A 15 minute session presented during Open Access Week 2014 at University of Canberra on Monday 20 October 12:30-1:00 Project Room 3 (1C77 - Student Commons)
A 15 minute session presented during Open Access Week 2014 at University of Canberra on Monday 20 October 12:30-1:00 Project Room 3 (1C77 - Student Commons)
Forenklet presentasjon av Ungdomstrinnstrategien og GNIST-TelemarkRobert Lien Pettersen
Strategi for ungdomstrinnet – Implementering i Telemark
Bakgrunn
GNIST-partnerskapet ble inngått 2. februar 2009 mellom NHO, Utdanningsforbundet, KS, LO, Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet, Norsk Studentorganisasjon, Norsk Lektorlag, Skolenes landsforbund, Nasjonalt råd for lærerutdanning, Skolelederforbundet og Elevorganisasjonen. GNIST står for en helhetlig lærersatsing og er en bred satsing for å styrke kvaliteten på lærerutdanningen og videreutvikle lærerprofesjonen. Partnerskapet jobber for å øke statusen til lærerne og rekruttere flere gode lærere for fremtiden.
29. april 2011 kom stortingsmelding 22 for ungdomstrinnet: Motivasjon – Mestring – Muligheter, som dannet utgangspunktet og grunnlaget for: Strategi for ungdomstrinnet; Motivasjon og mestring for bedre læring - Felles satsing på klasseledelse, regning, lesing og skriving. For bedre å kunne implementere og nå målene i ungdomstrinnstrategien, vedtok Kunnskapsdepartementet å styrke det regionale partnerskapet ved å bevilge midler til opprettelse av en GNIST-prosjektlederstilling i hvert fylke.
Hovedoppgaven for stillingen er å bidra til gjennomføring av hovedprosjektet: Strategi for ungdomstrinnet – Implementering i Telemark.
I den forbindelse har alle kommuner i Norge fått tilbud om Skolebasert kompetanseutvikling
Skolebasert kompetanseutvikling vil være det mest omfattende tiltaket for å støtte en mer praktisk og variert opplæring som kan motivere alle elever til å lære i alle fag. Skolebasert kompetanseutvikling kan defineres på ulike måter. Direktoratet legger denne definisjonen til grunn:
“Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Hensikten er å utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter når det gjelder læring, undervisning og samarbeid.”
Skolebasert kompetanseutvikling har i denne satsingen som mål å utvikle skolenes praksis innenfor klasseledelse, regning skriving og lesing, Hensikten er varig virkning og å videreutvikle skolen som organisasjon, slik at alle ledere og ansatte bedre kan støtte arbeidet med elevenes læring.
Dette forutsetter:
•en systematisk utvikling på organisasjons- og individnivå over tid. Både skoleeiere, skoleledelsen og personalet ved den enkelte skole må være involvert i et forpliktende samarbeid.
•at kompetanseutviklingen er forankret i skoleeierens planer og målsettinger for skoleutviklingen i egen kommune. Dette må inngå som et sentralt element i skoleeierens styring, dialog og støttende tiltak rettet mot skolene.
•samarbeid mellom elever, lærere, ledere, og eksterne kompetansemiljøer for å utvikle god klasseledelse, god vurderingspraksis, god samhandlingspraksis og styrke lese- og regneopplæringen på skoler med ungdomstrinn.
Forenklet presentasjon av Ungdomstrinnstrategien og GNIST-Telemark
Eksamen 2011 christopher
1. Eksamen 2011
{ PEL
Christopher Novsjø Zetlitz
http://wp.home.hive.no/chrzet/
2. Struktur
Læringsmål - oversikt
Første arbeid – Klasseledelse – sterke og svake +
begrunnelse
Andre arbeid – Ulike perspektiv på læring
(gruppefremføring) – Sosial støtte og
delingskultur
Tredje arbeid – Vurdeing for læring – Akademisk
skriving -
Forbedring til neste semester
3. Fagplanen
lærerprofesjonens egenart, historie, utvikling og tilpasse opplæringen til elevers ulike evner og
plass i samfunnet. anlegg, interesser og sosiokulturelle bakgrunn,
lovgrunnlag, herunder skolens formål, motivere til lærelyst gjennom å tydeliggjøre
verdigrunnlag, læreplaner og elevers ulike læringsmål og bruke varierte arbeidsmåter for at
rettigheter. elevene skal nå målene.
læreplanarbeid og om skolen som organisasjon. vurdere og dokumentere elevers læring og utvikling
barns og unges læring, utvikling og danning i ulike i forhold til opplæringens mål, gi læringsfremmende
sosiale, flerkulturelle og flerspråklige kontekster. tilbakemeldinger og bidra til at elever kan vurdere
egen læring.
klasseledelse og klassemiljø og om utvikling av gode forstår de samfunnsmessige perspektivene knyttet til
relasjoner til og mellom elever. teknologi- og medieutviklingen (trygg bruk,
viktigheten av og forutsetninger for god personvern, ytringsfrihet) og kan bidra til at barn og
kommunikasjon og godt samarbeid mellom skole og unge utvikler et reflektert forhold til digitale arenaer.
hjem. kritisk reflektere over egen og skolens praksis i
bredt repertoar av arbeidsmåter, læringsressurser og arbeidet med videreutvikling av lærerrollen og
læringsarenaer og om sammenhengen mellom mål, profesjonsetiske spørsmål.
innhold, arbeidsmåter, vurdering og de enkelte mestrer norsk muntlig, norsk skriftlig både bokmål
elevenes forutsetninger. og nynorsk, og kan bruke språket på en kvalifisert
barns og unges oppvekstmiljø, likestilling og måte i profesjonssammenheng.
identitetsarbeid. kan vurdere og bruke relevante forskningsresultater
barn i vanskelige situasjoner og om barns rettigheter og selv gjennomføre systematisk utviklingsarbeid.
i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv. kan i samarbeid med foresatte og faglige instanser
nasjonalt og internasjonalt forsknings- og identifisere behov hos elevene og iverksette
utviklingsarbeid med relevans for lærerprofesjonen. nødvendige tiltak.
selvstendig og i samarbeid med andre planlegge, kan legge til rette for utvikling av kompetanse i
gjennomføre og reflektere over undervisning i og på entreprenørskap og for at lokalt arbeids-, samfunns-
tvers av fag, med utgangspunkt i forsknings- og og kulturliv involveres i opplæringen.
erfaringsbasert kunnskap. har god forståelse for globale spørsmål og
tilrettelegge for og lede gode og kreative bærekraftig utvikling.
læringsmiljøer.
tilrettelegge for estetisk utfoldelse, opplevelse og
erkjennelse.
4. Klasseledelse – Positiv oppmerksomhet
Hverdagskunnskap til faglig kunnskap
Transformasjon
Tidlig i studie
Autoritativ, autoritær
Motivasjon
5. Læringsfellesskap – praksisfellesskap
Sosial støtte og delsingkultur
Vygotskij
Kollektive konstruksjon
Nærmeste utvikling
Anders F. G
Siste uke – Kontekst, sosiokulturell og kollektiv
tale
6. Vurdering for læring
Tilbakemeldinger jeg fikk:
Behaviorismen, Kognitivismen, sosiokulturell
Flere kilder
Kildehensvisning
Spørsmål som fremmer refleksjon
Eksempel
7. Oppsummering
Faglig begreper
Pensum i ryggen
Forbedre:
Akademisk skriving
Referere til litteratur
Leserutine
8. Litteratur
L. Wittek, (2010) Læring i og mellom mennesker. Oslo: Cappelen
forlag as
T. Slemmen, (2010) Vurdering for læring i klasserommet. Oslo:
Gyldendal Norsk Forlag
J. Hattie, (2009) Visible Learning. Gloucestershire: Bookcraft Ltd
Kunnskapsdepartementet (2007) St.meld. nr. 31 (2007-2008)
I. Bergkastet, L. Dahl, & K. A. Hansen, (2009) Elevenes
læringsmiljø – lærerens muligheter. Oslo: Universitetsforlaget
S. Lillejord, T. Manger, & T. Nordahl, (2010) Livet i Skolen 2.
Bergen: Fagbokforlaget
J. Scott, K. Jess, & H. C. Hansen, (2008) Matematik for
lærerstuderende – Delta – Fagdidaktik. Fredriksberg: Forlaget
Samfundslitteratur
Editor's Notes
Kortgjennomhvordanjegvilpresentere mitt arbeid
Kort visning av hva jeg har fått med meg, ikke mye dybde her.Rødt kryss=ingenting | Gul stjerne=vært borti | Blå pil – Livet i skolen 2 | Rød pil – Vurdering for Læring i klasserommet | Oransj pil – Delta | Grønn pil – Elevers forutsetninger | Lilla pil – All pensum