Gjennom 2017 har SSB publisert en rekke analyseartikler som gir en overordnet beskrivelse av innvandrere og deres norskfødte barn i Norge. 11. desember ble noen av disse analysene presentert på frokostseminar hos SSB, og dette er presentasjonen som ble brukt.
Frokostseminar 24. mai 2017 hvor rapporten "Levekår blant innvandrere i Norge 2016" ble presentert. Rapporten er basert på intervjuer med innvandrere og sier mye om hvordan innvandrere har det i Norge i dag. Mer om rapporten her: http://www.ssb.no/innvandring-og-innvandrere/artikler-og-publikasjoner/innvandreres-velferd-og-levekar-slik-har-innvandrerne-i-norge-det
Den 14. desember 2016 ble tidsskriftet Samfunnsspeilet nr. 4 2016 publisert, et temanummer om flyktninger i Norge. I den anledning arrangerte Statistisk sentralbyrå et seminar, hvor fire foredragsholdere presenterte deler av innholdet i Samfunnsspeilets temanummer om flyktninger.
Først fortalte Elisabeth Nørgaard om flyktninger i Norge i dag, deretter presenterte Helge Næsheim status for ulike flyktninggruppers deltakelse i arbeidsmarkedet. Etter det fortalte Minja Tea Dzamarija om familiegjenforening, før seminaret ble avsluttet med et innlegg av Øivin Kleven, som fortalte om flyktningers deltakelse i lokalpolitikken.
Denne presentasjonen er altså en samling av alle disse fire temaene som ble presentert på seminaret i desember 2016.
SSB: Fagseminar om innvandring og inntektsutvikling 16. mars 2017 Statistisk sentralbyrå
Inntekt er sammen med deltakelse i arbeidslivet og utdanning, de viktigste kriteriene for å måle integrering. SSB har tall på dette langt tilbake i tid, slik at vi kan følge utviklingen.
Program:
• Innvandreres inntekter, Jon Epland, Seksjon for inntekts- og lønnsstatistikk
• Etter trygdemottak – hva skjer da? Tor Morten Normann, Seksjon for levekårsstatistikk
• Selvforsørging blant ikke-nordiske innvandrere, Tom Kornstad, Forskningsavdelingen
• Betydningen av innvandring for offentlige finanser i tiårene fremover, Erling Holmøy, Forskningsavdelingen og medlem av Brochmann 2-utvalget
Innvandrere i Norge, Sverige og Danmark.
«Det er få gode analyser som sammenligner innvandring og integrering i flere land. Selv i Skandinavia er det krevende å etablere gode nok data for sammenligninger.»
Frokostseminar 24. mai 2017 hvor rapporten "Levekår blant innvandrere i Norge 2016" ble presentert. Rapporten er basert på intervjuer med innvandrere og sier mye om hvordan innvandrere har det i Norge i dag. Mer om rapporten her: http://www.ssb.no/innvandring-og-innvandrere/artikler-og-publikasjoner/innvandreres-velferd-og-levekar-slik-har-innvandrerne-i-norge-det
Den 14. desember 2016 ble tidsskriftet Samfunnsspeilet nr. 4 2016 publisert, et temanummer om flyktninger i Norge. I den anledning arrangerte Statistisk sentralbyrå et seminar, hvor fire foredragsholdere presenterte deler av innholdet i Samfunnsspeilets temanummer om flyktninger.
Først fortalte Elisabeth Nørgaard om flyktninger i Norge i dag, deretter presenterte Helge Næsheim status for ulike flyktninggruppers deltakelse i arbeidsmarkedet. Etter det fortalte Minja Tea Dzamarija om familiegjenforening, før seminaret ble avsluttet med et innlegg av Øivin Kleven, som fortalte om flyktningers deltakelse i lokalpolitikken.
Denne presentasjonen er altså en samling av alle disse fire temaene som ble presentert på seminaret i desember 2016.
SSB: Fagseminar om innvandring og inntektsutvikling 16. mars 2017 Statistisk sentralbyrå
Inntekt er sammen med deltakelse i arbeidslivet og utdanning, de viktigste kriteriene for å måle integrering. SSB har tall på dette langt tilbake i tid, slik at vi kan følge utviklingen.
Program:
• Innvandreres inntekter, Jon Epland, Seksjon for inntekts- og lønnsstatistikk
• Etter trygdemottak – hva skjer da? Tor Morten Normann, Seksjon for levekårsstatistikk
• Selvforsørging blant ikke-nordiske innvandrere, Tom Kornstad, Forskningsavdelingen
• Betydningen av innvandring for offentlige finanser i tiårene fremover, Erling Holmøy, Forskningsavdelingen og medlem av Brochmann 2-utvalget
Innvandrere i Norge, Sverige og Danmark.
«Det er få gode analyser som sammenligner innvandring og integrering i flere land. Selv i Skandinavia er det krevende å etablere gode nok data for sammenligninger.»
Den europeiske studentundersøkelsen er en internasjonal spørreundersøkelsen rettet mot studenter i høyere utdanning. Undersøkelsen gjennomføres hvert 3. år. Nettside: www.eurostudent.eu. 23. august presenterte SSB tallene på et frokostseminar.
På seminaret pratet forskerne fra SSB om:
Når passerer vi 6 millioner?
Vil fruktbarheten fortsette å synke?
Hvilke kommuner får størst vekst og nedgang i befolkningen?
Når og hvor treffer «eldrebølgen»?
Hvor mange innvandrere bor i Norge i 2060?
BigInsight seminar on Practical Privacy-Preserving Distributed Statistical Co...Statistisk sentralbyrå
Seminar Monday March 5th 2018 by BigInsight and Statistics Norway: Valuable knowledge can be obtained by combining data from two or more sources, but exchanging and linking data are often unacceptable due to confidentiality and privacy concerns. Consequently, important discoveries that are important to society could be hampered. Therefore, data and results need to be processed in a way that preserves privacy. New approaches and computing methods for analyzing data distributed across multiple data sources while protecting privacy are being developed. This seminar addresses these issues with several speakers connected to Norwegian Centre for E-health Research in Tromsø. The director of the Cancer Registry of Norway is also among the speakers.
BigInsight seminar on Practical Privacy-Preserving Distributed Statistical Co...Statistisk sentralbyrå
Norwegian health registries collect data from 17 central and 54 clinical registries for purposes like disease assessment and prevention. There are concerns about safely linking these datasets while avoiding reidentification. An example showed one woman could be reidentified from her birth month, cervical exam dates and cancer diagnosis. To reduce this risk, dates were altered by removing days, changing months randomly by -4 to +4 months, and removing birth months. This "fuzzification" technique significantly reduced the reidentification risk according to tools like ARX. However, current national data platforms still rely heavily on trust rather than technical solutions, which is insufficient for large linked datasets. Better anonymization protocols are needed to balance open analysis and individual privacy.
BigInsight seminar on Practical Privacy-Preserving Distributed Statistical Co...Statistisk sentralbyrå
Seminar Monday March 5th 2018 by BigInsight and Statistics Norway: Presentation by Stein Olav Skrøvseth: The national role of the Norwegian Centre for E-health Research and its focus on Health data analytics
BigInsight seminar on Practical Privacy-Preserving Distributed Statistical Co...Statistisk sentralbyrå
Seminar Monday March 5th 2018 by BigInsight and Statistics Norway: Presentation by Kassaye Yitbarek Yigzaw. Privacy-preserving collection and analyses of citizen-generated data.
BigInsight seminar on Practical Privacy-Preserving Distributed Statistical Co...Statistisk sentralbyrå
Seminar Monday March 5th 2018 by BigInsight and Statistics Norway: Presentation by Johan Gustav Bellika. The Norwegian Primary Care Research Network IT infrastructure: The Snow system
BigInsight seminar on Practical Privacy-Preserving Distributed Statistical Co...Statistisk sentralbyrå
Seminar Monday March 5th 2018 by BigInsight and Statistics Norway: Presentation by Kassaye Yitbarek Yigzaw. Distributed data analysis in the face og privacy concerns.
BigInsight seminar on Practical Privacy-Preserving Distributed Statistical Co...Statistisk sentralbyrå
Seminar Monday March 5th 2018 by BigInsight and Statistics Norway: Presentation by Øyvind Langsrud and Johan Heldal. Modernization, big data and confidentiality at Statistics Norway.
Presentasjon fra frokostseminar om kulturbruk og - vaner. Norsk kulturbarometer med tall fra 1990-tallet og frem til i dag. Oversikt over hvem som bruker ulike kulturtilbud som museum, konserter, kino, teater m.m.
Statistisk sentralbyrå sitt API mot Statistikkbanken. Presentasjon på Difi sitt Datadelingsforum 31. august 2016. Streamet Video ligger på http://kartverket.23video.com/ssbs-api-mot-statistikkbanken
Frokostseminar hos SSB 20. oktober 2015 i anledning Verdens statistikkdag. SSBs innlegg om globale utfordringer sett fra et statistikkfaglig synspunkt.
Presentasjon av utvalgte artikler fra temanummer av Samfunnsspeilet om sosiale indikatorer. Presentasjonene handlet om sosial og politisk deltakelse, trygd og sosialhjelp og helse. Seminaert fant sted hos SSB 9. desember 2014. Man kan lese hele tidsskriftet på ssb.no.
Prensentasjonen viser Statistisk sentralbyrås befolkningsframskrivninger for 2014. Les mer om befolkningsveksten og utviklingen i blant annet fruktbarhet, levealder, innenlandsk flytting, inn- og utvandring.
Internasjonal statistikk med vekt på Eurostat. Gir en oversikt over sentrale kilder til internasjonal statistikkk. Kan brukes til å bli kjent med Eurostats nettsider og hva som finnes der. Viser hvordan man får tilgang til statistikken. Av Jan Bruusgaard
I Norsk mediebarometer 2013 legger Statistisk sentralbyrå fram hovedresultatene fra en
landsomfattende undersøkelse om folks massemediebruk i 2013. Presentasjonen ble lagt frem 25.03.2014 av Odd Vaage. Hele undersøkelsen ligger på SSBs hjemmesider: http://www.ssb.no/kultur-og-fritid/artikler-og-publikasjoner/_attachment/169277?_ts=144f35d7c10
Om ”kurset”. Et slags inspirasjonskurs. Det er mer en veiledning, vi gir noen råd og tips til de som kanskje går og planlegger en spørreundersøkelse eller er interesserte av andre årsaker.
Den europeiske studentundersøkelsen er en internasjonal spørreundersøkelsen rettet mot studenter i høyere utdanning. Undersøkelsen gjennomføres hvert 3. år. Nettside: www.eurostudent.eu. 23. august presenterte SSB tallene på et frokostseminar.
På seminaret pratet forskerne fra SSB om:
Når passerer vi 6 millioner?
Vil fruktbarheten fortsette å synke?
Hvilke kommuner får størst vekst og nedgang i befolkningen?
Når og hvor treffer «eldrebølgen»?
Hvor mange innvandrere bor i Norge i 2060?
BigInsight seminar on Practical Privacy-Preserving Distributed Statistical Co...Statistisk sentralbyrå
Seminar Monday March 5th 2018 by BigInsight and Statistics Norway: Valuable knowledge can be obtained by combining data from two or more sources, but exchanging and linking data are often unacceptable due to confidentiality and privacy concerns. Consequently, important discoveries that are important to society could be hampered. Therefore, data and results need to be processed in a way that preserves privacy. New approaches and computing methods for analyzing data distributed across multiple data sources while protecting privacy are being developed. This seminar addresses these issues with several speakers connected to Norwegian Centre for E-health Research in Tromsø. The director of the Cancer Registry of Norway is also among the speakers.
BigInsight seminar on Practical Privacy-Preserving Distributed Statistical Co...Statistisk sentralbyrå
Norwegian health registries collect data from 17 central and 54 clinical registries for purposes like disease assessment and prevention. There are concerns about safely linking these datasets while avoiding reidentification. An example showed one woman could be reidentified from her birth month, cervical exam dates and cancer diagnosis. To reduce this risk, dates were altered by removing days, changing months randomly by -4 to +4 months, and removing birth months. This "fuzzification" technique significantly reduced the reidentification risk according to tools like ARX. However, current national data platforms still rely heavily on trust rather than technical solutions, which is insufficient for large linked datasets. Better anonymization protocols are needed to balance open analysis and individual privacy.
BigInsight seminar on Practical Privacy-Preserving Distributed Statistical Co...Statistisk sentralbyrå
Seminar Monday March 5th 2018 by BigInsight and Statistics Norway: Presentation by Stein Olav Skrøvseth: The national role of the Norwegian Centre for E-health Research and its focus on Health data analytics
BigInsight seminar on Practical Privacy-Preserving Distributed Statistical Co...Statistisk sentralbyrå
Seminar Monday March 5th 2018 by BigInsight and Statistics Norway: Presentation by Kassaye Yitbarek Yigzaw. Privacy-preserving collection and analyses of citizen-generated data.
BigInsight seminar on Practical Privacy-Preserving Distributed Statistical Co...Statistisk sentralbyrå
Seminar Monday March 5th 2018 by BigInsight and Statistics Norway: Presentation by Johan Gustav Bellika. The Norwegian Primary Care Research Network IT infrastructure: The Snow system
BigInsight seminar on Practical Privacy-Preserving Distributed Statistical Co...Statistisk sentralbyrå
Seminar Monday March 5th 2018 by BigInsight and Statistics Norway: Presentation by Kassaye Yitbarek Yigzaw. Distributed data analysis in the face og privacy concerns.
BigInsight seminar on Practical Privacy-Preserving Distributed Statistical Co...Statistisk sentralbyrå
Seminar Monday March 5th 2018 by BigInsight and Statistics Norway: Presentation by Øyvind Langsrud and Johan Heldal. Modernization, big data and confidentiality at Statistics Norway.
Presentasjon fra frokostseminar om kulturbruk og - vaner. Norsk kulturbarometer med tall fra 1990-tallet og frem til i dag. Oversikt over hvem som bruker ulike kulturtilbud som museum, konserter, kino, teater m.m.
Statistisk sentralbyrå sitt API mot Statistikkbanken. Presentasjon på Difi sitt Datadelingsforum 31. august 2016. Streamet Video ligger på http://kartverket.23video.com/ssbs-api-mot-statistikkbanken
Frokostseminar hos SSB 20. oktober 2015 i anledning Verdens statistikkdag. SSBs innlegg om globale utfordringer sett fra et statistikkfaglig synspunkt.
Presentasjon av utvalgte artikler fra temanummer av Samfunnsspeilet om sosiale indikatorer. Presentasjonene handlet om sosial og politisk deltakelse, trygd og sosialhjelp og helse. Seminaert fant sted hos SSB 9. desember 2014. Man kan lese hele tidsskriftet på ssb.no.
Prensentasjonen viser Statistisk sentralbyrås befolkningsframskrivninger for 2014. Les mer om befolkningsveksten og utviklingen i blant annet fruktbarhet, levealder, innenlandsk flytting, inn- og utvandring.
Internasjonal statistikk med vekt på Eurostat. Gir en oversikt over sentrale kilder til internasjonal statistikkk. Kan brukes til å bli kjent med Eurostats nettsider og hva som finnes der. Viser hvordan man får tilgang til statistikken. Av Jan Bruusgaard
I Norsk mediebarometer 2013 legger Statistisk sentralbyrå fram hovedresultatene fra en
landsomfattende undersøkelse om folks massemediebruk i 2013. Presentasjonen ble lagt frem 25.03.2014 av Odd Vaage. Hele undersøkelsen ligger på SSBs hjemmesider: http://www.ssb.no/kultur-og-fritid/artikler-og-publikasjoner/_attachment/169277?_ts=144f35d7c10
Om ”kurset”. Et slags inspirasjonskurs. Det er mer en veiledning, vi gir noen råd og tips til de som kanskje går og planlegger en spørreundersøkelse eller er interesserte av andre årsaker.
Innvandrere i Norge 2017, presentasjon fra frokostseminar 11.12.2017
1. Innvandrere i Norge 2017
1
• Oversiktlig beskrivelse av innvandrere og integrering i Norge
• Publisert sju ganger i tidsrommet 1997 til 2011
• Stor etterspørsel etter en ny utgave
• Fortløpende publisering av artiklene på ssb.no gjennom 2017
• Samlet i en publikasjon
2. Tema for artiklene:
2
• Innledningsartikkel: Toril Sandnes (redaktør for publikasjonen)
• Demografi, fruktbarhet, ekteskapsmønster: Minja Tea Dzamarija
• Innvandringsgrunn: Adrian Haugen Ordemann
• Utdanning: Alice Steinkellner
• Deltakere i introduksjonsordningen: Anette W. Enes
• Arbeid: Bjørn Olsen
• Inntekt og lønn: Frøydis Strøm og Knut Snellingen Bye
• Husholdningssammensetning: Espen Andersen
• Boforhold: Tor Morten Normann
• Valg og politisk deltakelse: Øyvin Kleven
• Levekår: Kjersti Stabell Wiggen og Signe Vrålstad
• Kriminalitet: Synøve N. Andersen og Sigmund Book Mohn
6. Bosatte innvandrere 1.1.2017
6
Landbakgrunn Antall personer
Norden unntatt Norge 71 000
Vest-Europa unntatt Norden 73 000
EU-land i Øst-Europa 185 000
Øst-Europa unntatt EU-land 58 000
Afrika 91 000
Asia med Tyrkia 214 000
Nord-Amerika 10 000
Sør- og Mellom-Amerika 22 000
Oseania 2 000
Norden
unntatt
Norge
10%
Vest-Europa
unntatt
Norden
10%
EU-land i Øst-
Europa
26%
Øst-Europa
unntatt EU-
land
8%
Afrika
12%
Asia med
Tyrkia
30%
Nord-
Amerika
1%
Sør- og
Mellom-
Amerika
3%
Oseania
0%
10. Fruktbarhet blant innvandrere
10
• I 2016 ble det født 58 900 barn i Norge, 19 prosent, eller 11 200 av
dem, hadde to innvandrerforeldre
• Stadig flere av barna som fødes i Norge har to innvandrerforeldre
• Selv om stadig flere av barna som fødes i Norge har en mor som
er innvandrer, har ikke fruktbarheten i denne gruppen økt
12. Eierandeler etter landbakgrunn
Kilde: Registerbasert Boforhold 2016,
www.ssb.no/boforhold
12
70.9
75.7
50.6
42.1
11.7
11.2
9.1
18.8
17.4
13.1
40.3 39.1
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
80%
90%
100%
Totalt Øvrige befolkning Fra EU etc Fra Afrika, Asia etc
Selveiere, andelseiere og leiere etter landbakgrunn. Prosent av
personer, 2016
Selveier Andelseier Leier
13. Å innvandre til eierlandet Norge
13
• Eierlinja står sterkt
• Det private ansvaret
• Mange årsaker til lavere eierandeler blant
personer med innvandrerbakgrunn
• Integrering og boligkjøp tar tid
16. Kilde: Registerbasert Boforhold 2016,
www.ssb.no/boforhold16
45.2
72.0
82.0
87.8
36.5
51.7
57.2
64.7
26.6
50.2
61.1
71.4
12.5
13.5
11.3
8.4
6.7
9.9
11.1
9.4
14.9
24.4
23.6
16.842.2
14.5
6.7 3.8
56.8
38.4
31.7
25.9
58.5
25.5
15.4
11.8
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
80%
90%
100%
1. kvart 2. kvart 3. kvart 4. kvart 1. kvart 2. kvart 3. kvart 4. kvart 1. kvart 2. kvart 3. kvart 4. kvart
Uten innvandrerbakgrunn Innvandrerbakgrunn fra EU etc. Innvandrerbakgrunn fra Afrika, Asia
etc.
Selveiere, andelseiere og leiere etter inntektskvartil og
landbakgrunn. Prosent av personer, 2016
Selveier Andelseier Leier
17. Født i eierlandet
17
• Norskfødte med innvandrerforeldre (18-35 år)
• Flytter senere ut fra foreldrehjemmet
• Nesten like stor andel blir eiere som blant
andre i samme alder
• Pakistan, Tyrkia – mange eiere
• Vietnam – færre eiere
23. Kjønn og alder etter innvandrerbakgrunn
Kilde: Andersen, Holtsmark og Mohn (2017)
5
0%
2%
4%
6%
8%
10%
12%
15 17 19 21 23 25 27 29 31 33 35 37 39 41 43 45 47 49
Alder
Innvandrere, menn
Innvandrere, kvinner
Norskfødte med innvandrerforeldre, menn
Norskfødte med innvandrerforeldre, kvinner
Øvrig befolkning, menn
Øvrig befolkning, kvinner
24. Kjønn og alder etter innvandrerbakgrunn
Kilde: Andersen, Holtsmark og Mohn (2017)
5
0%
2%
4%
6%
8%
10%
12%
15 17 19 21 23 25 27 29 31 33 35 37 39 41 43 45 47 49
Alder
Innvandrere, menn
Innvandrere, kvinner
Norskfødte med innvandrerforeldre, menn
Norskfødte med innvandrerforeldre, kvinner
Øvrig befolkning, menn
Øvrig befolkning, kvinner
25. Kriminalitet etter innvandrerbakgrunn
Kilde: Andersen, Holtsmark og Mohn (2017)
6
4.5 %
6.7 %
11.3 %
4.5 %
5.8 %
6.8 %
0%
2%
4%
6%
8%
10%
12%
Øvrig befolkning Innvandrere Norskfødte med
innvandrerforeldre
Andel siktede gjerningspersoner 2010-2013, bosatte
over 15 år 1.1.2010
26. Kriminalitet etter innvandrerbakgrunn
Kilde: Andersen, Holtsmark og Mohn (2017)
jf. Skarðhamar, Thorsen og Henriksen (2011)7
• Stor variasjon mellom ulike grupper
• Landbakgrunn
• Innvandringsgrunn
• Relativt like mønstre for innvandrere og
norskfødte med innvandrerforeldre
• Lignende mønster for ulike typer kriminalitet
• Unntak: Rusmiddellovbrudd
• Nedgang i alle grupper siden 2001
28. Endring over tid
Kilde: Andersen, Holtsmark og Mohn (2017)
10
6.2 %
3.8 %
3.0 %
2.2 %
1.7 %
1.5 %
0%
1%
2%
3%
4%
5%
6%
7%
2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014
Andel siktede personer per år, 2002-2015, bosatte over 15 år
Norskfødte med innvandrerforeldre
Innvandrere
Øvrig befolkning
29. Endring over tid
Kilde: Andersen, Holtsmark og Mohn (2017)
10
4.1 %
2.6 %
2.7 %
1.8 %
1.7 %
1.5 %
0%
1%
2%
3%
4%
5%
6%
7%
2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014
Andel siktede personer per år, 2002-2015, bosatte over 15 år
Norskfødte med innvandrerforeldre, justert
Innvandrere, justert
Øvrig befolkning
30. Synøve N. Andersen (synove.andersen@ssb.no)
Sigmund B. Mohn (sigmund.mohn@ssb.no)
Bjart Holtsmark (bjart.holtsmark@ssb.no)
Tom Kornstad (tom.kornstad@ssb.no)
12
Spørsmål?
31. Innvandrere i Norge: 2017 – artikkelsamling
Kriminalitet blant innvandrere og norskfødte med
innvandrerforeldre – rapport
Botid og kriminalitet blant voksne innvandrere i Norge
– rapport
12
Les mer:
Editor's Notes
Formål et med Innvandrere i Norge 2017 er å gi en oversiktlig beskrivelse av innvandrere og integrering i Norge.
Publikasjonen er ikke ny i SSB sammenheng. Den har blitt publisert sju ganger i tidsrommet 1997 til 2011, men ble så nedprioritert på grunn av mangel på finansiering.
Etterspørselen eksternt og internt har vært økende de senere årene for å få på plass en samlepublikasjon.
SSB besluttet derfor i 2016 å lage en ny oppdatert versjon men med noen flere temaer enn det som har vært vanlig tidligere.
Artiklene er blitt publisert fortløpende på ssb.no gjennom hele 2017. De to siste artiklene ble publisert i dag.
Alle artiklene er nå samlet i en publikasjon.
Her ser dere en oversikt over artiklene i publikasjonen. Vi skal få tre av dem presentert her i dag.
Først ut er Adrian Ordemann. Han skal si noe om hvem innvandrerne er, om fruktbarhet, ekteskapsmønster og om hvorfor innvandrerne kommer til Norge.
Tor Morten Normann skal presentere temaet boforhold og tilslutt vil Synøve Nygaard Andersen og Sigmund Book Mohn snakke om kriminalitet.
Vær så god Adrian.
Vi skal begynne med å se på demografidelen og hvor mange innvandrere og barn av innvandrere født i Norge, kalt norskfødte med innvandrerforeldre, som bor i Norge, og hvordan det er endret over tid. Hvis vi begynner med innvandrere så ser vi at de utgjorde cirka 200 000 for 20 år siden, 350 000 for 10 år siden, og 725 000 i 2017. Det gir en trinnvis og tiltakende vekst, der veksten har vært mye sterkere de siste ti årene enn tidligere. Antallet innvandrere er mer enn doblet de siste ti årene, og det er også antallet norskfødte med innvandrerforeldre, som også har opplevd en relativt sterk vekst de siste ti årene.
Her ser vi de samme gruppene målt som andelen av befolkningen. Innvandrere og norskfødte ned innvandrerforeldre utgjør en stadig større del av befolkningen i Norge.. Vi gjenkjenner noe av vekstøkningen fra forrige figur, med størst vekst de siste ti årene. Innvandrere utgjorde 13, 8 prosent av befolkningen, mens norskfødte med innvandrerforeldre utgjorde 3 prosent. I alt hadde 16,8 prosent av Norges befolkning innvandrerbakgrunn per 1.1.2017. e er en samlebetegnelse for innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre
Nå skal vi se på hvor innvandrerne som bor i Norge kommer fra.
Det første dere kan legge merke til er at andelen som er fra Europa, markert i gult, er stor. Andelen er på 54 prosent. Av de kommer mange fra EU-land i Øst-Europa, noe som ble muliggjort med EU-utvidelsen i 2004. Andelen fra Norden er forholdsvis lav, noe som har sammenheng med at mange av de skandinaviske innvandrerne forlater Norge etter innvandring. 30 prosent kommer fra Asia, og i alt utgjør innvandrerne fra Eurasia 83 prosent av innvandrerne i Norge. Legg merke til at andelen fra Afrika er på bare 12 prosent. Den er enda lavere fra Amerika og Oseania.
Dette er en noe finere inndeling enn forrige figur, og viser de 30 største landgruppene innvandrere i Norge kommer fra. Legg merke til beltet av land som strekker seg fra Tyrkia, gjennom Midtøsten, til India, sør i Asia.
Her ser vi de samme landene etter hvor mange innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre det er i hver gruppe. Vi ser at det er klart flest innvandrere fra Polen, nærmere bestemt 97 000. Blant de fem største gruppene er det bare gruppen fra Somalia som har en stor andel flyktninger, noe som illustrerer at arbeidsinnvandringen har vært mer omfattende enn flyktninginnvandringen, noe vi skal se på i neste slide.
Av norskfødte med innvandrerforeldre har flest pakistanske foreldre. Mye av grunnen til det er at innvandrere fra Pakistan var blant de første store gruppene som innvandret til Norge da de kom fra slutten av 60-tallet. I tillegg er mange endogame, det vil si at de gifter seg med andre pakistanere. Den nest største gruppen er født av innvandrere med somaliske innvandrerforeldre. Barn av innvandrere fra Polen er den tredje største gruppen, og er den gruppen som vokser raskest.
Nå skal vi over til å se på innvandringsgrunn, en statistikk som ser på hvorfor innvandrere kommer til Norge. Statistikken omfatter kun ikke-nordiske borgere, og ser på om innvandrere kommer til Norge for å arbeide, møte familiemedlemmer, få beskyttelse, ta utdanning eller kommer av andre grunner. Hvis vi begynner med all innvandring, så ser vi at den har økt i perioden, og vært langt mer omfattende de siste ti årene enn årene før, og at veksten har vært drevet av veksten i arbeidsinnvandring etter 2004. Arbeidsinnvandringen, som varierer mer en annen innvandring, økte mye etter 2004 da EU-ble utvidet østover, en utvidelse som muliggjorde fri flyt av arbeidskraft til Norge. Det gikk veldig bra med norsk økonomi i årene før finanskrisen, og det kom mange arbeidere til Norge, særlig fra Polen. Det kom færre i finanskriseåret 2008, men etter hvert som krisen utviklet seg til en realøkonomisk krise, som Norge taklet bedre enn mange andre europeiske land, kom det rekordmange i 2010 og 2011. Siden har arbeidsinnvandringen falt, noe som har sammenheng med lavere arbeidsledighet i EU, og særlig lavere ledighet i Polen og Litauen, samtidig som ledigheten i Norge har økt. Oljekrisen som inntraff juni 2014, med vedvarende lavere oljepriser har redusert aktiviteten i norsk økonomi, redusert behovet for utenlandsk arbeidskraft, men også svekket kronekursen slikt at arbeidsinnvandreres inntekt målt i utenlandsk valuta har falt. Familieinnvandringen ser vi har vært stabilt økende i hele perioden, og er den mest omfattende av all innvandring, med 36 prosent. 33 prosent av innvandringen er av arbeidsinnvandrere, 20 prosent av flyktninger og 10 prosent av utdanningsinnvandrere. Familieinnvandringen har i all hovedsak økt som følge av at flere arbeidsinnvandrere og flyktninger har kommet til Norge, og at disse har hentet familiemedlemmer fra utlandet. Det er også mange norske personer som fått ektefeller fra utlandet hjem til Norge. Flyktninginnvandringen er kjennetegnet med spisse topper, slik som i 1993 og 1999, da det kom mange fra henholdsvis Bosnia-Hercegovina og Serbia. De fra Serbia var hovedsakelig albanere fra Kosovo. Den siste toppen nådde vi i 2016. Fra 2014 til 2016 var det en dobling i antallet flyktninger som kom til Norge, og mange av dem var syrere. Dere husker nok flyktningkrisen i 2015 da over 1 million flyktninger kom sjøveien til Europa, hovedsakelig over Egeerhavet, og det var store ankomster til Europa og Norge i det siste kvartalet i 2015. Tilstrømningen til Europa fikk en brå stopp våren 2016 da Balkanruten ble stengt og EU-Tyrkia-avtalen kom på plass. Men det er grensekontrollene som ble innført internt i Schengen er hovedgrunnen til at det asyltallene i 2016 og første halvdel 2017, var så lave at en må tilbake til 90-tallet for å finne lavere ankomster. Utdanningsinnvandringen har økt en del i perioden, selv om den hele tiden har vært liten sammenliknet med annen innvandring. De fleste er fra Europa. Fire av ti er fra Europa, samme andel er fra Asia. Ser man på enkeltland kommer det klart flest fra Filippinene, noe som har sammenheng med at også au pairer er inkludert som utdanningsinnvandrere i statistikken.
Til slutt tenkte jeg å se vise noen av hovedresultatene fra artikkelen som ser nærmere på fruktbarheten blant innvandrere.
Av de som ble født av to innvandrerforeldre kom rundt 30 prosent av foreldrene fra Asia, og nesten like mange hadde foreldre fra EU-land i Sentral- og Øst-Europa
Den kraftige økningen henger sammen med at det er blitt flere innvandrere, flere innvandrerkvinner i fødedyktig alder og dermed flere potensielle mødre og fedre
- Den har gått ned blant de fleste grupper av innvandrerkvinner, det er bare fruktbarheten for dem som innvandret fra Afrika som fortsatt er vesentlig høyere enn for hele befolkningen
Forskjellen på overordnet nivå.
Eiere er både selveiere og andelseiere (i praksis flest borettslagseiere) – må legge sammen disse for å få eiere totalt.
De to landgruppene nokså like totalt sett – en underliggende forskjell i eierform – mye med bosted å gjøre.
Bolig- og eierstruktur som skiller seg en del fra andre land.
Liten leiesektor.
Stor vekt på å eie egen bolig. Fra offentlig boligutbygging og gjenreising, til et svært markedsstyrt system der det private ansvar for å skaffe egen bolig er sentralt.
Noen virkemidler både for å bli boende og for å skaffe bolig. Begrenset omfang. Kommunale boliger.
Boligkjøp tar tid –familieetablering, utdanning og etablering på arbeidsmarkedet.
Innvandrere kommer i voksen alder - må forvente noe lavere eierandeler i disse gruppene.
Planlegger innvandrere å bli i Norge?
Disse forholdene bidrar til at vi kan nyansere bildet for dem med innvandrerbakgrunn. Landbakgrunn, innvandringsårsak, botid og inntekt er noen av forholdene som bidrar til ulikhet.
Høy eierandeler i enkelte landgrupper – stort sett etablerte grupper som har vært i landet relativt lenge.
Bosniere – nyere gruppe, men stort sett godt integrerte på andre felt – nesten 80 prosent eiere.
Eksempel på arbeidsinnvandring – Polen. Lavere eierandel – vi vet at mange i denne gruppen har planer om å flytte tilbake igjen senere. LKI
Nyere flyktningeland – lavere eierandeler. Kort botid, lave inntekter – tiden vil hjelpe?
Somalia kommer dårligst ut av de litt større innvandringslandene.
Igjen; ting tar tid. Eierandeler øker med botid – her etter innvandringsgrunn.
Arbeidsinnvandrerne «ender opp» med høyest andel etter hvert – de som har bestemt seg for å bli.
Familie – relativt mange kommer til en eierhusholdning.
Flukt – sliter mest, selv om andelen også her øker.
Ikke en gang nordiske innvandrere når opp i eierandeler tilsvarende øvrig befolkning selv med lang botid.
Eierlinja – markedsstyrt – enorm prisvekst på bolig de siste 15-20 årene.
Inntekt er selvfølgelig viktig!
Spesielt viktig for dem med bakgrunn fra Afrika, Asia etc.
Det at ting tar tid gjelder kanskje ikke bare individuelt, men også mellom generasjoner.
Norskfødte med innvandrerforeldre har bedre forutsetninger enn sine foreldre – utdanning, arbeid, inntekt. Forventinger til boligeie?
Unge – men en del i etableringsalder. Mange bor i Oslo. Høyere eierandel her – men Oslo er litt spesielt.
Noen landgrupper skiller seg ut.
Overrepresentasjonen blant innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre synker når man justerer for kjønn og alder.
Justert for kjønn og alder:
141% 73 %: Overrepresentasjon -48%
59% 20%: Overrepresentasjon -66 %