Norges idrettsforbund arrangerte anleggspolitisk seminar i Trondheim 18. og 19. oktober. Formålet med seminaret var å diskutere norsk idretts fremtidige anleggspolitikk og hvordan man i samråd kan nå de målene man har satt seg.

1. Norsk idretts anleggspolitikk sett utenfra
Jan Ove Tangen, professor, Høgskolen i Telemark

2. Innledning
•Mitt utenfrablikk er basert på egen og andres forskning
•Mitt utenfrablikk skal supplere, men også utfordre norsk idretts innenfrablikk
•Tiden tillater kun noen få elementer i mitt utenfrablikk
•Målet er dels å stimulere til ettertanke og dels at mine synspunkter kan være nyttige i prosessen framover
2

3. Hvem er «Idretten» og «Norsk idrett»
•NIFs ser seg selv som «Idretten» og Norsk idrett»
•Selvforståelsen er grunnmuren i innenfrablikket
•NIF som statsidrett og folkeidrett
•Forholdet mellom stat, kommune og idrett: «familierelasjon» (Selle 1995), «jerntriangel» (Rokkan 1966).
•Forholdet som «en verdslig treenighet» (Tangen 2014)
–«Ens»: like og enige
–Allmektig, allvitende og allestedsnærværende
–Samarbeid, arbeidsdeling, samfinansiering, felles kjerneverdier
–Ansvarlig for politikkens konsekvenser
3

4. Hvorfor slikt fokus på anlegg?
•Staten ser fysisk og idrettslig utfoldelse som et velferdsgode
•Arven etter Rolf Hofmo: idrett som brekkstang
•Arven etter Hans B Skaset: «idrett for alle»
•NIFs visjon og politikk: «idrettsglede»
•Aktivitet og anlegg: to sider av samme sak?
•Å «an-legge» idrett krever ressurser
•Hvordan virker virkemidlet?
•Få evalueringer/undersøkelser av virkninger
4

5. Gir flere anlegg mer aktivitet?
•Fysisk aktivitet og idrett gir glede og adspredelse
•Befolkningen velger den idrett og det idrettsanlegg de trives best med
•Anleggsforekomst og anleggsbruk
–Det viktigste anlegget er turstier
–Misforhold mellom anleggsforekomst og anleggsbruk
–Anleggsdekning i forhold til regelmessige brukere er skjev
•Nye aktører, endrede treningsvaner, annen organisering
•Økning i spillemidlene – økt fysisk og idrettslig aktivitet?
–BKI-justerte spillemiddeltall: økt 45 % – økt fysisk aktivitet 38 %
–Økningen i egenorganisert trening og trening i kommersielle sentre
5

6. Ligger problemet i finansieringsform og fordelingsmåte?
•Kostnadene ved å spre velferdsgodet «idrett og fysisk aktivitet»
–Spillemidler 1,6 milliarder pluss grasrotandel og merverdikompensasjon (Meld. St. 26 2011-2012)
–Norske kommuner: 2,6 milliarder i netto driftsutgifter, 3,5 i brutto investeringsutgifter (SSB 2010)
–Frivillig arbeid: 27 500 årsverk, 12 milliarder i 2010-kroner (Wollebæk & Sivesind 2010)
•En ugjennomtrengelig jungel av offentlige støtteordninger (Breivik et al 2011)
•Sponsormidler: 2,4 milliarder (Med. St. 26)
6

7. .. finansieringsform og fordelingsmåte…
•Spillemidlene som utgangspunkt
•«Vinnere» og «tapere» blant søkerne om spillemidler (Riksrevisjonen 2008)
•Fordeling som uttrykk for politisk verdsetting og betydning (Tangen 2013)
•Fotball får betydelig mer spillemidler enn medlemstallene skulle tilsi
•Tildelte midler fordelt på regelmessige brukere viser enda skjevere fordelinger; fotball «vinner» igjen.
•Gir virkelig fotball mer helse, mer demokrati, mer felleskap, mer underholdning enn andre organiserte idretter?
•Er fotballanlegg dyrere? Er de mer kostnadseffektive?
•Fordelingseffektene bør diskuteres lokalt og sentralt
7

8. Hva bestemmer deltakelse og anleggsbruk?
8
Idrettsdeltakelse

9. Noen idrettspolitiske dilemmaer
•Forskningen har vist at det er både et misforhold mellom anleggsforekomst og anleggsbruk og at det finner sted klare fordelingseffekter gjennom spillemiddelordningen. Bør fordelingskriteriene endres eller beholdes?
•NIF har forpliktet seg til å «… øke sin innflytelse på nasjonale og lokale prioriteringer ved å prioritere internt overfor relevante myndigheter». Bør NIF sentralt i større grad signalisere nedover i organisasjonen hvilke anlegg som bør prioriteres lokalt eller bør fortsatt være slik at ulike klubber og lag fremmer anleggssøknader overfor kommunen og videre til fylkeskommune og departement?
•Er treenigheten i norsk idrettspolitikk den best tenkelige for «Idretten», dvs. NIF, framover eller vil andre konstellasjoner være mer tjenlig for å realisere idrettsglede for alle? Bør eventuelt også «Djevelen» inviteres inn?
•Spillemidlene har vært det mest sentrale virkemidlet i norsk idrettspolitikk. I og med den nye situasjonen hvor andre spillselskaper enn Norsk Tipping er kommet på banen, bør da NIF ønske de velkommen eller be de holde seg langt vekk?
•I lys av denne situasjonen, bør statens tilskudd til idrettsformål fortsatt holdes utenfor stortingsbehandling og statsbudsjettet, eller vil norsk idretts anleggspolitikk være mer tjent med å få statens støtte over statsbudsjettet?
9

10. 10
Takk for oppmerksomheten!