADHD, dysleksi og relaterte forhold. Nøkkelegenskapene for de fleste av disse tilstandene finnes i mindre form som en del av normale individuelle forskjeller i humør, atferd og kognisjon. <br />Artikkelen konkluderer med at de bevisene som presenteres i artikkelen har konsekvenser for den generelle befolkningen, og indikerer at et tilstrekkelig inntak av omega-3 fettsyrer spesielt kan være avgjørende for optimal mental helse og funksjon.<br />Oppsummering/diskusjon<br />Artiklene tar utgangspunkt i forskning som viser at omega-6 og omega-3 fettsyrer er avgjørende for normal struktur og funksjon i hjernen, og at disse essensielle fettsyrene må hentes fra kosten (Richardson 2003; Skotheim et. al., 2009). <br />Richardson hevder da at det er 4 flerumettede fettsyrer (HUFA) som er spesielt viktig for hjernen, DGLA og AA som begge er omega-6 fettsyrer, og EPA og DHA som begge er omega-3 fettsyrer. Skotheim et. al. (2009) omtaler ikke DGLA og AA spesielt, men omega-6 generelt. Hun bruker begrepene omega-3 fettsyrer, DHA og EPA. Begge artiklene er opptatt av hvordan disse fettsyrene kan ha en positiv effekt på atferd og læringsevne hos barn med ADHD. Richardson (2003) peker på hvordan modere kosthold har et lavt nivå av omega-3 fettsyrer, spesielt de landene hvor det dominerer svært bearbeidet mat. Hun peker på hvordan omega-3 fettsyrene kun finnes i nevneverdig mengde i fet fisk og sjømat og tar utgangspunkt i kosttilskudd som kilde for de fettsyrene hjernen trenger, mens Skotheim et. al. tar utgangspunkt i sjømat. <br />Richardson (2003) og Skotheim (2009) peker begge på viktigheten av et balansert forhold mellom inntak av omega-6 og omega-3. De peker på at det i dag er betydelig økt tilgang av omega-6 fettsyrer i forhold til omega-3. Dette kan føre til at omdannelsen av omega-3 fettsyrer til de lengre fettsyrene DHA og EPA blir redusert. Omega-6 er også viktig, men i en typisk vestlig diett har forholdet mellom omega-6 og omega-3 fettsyrer økt dramatisk de siste hundre år (Richardson, 2003), fra om lag 3:1 til nesten 20:1 i dag. Med en slik økt tilgang på omega-6 fettsyrer i forhold til omega-3 fettsyrer peker Skotheim et. al. (2009) på faren for at omdannelsen av omega-3 fettsyrer til de lengre fettsyrene DHA og EPA blir redusert. Dette støtter Richardson (2003) når hun skriver at mangel på omega-3 fettsyrer fører til ubalanser i produksjon av eikosanoider fordi noen av derivatene til AA (fra omega-6 fettsyrer) og EPA (fra omega-3 fettsyrer) har motstridende handlinger. Skotheim et. al. (2009) hevder da at et av systemene som rammes er hjernecellenes evne til å frigjøre de humørregulerende stoffene dopamin og serotinin. Richardson (2003) hevder at det økte inntaket av omaga-6 på bekostning av omega-3 fettsyrer har en sammenheng med økningen i antall fysiske lidelser så vel som mental helse. <br />Artikkelen til Richardson (2003) tar utgangspunkt i noen diagnoser hvor konsentrasjon, mental helse og atferd er vesentlig for diagnosen, mens artikkelen til Skotheim et. al. (2009) tar utgangspunkt i konsentrasjon og mental helse i en normalgruppe med ungdommer uten noen diagnoser.<br />Richardson (2003) peker på hvordan ADHD, dysleksi, dyspraxia og autistiske lidelser stemmer over ens med mangler eller ubalanser i HUFA. Hun sier videre at fettsyreabnomaliteter også kan bidra til å forklare noen av de viktigste kognitive og atferdsmessige trekk ved disse forholdene, for eksempel uregelrett visuelle muskelbevegelser, oppmerksomhet- eller språklig bearbeiding, samt noen av de tilhørende vanskelighetene med humør, appetitt og fordøyelse, temperatur regulering og søvn. Richardson (2003) skriver videre i sin artikkel at det er forsøkt behandling med fettsyrer for disse gruppene, men hittil har det vært få riktige kontrollerte behandlingsstudier. De første forsøkene med omega-6 viste liten klar nytte. Senere ble det gjort forsøk med kosttilskudd som inneholdt overveiende fiskeolje (omega-3, EPA og DHA), disse viste at det kan gi reduserte atferds- og lærevansker i både ADHD og dysleksi. Imidlertid ble kosttilskudd med ren DHA funnet å være helt ineffektivt for ADHD. Richardson skriver videre i sin artikkel at faste bevis mangler, og mener det er klart nødvendig med videre kliniske forsøk. Pilotstudien i Bergen (Skotheim, 2009) viser ingen tydelige resultater av omega-3-inntak i forhold til konsentrasjon og mental helse, men samme med Richardson sin artikkel peker de på den uheldige nedgangen i inntaket av omega-3 som i all hovedsak inntas via fet fisk. De peker på viktigheten av omega-3, DHA og EPA i forhold til konsentrasjon og mental helse. De to artiklene er enige i viktigheten av å forske videre på dette, og de er enige i at det er behov for et økt inntak av omega-3. Dette kan like gjerne være via kosttilskudd i følge Richardson (2003). Pilotstudien til Skotheim et. al. (2009) viste at ”jo høyere symptomscore for psykiske vansker desto dårligere resultat på konsentrasjonstesten.” De fant også en sammenheng mellom jernstatus hos elevene og konsentrasjon. Høy jernstatus gav bedre resultat på konsentrasjonstesten.<br />Konklusjon<br />De to artiklene (Richardson, 2003; Skotheim et. al., 2009) peker tydelig i samme retning. De tar utgangspunkt i hvordan inntaket av fet fisk og omega-3 fettsyrer har gått betraktelig ned, og hvordan forholdet mellom omega-6 fettsyrer og omega-3 fettsyrer har blitt veldig skjevt, Richardson (2003) tallfester dette til 20:1. <br />Artiklene (Richardson, 2003; Skotheim et. al., 2009) peker i samme retning når det kommer til viktigheten av omega-3 fettsyrer sett i forhold til konsentrasjon. Richardson er tydelig på at omega-3 fettsyrene, EPA og DHA, kan redusere atferds- og lærevansker i både ADHD og dysleksi, men at omega-6 ikke har den samme effekten på ADHD. Pilotstudien til Skotheim et. al. (2009) fant ikke noe klart og entydig svar i forhold til inntak av omega-3 i forhold til konsentrasjon og mental helse, men de kunne se en sammenheng mellom konsentrasjon og psykiske vansker. De fant også en sammenheng mellom jernstatus og konsentrasjon, høy jernstatus ga bedre resultater på konsentrasjonstesten (Skotheim et. al. 2009).<br />De to artiklene (Richardson, 2003; Skotheim et. al., 2009) er altså enige om inntaket av omega-3, Skotheim et. al. (2009) sier ikke noe om hvor vi bør hente omega-3 fettsyrene fra, men de har tatt utgangspunkt i sjømat i sitt studie. Richardson (2003) sier at inntaket av omega-3 fettsyrer like gjerne kan være kosttilskudd da moderne kosthold domineres av svært bearbeidet mat og disse fettsyrene kun finnes i nevneverdig mengde i fet fisk og sjømat. Richardson (2003) kan i sin artikkel gi en tydeligere og klarere anbefalinger enn pilotstudien i Bergen (Skotheim et. al., 2009). Bakgrunnsmaterialet tatt i betraktning er dette også naturlig. <br />Kilder<br />Korsnes, Bjørg. (2009). Mat og helse. Otta: Capplen Damm AS.<br />Richardson, Alexandra J. (2003). ”The importance of omega-3 fatty acids for behaviouRichardson cognition and moods”. Scandinavian Journal of Food & Nutrition, 45(2), 92-98. <br />Skotheim, Siv., Dahl, Lisbeth., Frøyland, Livar., Stormark, Kjell-Morten., Brunborg, Linn A. B. (2009). ”Betydningen av sjømat for konsentrasjon og mental helse hos ungdomsskoleelever. Et pilotforsøk.” Norsk tidsskrift for ernæring, 7(3), 12-18.<br />](https://image.slidesharecdn.com/eksamensinnleveringmappeb-101003145638-phpapp01/85/Eksamensinnlevering-omega-3-og-konsentrasjon-1-320.jpg)
