Dette er en presentasjon jeg holdt for hovedfagsstudentene ved infomedia ved Universitetet i Bergen om hvordan det er å jobbe med brukervennlighet.
Noen av skjermbildene er fjernet.
Presentation given at meeting regarding analysis of usability tests in the Norwegian Computer Assosiation, January 26th, 2011. The presentation is in Norwegian, but there are pictures and screenshots.
Yggdrasil 2016: 13 raske veier til bedre brukerinnsikt (workshop)Veronica Heltne
- Får brukerne løst oppgavene sine på nettstedet ditt?
- Hvor er det de gir opp og hvorfor gjør de det?
- Forstår de egentlig innholdet – og hvilke følelser skaper tonen din?
På denne workshopen lærer du metoder som hjelper deg med å forstå brukerne dine og deres behov, slik at du smidig og effektivt kan kvalitetssikre og forbedre nettstedet, intranettet eller appen din, uten at det koster skjorta.
Du lærer:
- å planlegge for systematisk brukerinnsikt
- hvordan du bør jobbe for å utnytte brukerinnsikten best mulig, uavhengig hvor du jobber
- 13 konkrete metoder du kan ta i bruk når du kommer hjem
Gode brukeropplevelser for web redaktør og sluttbrukerNina Taraldsen
Foredrag i forbindelse med Bouvet INNSIKT, Kristiansand 29. september 2010.
Bouvet Innsikt er en serie fagseminarer der vi deler kompetanse, idéer til muligheter og tanker om fremtiden. Vi legger vekt på at temaene skal være aktuelle og innovative. Bouvet har et stort fokus på kompetansedeling, både internt og eksternt.
Tittel: "Gode brukeropplevelser for web-redaktør og sluttbruker"
Fire tekster om forskning og styringen av den finaleRonny Kjelsberg
Dette er en samling av fire ulike tekster/kronikker/innlegg jeg har skrevet over det siste året som alle omhandler ulike aspekter av hvilke konsekvenser endringer i styringen av forskning får for forskningen. De kan gjerne leses i sammenheng. Den første er fra Universitetsavisa og beskriver hvordan den akademiske friheten er under press både internt ved institusjonene og eksternt fra, og fungerer som en innledning til problemstillingene i tekstene som følger. Om man skal lese de fire artiklene i sammenheng kan ellers følgende grovt skisseres: den andre tar for seg uheldig påvirkning på selve forskningen, den tredje på presentasjonen og tilgjengeligheten av forskningen og den fjerde på kvalitetssikringen av forskningen.
Den andre er en kronikk fra Adresseavisen som peker på utfordringer ved oppdragsforskning – ved at oppdragsgiver på ulike måter kan få påvirket innholdet, og den henviser til dokumentasjon på at den har gjort det systematisk innenfor medisinsk forskning i USA.
Den tredje er et innlegg i debatten om telling av publikasjoner i Morgenbladet. Den viser til dokumentasjon på at antallet artikler som publiseres i seg selv kan være et problem for den som skal benytte seg av forskningen, og på problematikken rundt «predatory publishers». I tillegg problematiserer den bruk av siteringer som kvalitetsindikator.
Den fjerde er fra Forskningspolitikk, og ser på de betydelige problemene som er dokumentert med fagfellevurdering de siste årene. I tillegg til de tidligere nevnte «predatory publishers» har også journaler fra anerkjente utgivere i stor skala sluppet gjennom rent datagenererte, og forskningsmessig innholdsløse artikler.
Artiklene foreslår også noen løsninger som: publiseringsplikt, strengere retningslinjer for å sikre akademisk frihet, mindre bruk av enkle indikatormodeller, og akademisk samarbeid om etablering av tidsskrifter som ikke vil ha økonomiske interesser i publiseringen.
Siden kronikker og lignende ikke gir rom for akademisk kildeføring, vil jeg i denne «samleutgaven» legge inn en litteraturliste til slutt. Siden det i liten grad er referert direkte i teksten, er litteraturlisten laget kronologisk og ikke alfabetisk.
21 Arne Jakobsson - UiO Medisinsk bibliotek - Oppslagsverk og beslutningsstøtteHelsebiblioteket.no
The document discusses and compares several medical reference sources and knowledge bases, including Google, PubMed, UpToDate, and Dynamed. It presents several studies that have evaluated these resources, finding that UpToDate and Google are replacing PubMed as first ports of call for clinicians. One study found answers to clinical questions were more likely to be found in UpToDate than PubMed. Other studies associated UpToDate use with improved patient outcomes and safety. Evaluations have found UpToDate and Dynamed to be useful resources, though preference varied without a clear favorite.
Dette er en presentasjon jeg holdt for hovedfagsstudentene ved infomedia ved Universitetet i Bergen om hvordan det er å jobbe med brukervennlighet.
Noen av skjermbildene er fjernet.
Presentation given at meeting regarding analysis of usability tests in the Norwegian Computer Assosiation, January 26th, 2011. The presentation is in Norwegian, but there are pictures and screenshots.
Yggdrasil 2016: 13 raske veier til bedre brukerinnsikt (workshop)Veronica Heltne
- Får brukerne løst oppgavene sine på nettstedet ditt?
- Hvor er det de gir opp og hvorfor gjør de det?
- Forstår de egentlig innholdet – og hvilke følelser skaper tonen din?
På denne workshopen lærer du metoder som hjelper deg med å forstå brukerne dine og deres behov, slik at du smidig og effektivt kan kvalitetssikre og forbedre nettstedet, intranettet eller appen din, uten at det koster skjorta.
Du lærer:
- å planlegge for systematisk brukerinnsikt
- hvordan du bør jobbe for å utnytte brukerinnsikten best mulig, uavhengig hvor du jobber
- 13 konkrete metoder du kan ta i bruk når du kommer hjem
Gode brukeropplevelser for web redaktør og sluttbrukerNina Taraldsen
Foredrag i forbindelse med Bouvet INNSIKT, Kristiansand 29. september 2010.
Bouvet Innsikt er en serie fagseminarer der vi deler kompetanse, idéer til muligheter og tanker om fremtiden. Vi legger vekt på at temaene skal være aktuelle og innovative. Bouvet har et stort fokus på kompetansedeling, både internt og eksternt.
Tittel: "Gode brukeropplevelser for web-redaktør og sluttbruker"
Fire tekster om forskning og styringen av den finaleRonny Kjelsberg
Dette er en samling av fire ulike tekster/kronikker/innlegg jeg har skrevet over det siste året som alle omhandler ulike aspekter av hvilke konsekvenser endringer i styringen av forskning får for forskningen. De kan gjerne leses i sammenheng. Den første er fra Universitetsavisa og beskriver hvordan den akademiske friheten er under press både internt ved institusjonene og eksternt fra, og fungerer som en innledning til problemstillingene i tekstene som følger. Om man skal lese de fire artiklene i sammenheng kan ellers følgende grovt skisseres: den andre tar for seg uheldig påvirkning på selve forskningen, den tredje på presentasjonen og tilgjengeligheten av forskningen og den fjerde på kvalitetssikringen av forskningen.
Den andre er en kronikk fra Adresseavisen som peker på utfordringer ved oppdragsforskning – ved at oppdragsgiver på ulike måter kan få påvirket innholdet, og den henviser til dokumentasjon på at den har gjort det systematisk innenfor medisinsk forskning i USA.
Den tredje er et innlegg i debatten om telling av publikasjoner i Morgenbladet. Den viser til dokumentasjon på at antallet artikler som publiseres i seg selv kan være et problem for den som skal benytte seg av forskningen, og på problematikken rundt «predatory publishers». I tillegg problematiserer den bruk av siteringer som kvalitetsindikator.
Den fjerde er fra Forskningspolitikk, og ser på de betydelige problemene som er dokumentert med fagfellevurdering de siste årene. I tillegg til de tidligere nevnte «predatory publishers» har også journaler fra anerkjente utgivere i stor skala sluppet gjennom rent datagenererte, og forskningsmessig innholdsløse artikler.
Artiklene foreslår også noen løsninger som: publiseringsplikt, strengere retningslinjer for å sikre akademisk frihet, mindre bruk av enkle indikatormodeller, og akademisk samarbeid om etablering av tidsskrifter som ikke vil ha økonomiske interesser i publiseringen.
Siden kronikker og lignende ikke gir rom for akademisk kildeføring, vil jeg i denne «samleutgaven» legge inn en litteraturliste til slutt. Siden det i liten grad er referert direkte i teksten, er litteraturlisten laget kronologisk og ikke alfabetisk.
21 Arne Jakobsson - UiO Medisinsk bibliotek - Oppslagsverk og beslutningsstøtteHelsebiblioteket.no
The document discusses and compares several medical reference sources and knowledge bases, including Google, PubMed, UpToDate, and Dynamed. It presents several studies that have evaluated these resources, finding that UpToDate and Google are replacing PubMed as first ports of call for clinicians. One study found answers to clinical questions were more likely to be found in UpToDate than PubMed. Other studies associated UpToDate use with improved patient outcomes and safety. Evaluations have found UpToDate and Dynamed to be useful resources, though preference varied without a clear favorite.
The document summarizes the Norwegian Electronic Health Library project to create a single search interface for accessing 3500 medical journals and other health-related resources. Previously, these resources were difficult to search across multiple interfaces. The project implemented the Vivisimo federated search technology to allow a comprehensive yet tailored search. Future plans include crawling additional information, implementing web 2.0 features for collaboration, and evaluating the impact on clinical practice.
Foredrag om Web 2.0 og Helsebiblioteket holdt av Hans Petter Fosseng på årsmøtet til Spesialgruppen for medisin og helsefag (SMH) 25. februar 2008. Bokmerker relevant til foredraget: http://del.icio.us/helsebiblioteket/Web2.0
12. Brukerundersøkelser som verktøy for videreutvikling - Hans Petter Fosseng
1. Brukerundersøkelser som verktøy for videreutvikling Seminar: Fagkunnskap anno 2009 – hermetikk eller fri flyt? Hans Petter Fosseng, nettredaktør Helsebiblioteket.no