Successfully reported this slideshow.
We use your LinkedIn profile and activity data to personalize ads and to show you more relevant ads. You can change your ad preferences anytime.

Fagseminar om karbonlagring i jord: Janne Kjønaas

I samarbeid med flere forskningsinstitusjoner arrangerte SSB 20. november 2019 et fagseminar om karbonlagring i jord. Seminaret tok opp aktuelle spørsmål for klimaforskning, utslippsstatistikk og klimapolitikk: Hvor stor er egentlig karbonlagringen i jord i grasmark, sammenliknet med skog, og hvordan påvirkes den av beite? Hvordan kan ku og sau være «klimahjelpere» hvis de beiter ute i naturen? Kan vi spise kjøtt fra beitedyr med god samvittighet? Hvordan påvirkes klima når beitedyr holder landskapet åpent? Er det en god idé å plante klimaskog på beitemark? Hvordan kan samfunnet veie klima og naturmangfold opp mot hverandre? Fagseminaret var for forskere, statistikere, brukere og allmennheten. På fagseminaret ble det presentert resultater fra SSB-prosjektet CLIMATE-LAND og flere andre forskningsprosjekter, ved SSB, NIBIO, UiB, UNI Research, Norce Research, NINA, NIVA og andre samarbeidspartnere i Norge, Sverige og Island, om nye metoder for kartlegging av åpent lavland/naturbeitemark, betydningen av karbonlagring i jord, albedo, biologisk mangfold og avveiningen mellom økosystemtjenester, sammenliknet med skogplanting som klimatiltak. Fagseminaret ble støttet av Norges forskningsråd.

  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

Fagseminar om karbonlagring i jord: Janne Kjønaas

  1. 1. Karbonbalanse og treslagsskifte – foreløpig resultater fra BalanC 08.12.2019 1 O. Janne Kjønaas, Teresa G. Bárcena, Ryan Bright, Mette Hansen, Gro Hylen, Håvard Kauserud, Sunil Mundra, Jørn-Frode Nordbakken, Tonje Økland, Carlo Aall Photo: Isabella Børja Foto: O.Janne Kjønaas SSB 20.11.2019 Foto: O.Janne Kjønaas Foto: O. Janne KjønaasFoto: O. Janne Kjønaas
  2. 2. Formål BalanC: Undersøke de totale effektene av å erstatte stedegen bjørkeskog med rasktvoksende norsk gran, som har et større potensial til å binde karbon, gjennom å kvantifisere: – endringer i karbonlageret på bestandsnivå (trær, bunnvegetasjon, jord) – endringer i prosesser som påvirker lagring og tap av karbon i jord (nedbrytning av organisk materiale, jordkvalitet, mikrobiell funksjonsdiversitet) – effekter av treplanting på albedo – substitusjonseffekter for treprodukter 08.12.2019SSB 20.11. .2019 2 Molde Stranda Ørsta Jølster I Jølster II NFR-prosjekt: The impact of increasing spruce plantation area on the carbon balance of forests in Western Norway – BalanC BAKGRUNN Meld.St.nr 21 2011-2012, Norsk klimapolitikk: Iverksette tiltak med treplanting og treslagsskifte for å 1. Øke årlig opptak av CO2 i skog 2. Øke langtidslagringen av C i skog 3. “ES- tradeoffs“- næringstilgjengelighet og biodiversitet
  3. 3. 08.12.2019 3 __ SSB 20.11. .2019 1. Øke årlig opptak av CO2 i skog - C AKKUMULERING I BIOMASSE: Jølster I 128 Jølster II 111 Ørsta 142 Stranda 31 Haugland et al 2013 138-187 Total C akkumulering i over- og underjordisk levende trebiomasse (Mg ha -1 )
  4. 4. 1. Øke årlig opptak av CO2 i skog – C AKKUMULERING I JORD (humus - 100 cm mineral jord) 08.12.2019 4SSB 20.11. .2019 Ingen signifikant endring i totallageret av jord C knyttet til trelagsskifte
  5. 5. 1. Øke årlig opptak av CO2 i skog – C AKKUMULERING BESTAND: 08.12.2019SSB 20.11. .2019 5
  6. 6. 1. Øke årlig opptak av CO2 i skog - OFFSET - ALBEDO 08.12.2019SSB 20.11. .2019 6 Annual Annual , Birch , Spruce Jølster I 0.223 0.137 2,43 7,38 128,29 2,14 Jølster II 0.254 0.148 3,58 10,91 111,13 2,47 Ørsta 0.192 0.114 2,75 8,39 141,71 2,36 Stranda 0.241 0.153 3,18 9,70 31,11 0,69 Annual RF (W m-2 ) CO2-eq. (Mg C-eq./ha-1 ) Total C accumulation living tree biomass Mg C ha-1 Annual C accumulation living tree biomass Mg C ha-1 yr-1 α α • For alle måneder og alle felt er albedo i bjørkebestand høyere enn i gran (venstre akse) • Gjennomsnittelig lokal RF (radiative forcing) i april er nær dobbel i Stranda og Jølster II relative tol Ørsta og Jølster I pga lengre sensong med snedekke i perioder med økt sol-innstråling (høyre akse)
  7. 7. 1. og 2. Øke årlig opptak /øke langtidslagring av CO2 - C AKKUMULERING i samfunnsperspektiv TREPRODUKTER og SUBSTITUSJONSEFFEKTER 08.12.2019SSB 20.11. .2019 7
  8. 8. 2. Øke langtidslagringen av C i skog - JORDSMONN Depth Birch Spruce cm ug CO2_C g OC-1 hr-1 °C LFH 103 ±30a 57.1 ±13b 0-5 38.2 ±14a 25.3 ±6.6b 5-15 26.1 ±11 23.3 ±8.2 LFH 389 ±6.0a 401 ±6.1b 0-5 366 ±9.6 362 ±12 5-15 342 ±15 342 ±14 MinrateCO2-T50 Signifikant økning av C lageret i humussjiktet under gran Ingen signifikant endring i totallageret Tendenser til omfordeling av C fra mineraljord til humussjiktet Stabilitet av C (pot. mineralisering og termiske analyser (STA, T50)): Humussjiktet under gran < mineraljorda under bjørk Potensiell reduksjon i langtidslagringen i jord som følge av treslagsskifte 08.12.2019SSB 20.11. .2019 8
  9. 9. 2. Øke langtidslagringen av C i skog - Treslagsskifte under endret klima? Stormfelling Forventet tap fra jorda tilsvarende som ved hogst, tap av biomasse omfattende Foto: Anders Møyner Eid Hohle. Meld. St. 6 (2016– 2017) Q10 Nedbrytning av organisk materiale i jord (hel linje) Q10 Netto primærproduksjon (stiplet linje) Skogbrann Astrup et al 2018 anbefaler treslagsskifte fra gran til bjørk i boreal skog: Monokultur av gran 24x mer brennbar enn bjørk Potensielt stort tap av C i humussjikt – og i biomasse Økt temperatur Nedbrytning av SOC, - spesielt humussjikt styres av temperatur. Temperatursensitivitet for nedbrytning av SOC er større enn for primærproduksjon (Ågren et al 1996) Ulike system respondere ulikt SSB 20.11. .2019 9 Biotiske forstyrrelser – insektangrep, patogener, herbivorer Kautz et al 2017
  10. 10. 3. “ES trade-offs“ - avveininger av økosystemtjenester Effekt av treslagsskifte – Næringstilgjengelighet – Feedbacks of the Earth system involving the carbon cycle are caused by, amongst others, effects of nutrient limitation (Duce et al., 2008; Mahowald et al., 2017). – Sustainable management of forests as a climate mitigation strategy need to include sustainable nutrient management (IPCC 2018). – Biodiversitet – nature-based solutions to mitigate climate change, such as widespread afforestation, have been found to have detrimental consequences for biodiversity, and consequently for the ecosystem processes underpinning the delivery of ecosystem services (IPBES, 2019). 08.12.2019 10SSB 20.11. .2019
  11. 11. 3. “ES trade-offs“- Næringstilgjengelighet – jordkjemi: Effekten av treslagsskifte hovedsakelig i de to øvre sjiktene, med * Økt utbyttbar aciditet * Redusert N-konsentrasjon * Indikasjoner på redusert næringsstatus/basemetning (Ca, Mg) 08.12.2019 11SSB 20.11. .2019
  12. 12. 3. “ES- tradeoffs“ - BIODIVERSITET Bunnvegetasjon Soppsamfunn Tilstedeværelse av artsgrupper (%) Richness, total abundance Ectomycorrhiza, saprotrofer, patogener 08.12.2019SSB 20.11. .2019 12
  13. 13. Konklusjoner innen prosjektets avslutning 30.6.2020 08.12.2019 13SSB 20.11. .2019 Takk for oppmerksomheten!

×