Prosessfase 1 Analysere klimasårbarhet: Naturlig klimasårbarhet
Naturlig klimasårbarhet
Denne seksjonen tar opp naturlig klimasårbarhet og dekker følgende:
• • • •
Hvordan identifisere mulige konsekvenser av klimaendringene på naturlige farer. Hvordan identifisere mulige konsekvenser av klimaendringene på det innebygde miljøet. Hvordan identifisere mulige konsekvenser av klimaendringene på økosystemtjenester og naturlige miljø. Den vil også utforske hvordan å identifisere økende virkninger av klimaendringene på det naturlige miljøet.
INNLEDNING TIL OPPSTARTSAMLING I PROSJEKTET ”AREALPLANLEGGING OG BEREDSKAP F...Deborah Davies
Politisk bakgrunn
NOU om klimatilpasning (2010)
Påpeker behov for å styrke plankapasiteten i kommunene gjennom øremerkede midler, behovet for å avklare statlig ansvarsforhold innen bl.a. overflatevannhåndtering og styrke kunnskapsgrunnlaget
Stortingsmelding om utbyggings av strømnettet (2012)
Gir (overraskende) liten omtale av sårbarhet for klimaendringer og behov for klimatilpasning for strømnettet
Stortingsmelding om flom og skred (2012)
Mindre lov- og forskriftsendringer varsles men ingen endring av ansvar eller organisering i forvaltningen
Overordnede sider ved klimatilpasning og forvaltning av overvann og stormflo/havnivå utsatt til stortingsmelding om klimatilpasning
Stortingsmelding om klimatilpasning (2012)
Ikke framlagt ennå
Brukermedvirkning
En bruker/interessent (”stakeholder”, heretter kalt bruker) er noen med en egeninteresse i en bestemt handling, en avgjørelse eller et utfall. De kan være enkeltpersoner eller samfunns- eller sektorrepresentanter.
Brukermedvirkning er prosessen der brukere er involverte og brakt sammen for å diskutere og lede innsatser mot et bestemt utfall, og prosessen og arten av oppdraget er svært mye bestemt av prosjektets mål.
Enkle, ukontroversielle prosjekter trenger kanskje bare et faktaark og kortfattet brukermedvirkning sammenlignet med mer omstridte eller langsiktige prosjekter som kanskje trenger mer investering i tid og et samarbeid som krever mer omfattende brukermedvirkning.
På denne bakgrunnen kan vi tegne en ”involveringsstige”.
Veiledningsnotater: Publikum
Disse online veiledningsressursene er utviklet spesielt for utøvere som tilbyr intern eller ekstern veiledning i klimatilpasningsstrategier, eller for å innlemme klimatilpasning i eksisterende planleggingsfaser på en effektiv måte.
Informasjonen vil være relevant for både offentlige og private organisasjoner, og kan være av interesse for dem som er involvert i planlegging, miljømessig og bærekraftig politikk, kriseplanlegging og overordnede strategier innen:
•Regional og lokal styring
•Statsforvaltningen og dens organer
•Frivillige organisasjoner og forskningsorganisasjoner, inkludert klimaendringspartnerskap
•Bedrifter og tjenesteleverandører som har nasjonale rapporteringskrav for tiltak innen klimaendringer
INNLEDNING TIL OPPSTARTSAMLING I PROSJEKTET ”AREALPLANLEGGING OG BEREDSKAP F...Deborah Davies
Politisk bakgrunn
NOU om klimatilpasning (2010)
Påpeker behov for å styrke plankapasiteten i kommunene gjennom øremerkede midler, behovet for å avklare statlig ansvarsforhold innen bl.a. overflatevannhåndtering og styrke kunnskapsgrunnlaget
Stortingsmelding om utbyggings av strømnettet (2012)
Gir (overraskende) liten omtale av sårbarhet for klimaendringer og behov for klimatilpasning for strømnettet
Stortingsmelding om flom og skred (2012)
Mindre lov- og forskriftsendringer varsles men ingen endring av ansvar eller organisering i forvaltningen
Overordnede sider ved klimatilpasning og forvaltning av overvann og stormflo/havnivå utsatt til stortingsmelding om klimatilpasning
Stortingsmelding om klimatilpasning (2012)
Ikke framlagt ennå
Brukermedvirkning
En bruker/interessent (”stakeholder”, heretter kalt bruker) er noen med en egeninteresse i en bestemt handling, en avgjørelse eller et utfall. De kan være enkeltpersoner eller samfunns- eller sektorrepresentanter.
Brukermedvirkning er prosessen der brukere er involverte og brakt sammen for å diskutere og lede innsatser mot et bestemt utfall, og prosessen og arten av oppdraget er svært mye bestemt av prosjektets mål.
Enkle, ukontroversielle prosjekter trenger kanskje bare et faktaark og kortfattet brukermedvirkning sammenlignet med mer omstridte eller langsiktige prosjekter som kanskje trenger mer investering i tid og et samarbeid som krever mer omfattende brukermedvirkning.
På denne bakgrunnen kan vi tegne en ”involveringsstige”.
Veiledningsnotater: Publikum
Disse online veiledningsressursene er utviklet spesielt for utøvere som tilbyr intern eller ekstern veiledning i klimatilpasningsstrategier, eller for å innlemme klimatilpasning i eksisterende planleggingsfaser på en effektiv måte.
Informasjonen vil være relevant for både offentlige og private organisasjoner, og kan være av interesse for dem som er involvert i planlegging, miljømessig og bærekraftig politikk, kriseplanlegging og overordnede strategier innen:
•Regional og lokal styring
•Statsforvaltningen og dens organer
•Frivillige organisasjoner og forskningsorganisasjoner, inkludert klimaendringspartnerskap
•Bedrifter og tjenesteleverandører som har nasjonale rapporteringskrav for tiltak innen klimaendringer
Selecting the Right Strategy
This module outlines the principles for prioritising between different adaptation measures in particular
-Cost-effectiveness
-Precautionary principle
It concludes with a list of recommended criteria for selecting the right strategy
Prosessfase 3 Sette i gang tilpasningstiltak gjennomføre tilpasningstiltakVestlandsforsking WRNI
Prosessfase 3 Sette i gang tilpasningstiltak: Gjennomføre tilpasningstiltak
Gjennomføre tilpasningstiltak
Denne seksjonen skisserer hvordan å iverksette tiltak og innlemme handlinger i eksisterende prosjekter og strategier.
Process Stage 1 Analysing Climate Vulnerability: Combining
Combining Vulnerabilities to Assess Local Vulnerability
This module explores how to combine the three sets of vulnerabilities, natural, socio-economic and institutional into a matrix of !total vulnerability" and apply this locally.
Process Stage 1 Analysing Climate Vulnerability: Institutional
Institutional Climate Vulnerability
This module outlines how institutional capacity affects vulnerability to climate change and will cover how to identify and address weaknesses in institutional capacity in order to reduce vulnerability.
Prosessfase 4 Evaluere strategier og tiltak, barrierene mot klimaendringeneVestlandsforsking WRNI
Prosessfase 4
Evaluere strategier og tiltak: Barrierene mot klimaendringene
Barrierene mot klimaendringene
Denne seksjonen inneholder en typologi for barrierer og foreslår en metode for å vurdere mulige barrierer og dermed danne grunnlag for å unngå disse.
Prosessfase 4 Evaluere strategier og tiltak: Unngå maladaptasjon
Unngå maladaptasjon
Denne seksjonen gir et mer detaljert syn på spørsmålet om maladaptasjon og omfatter følgende:
• • • •
Koblingene og konfliktene mellom utslippsreduksjon og tilpasning Tilpasning og bærekraftig utvikling Hvordan identifisere og unngå maladaptasjon Potensialet for malmitigation
Prosessfase 4 Evaluere strategier og tiltak: Å evaluere teknikker
Evaluating Strategies and Measures
This module provides an introduction to evaluating adaptation strategies and measures and covers the following:
• •
The value of monitoring and evaluation processes How to critically evaluate adaptation actions
Prosessfase 3 Sette i gang tilpasningstiltak identifisere midler for tilpas...Vestlandsforsking WRNI
Prosessfase 3 Sette i gang tilpasningstiltak: Identifisere midler for tilpasning
Identifisere mulige midler for tilpasning
Denne seksjonen gir en generell oversikt over de ulike kategoriene av klimaendringstilpasningstiltak og omfatter følgende:
• • •
Typologi for tilpasning Forberedelser for tilpasning Aktive tiltak
Prosessfase 2 Utvikle tilpasningsstrategier: Håndtering av farer
Håndtering av farer
Denne seksjonen diskuterer de tre viktigeste risikometodene:
• • •
risikosøkende “beste skudd” risikoforebygger
Prosessfase 2 Utvikle tilpasningsstrategier spørsmålet om usikkerhet Vestlandsforsking WRNI
Prosessfase 2 Utvikle tilpasningsstrategier: Spørsmålet om usikkerhet
Håndtering av spørsmålet om usikkerhet
Denne seksjonen gir et mer grundig syn på problemer og usikkerheter, og dekker følgende:
• • •
Hvordan påvirker usikkerheter sårbarhetsvurderinger? Hva er usikkerhetskategoriene? Hvordan utføre en lokal usikkerhetsanalyse?
Prinsipper for prioritering av miljøpolitiske midler
Eksempelprinsipper som brukes ofte
-Beste tilgjengelige teknologien -Forurenseren-betaler-prinsippet -Kostnadseffektivitet -Styringseffektivitet -Forsiktighetsprinsippet -Bærekraftig utvikling
Men hvilke av disse prinsippene kan og bør bli brukt innenfor klimatilpasningsområde?
Prosessfase 2 Utvikle tilpasningsstrategier: Innledning
Identifisere de viktigste klimatilpasningsstrategiene
Denne seksjonen gir en generell oversikt over de viktigste klimatilpasningsstrategiene, og omfatter mer detaljerte definisjoner -adaptation -vulnerability
-resilience -exposure and sensitivity
Prosessfase 3 Sette i gang tilpasningstiltak gjennomføre tilpasningstiltakVestlandsforsking WRNI
Prosessfase 3 Sette i gang tilpasningstiltak: Gjennomføre tilpasningstiltak
Gjennomføre tilpasningstiltak
Denne seksjonen skisserer hvordan å iverksette tiltak og innlemme handlinger i eksisterende prosjekter og strategier.
Prosessfase 1 Analysere klimasårbarhet: Samfunnsøkonomisk klimasårbarhet
Samfunnsøkonomisk klimasårbarhet
Denne seksjonen gir en oversikt over samfunnsøkonomisk sårbarhet og metoder for å analysere dem, og vil dekke følgende:
Nyttiggjøre eksisterende metodelærer
Utvikle samfunnsøkonomiske data
Prosessfase 1 Analysere klimasårbarhet: Institusjonell klimasårbarhet
Institusjonell klimasårbarhet
Denne seksjonen skisserer hvordan institusjonell kapasitet påvirker sårbarhet mot klimaendringer. Seksjonen dekker hvordan du kan identifisere og løse svakheter i institusjonell kapasitet for å redusere sårbarheten.
Prosessfase 1 Analysere klimasårbarhet: Dagens klima
Vurdere sårbarheten til dagens klima
Denne seksjonen tar for seg følgende:
• Betydningen av å vurdere sårbarhetene til dagens klima. • Hvordan identifisere gjeldende tilpasningsunderskudd
Prosessfase 1 Analysere klimasårbarhet: Tolke klimadata
Denne seksjonen gir en innledning til klimadata og hvordan bruke det effektivt. Følgende dekkes: • Hvordan regionaliserte klimadata er produserte. • Hvordan forstå og tolke regionaliserte klimadata. • Hvordan identifisere og kommunisere usikkerheter.
Prosessfase 1 Analysere klimasårbarhet - ulike former for sårbarhetVestlandsforsking WRNI
Prosessfase 1 Analysere klimasårbarhet: Ulike former for sårbarhet
Ulike former for sårbarhet
• Denne seksjonen gir en beskrivelse av de ulike formene for sårbarhet og dekker følgende: • Sårbarhet i dagens og morgendagens klima • Hva er ment med naturlig, samfunnsøkonomisk og institusjonell sårbarhet? • Hvordan samhandler disse typene sårbarhet?
Selv om arbeidet med å redusere virkningene fortsetter, er ikke dette alene nok. Land og samfunn som allerede merker virkningene vet at klimatilpasning er nødvendig. Utfordringen ligger i å vite hva de potensielle valgene innebærer, men også hvilke av valgene som er de mest effektive og bærekraftige.
Klimaendringene vil påvirke alle sektorene av samfunnet; nasjonalt, regionalt og lokalt, og vil gi planleggere og beslutningstakere et nytt sett utfordringer og usikkerheter. Det er for eksempel et stort behov for deling av kompetanse og informasjon, og ”nettbasert veiledning” har blitt utviklet med dette målet i tankene.
Selecting the Right Strategy
This module outlines the principles for prioritising between different adaptation measures in particular
-Cost-effectiveness
-Precautionary principle
It concludes with a list of recommended criteria for selecting the right strategy
Prosessfase 3 Sette i gang tilpasningstiltak gjennomføre tilpasningstiltakVestlandsforsking WRNI
Prosessfase 3 Sette i gang tilpasningstiltak: Gjennomføre tilpasningstiltak
Gjennomføre tilpasningstiltak
Denne seksjonen skisserer hvordan å iverksette tiltak og innlemme handlinger i eksisterende prosjekter og strategier.
Process Stage 1 Analysing Climate Vulnerability: Combining
Combining Vulnerabilities to Assess Local Vulnerability
This module explores how to combine the three sets of vulnerabilities, natural, socio-economic and institutional into a matrix of !total vulnerability" and apply this locally.
Process Stage 1 Analysing Climate Vulnerability: Institutional
Institutional Climate Vulnerability
This module outlines how institutional capacity affects vulnerability to climate change and will cover how to identify and address weaknesses in institutional capacity in order to reduce vulnerability.
Prosessfase 4 Evaluere strategier og tiltak, barrierene mot klimaendringeneVestlandsforsking WRNI
Prosessfase 4
Evaluere strategier og tiltak: Barrierene mot klimaendringene
Barrierene mot klimaendringene
Denne seksjonen inneholder en typologi for barrierer og foreslår en metode for å vurdere mulige barrierer og dermed danne grunnlag for å unngå disse.
Prosessfase 4 Evaluere strategier og tiltak: Unngå maladaptasjon
Unngå maladaptasjon
Denne seksjonen gir et mer detaljert syn på spørsmålet om maladaptasjon og omfatter følgende:
• • • •
Koblingene og konfliktene mellom utslippsreduksjon og tilpasning Tilpasning og bærekraftig utvikling Hvordan identifisere og unngå maladaptasjon Potensialet for malmitigation
Prosessfase 4 Evaluere strategier og tiltak: Å evaluere teknikker
Evaluating Strategies and Measures
This module provides an introduction to evaluating adaptation strategies and measures and covers the following:
• •
The value of monitoring and evaluation processes How to critically evaluate adaptation actions
Prosessfase 3 Sette i gang tilpasningstiltak identifisere midler for tilpas...Vestlandsforsking WRNI
Prosessfase 3 Sette i gang tilpasningstiltak: Identifisere midler for tilpasning
Identifisere mulige midler for tilpasning
Denne seksjonen gir en generell oversikt over de ulike kategoriene av klimaendringstilpasningstiltak og omfatter følgende:
• • •
Typologi for tilpasning Forberedelser for tilpasning Aktive tiltak
Prosessfase 2 Utvikle tilpasningsstrategier: Håndtering av farer
Håndtering av farer
Denne seksjonen diskuterer de tre viktigeste risikometodene:
• • •
risikosøkende “beste skudd” risikoforebygger
Prosessfase 2 Utvikle tilpasningsstrategier spørsmålet om usikkerhet Vestlandsforsking WRNI
Prosessfase 2 Utvikle tilpasningsstrategier: Spørsmålet om usikkerhet
Håndtering av spørsmålet om usikkerhet
Denne seksjonen gir et mer grundig syn på problemer og usikkerheter, og dekker følgende:
• • •
Hvordan påvirker usikkerheter sårbarhetsvurderinger? Hva er usikkerhetskategoriene? Hvordan utføre en lokal usikkerhetsanalyse?
Prinsipper for prioritering av miljøpolitiske midler
Eksempelprinsipper som brukes ofte
-Beste tilgjengelige teknologien -Forurenseren-betaler-prinsippet -Kostnadseffektivitet -Styringseffektivitet -Forsiktighetsprinsippet -Bærekraftig utvikling
Men hvilke av disse prinsippene kan og bør bli brukt innenfor klimatilpasningsområde?
Prosessfase 2 Utvikle tilpasningsstrategier: Innledning
Identifisere de viktigste klimatilpasningsstrategiene
Denne seksjonen gir en generell oversikt over de viktigste klimatilpasningsstrategiene, og omfatter mer detaljerte definisjoner -adaptation -vulnerability
-resilience -exposure and sensitivity
Prosessfase 3 Sette i gang tilpasningstiltak gjennomføre tilpasningstiltakVestlandsforsking WRNI
Prosessfase 3 Sette i gang tilpasningstiltak: Gjennomføre tilpasningstiltak
Gjennomføre tilpasningstiltak
Denne seksjonen skisserer hvordan å iverksette tiltak og innlemme handlinger i eksisterende prosjekter og strategier.
Prosessfase 1 Analysere klimasårbarhet: Samfunnsøkonomisk klimasårbarhet
Samfunnsøkonomisk klimasårbarhet
Denne seksjonen gir en oversikt over samfunnsøkonomisk sårbarhet og metoder for å analysere dem, og vil dekke følgende:
Nyttiggjøre eksisterende metodelærer
Utvikle samfunnsøkonomiske data
Prosessfase 1 Analysere klimasårbarhet: Institusjonell klimasårbarhet
Institusjonell klimasårbarhet
Denne seksjonen skisserer hvordan institusjonell kapasitet påvirker sårbarhet mot klimaendringer. Seksjonen dekker hvordan du kan identifisere og løse svakheter i institusjonell kapasitet for å redusere sårbarheten.
Prosessfase 1 Analysere klimasårbarhet: Dagens klima
Vurdere sårbarheten til dagens klima
Denne seksjonen tar for seg følgende:
• Betydningen av å vurdere sårbarhetene til dagens klima. • Hvordan identifisere gjeldende tilpasningsunderskudd
Prosessfase 1 Analysere klimasårbarhet: Tolke klimadata
Denne seksjonen gir en innledning til klimadata og hvordan bruke det effektivt. Følgende dekkes: • Hvordan regionaliserte klimadata er produserte. • Hvordan forstå og tolke regionaliserte klimadata. • Hvordan identifisere og kommunisere usikkerheter.
Prosessfase 1 Analysere klimasårbarhet - ulike former for sårbarhetVestlandsforsking WRNI
Prosessfase 1 Analysere klimasårbarhet: Ulike former for sårbarhet
Ulike former for sårbarhet
• Denne seksjonen gir en beskrivelse av de ulike formene for sårbarhet og dekker følgende: • Sårbarhet i dagens og morgendagens klima • Hva er ment med naturlig, samfunnsøkonomisk og institusjonell sårbarhet? • Hvordan samhandler disse typene sårbarhet?
Selv om arbeidet med å redusere virkningene fortsetter, er ikke dette alene nok. Land og samfunn som allerede merker virkningene vet at klimatilpasning er nødvendig. Utfordringen ligger i å vite hva de potensielle valgene innebærer, men også hvilke av valgene som er de mest effektive og bærekraftige.
Klimaendringene vil påvirke alle sektorene av samfunnet; nasjonalt, regionalt og lokalt, og vil gi planleggere og beslutningstakere et nytt sett utfordringer og usikkerheter. Det er for eksempel et stort behov for deling av kompetanse og informasjon, og ”nettbasert veiledning” har blitt utviklet med dette målet i tankene.
1. Foto; Harald Vartdal/Fjordingen http://www.dagbladet.no/2011/12/30/nyheter/innenriks/klima/veret/ekstremver/19601159/
Analysere klimasårbarhet: Klimatilpasning
Naturlig klimasårbarhet
2. Prosessfase 1
Analysere klimasårbarhet: Naturlig klimasårbarhet
Naturlig klimasårbarhet
Denne seksjonen tar opp naturlig klimasårbarhet og dekker følgende:
• Hvordan identifisere mulige konsekvenser av klimaendringene på naturlige farer.
• Hvordan identifisere mulige konsekvenser av klimaendringene på det innebygde miljøet.
• Hvordan identifisere mulige konsekvenser av klimaendringene på økosystemtjenester og naturlige miljø.
• Den vil også utforske hvordan å identifisere økende virkninger av klimaendringene på det naturlige
miljøet.
Klimatilpasning
E. Heiberg & D. Davies, 2012
Nettbasert opplæringressurs
3. Prosessfase 1
Analysere klimasårbarhet: Naturlig klimasårbarhet
Identifying the potential impacts of climate change on natural hazards
Først må du identifisere typer naturlige farer som
kan påvirke ditt område.
Eksempler pa naturlige farer:
• Geohazards
-Steinsprang,
-Søskred,
-Jordskred,
-Kvikkleireskred
• Flom
• Stormflo
• Storm
• Havstigning
• Varmebølger
• Tørke
Klimatilpasning
E. Heiberg & D. Davies, 2012
Nettbasert opplæringressurs
4. Prosessfase 1
Analysere klimasårbarhet: Naturlig klimasårbarhet
Ressurser på geologiske farer: Eksempler fra Norge
Nivå Type
informasjon Farer Geografisk
rekkevidde Begrensninger
Nasjonal Historiske hendelser. Alle
geologiske
Alle
land Bare
hendelser
som
forårsaker
Kart og beskrivelser farer skader
på
gjenstaner
og/eller
www.skrednett.no/
menneskeliv
Nasjonal Områder
i
faresonen Steinsprang
Alle
land Bare
risikoen
i
henhold
Al
dagens
www.skrednett.no/
www.ngu.no/kart/skrednett/? Snøskred klima.
Grov
Alordning
(basert
på
map=Snøskred – aktsomhetskart topografi,
delvis
med
feltundersøkelser,
ingen
registrering
av
beskyGelsesAltak).
Nasjonal Områder
i
faresonen Kvikkleireskred Bare
regioner
med
enorme
Bare
områder
større
enn
10
dekar
Risikovurderinger
marine
sedimenter
Kart
og
beskrivelser
http://www.ngu.no/kart/skrednett/?
map=Kvikkleire - faresonekart
Regional Områder
i
faresonen Snøskred Små
områder,
hovedsakelig
Bare
risikoen
i
henhold
Al
dagens
Kart
og
beskrivelser Steinsprang veiprosjekter klima?
Lokal Nylige
hendelser Alle
geologiske
Områder
med
bebyggelse
og
Local
lay
knowledge farer infrastruktur
innenfor
komminene
Lokal Områder
i
faresonen Alle
geologiske
Små
områder,
ad
hoc
Bare
risikoen
i
henhold
Al
dagens
Local
specialist
farer assessments klima?
assessments
Klimatilpasning
E. Heiberg & D. Davies, 2012
Nettbasert opplæringressurs
5. Prosessfase 1
Analysere klimasårbarhet: Naturlig klimasårbarhet
Hvordan identifisere mulige konsekvenser av klimaendringene på naturlige
farer
Trinn 2: Identifiser hvordan klimaendringer kan påvirke
de aktuelle naturlige farene
-Evalueringer som krever ekspertkunnskap
-I mange tilfeller gjør grunnleggende usikkerheter
eller mangelen på data vurderinger vanskelig
Klimatilpasning
E. Heiberg & D. Davies, 2012
Nettbasert opplæringressurs
6. Prosessfase 1
Analysere klimasårbarhet: Naturlig klimasårbarhet
Hvordan identifisere de mulige konsekvensene av klimaendringene på det
innebygde miljøet
Du trenger forskjellige vurderingsverktøy og opplysninger avhengig av om sårbarheten i det innebygde
miljøet er avhengig av det meste på lokalisering eller på design
Naturlige
farer Gradvis
endring
Plasseringsavhengig
sårbarhet •Stormflo HavsAgning
•Flom
•Snøskred
•Steinsprang
•Jordras
Designavhengig
sårbarhet •Hetebølger •Økt
nedbør
•Byflom •Økt
antall
fryse-‐
og
Aneepisoder
•Forlenget
vekstperiode
Klimatilpasning
E. Heiberg & D. Davies, 2012
Nettbasert opplæringressurs
7. Prosessfase 1
Analysere klimasårbarhet: Naturlig klimasårbarhet
Hvordan identifisere mulige konsekvenser av klimaendringene på
økosystemtjenester og naturlige miljø.
• Naturmiljøet er særlig sårbart for virkningene av klimaendringer.
• Naturmiljøet gir et bredt spekter av økosystemtjenester kritiske for menneskelig velferd:
- proviantering (for eksempel mat og fiber),
- regulering (for eksempel klimaendring og flom),
- kulturelt (for eksempel gjenskapende og estetisk),
- støttende (for eksempel jordsmonnutvikling)
• Virkningene av klimaendringene på naturmiljøet er kompleks.
• Virkningen av klimaendring utøver ytterligere press på det biologiske mangfoldet i kombinasjon
med endring i arealbruk og arealforvaltning, overutnyttelse, forurensing osv.
• Usikkerheter begrenser evnen vår til å prosjektere klimaendringens virkningen på tjenester for
biologisk mangfoldighet og økosystem
Klimatilpasning
E. Heiberg & D. Davies, 2012
Nettbasert opplæringressurs
8. Prosessfase 1
Analysere klimasårbarhet: Naturlig klimasårbarhet
Identifisere økende virkninger av klimaendringene på det naturlige miljøet.
Hvorfor?
• Naturmiljøet er utsatt for en rekke andre
belastningsfaktorer i tillegg til klimaendringer:
- Oppstykking av habitat, tap og konvertering er vanligvis de
viktigste årsakene til tapet av biologisk mangfoldighet
- Andre viktige grunner er overutnyttelse, angripende og
fremmende arter og forurensing
• Alternativene for å hjelpe det naturlige miljøet til å tilpasse
seg klimaendringene er begrenset.
• Å redusere andre belastningsfaktorer er et viktig tiltak for å
forsterke motstandskraften for det biologiske mangfoldet
til klimaendringene:
-Usikkerheter begrenser vår evne til å prosjektere
klimaendringens innvirkning på det biologiske mangfoldet og
økosystemtjenester.
Klimatilpasning
E. Heiberg & D. Davies, 2012
Nettbasert opplæringressurs
9. Prosessfase 1
Analysere klimasårbarhet: Naturlig klimasårbarhet
Identifisere økende virkninger av klimaendringene på det naturlige miljøet.
Hvorden?
• Vurdere gjeldende status og belastningsfaktor av habitater
og arter.
• Prøve å identifisere tendenser og muligheter som kan
endre den nåværende belastningsfaktoren
• Dette gjør at du kan identifisere - Sårbare biotoper/
habitater og arter
• Mulige strategier og tiltak for å styrke motstandskraft i det
naturlige miljøet til klimaendringer
-fredning
-gjenoppbygging
-bærekraftige forvaltningsstrategier
Klimatilpasning
E. Heiberg & D. Davies, 2012
Nettbasert opplæringressurs
10. Prosessfase 1
Analysere klimasårbarhet: Naturlig klimasårbarhet
Oppsummering:
• Årsaks- og virkningsdiagram mellom klimaendringer og økt naturlige farer er ikke direkte.
• Naturmiljøet er spesielt sårbart for klimaendringer
• Robustheten av økosystemer avhenger av de økende virkningene av klimaendringer og andre
menneskeskapte forstyrrelser.
Klimatilpasning
E. Heiberg & D. Davies, 2012
Nettbasert opplæringressurs