Generelle kriterier for utvelgelse
Læringsutbytte (dekke tema der vi vet/tror det er behov for nye virkemidler i Pbl/ endret bruk av virkemidler).
Tilgjengelige data og opplysninger
Case og kommuner vi kjenner fra andre prosjekt
Eksisterende naturskadeproblematikk
Case i AP2 og AP3 må sees i sammenheng når de velges ut
INNLEDNING TIL OPPSTARTSAMLING I PROSJEKTET ”AREALPLANLEGGING OG BEREDSKAP F...Vestlandsforsking WRNI
Hva vil skal prøve å finne ut
Hvorfor gikk det som det gikk?
Lovgrunnlag?
Arealplanlegging (ROS-analyse, selve planleggingen, iverksetting av planene)?
Drift og vedlikehold av fysisk infrastruktur?
Individers risikoadferd?
Endret klima?
”Act of good” – en risiko man ikke kan planlegge seg vekk fra…
Hva kan vi lære av hendelsene?
Endre lovverket?
Klargjøre roller?
Øke plankompetanse og –kapasitet?
Bedre innhold og prosess i arealplanleggingen?
Endret individadferd?
Annet?
Hvordan følger kommunene opp ”nye” råd?
Hvordan styrke planundervisningen?
År om annet skjer det ekstremværutløste naturulykker i Norge som fører til tap av menne-skeliv og stor skade på bygninger, veier og annen fysisk infrastruktur. Som følge av klimaendringene er det rimelig å anta at klimarelaterte naturskadehendelser vil bli mer vanlige i fremtiden.
This document discusses principles for selecting climate adaptation strategies, including cost-effectiveness and the precautionary principle. It notes that cost-effectiveness is difficult to apply to adaptation due to long timeframes and uncertainty. The precautionary principle aims to avoid new risks from adaptation measures by shifting the burden of proof. The document concludes with 10 recommended criteria for selecting strategies, such as prioritizing no-regret measures that are sensible under any climate scenario.
Prosessfase 3 Sette i gang tilpasningstiltak gjennomføre tilpasningstiltakVestlandsforsking WRNI
Prosessfase 3 Sette i gang tilpasningstiltak: Gjennomføre tilpasningstiltak
Gjennomføre tilpasningstiltak
Denne seksjonen skisserer hvordan å iverksette tiltak og innlemme handlinger i eksisterende prosjekter og strategier.
Process Stage 1 Analysing Climate Vulnerability: Combining
Combining Vulnerabilities to Assess Local Vulnerability
This module explores how to combine the three sets of vulnerabilities, natural, socio-economic and institutional into a matrix of !total vulnerability" and apply this locally.
Process Stage 1 Analysing Climate Vulnerability: Institutional
Institutional Climate Vulnerability
This module outlines how institutional capacity affects vulnerability to climate change and will cover how to identify and address weaknesses in institutional capacity in order to reduce vulnerability.
Prosessfase 4 Evaluere strategier og tiltak, barrierene mot klimaendringeneVestlandsforsking WRNI
Prosessfase 4
Evaluere strategier og tiltak: Barrierene mot klimaendringene
Barrierene mot klimaendringene
Denne seksjonen inneholder en typologi for barrierer og foreslår en metode for å vurdere mulige barrierer og dermed danne grunnlag for å unngå disse.
INNLEDNING TIL OPPSTARTSAMLING I PROSJEKTET ”AREALPLANLEGGING OG BEREDSKAP F...Vestlandsforsking WRNI
Hva vil skal prøve å finne ut
Hvorfor gikk det som det gikk?
Lovgrunnlag?
Arealplanlegging (ROS-analyse, selve planleggingen, iverksetting av planene)?
Drift og vedlikehold av fysisk infrastruktur?
Individers risikoadferd?
Endret klima?
”Act of good” – en risiko man ikke kan planlegge seg vekk fra…
Hva kan vi lære av hendelsene?
Endre lovverket?
Klargjøre roller?
Øke plankompetanse og –kapasitet?
Bedre innhold og prosess i arealplanleggingen?
Endret individadferd?
Annet?
Hvordan følger kommunene opp ”nye” råd?
Hvordan styrke planundervisningen?
År om annet skjer det ekstremværutløste naturulykker i Norge som fører til tap av menne-skeliv og stor skade på bygninger, veier og annen fysisk infrastruktur. Som følge av klimaendringene er det rimelig å anta at klimarelaterte naturskadehendelser vil bli mer vanlige i fremtiden.
This document discusses principles for selecting climate adaptation strategies, including cost-effectiveness and the precautionary principle. It notes that cost-effectiveness is difficult to apply to adaptation due to long timeframes and uncertainty. The precautionary principle aims to avoid new risks from adaptation measures by shifting the burden of proof. The document concludes with 10 recommended criteria for selecting strategies, such as prioritizing no-regret measures that are sensible under any climate scenario.
Prosessfase 3 Sette i gang tilpasningstiltak gjennomføre tilpasningstiltakVestlandsforsking WRNI
Prosessfase 3 Sette i gang tilpasningstiltak: Gjennomføre tilpasningstiltak
Gjennomføre tilpasningstiltak
Denne seksjonen skisserer hvordan å iverksette tiltak og innlemme handlinger i eksisterende prosjekter og strategier.
Process Stage 1 Analysing Climate Vulnerability: Combining
Combining Vulnerabilities to Assess Local Vulnerability
This module explores how to combine the three sets of vulnerabilities, natural, socio-economic and institutional into a matrix of !total vulnerability" and apply this locally.
Process Stage 1 Analysing Climate Vulnerability: Institutional
Institutional Climate Vulnerability
This module outlines how institutional capacity affects vulnerability to climate change and will cover how to identify and address weaknesses in institutional capacity in order to reduce vulnerability.
Prosessfase 4 Evaluere strategier og tiltak, barrierene mot klimaendringeneVestlandsforsking WRNI
Prosessfase 4
Evaluere strategier og tiltak: Barrierene mot klimaendringene
Barrierene mot klimaendringene
Denne seksjonen inneholder en typologi for barrierer og foreslår en metode for å vurdere mulige barrierer og dermed danne grunnlag for å unngå disse.
Prosessfase 4 Evaluere strategier og tiltak: Unngå maladaptasjon
Unngå maladaptasjon
Denne seksjonen gir et mer detaljert syn på spørsmålet om maladaptasjon og omfatter følgende:
• • • •
Koblingene og konfliktene mellom utslippsreduksjon og tilpasning Tilpasning og bærekraftig utvikling Hvordan identifisere og unngå maladaptasjon Potensialet for malmitigation
Prosessfase 4 Evaluere strategier og tiltak: Å evaluere teknikker
Evaluating Strategies and Measures
This module provides an introduction to evaluating adaptation strategies and measures and covers the following:
• •
The value of monitoring and evaluation processes How to critically evaluate adaptation actions
Prosessfase 3 Sette i gang tilpasningstiltak identifisere midler for tilpas...Vestlandsforsking WRNI
Prosessfase 3 Sette i gang tilpasningstiltak: Identifisere midler for tilpasning
Identifisere mulige midler for tilpasning
Denne seksjonen gir en generell oversikt over de ulike kategoriene av klimaendringstilpasningstiltak og omfatter følgende:
• • •
Typologi for tilpasning Forberedelser for tilpasning Aktive tiltak
Prosessfase 2 Utvikle tilpasningsstrategier: Håndtering av farer
Håndtering av farer
Denne seksjonen diskuterer de tre viktigeste risikometodene:
• • •
risikosøkende “beste skudd” risikoforebygger
Prosessfase 2 Utvikle tilpasningsstrategier spørsmålet om usikkerhet Vestlandsforsking WRNI
Prosessfase 2 Utvikle tilpasningsstrategier: Spørsmålet om usikkerhet
Håndtering av spørsmålet om usikkerhet
Denne seksjonen gir et mer grundig syn på problemer og usikkerheter, og dekker følgende:
• • •
Hvordan påvirker usikkerheter sårbarhetsvurderinger? Hva er usikkerhetskategoriene? Hvordan utføre en lokal usikkerhetsanalyse?
Prinsipper for prioritering av miljøpolitiske midler
Eksempelprinsipper som brukes ofte
-Beste tilgjengelige teknologien -Forurenseren-betaler-prinsippet -Kostnadseffektivitet -Styringseffektivitet -Forsiktighetsprinsippet -Bærekraftig utvikling
Men hvilke av disse prinsippene kan og bør bli brukt innenfor klimatilpasningsområde?
Prosessfase 2 Utvikle tilpasningsstrategier: Innledning
Identifisere de viktigste klimatilpasningsstrategiene
Denne seksjonen gir en generell oversikt over de viktigste klimatilpasningsstrategiene, og omfatter mer detaljerte definisjoner -adaptation -vulnerability
-resilience -exposure and sensitivity
Prosessfase 3 Sette i gang tilpasningstiltak gjennomføre tilpasningstiltakVestlandsforsking WRNI
Prosessfase 3 Sette i gang tilpasningstiltak: Gjennomføre tilpasningstiltak
Gjennomføre tilpasningstiltak
Denne seksjonen skisserer hvordan å iverksette tiltak og innlemme handlinger i eksisterende prosjekter og strategier.
Prosessfase 1 Analysere klimasårbarhet: Samfunnsøkonomisk klimasårbarhet
Samfunnsøkonomisk klimasårbarhet
Denne seksjonen gir en oversikt over samfunnsøkonomisk sårbarhet og metoder for å analysere dem, og vil dekke følgende:
Nyttiggjøre eksisterende metodelærer
Utvikle samfunnsøkonomiske data
Prosessfase 1 Analysere klimasårbarhet: Institusjonell klimasårbarhet
Institusjonell klimasårbarhet
Denne seksjonen skisserer hvordan institusjonell kapasitet påvirker sårbarhet mot klimaendringer. Seksjonen dekker hvordan du kan identifisere og løse svakheter i institusjonell kapasitet for å redusere sårbarheten.
Prosessfase 1 Analysere klimasårbarhet: Naturlig klimasårbarhet
Naturlig klimasårbarhet
Denne seksjonen tar opp naturlig klimasårbarhet og dekker følgende:
• • • •
Hvordan identifisere mulige konsekvenser av klimaendringene på naturlige farer. Hvordan identifisere mulige konsekvenser av klimaendringene på det innebygde miljøet. Hvordan identifisere mulige konsekvenser av klimaendringene på økosystemtjenester og naturlige miljø. Den vil også utforske hvordan å identifisere økende virkninger av klimaendringene på det naturlige miljøet.
Prosessfase 1 Analysere klimasårbarhet: Dagens klima
Vurdere sårbarheten til dagens klima
Denne seksjonen tar for seg følgende:
• Betydningen av å vurdere sårbarhetene til dagens klima. • Hvordan identifisere gjeldende tilpasningsunderskudd
Prosessfase 1 Analysere klimasårbarhet: Tolke klimadata
Denne seksjonen gir en innledning til klimadata og hvordan bruke det effektivt. Følgende dekkes: • Hvordan regionaliserte klimadata er produserte. • Hvordan forstå og tolke regionaliserte klimadata. • Hvordan identifisere og kommunisere usikkerheter.
Prosessfase 1 Analysere klimasårbarhet - ulike former for sårbarhetVestlandsforsking WRNI
Prosessfase 1 Analysere klimasårbarhet: Ulike former for sårbarhet
Ulike former for sårbarhet
• Denne seksjonen gir en beskrivelse av de ulike formene for sårbarhet og dekker følgende: • Sårbarhet i dagens og morgendagens klima • Hva er ment med naturlig, samfunnsøkonomisk og institusjonell sårbarhet? • Hvordan samhandler disse typene sårbarhet?
Brukermedvirkning
En bruker/interessent (”stakeholder”, heretter kalt bruker) er noen med en egeninteresse i en bestemt handling, en avgjørelse eller et utfall. De kan være enkeltpersoner eller samfunns- eller sektorrepresentanter.
Brukermedvirkning er prosessen der brukere er involverte og brakt sammen for å diskutere og lede innsatser mot et bestemt utfall, og prosessen og arten av oppdraget er svært mye bestemt av prosjektets mål.
Enkle, ukontroversielle prosjekter trenger kanskje bare et faktaark og kortfattet brukermedvirkning sammenlignet med mer omstridte eller langsiktige prosjekter som kanskje trenger mer investering i tid og et samarbeid som krever mer omfattende brukermedvirkning.
På denne bakgrunnen kan vi tegne en ”involveringsstige”.
Veiledningsnotater: Publikum
Disse online veiledningsressursene er utviklet spesielt for utøvere som tilbyr intern eller ekstern veiledning i klimatilpasningsstrategier, eller for å innlemme klimatilpasning i eksisterende planleggingsfaser på en effektiv måte.
Informasjonen vil være relevant for både offentlige og private organisasjoner, og kan være av interesse for dem som er involvert i planlegging, miljømessig og bærekraftig politikk, kriseplanlegging og overordnede strategier innen:
•Regional og lokal styring
•Statsforvaltningen og dens organer
•Frivillige organisasjoner og forskningsorganisasjoner, inkludert klimaendringspartnerskap
•Bedrifter og tjenesteleverandører som har nasjonale rapporteringskrav for tiltak innen klimaendringer
Selv om arbeidet med å redusere virkningene fortsetter, er ikke dette alene nok. Land og samfunn som allerede merker virkningene vet at klimatilpasning er nødvendig. Utfordringen ligger i å vite hva de potensielle valgene innebærer, men også hvilke av valgene som er de mest effektive og bærekraftige.
Klimaendringene vil påvirke alle sektorene av samfunnet; nasjonalt, regionalt og lokalt, og vil gi planleggere og beslutningstakere et nytt sett utfordringer og usikkerheter. Det er for eksempel et stort behov for deling av kompetanse og informasjon, og ”nettbasert veiledning” har blitt utviklet med dette målet i tankene.
Evaluating adaptation strategies- Barriers to adaptation - Training for Adap...Vestlandsforsking WRNI
Barriers to Climate Specific Adaptation
This module provides a typology of barriers, and suggests a method to assess barriers and thus, ideally, avoid such barriers.
Prosessfase 4 Evaluere strategier og tiltak: Unngå maladaptasjon
Unngå maladaptasjon
Denne seksjonen gir et mer detaljert syn på spørsmålet om maladaptasjon og omfatter følgende:
• • • •
Koblingene og konfliktene mellom utslippsreduksjon og tilpasning Tilpasning og bærekraftig utvikling Hvordan identifisere og unngå maladaptasjon Potensialet for malmitigation
Prosessfase 4 Evaluere strategier og tiltak: Å evaluere teknikker
Evaluating Strategies and Measures
This module provides an introduction to evaluating adaptation strategies and measures and covers the following:
• •
The value of monitoring and evaluation processes How to critically evaluate adaptation actions
Prosessfase 3 Sette i gang tilpasningstiltak identifisere midler for tilpas...Vestlandsforsking WRNI
Prosessfase 3 Sette i gang tilpasningstiltak: Identifisere midler for tilpasning
Identifisere mulige midler for tilpasning
Denne seksjonen gir en generell oversikt over de ulike kategoriene av klimaendringstilpasningstiltak og omfatter følgende:
• • •
Typologi for tilpasning Forberedelser for tilpasning Aktive tiltak
Prosessfase 2 Utvikle tilpasningsstrategier: Håndtering av farer
Håndtering av farer
Denne seksjonen diskuterer de tre viktigeste risikometodene:
• • •
risikosøkende “beste skudd” risikoforebygger
Prosessfase 2 Utvikle tilpasningsstrategier spørsmålet om usikkerhet Vestlandsforsking WRNI
Prosessfase 2 Utvikle tilpasningsstrategier: Spørsmålet om usikkerhet
Håndtering av spørsmålet om usikkerhet
Denne seksjonen gir et mer grundig syn på problemer og usikkerheter, og dekker følgende:
• • •
Hvordan påvirker usikkerheter sårbarhetsvurderinger? Hva er usikkerhetskategoriene? Hvordan utføre en lokal usikkerhetsanalyse?
Prinsipper for prioritering av miljøpolitiske midler
Eksempelprinsipper som brukes ofte
-Beste tilgjengelige teknologien -Forurenseren-betaler-prinsippet -Kostnadseffektivitet -Styringseffektivitet -Forsiktighetsprinsippet -Bærekraftig utvikling
Men hvilke av disse prinsippene kan og bør bli brukt innenfor klimatilpasningsområde?
Prosessfase 2 Utvikle tilpasningsstrategier: Innledning
Identifisere de viktigste klimatilpasningsstrategiene
Denne seksjonen gir en generell oversikt over de viktigste klimatilpasningsstrategiene, og omfatter mer detaljerte definisjoner -adaptation -vulnerability
-resilience -exposure and sensitivity
Prosessfase 3 Sette i gang tilpasningstiltak gjennomføre tilpasningstiltakVestlandsforsking WRNI
Prosessfase 3 Sette i gang tilpasningstiltak: Gjennomføre tilpasningstiltak
Gjennomføre tilpasningstiltak
Denne seksjonen skisserer hvordan å iverksette tiltak og innlemme handlinger i eksisterende prosjekter og strategier.
Prosessfase 1 Analysere klimasårbarhet: Samfunnsøkonomisk klimasårbarhet
Samfunnsøkonomisk klimasårbarhet
Denne seksjonen gir en oversikt over samfunnsøkonomisk sårbarhet og metoder for å analysere dem, og vil dekke følgende:
Nyttiggjøre eksisterende metodelærer
Utvikle samfunnsøkonomiske data
Prosessfase 1 Analysere klimasårbarhet: Institusjonell klimasårbarhet
Institusjonell klimasårbarhet
Denne seksjonen skisserer hvordan institusjonell kapasitet påvirker sårbarhet mot klimaendringer. Seksjonen dekker hvordan du kan identifisere og løse svakheter i institusjonell kapasitet for å redusere sårbarheten.
Prosessfase 1 Analysere klimasårbarhet: Naturlig klimasårbarhet
Naturlig klimasårbarhet
Denne seksjonen tar opp naturlig klimasårbarhet og dekker følgende:
• • • •
Hvordan identifisere mulige konsekvenser av klimaendringene på naturlige farer. Hvordan identifisere mulige konsekvenser av klimaendringene på det innebygde miljøet. Hvordan identifisere mulige konsekvenser av klimaendringene på økosystemtjenester og naturlige miljø. Den vil også utforske hvordan å identifisere økende virkninger av klimaendringene på det naturlige miljøet.
Prosessfase 1 Analysere klimasårbarhet: Dagens klima
Vurdere sårbarheten til dagens klima
Denne seksjonen tar for seg følgende:
• Betydningen av å vurdere sårbarhetene til dagens klima. • Hvordan identifisere gjeldende tilpasningsunderskudd
Prosessfase 1 Analysere klimasårbarhet: Tolke klimadata
Denne seksjonen gir en innledning til klimadata og hvordan bruke det effektivt. Følgende dekkes: • Hvordan regionaliserte klimadata er produserte. • Hvordan forstå og tolke regionaliserte klimadata. • Hvordan identifisere og kommunisere usikkerheter.
Prosessfase 1 Analysere klimasårbarhet - ulike former for sårbarhetVestlandsforsking WRNI
Prosessfase 1 Analysere klimasårbarhet: Ulike former for sårbarhet
Ulike former for sårbarhet
• Denne seksjonen gir en beskrivelse av de ulike formene for sårbarhet og dekker følgende: • Sårbarhet i dagens og morgendagens klima • Hva er ment med naturlig, samfunnsøkonomisk og institusjonell sårbarhet? • Hvordan samhandler disse typene sårbarhet?
Brukermedvirkning
En bruker/interessent (”stakeholder”, heretter kalt bruker) er noen med en egeninteresse i en bestemt handling, en avgjørelse eller et utfall. De kan være enkeltpersoner eller samfunns- eller sektorrepresentanter.
Brukermedvirkning er prosessen der brukere er involverte og brakt sammen for å diskutere og lede innsatser mot et bestemt utfall, og prosessen og arten av oppdraget er svært mye bestemt av prosjektets mål.
Enkle, ukontroversielle prosjekter trenger kanskje bare et faktaark og kortfattet brukermedvirkning sammenlignet med mer omstridte eller langsiktige prosjekter som kanskje trenger mer investering i tid og et samarbeid som krever mer omfattende brukermedvirkning.
På denne bakgrunnen kan vi tegne en ”involveringsstige”.
Veiledningsnotater: Publikum
Disse online veiledningsressursene er utviklet spesielt for utøvere som tilbyr intern eller ekstern veiledning i klimatilpasningsstrategier, eller for å innlemme klimatilpasning i eksisterende planleggingsfaser på en effektiv måte.
Informasjonen vil være relevant for både offentlige og private organisasjoner, og kan være av interesse for dem som er involvert i planlegging, miljømessig og bærekraftig politikk, kriseplanlegging og overordnede strategier innen:
•Regional og lokal styring
•Statsforvaltningen og dens organer
•Frivillige organisasjoner og forskningsorganisasjoner, inkludert klimaendringspartnerskap
•Bedrifter og tjenesteleverandører som har nasjonale rapporteringskrav for tiltak innen klimaendringer
Selv om arbeidet med å redusere virkningene fortsetter, er ikke dette alene nok. Land og samfunn som allerede merker virkningene vet at klimatilpasning er nødvendig. Utfordringen ligger i å vite hva de potensielle valgene innebærer, men også hvilke av valgene som er de mest effektive og bærekraftige.
Klimaendringene vil påvirke alle sektorene av samfunnet; nasjonalt, regionalt og lokalt, og vil gi planleggere og beslutningstakere et nytt sett utfordringer og usikkerheter. Det er for eksempel et stort behov for deling av kompetanse og informasjon, og ”nettbasert veiledning” har blitt utviklet med dette målet i tankene.
Evaluating adaptation strategies- Barriers to adaptation - Training for Adap...Vestlandsforsking WRNI
Barriers to Climate Specific Adaptation
This module provides a typology of barriers, and suggests a method to assess barriers and thus, ideally, avoid such barriers.
6. www.vestforsk.no
Prosjektets oppbygging
AP 2:
Naturskadestudier
AP 4:
AP 1:
Undervisnings-
Caseutvelging
moduler
AP 3:
Planprosess
studier
AP 5: Samlinger, seminar og formidling
7. www.vestforsk.no
Prosjektets oppbygging
- Geologiske vurderinger (HiSF)
- Hydrologiske vurderinger (BCCR)
- Klima-naturskade (BCCR)
- Arealplananalyse (VF)
AP 2:
Naturskadestudier
AP 4:
AP 1:
Undervisnings-
Caseutvelging
moduler
AP 3:
Planprosess
studier
AP 5: Samlinger, seminar og formidling
8. www.vestforsk.no
Prosjektets oppbygging
- Geologiske vurderinger (HiSF)
- Hydrologiske vurderinger (BCCR)
- Klima-naturskade (BCCR)
- Arealplananalyse (VF)
AP 2:
Naturskadestudier
AP 4:
AP 1:
Undervisnings-
Caseutvelging
moduler
AP 3:
- Studie av pågående planprosess Planprosess
- Utvikle og teste styringsverktøy studier
AP 5: Samlinger, seminar og formidling
9. www.vestforsk.no
Prosjektets oppbygging
- Geologiske vurderinger (HiSF)
- Hydrologiske vurderinger (BCCR)
- Klima-naturskade (BCCR)
- Arealplananalyse (VF)
AP 2:
Naturskadestudier
AP 4:
AP 1:
Undervisnings-
Caseutvelging
moduler
AP 3:
- Studie av pågående planprosess Planprosess - Studiemodul i planleggingsfag
- Utvikle og teste styringsverktøy studier (HiSF, HiB, VF)
- Studiemodul i planleggingsfag
(Skolelab, UiB)
AP 5: Samlinger, seminar og formidling
11. www.vestforsk.no
Generelle kriterier for utvelgelse
1. Læringsutbytte (dekke tema der vi vet/tror det er behov
for nye virkemidler i Pbl/ endret bruk av virkemidler).
12. www.vestforsk.no
Generelle kriterier for utvelgelse
1. Læringsutbytte (dekke tema der vi vet/tror det er behov
for nye virkemidler i Pbl/ endret bruk av virkemidler).
2. Tilgjengelige data og opplysninger
13. www.vestforsk.no
Generelle kriterier for utvelgelse
1. Læringsutbytte (dekke tema der vi vet/tror det er behov
for nye virkemidler i Pbl/ endret bruk av virkemidler).
2. Tilgjengelige data og opplysninger
3. Case og kommuner vi kjenner fra andre prosjekt
14. www.vestforsk.no
Generelle kriterier for utvelgelse
1. Læringsutbytte (dekke tema der vi vet/tror det er behov
for nye virkemidler i Pbl/ endret bruk av virkemidler).
2. Tilgjengelige data og opplysninger
3. Case og kommuner vi kjenner fra andre prosjekt
4. Eksisterende naturskadeproblematikk
15. www.vestforsk.no
Generelle kriterier for utvelgelse
1. Læringsutbytte (dekke tema der vi vet/tror det er behov
for nye virkemidler i Pbl/ endret bruk av virkemidler).
2. Tilgjengelige data og opplysninger
3. Case og kommuner vi kjenner fra andre prosjekt
4. Eksisterende naturskadeproblematikk
5. Case i AP2 og AP3 må sees i sammenheng når de velges
ut
16. www.vestforsk.no
Kriterier for utvelgelse av case til AP 2
Naturskadehendelser
17. www.vestforsk.no
Kriterier for utvelgelse av case til AP 2
Naturskadehendelser
1. Må ligge i ett av fylkene som deltar i prosjektet
18. www.vestforsk.no
Kriterier for utvelgelse av case til AP 2
Naturskadehendelser
1. Må ligge i ett av fylkene som deltar i prosjektet
2. Skade er utløst av klimarelaterte faktorer (nedbør, tørke, vind, stormflo, skred,
flom osv).
19. www.vestforsk.no
Kriterier for utvelgelse av case til AP 2
Naturskadehendelser
1. Må ligge i ett av fylkene som deltar i prosjektet
2. Skade er utløst av klimarelaterte faktorer (nedbør, tørke, vind, stormflo, skred,
flom osv).
3. Ha relevans for pågående planprosess (AP3)
20. www.vestforsk.no
Kriterier for utvelgelse av case til AP 2
Naturskadehendelser
1. Må ligge i ett av fylkene som deltar i prosjektet
2. Skade er utløst av klimarelaterte faktorer (nedbør, tørke, vind, stormflo, skred,
flom osv).
3. Ha relevans for pågående planprosess (AP3)
4. Planlegging og planprosess har spilt en rolle for at utfallet ble som det ble.
21. www.vestforsk.no
Kriterier for utvelgelse av case til AP 2
Naturskadehendelser
1. Må ligge i ett av fylkene som deltar i prosjektet
2. Skade er utløst av klimarelaterte faktorer (nedbør, tørke, vind, stormflo, skred,
flom osv).
3. Ha relevans for pågående planprosess (AP3)
4. Planlegging og planprosess har spilt en rolle for at utfallet ble som det ble.
5. Skade eller potensiell skade kan knyttes til både historisk ”kjente” og ”nye”
værfenomener.
22. www.vestforsk.no
Kriterier for utvelgelse av case til AP 2
Naturskadehendelser
1. Må ligge i ett av fylkene som deltar i prosjektet
2. Skade er utløst av klimarelaterte faktorer (nedbør, tørke, vind, stormflo, skred,
flom osv).
3. Ha relevans for pågående planprosess (AP3)
4. Planlegging og planprosess har spilt en rolle for at utfallet ble som det ble.
5. Skade eller potensiell skade kan knyttes til både historisk ”kjente” og ”nye”
værfenomener.
6. Hendelsen eller den potensielle hendelsen involvert skade på fysisk infrastruktur
23. www.vestforsk.no
Kriterier for utvelgelse av case til AP 2
Naturskadehendelser
1. Må ligge i ett av fylkene som deltar i prosjektet
2. Skade er utløst av klimarelaterte faktorer (nedbør, tørke, vind, stormflo, skred,
flom osv).
3. Ha relevans for pågående planprosess (AP3)
4. Planlegging og planprosess har spilt en rolle for at utfallet ble som det ble.
5. Skade eller potensiell skade kan knyttes til både historisk ”kjente” og ”nye”
værfenomener.
6. Hendelsen eller den potensielle hendelsen involvert skade på fysisk infrastruktur
7. Både hendelser som har skjedd innenfor områder som har vært gjenstand for
arealplanlegging etter plan- og bygningsloven og avsetning til landbruks-, natur-
25. www.vestforsk.no
Kriterier pågående planprosess
1. Relatert til arealplanlegging i medhold av plan- og
bygningsloven.
26. www.vestforsk.no
Kriterier pågående planprosess
1. Relatert til arealplanlegging i medhold av plan- og
bygningsloven.
2. Omfatte planlegging av fysisk infrastruktur, eksempelvis
utbyggingsområder, tilkomst til utbyggingsområder, VA
og strøm- og tele som faller inn under kommunens eller
fylkets ansvarsområde.
27. www.vestforsk.no
Kriterier pågående planprosess
1. Relatert til arealplanlegging i medhold av plan- og
bygningsloven.
2. Omfatte planlegging av fysisk infrastruktur, eksempelvis
utbyggingsområder, tilkomst til utbyggingsområder, VA
og strøm- og tele som faller inn under kommunens eller
fylkets ansvarsområde.
3. Planprosessen kan være planlagt i en planstrategi eller
påbegynt. For påbegynte planprosesser er alle stadier
interessante – fra kommunedelplan til byggesak.
28. www.vestforsk.no
Foreslåtte naturskadecase
Fylke Tidspunkt Kommune Case Geofare Vær
Hordaland Ullensvang Hele kommunen er rasutsatt skred
Hordaland Kvam Store deler av kommunen er rasutsatt
Hatlestad, tap av "Kristin",
Hordaland 14.09.2005 Bergen menneskeliv14.09.2005 jordras ekstremnedbør
Elven renner gjennom Dale sentrum ekstremnedbør
Hordaland 14.11.2005 Vaksdal i Vaksdal kommune. nedbørsflom i elv "Loke"
ekstremnedbør
Hordaland 15.11.2005 Voss Evakuering boliger Brekkereino Jordskred "Loke"
"Kristin",
Hordaland 14.sep.05 Bergen Nestunvassdraget Flom i elv ekstremnedbør
Møre og Romsdal 26.03.2008 Ålesund Boligblokk rammet, dødsfall Fjellutglidning
Møre og Romsdal Ørsta Liadalen byggefelt utsatt sørpeskred, flom
Møre og Romsdal feb.10 Sjøholt industriområde rammet Flom
ekstremnedbør
Rogaland 2005 Oltedal nedbørsflom i elv "Loke"
Rogaland 2005 Sauda nedbørsflom i elv
Rogaland 2011 Sokndal flom
Sogn og Fjordane Luster Røslebakkane utsatt boligområde
Barsnes. Kontrovers rundt
Sogn og Fjordane Sogndal reguleringsplan pga tilkomst steinsprang + skred?
Fjærland,utsatt boligområde
Sogn og Fjordane Sogndal "Storskreda" Snøskred
Sogn og Fjordane 2005 Stryn Flom i Strynelva Flom i elv
Sogn og Fjordane 2010 Balestrand Hus tatt, dødsfall Sørpeskred
Sogn og Fjordane Vik Tenold byggefelt på rasvifte skred (stein+snø?)
Sogn og Fjordane 01.11.2011 Vik Vik verk evakuert Steinskred
ekstremnedbør
Sogn og Fjordane 14.11.2005 Dale ubebodd hus tatt av flomskred Flomskred "Loke"
29. www.vestforsk.no
Foreslåtte case
Hattestad terrasse, Bergen kommune
Raslebakkane, Luster kommune
Brekkereino, Voss
30. www.vestforsk.no
Case Røslebakkane
Foto Arne Eithun(NRK)
•Boligfelt regulert i 1974
•Flere steinsprang hendelser, ingen ulykker.
•2003: NGI: 8 hus utsatt, riving foreslått.
•2005: Sikringstiltak vedtatt
31. www.vestforsk.no
Hvordan studere casene
Studie av hendingsforløp
Klima
Geologi
Hydrologi
Studie av arealplaner, planhistorikk
”Forvaltningsrevisjon”
1) Lovverk (Plan og bygningsloven)
2) Byggteknisk forskrift
3) Veiledere fra fagmyndigheter
4) Policydokumenter
32. www.vestforsk.no
Resultater
Klima-naturskade eksempeldatabase.
Bedre kunnskap om sammenheng mellom arealplan,
naturskade og klima
Råd-innspill til pågående planprosesser.
–input til veiledningsmateriell
Akademisk og populærvitenskaplig publisering
33. www.vestforsk.no
Foreslåtte planprosesscase
Aktuelle
Fylke Tidspunkt Kommune Case Geofare Vær planprosesser
Hordaland Fjell Ny by "Bildøy" flere
Rullering
Møre og Romsdal Sandøy arealplan
Rogaland Sandnes ? ?
Rogaland Stavanger ?
flomskred for
Sogn og Fjordane Naustdal Sæla 100 årsiden områdeplan
34. www.vestforsk.no
Foreslåtte case
Fjordbyen Sæla, Naustdal kommune, Sogn og Fjordane.
Pågående områdeplanprosess. Største boligprosjekt i S&F.
Kommunedelplan Naustdal sentrum2011-2023