Flyktninger bosatt i Norge: Hvem er de, og hvordan går det med dem?
•Download as PPTX, PDF•
0 likes•1,534 views
Fagseminar hos SSB om statistikk på flyktninger 16. mars 2016
Recommended
More Related Content
What's hot
What's hot (9)
More from Statistisk sentralbyrå
More from Statistisk sentralbyrå (20)
Flyktninger bosatt i Norge: Hvem er de, og hvordan går det med dem?
- 1. Velkommen til fagseminar Onsdag 16. mars 2016 Flyktninger bosatt i Norge: Hvem er de, og hvordan går det med dem? 1 Flyktninger og familieinnvandring til Norge. Hva viser SSBs tall? Minja Dzamarija Introduksjonsprogrammet og veien videre i Norge Anette Enes Flyktningers vei inn i arbeidslivet Helge Næsheim KAFFEPAUSE Enslige mindreårige flyktninger bosatt i 2009 og 2010. Hvordan går det i arbeidslivet? Anne Berit Dalgard Hvor i Norge bor flyktninger og familieinnvandrere? Lars Østby Hva kan økt innvandring bety for befolkningsutviklingen framover? Marianne Tønnessen
- 2. Minja Tea Dzamarija 2 Flyktninger og familieinnvandring til Norge Hva viser SSBs tall?
- 3. Personer med flyktningbakgrunn 3 • Hvordan definerer vi personer med flyktningbakgrunn? • Datakilder • Innvandringsgrunner- flukt og familie
- 4. Personer med flyktningbakgrunn 4 • Bosatte • Innvandrere er personer født i utlandet med to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre. • Personer med flyktningbakgrunn er innvandrere som har kommet til Norge av fluktgrunner og familieinnvandrede til disse.
- 5. Personer med flyktningbakgrunn 5 • Bosatte per 1. januar 2015 – 5,17 mill. • Innvandrere – 669 400 • Flyktningbakgrunn – 188 100 Folkemengde Innvandrere Personer med flyktningbakgrunn
- 6. Datakilder 6 • Utlendingsbasen (UDB) i Utlendingsdirektoratet (UDI) • SSBs befolkningsregister (BEREG) som har Det sentrale folkeregisteret (DSF) som kilde.
- 7. Innvandringsgrunn 7 Variabelen «innvandringsgrunn» lages i SSB med utgangspunkt i informasjon om første positive oppholdsvedtak. Fem hovedverdier: • Arbeid • Familie • Flukt • Utdanning • Annen innvandringsgrunn
- 8. Personer med flyktningbakgrunn 8 • 188 000 per 1. januar: 138 000 flyktninger og 50 000 familieinnvandrede • Barn som personer med flyktningbakgrunn har fått etter at de kom til Norge, er ikke regnet med. • Asylsøkere er ikke regnet med. Innvandrere som har kommet til landet av fluktgrunner. Familieinnvandrede til flyktninger
- 9. Personer med flyktningbakgrunn 9 Flukt • I SSBs offisielle statistikk over innvandringsgrunner omfatter «flukt» de personene som har fått beskyttelse i Norge uten hensyn til om personer har fått flyktningstatus etter flyktningkonvensjonen. I datagrunnlaget fra UDI skilles det mellom: • Flukt, asylsøkerbakgrunn (flyktningstatus og humanitært grunnlag) • Flukt, overføringsflyktninger • Flukt, kollektivbeskyttelse og annen beskyttelse • Flukt, uspesifisert
- 10. Personer med flyktningbakgrunn 10 Familieinnvandring • UDIs kode «Familie» omfatter alle som har fått positivt vedtak om familieinnvandring knyttet til en person bosatt i Norge. Personen som allerede er bosatt i Norge har betegnelsen referanseperson i SSB’s statistikk (spesielt fokus på flyktninger som referansepersoner). Familieinnvandrede til: Make (ektefelle, samboer) Barn, foreldre, søsken, slekt
- 11. Personer med flyktningbakgrunn 11 Familieinnvandring SSB skiller i sin statistikk mellom familieetablering og familiegjenforening. • Familieetablering forstås som nytt ekteskap eller en annen pardannelse der den ene parten ikke er bosatt i Norge, og der han eller hun kan få opphold på grunn av familieforholdet til sin bosatte ektefelle eller samboer. • Familiegjenforening er gjenforening med ektefelle, barn, foreldre eller andre familiemedlemmer.
- 13. Ikke-nordiske innvandringer, etter innvandringsgrunn 1990-2014 0 10,000 20,000 30,000 40,000 50,000 60,000 1990 1993 1996 1999 2002 2005 2008 2011 2014 Antall I alt Arbeid Familie Flukt Utdanning Ukjent 13
- 14. Personer med flyktningbakgrunn 1998-2015 14 0 100,000 200,000 300,000 400,000 500,000 600,000 700,000 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 Antall Andre innvandrere Flyktning: familietilknyttet til flyktning Flyktning: hovedperson
- 15. Personer med flyktningbakgrunn Antall bosatt 1.1.2015 15 - 5,000 10,000 15,000 20,000 25,000 30,000 Etiopia Sri Lanka Kosovo Vietnam Bosnia-Hercegovina Afghanistan Iran Eritrea Irak Somalia Hovedperson flyktning Familietilknyttet til flyktning
- 16. Innvandrere og personer med flyktningbakgrunn Antall bosatt 1. 1. 2015 16 - 20,000 40,000 60,000 80,000 100,000 120,000 Eritrea Pakistan Filippinene Danmark Irak Tyskland Somalia Sverige Litauen Polen Innvandrere
- 17. Fagseminar – flyktninger SSB 16. mars 201617 Introduksjonsordningen - og veien videre i Norge Anette Walstad Enes awe@ssb.no
- 18. Foto: Punchedamer 1900 Offisiell statistikk er nasjonens felles faktagrunnlag og viktig for et levende demokrati
- 19. Fra ankomst til bosetting i kommune 19 Asylsøkere Ankomst til Norge Asylsøkerfase Innvilget oppholdstillatelse Registrering i folkeregisteret Overføringsflyktninger Ankomst til Norge Familiegjenforening Ankomst til Norge
- 20. 20 Introduksjonsordningen - Starten på vellykket integrering?
- 21. Introduksjonsordningen - målsetting Illustrasjon: Aftenposten 15. mai 201521 «å styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnslivet, og deres økonomiske selvstendighet»
- 22. Introduksjonsordningen - målsetting Illustrasjon: Aftenposten 15. mai 201522 • Politisk fastsatt måloppnåelse • Ett år etter • 70% i arbeid / utdanning • arbeid = sysselsatt 1 t per uke • utdanning = vdg / høyere utd (ikke grunnskole)
- 23. 2014, ett år etter: 6 av 10 i arbeid/utdanning Kilde: www.ssb.no/introinnv23
- 24. 2014, ett år etter: Store forskjeller mellom menn og kvinner Kilde: www.ssb.no/introinnv24
- 25. 2014, ett år etter: 8 av 10 av de yngste studerer eller jobber Kilde: www.ssb.no/introinnv25
- 26. Store forskjeller mellom kommunene 26 • Mange kommuner når målet om 70 % i arb/utd • Store kommuner nær landsgjennomsnittet • Andre kommuner, svært lav måloppnåelse
- 27. Over tid: flere i arbeid, færre i utdanning 27 30 40 50 60 70 80 90 100 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Prosent 2007-kohort 2008-kohort 2009-kohort 2010-kohort 2011-kohort 2012-kohort 2013-kohort Alle 20-50 år
- 29. Hvor ser vi en sammenheng? - Individuelle egenskaper 29 Kjønn, Alder, Landbakgrunn • + Eritrea og Etiopia • - Russland, Irak, Somalia Innvandringsgrunn • + Asylsøkerbakgrunn • - Overføringsflyktning Sivilstatus • - Skilt, Separert, Enke Utdanningsnivå • + Videregående og høyere utdanning • - Uoppgitt utdanning Kilde: Blom og Enes 2015, Rapport 2015/36
- 30. Hvor ser vi en sammenheng? - Programspesifikke forklaringer Kilde: Blom og Enes 2015, Rapport 2015/36 30 Tiltak i programmet • Arbeid • Grunnskole • Fag i videregående skole • Godkjenning av utdanning • Arbeidspraksis Sluttårsak • Lønnet arbeid • Utdanning
- 31. Hvor ser vi en sammenheng? - Kommunespesifikke forklaringer Kilde: Blom og Enes 2015, Rapport 2015/36 31 Ledighet i bokommunen • Jo lavere ledighet, jo større sjanse Bokommunens størrelse • 2000-10 000 innbyggere Flytting til en annen kommune • Negativt for kvinner
- 32. Mer på ssb.no Søk: «Introduksjonsordningen»32
- 33. Flyktningers vei inn i jobb Helge Næsheim, Seksjon for arbeidsmarkedsstatistikk
- 34. Formål: Gi kunnskap om hva som ligger bak totaltallene som presenteres om andelen i jobb • Flyktninger og familieinnvandrere til disse • Inn i jobb måles ved andelen som er sysselsatt • Vei inn i jobb • Se på variasjon mellom noen enkeltland • Se på noen viktige faktorer som forklarer variasjonen
- 35. Sysselsettingsprosenter 15-74 år. 2014 0.0 10.0 20.0 30.0 40.0 50.0 60.0 70.0 80.0 Befolkn. ekskl. innnvandrere Innvandrere Flyktninger
- 36. Sysselsettingsprosenter for kvinner og menn. 15-74 år. 2014 0 10 20 30 40 50 60 70 80 Befolkn. ekskl. innnvandrere Innvandrere Flyktninger Menn Kvinner
- 37. Flyktninger 15-74 år. Sysselsettingsprosenter 2014 0 10 20 30 40 50 60 70 80 Syria ...... Somalia .... Eritrea .... Irak ....... Russland ... Afghanistan Etiopia .... Tyrkia ..... Iran ....... Myanmar .... Kosovo...... Vietnam .... Bosnia-Herce Chile ...... Sri Lanka ..
- 38. Flyktninger 15-74 år. Gjennomsnittlig botid. 2014. 0.0 5.0 10.0 15.0 20.0 25.0 30.0 Syria Eritrea Myanmar Etiopia Afghanistan Russland Somalia Irak Kosovo Iran Bosnia-Hercegovina Tyrkia Sri Lanka Vietnam Chile
- 39. Flyktninger 15-74 år etter gjennomsnittlig botid og sysselsettingsprosent. 2014
- 40. Flyktninger 15-74 år. Sysselsettingsprosenter etter botid. 2014 0.0 10.0 20.0 30.0 40.0 50.0 60.0 70.0 80.0 Under 4 år 4 - 9 år 10 - 19 år 20 år + Bosnia-H. Somalia Vietnam
- 41. 0 10 20 30 40 50 60 70 80 Under 4 år 4 - 9 år 10 - 19 år prosent botid Bosnia-H. 2001 Somalia 2001 Vietnam 2001 Bosnia-H. 2014 Somalia 2014 Vietnam 2014 Flyktninger 15-74 år. Sysselsettingsprosenter etter botid. 2001 og 2014
- 42. Sysselsettingsprosenter 25-54 år 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 I alt Grunnskole Videregående Universitet/Høyskole Flyktninger Befolkn. ekskl. innvandrere
- 43. Sysselsettingsprosenter 25-54 år 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 I alt Grunnskole Videregående Universitet/Høyskole Befolkningen ekskl. innvandrere Flyktn. m. utd. i Norge Flyktn. m. utd i utlandet
- 44. Veier inn i arbeidsmarkedet • De som kommer som barn greier seg bra: • får norsk utdanning, lærer språk og kultur • Alle voksne sliter de første årene. Men lettere om: • Har utdanning utover grunnskole • Kommer raskt i utdanning/jobb - lærer språk • Kultur for likestilling • Har vei inn via tidligere innvandrerkohorter • Lav ledighet når de skal ut i jobb første gang • Ung voksen i innvandringsåret
- 45. 45 Pause
- 46. Nøkkeltallssider på innvandring og innvandrere på ssb.no 46
- 47. Velkommen til fagseminar Onsdag 16. mars 2016 Flyktninger bosatt i Norge: Hvem er de, og hvordan går det med dem? 47 Flyktninger og familieinnvandring til Norge. Hva viser SSBs tall? Minja Dzamarija Introduksjonsprogrammet og veien videre i Norge Anette Enes Flyktningers vei inn i arbeidslivet Helge Næsheim KAFFEPAUSE Enslige mindreårige flyktninger bosatt i 2009 og 2010. Hvordan går det i arbeidslivet? Anne Berit Dalgard Hvor i Norge bor flyktninger og familieinnvandrere? Lars Østby Hva kan økt innvandring bety for befolkningsutviklingen framover? Marianne Tønnessen
- 48. Anne Berit Dalgard Seksjon for levekårsstatistikk 48 Enslige mindreårige flyktninger bosatt i 2009 og 2010: Hvordan går det i arbeidslivet?
- 49. 0 100 200 300 400 500 600 700 800 900 1 000 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Andre Irak Sri Lanka Afghanistan Somalia Etiopia Eritrea I alt 6 200 enslige mindreårige flyktninger bosatt Tall per 1.1.201549
- 50. 0 100 200 300 400 500 600 700 800 900 1 000 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Andre Irak Sri Lanka Afghanistan Somalia Etiopia Eritrea I alt Enslige mindreårige flyktninger bosatt i 2009 og 2010: 50 • Hvordan har det gått i arbeid og utdanning fra året etter de ble bosatt og fram til 2014? • 15 – 18 år ved bosetting • Fulgt dem over tid • Sammenliknet med jevnaldrende i befolkningen (født samme år)
- 51. 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 1 år 2 år 3 år 4 år 5 år Prosent Botid Bosatt i 2009 Bosatt i 2010 Jevnaldrende i befolkningen generelt 87 prosent i arbeid og utdanning etter fire år 51
- 52. 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 1 år 2 år 3 år 4 år 5 år Prosent Botid Bosatte i 2009 Afghanistan Bosatte i 2009 Andre landbakgrunner Bosatte i 2010 Afghanistan Bosatte i 2010 Andre landbakgrunner Jevnaldrende i befolkningen generelt 90 prosent fra Afghanistan i arbeid og utdanning etter fire år 52
- 53. Andelen sysselsatte øker mest 53 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 1 år 2 år 3 år 4 år 5 år Jevn- aldrende i befolkning generelt Bosatt i 2009 Sysselsatt Sysselsatt og under utdanning 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 1 år 2 år 3 år 4 år Jevn- aldrende i befolkning generelt Bosatt i 2010 Under utdanning Introduksjonsordning
- 54. 54 Mer på SSB.no
- 55. Seniorforsker Lars Østby 55 Hvor i Norge bor flyktningene og deres familieinnvandrede?
- 56. 56
- 58. Personer med flyktningbakgrunn bosatt i Norge i 2008: Første bostedsfylke og bostedsfylke 1.1.2013. Antall
- 61. Takk for oppmerksomheten! • Monitor for sekundærflytting: • http://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/monitor-for- sekundarflytting • Artikkel Flyktninger i Norge: • http://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/flyktninger-i-norge • Innvandrere i kommunene: • http://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/innvandrernes- fordeling-og-sammensetning-paa-kommunenivaa
- 62. En enkel, stilisert beregning 62 Hva kan økt innvandring bety for befolkningsutviklingen framover? Marianne Tønnessen
- 63. 10 000 – tilfeldig valgt tall, kan skaleres opp og ned Ikke bare flyktninger Ingen generering av ny innvandring Utgangspunkt: SSBs befolkningsframskriving 2014 10 000 ekstra inn- vandringer Noen får barn Noen utvandrer Noen dør ?
- 64. 21 1 3 Landgruppe 1: Vest-Europa, Nord-Amerika, Australia og New Zealand Landgruppe 2: Nye EU-land i Øst-Europa Landgruppe 3: Resten av verden Landgruppene i befolkningsframskrivingene
- 65. Framskrevet innvandring fra landgruppe 3 – med tillegg 0 10000 20000 30000 40000 50000 60000 Innvandringer Registrert H M L
- 66. Forutsetninger i modellen Samme aldersfordeling som all innvandring fra landgruppe 3 siden 1990 Samme sannsynlighet for å utvandre som for landgruppe 3 siste fem år før framskrivingene (2009-2013, etter alder, kjønn og botid) Fruktbarhet på omkring 2,1 barn per kvinne (avhengig av botid) Samme sannsynlighet for å dø som befolkningen ellers (etter alder og kjønn) alder
- 67. Resultater – 10 000 ekstra i ett enkelt år 0 1000000 2000000 3000000 4000000 5000000 6000000 7000000 2016 2018 2020 2022 2024 2026 2028 2030 2032 2034 2036 2038 2040 Folketall, hele landet Økningen i folketall 0 2000 4000 6000 8000 10000 12000 2016 2018 2020 2022 2024 2026 2028 2030 2032 2034 2036 2038 2040
- 68. Resultater – 10 000 ekstra i hvert år Folketall, hele landet Økningen i folketall 0 1000000 2000000 3000000 4000000 5000000 6000000 7000000 2016 2018 2020 2022 2024 2026 2028 2030 2032 2034 2036 2038 2040 0 50000 100000 150000 200000 250000 2016 2018 2020 2022 2024 2026 2028 2030 2032 2034 2036 2038 2040
- 69. Resultater – befolkningen etter innvandringsbakgrunn Andel av befolkningen I dag: 13 og 3 prosent 2040: MMMM: 20 og 6 prosent 10 000 ekstra hvert år: 22 og 6,5 prosent 25 000 ekstra hvert år: 25 og 7 prosent
- 70. Oppsummert Utvandringer og fødsler ser ut til å oppveie hverandre for innvandrere fra landgruppe 3 For 10 000 ekstra innvandringer i ett enkeltår er effekten på folketallet framover omtrent 10 000 hvert år framover, selv når vi går langt fram i tid For 10 000 ekstra innvandringer hvert år blir effekten på folketallet omtrent 10 000 ekstra for hvert år som går Dette gir en høyere andel innvandrere og (etter hvert) norskfødte med to innvandrerforeldre Mer i Økonomisk utsyn (www.ssb.no/oa), kap 4
- 71. 71
- 72. Resultater – antall ekstra personer etter aldersgrupper 10 000 ekstra i ett enkelt år 10 000 ekstra hvert år
- 73. Takk for nå! 73 Presentasjonene blir lagt ut på http://www.slideshare.net/StatisticsNorway
Editor's Notes
- Ila 2015 – 19 300 personer i introduksjonsordningen
- Introprogrammet startet i 2004.
- Hei, Jeg skal prate litt om de enslige mindreårige flyktningene som ble bosatt i Norge i 2009 og 2010, og hvordan det går med dem i arbeidslivet. Presentasjonen bygger på en artikkel om enslige mindreårige flyktninger som ble publisert på mandag, for 2 dager siden. Men hva er egentlig en enslig mindreårig flyktning? Enslige mindreårige flyktninger er personer som var under 18 år og uten medfølgende foreldre da de søkte asyl og som siden har fått opphold i Norge på dette grunnlaget. Vi snakker med andre ord ikke om enslige mindreårige asylsøkere, som er en gruppe som også inkluderer de som hadde søkt asyl, men som venter på oppholdstillatelse eller har fått avslag. Vi snakker kun om de som har fått opphold og er blitt bosatt.
- Ved begynnelsen av 2015 var 6 200 enslige mindreårige flyktninger bosatt i Norge.. I grafen over kan vi se en oversikt over når disse ble bosatt og hvor de kom fra… Det kommet enslige mindreårige flyktninger fra mange land. Fram til 2015 kom de største gruppene fra rams ooppp… Vi kan se at Afghanistan har utgjort en stor gruppe de siste 10 årene. Men de siste par årene har antallet fra Eritrea økt mest, og i 2014 ble det bosatt flere enslige mindreårige flyktninger fra Eritrea enn Afghanistan. I 2009 og 2010 var den en sterk oppgang i antall enslige mindreårige som ble bosatt i Norge. Som vi ser av grafen så var de fleste som ble bosatt her fra Afghanistan – faktisk så utgjør de fra Afghanistan 70 prosent av de bosatte disse to årene. det er denne gruppen som jeg skal prate om i dag.
- Fokuset i denne presentasjonen ligger på de enslige mindreårige flyktningene som ble bosatt i 2009 og 2010, og hvordan det har gått med disse i arbeid og utdanning. Vi har valgt å avgrense gruppen til de som var mellom 15 og 18 år ved bosetting. ca. 80 prosent av de enslige mindreårige flyktningene var innenfor dette aldersspennet ved bosetting: 650 som ble bosatt i 2009 og 840 som ble bosatt i 2010. I 2014 var disse mellom 20 og 24 år. De fleste av de 20 prosentene vi har holdt utenfor analysen var yngre enn 15 år ved bosetting – disse er ikke med i sysselstatistikken, og fordi SSB heller ikke har tilgang til individdata for deltakelse i grunnskole – derfor har vi valgt å holde disse utenfor. Det er også et par stykker som var 19 + ved bosetting. Disse har vi holdt utenfor for å avgrense gruppen og holde den mest mulig lik. For å finne ut av hvordan det har gått i arbeid og utdanning har vi fulgt gruppen over tid, fra året etter de ble bosatt og hvert år fram til 2014. Hvert år har vi sjekket om de er registrert i arbeid, i utdanning eller i introduksjonsprogrammet for å sette tallene litt i perspektiv, har vi også sammenliknet med gjennomsnittet for de jevnaldrende i befolkningen – det vil si befolkningen som er født samme år.
- Dette var det vi fant: Andelen i arbeid og utdanning øker de første årene etter bosetting Etter 4 år er 87 prosent av de enslige mindreårige flyktningene i enten arbeid eller utdanning. Dette er 4 prosentpoeng lavere en den jevnaldrende befolkningen – som ligger på 91 prosent i arbeid og utdanning. Vi kan også se at de enslige mindreårige flyktningene bosatt i 2009, har en noe høyere andel i arbeid og utdanning hele veien.. Men la oss dele opp denne gruppen litt mer:
- Her kan vi se tilsvarende graf hvor vi har skilt mellom enslige mindreårige flyktninger fra Afghanistan og fra andre land. Fra 3 år etter bosetting er andelen i arbeid og utdanning høyere blant de enslige mindreårige flyktningene fra Afghanistan, enn fra andre landbakgrunner. Og etter 4 år er 90 prosent fra Afghanistan i arbeid og utdanning. Dette er på nivå med gjennomsnittet for den jevnaldrende befolkningen- som ligger på 91 prosent. Forskjellen mellom enslige mindreårige fra Afghanistan og andre land fortsetter å øke med botid. 3 år etter bosetting kan vi se at andelen i arbeid og utdanning synker litt for de med andre landbakgrunner. Det er viktig å huske på at de enslige mindreårige med andre landbakgrunner er en samlekategori og består av flyktninger fra mange land, og selv om de i snitt har en lavere andel i arbeid og utdanning en dem fra Afghanistan, varierer andelen mye mellom de ulike landene. Men fordi hver av landgruppene er veldig små, gir det ikke mening å skille dem fra hverandre.
- I disse to grafene har vi skilt de som er i arbeid og utdanning i 4 kategorier: De sysselsatte er de mørkegrønne, mens de som både er sysselsatt og under utdanning er de lysegrønne. De mørkelilla er de som kun er under utdanning, mens de lyselilla er de som deltar i introduksjonsprogrammet. Til venstre ser vi de enslige mindreårige flyktningene som ble bosatt i 2009, og til høyre ser vi de som ble bosatt i 2010. Søylen lengst til høyre i begge grafene viser gjennomsnittet for den jevnaldrende befolkningen. Første året etter bosetting er de fleste enten under utdanning eller i introduksjonsprogram. Andelen i introduksjonsprogram synker raskt med botid, noe som er naturlig ettersom det er et tidsavgrenset program. Fra tre år etter bosetting synker også andelen som kun er under utdanning. Andelen sysselsatte (inkludert de som også er under utdanning) øker jevnt hele veien. 3 år etter bosetting er andelen sysselsatte litt større for de enslige mindreårige flyktningene bosatt i 2009 enn i den jevnaldrende befolkningen generelt. For de som ble bosatt i 2010 er den på nivå med de jevnaldrende i befolkningen. Det som ikke grafen viser er at EM fra Afghanistan er sterkere representert blant sysselsatte (også blant de som både er sysselsatte og under utdanning), mens EM fra andre land er sterkere representert både i utdanning og blant de som bare er i introprogrammet. Dette gjelder helt fra starten. Selv om andelen sysselsatte øker jevnt for begge grupper med botid, ser vi en liten nedgang i den totale andelen i arbeid og utdanning for de fra andre land, og dette er på grunn av nedgangen i andelen i utdanning blant disse.
- Med dette vil jeg takke for meg. Hvis dere vil lese mer om temaet, så bygger denne presentasjonen, som sagt, på denne artikkelen på ssb.no. Og hvis noen har noen spørsmål, så kan dere komme med dem nå.
- Selv om flykningseminar, ikke sett spesielt på flyktninger. Gjort: Lagt på tillegg til bef.framskr fra lgr 3. Noe om effektene: noen utvandrer igjen, noen får barn, hva blir de langsiktige effektene? Stilisert, og hypotetisk: Ikke noen formening at det er sannsynlig/ikke.