I samarbeid med flere forskningsinstitusjoner arrangerte SSB 20. november 2019 et fagseminar om karbonlagring i jord. Seminaret tok opp aktuelle spørsmål for klimaforskning, utslippsstatistikk og klimapolitikk: Hvor stor er egentlig karbonlagringen i jord i grasmark, sammenliknet med skog, og hvordan påvirkes den av beite? Hvordan kan ku og sau være «klimahjelpere» hvis de beiter ute i naturen? Kan vi spise kjøtt fra beitedyr med god samvittighet? Hvordan påvirkes klima når beitedyr holder landskapet åpent? Er det en god idé å plante klimaskog på beitemark? Hvordan kan samfunnet veie klima og naturmangfold opp mot hverandre? Fagseminaret var for forskere, statistikere, brukere og allmennheten. På fagseminaret ble det presentert resultater fra SSB-prosjektet CLIMATE-LAND og flere andre forskningsprosjekter, ved SSB, NIBIO, UiB, UNI Research, Norce Research, NINA, NIVA og andre samarbeidspartnere i Norge, Sverige og Island, om nye metoder for kartlegging av åpent lavland/naturbeitemark, betydningen av karbonlagring i jord, albedo, biologisk mangfold og avveiningen mellom økosystemtjenester, sammenliknet med skogplanting som klimatiltak. Fagseminaret ble støttet av Norges forskningsråd.

1. Karbonbalanse og treslagsskifte
– foreløpig resultater fra BalanC
08.12.2019 1
O. Janne Kjønaas, Teresa G. Bárcena, Ryan Bright, Mette Hansen, Gro Hylen, Håvard Kauserud, Sunil Mundra,
Jørn-Frode Nordbakken, Tonje Økland, Carlo Aall
Photo: Isabella Børja Foto: O.Janne Kjønaas
SSB 20.11.2019
Foto: O.Janne Kjønaas Foto: O. Janne KjønaasFoto: O. Janne Kjønaas

2. Formål BalanC: Undersøke de totale effektene av å erstatte stedegen bjørkeskog
med rasktvoksende norsk gran, som har et større potensial til å binde karbon,
gjennom å kvantifisere:
– endringer i karbonlageret på bestandsnivå (trær, bunnvegetasjon, jord)
– endringer i prosesser som påvirker lagring og tap av karbon i jord
(nedbrytning av organisk materiale, jordkvalitet, mikrobiell
funksjonsdiversitet)
– effekter av treplanting på albedo
– substitusjonseffekter for treprodukter
08.12.2019SSB 20.11. .2019 2
Molde
Stranda
Ørsta
Jølster I
Jølster II
NFR-prosjekt: The impact of increasing spruce plantation area on
the carbon balance of forests in Western Norway – BalanC
BAKGRUNN Meld.St.nr 21 2011-2012, Norsk klimapolitikk:
Iverksette tiltak med treplanting og treslagsskifte for å
1. Øke årlig opptak av CO2 i skog
2. Øke langtidslagringen av C i skog
3. “ES- tradeoffs“- næringstilgjengelighet og biodiversitet

3. 08.12.2019 3
__
SSB 20.11. .2019
1. Øke årlig opptak av CO2 i skog - C AKKUMULERING I BIOMASSE:
Jølster I 128
Jølster II 111
Ørsta 142
Stranda 31
Haugland et al 2013 138-187
Total C akkumulering i over- og
underjordisk levende trebiomasse
(Mg ha
-1
)

4. 1. Øke årlig opptak av CO2 i skog – C AKKUMULERING I JORD
(humus - 100 cm mineral jord)
08.12.2019 4SSB 20.11. .2019
Ingen signifikant endring i totallageret av jord C knyttet til trelagsskifte

5. 1. Øke årlig opptak av CO2 i skog
– C AKKUMULERING BESTAND:
08.12.2019SSB 20.11. .2019 5

6. 1. Øke årlig opptak av CO2 i skog - OFFSET - ALBEDO
08.12.2019SSB 20.11. .2019 6
Annual Annual
, Birch , Spruce
Jølster I 0.223 0.137 2,43 7,38 128,29 2,14
Jølster II 0.254 0.148 3,58 10,91 111,13 2,47
Ørsta 0.192 0.114 2,75 8,39 141,71 2,36
Stranda 0.241 0.153 3,18 9,70 31,11 0,69
Annual RF
(W m-2
)
CO2-eq. (Mg
C-eq./ha-1
)
Total C
accumulation
living tree biomass
Mg C ha-1
Annual C
accumulation
living tree biomass
Mg C ha-1
yr-1
α α
• For alle måneder og alle felt er albedo i
bjørkebestand høyere enn i gran (venstre akse)
• Gjennomsnittelig lokal RF (radiative forcing) i april
er nær dobbel i Stranda og Jølster II relative tol
Ørsta og Jølster I pga lengre sensong med snedekke i
perioder med økt sol-innstråling (høyre akse)

7. 1. og 2. Øke årlig opptak /øke langtidslagring av CO2 - C AKKUMULERING i samfunnsperspektiv
TREPRODUKTER og SUBSTITUSJONSEFFEKTER
08.12.2019SSB 20.11. .2019 7

8. 2. Øke langtidslagringen av C i skog - JORDSMONN
Depth Birch Spruce
cm
ug CO2_C g
OC-1
hr-1 °C
LFH 103 ±30a
57.1 ±13b
0-5 38.2 ±14a
25.3 ±6.6b
5-15 26.1 ±11 23.3 ±8.2
LFH 389 ±6.0a
401 ±6.1b
0-5 366 ±9.6 362 ±12
5-15 342 ±15 342 ±14
MinrateCO2-T50
Signifikant økning av C lageret i humussjiktet
under gran
Ingen signifikant endring i totallageret
Tendenser til omfordeling av C fra mineraljord til
humussjiktet
Stabilitet av C (pot. mineralisering og termiske
analyser (STA, T50)):
Humussjiktet under gran < mineraljorda under bjørk
Potensiell reduksjon i langtidslagringen i jord som
følge av treslagsskifte
08.12.2019SSB 20.11. .2019 8

9. 2. Øke langtidslagringen av C i skog - Treslagsskifte under endret klima?
Stormfelling
Forventet tap fra
jorda tilsvarende
som ved hogst, tap
av biomasse
omfattende
Foto: Anders Møyner Eid
Hohle. Meld. St. 6 (2016–
2017)
Q10 Nedbrytning
av organisk
materiale i jord
(hel linje)
Q10 Netto
primærproduksjon
(stiplet linje)
Skogbrann
Astrup et al 2018 anbefaler
treslagsskifte fra gran til
bjørk i boreal skog:
Monokultur av gran 24x
mer brennbar enn bjørk
Potensielt stort tap av C i
humussjikt – og i biomasse
Økt temperatur
Nedbrytning av SOC, - spesielt
humussjikt styres av temperatur.
Temperatursensitivitet for
nedbrytning av SOC er større
enn for primærproduksjon (Ågren
et al 1996)
Ulike system respondere ulikt
SSB 20.11. .2019 9
Biotiske forstyrrelser – insektangrep, patogener,
herbivorer Kautz et al 2017

10. 3. “ES trade-offs“ - avveininger av økosystemtjenester
Effekt av treslagsskifte
– Næringstilgjengelighet
– Feedbacks of the Earth system involving the carbon cycle are caused by,
amongst others, effects of nutrient limitation (Duce et al., 2008; Mahowald et al., 2017).
– Sustainable management of forests as a climate mitigation strategy need to
include sustainable nutrient management (IPCC 2018).
– Biodiversitet
– nature-based solutions to mitigate climate change, such as widespread
afforestation, have been found to have detrimental consequences for
biodiversity, and consequently for the ecosystem processes underpinning the
delivery of ecosystem services (IPBES, 2019).
08.12.2019 10SSB 20.11. .2019

11. 3. “ES trade-offs“-
Næringstilgjengelighet
– jordkjemi:
Effekten av treslagsskifte
hovedsakelig i de to øvre
sjiktene, med
* Økt utbyttbar aciditet
* Redusert N-konsentrasjon
* Indikasjoner på redusert
næringsstatus/basemetning
(Ca, Mg)
08.12.2019 11SSB 20.11. .2019

12. 3. “ES- tradeoffs“ - BIODIVERSITET
Bunnvegetasjon Soppsamfunn
Tilstedeværelse av artsgrupper (%) Richness, total abundance
Ectomycorrhiza, saprotrofer, patogener
08.12.2019SSB 20.11. .2019 12

13. Konklusjoner innen prosjektets avslutning 30.6.2020
08.12.2019 13SSB 20.11. .2019
Takk for oppmerksomheten!