1. DN Magasinet | 8.juni 2013
| 33
Dette er Det eneste
områDet i samfunnet hvor
rettsgangen
er speilvenDt.vanligvis er Det Den som mener
å ha særinteresser som må
stå for bevisbyrDen
Peter Meidell advokat
Varslingsplikt.I 2010 ble barneloven endret.Ett av
forslagene som var ute på høring hos rundt 220 ulike
instanser,var å legge begrensninger på hvor langt unna
samværsforelderen bostedsforelderen har lov til å flyt-
te med barna.Et bredt utvalg – alt fra Norsk Psykolog-
forening til Riksadvokaten,Institutt for samfunnsfors-
kning,Redd Barna og Barneombudet – ga sine uttalelser.
«Utvalgets flertall går inn for at begge foreldre med
felles foreldreansvar må samtykke dersom bostedsfo-
relderen skal kunne flytte med barnet. Kortere flyttin-
ger skal ikke kreve samtykke, og det er unntak der en
flytting er til barnets beste.Dersom foreldrene er ueni-
ge, skal domstolen kunne avgjøre flyttespørsmålet,»
heter det i høringsbrevet.Dette er gjeldende rettsprak-
sis i Sverige. Departementet valgte å se bort fra utval-
gets anbefaling og innførte heller en varslingsplikt på
seks uker i forkant av flytting.
– Varslingsplikten vil gi foreldre tid og anledning
til å vurdere og diskutere hva som vil være den beste
omsorgsløsningen for barnet før flyttingen gjennomfø-
res,sa daværende barne- og likestillingsministerAnni-
ken Huitfeldt i den påfølgende pressemeldingen.
Skulle samværsforelderen være uenig i flytteplane-
ne,finnes det lite han eller hun kan gjøre.Til Aftenpos-
ten tidligere i år begrunnet statssekretær Ahmad Gha-
nizadeh dette med at man ikke ønsker et regelverk som
legger opp til et høyere konfliktnivå.Dermed har man
to valg: Man kan kreve hovedomsorgen for barnet,eller
man kan belage seg på et liv på reise.
Manipulerende foreldre. «Bernt» er irritert på
advokatene – de skrudde opp konfliktnivået da han og
samboeren gikk fra hverandre,mener han.
– Jeg og min samboer hadde skriftlig avtale om delt
omsorg for vår datter, men etter en tid ønsket eksen
min å overta hovedomsorgen. Jeg prøvde å ringe for å
snakke om det,men fikk beskjed om at hun hadde blitt
rådet til å la all kommunikasjon skje gjennom advo-
katen hennes.Etterhvert kom det stadig nye brev med
usaklige påstander om at jeg ikke skulle ta godt nok
vare på datteren min,sier han.
Bernt mener at den sakkyndige i saken tolket bar-
nets uttalelser langt utover det han hadde grunnlag for
på bakgrunn av samtalene. Kort tid etter at han tapte
kampen om hovedomsorgen, flyttet ekssamboeren og
datteren til den andre siden av landet.
– Dette har vært en svær belastning for både meg og
barnet.Nå sier hun at hun ikke skjønner noen ting,at
alt er blitt så dumt,sier Bernt.
Advokat og psykolog Grethe Nordhelle mener at det
skjer mange feil i barnefordelingssaker.
– Jeg vil kalle det systemsvikt.Det er ofte de sakkyn-
diges feil,men også dommerne,som tror at de sakkyn-
dige sitter på solid fagkompetanse.Mediene skriver så
mye om straffesaker, men det som skjer i barneforde-
lingssaker,er like alvorlig,sier Nordhelle.
Hun har over 30 års erfaring med rettssystemet,
først som advokat,senere som rettsmegler og psykolog.
Nordhelle mener man må huske på at foreldre som tar
saken til retten,ofte ikke er opptatt av barnas beste.
– 85 prosent avforeldre klarer å løse barnefordelingen
uten å gå til retten.De 15 resterende prosentene er ofte
et skjevt utvalg av folk som er mer opptatt av seg selv
enn barns beste,folk som manipulerer både de sakkyn-
dige og sine egne barn for å få viljen sin.Jeg vil påstå at
i et flertall av tilfellene er ikke de sakkyndige i stand til
å se dette,sier hun.
Nordhelle mener kunnskapen om manipulerende
foreldre må få konsekvenser for hvor bokstavelig man
kan tolke barns utsagn om hvor de vil bo.
– Hvis man er en person som forsøker å manipulere
de sakkyndige,sier det seg selv at man også vil forsøke
å manipulere barna sine.Jeg har jobbet i mange år med
dette,og jeg har sett veldig mye av det.Jo yngre barn er,
jo lettere blir de manipulert.
Hun peker også på rettspraksis som oppfordrer forel-
dre til å holde konfliktnivået lavt.I mange tilfeller fører
dette til at samværsforelderen ikke vinner frem, fordi
retten mener konflikten kan skade barnet.
– Om man skal ha delt omsorg, stiller dette større
krav til samarbeid. Det kan godt være at den ene par-
ten ikke ønsker dette.Man må se på hva som er årsaken
til det høye konfliktnivået.Er begge fanget i et mønster,
eller forsøker den ene å skape konflikt for å unngå delt
omsorg? For å komme til bunns kreves det at man har
separate samtaler med hver av partene.Dette er retten
ofte ikke villig til å bruke ressurser på. Altfor mange
saker avgjøres i rettsforlik under mye press,sier hun,og
avslutter:
– Jeg foreslår at de sakkyndige ikke skal kunne kon-
kludere i disse sakene. De er altfor kort tid inne til
å kunne vite noe sikkert. Det er dommernes ansvar
å hente inn tilstrekkelige kilder, det ansvaret må
de ta. De sakkyndige har altfor stor makt i barne-
fordelingsspørsmål.
Leksehjelp.– Vil du ikke ha suppe? Den er veldig god.
«Arne» rusker sønnen i håret,han rister bestemt på
hodet, tygger i stedet fornøyd på et knekkebrød med
smør. Forsvarets kantine et sted i Nord-Norge serve-
rer sunn og god mat, en liten kjøretur unna hybelhu-
set.De har ofte dratt på kafé for å spise,men i kveld skal
sønnen tilbake på skolen og delta på en teaterforestil-
ling,de har ikke mye tid.Det får bli enkelt.Rundt Arne
og sønnen sitter rødkinnede 19-åringer i grønne sele-
bukser og lærstøvler. Far og sønn snakker litt om sko-
len,sønnen gjør noen trylletriks med en håndfull kjeks.
– Noe av det jeg savner aller mest,er de hverdagslige
tingene,sier Arne lavt,mens sønnen løper for å hente
mer mat.
– Som å hjelpe ham med leksene. Før, da han fort-
satt bodde på Vestlandet,kunne jeg hente ham torsdag
ettermiddag og kjøre ham på skolen tirsdag morgen.Da
var jeg fortsatt en naturlig del av livet hans.