Reportasje fra Arthur Findlay College utenfor London, der spiritualister får sin utdanning

1. 52 |
DN Magasinet | 29. oktober 2011
Det er ikke bare Märtha Louise som
påberoper seg å ha kontakt med
de døde. På Arthur Findlay College
utenfor London vil spiritualister
gjøre åndemaning til vitenskap.
Big business er det uansett.
I
Is there a ghost in my house?
Band of Horses
Foran en forsamling på 70 middelaldrende ame-rikanere,
hollendere, tyskere og engelskmenn lukker
spiritualistprest Steven Upton øynene, tar noen dype
åndedrag og forsvinner ned i det ubevisste. Stillhet.
– Good morning, kommer det, men stemmen er en
annens, ansiktet er lagt i en eldre manns folder, øynene
fortsatt halvt sammenknepet.
– Good morning, svarer en kvinne som for anlednin-gen
er hentet frem på kirkegulvet.
– Jeg formoder at du har i lengre tid har hatt smerter
i ryggen, er det slik?
Kvinnen nikker.
– Very well. Let's see what we can do, sier gammel-mannsrøsten,
en hånd blir lagt på hennes høyre side,
salen venter i åndeløs spenning, men her er ikke åndeløst,
tvert imot. Det rykker i helbrederens ansikt, igjen puster
han dypt og der er Steven Upton tilbake hos de levende.
– Det er dette dere er her for å øve på, sier Upton.
Åndenes planer. Blant deltagerne på Transhealing
Week II for viderekomne på Arthur Findlay College
lees det ikke på et øyenlokk over påstanden om at Ste-ven
Upton nettopp har hatt besøk av professor Robert
Koch (1843–1910), tysk lege og grunnlegger av den
moderne bakteriologien. For det er nettopp det, pro-fessor
Koch er ikke død. Det er det ingen som er, insis-terer
Steven Upton under kaffepausen etter første
undervisningstime.
– Det er bare kroppen som dør. Sjelen lever videre i en
annen dimensjon. Åndene er rundt oss hele tiden, sier
Upton tyggende på et rosa skumsukkertøy.
Upton er prest og kommunikasjonsansvarlig i Spi-ritualist
National Union (SNU), Storbritannias åttende
største trossamfunn med 17.500 medlemmer. Skolen,
som ligger i et staselig gods fra 1871, regnes blant tilhen-gerne
som verdens ledende senter for spiritualitet og
psykisk forskning.
– Tenk deg selv, hvis du har mistet en kjær slekt-ning
eller venn. Hvor betryggende vil det ikke være å
REPORTASJE
ÅNDENES
HUS
TEKST KRISTINE HOVDA
FOTO FREDRIK SOLSTAD
Stansted, London
College. Dette godset like ved Stansted Airport utenfor
London er verdens ledende senter for spiritualitet og psykisk
forskning, ifølge tilhengerne. Men siden spiritualismens
oppstart rundt 1850 har ingen klart å bevise at det er
mulig å kontakte de døde.

2. | 53
DN Magasinet | 29. oktober 2011

3. 54 |
DN Magasinet | 29. oktober 2011
Åndeenergi. Medium Simone Key kontrollerer energinivåene til en deltager på åndekurset.
Professor. Spiritualistprest Steven Upton går inn i transe slik at professor
Robert Koch (1843–1910) kan helbrede Sabrine Barons ryggsmerter. Den tyske
legen regnes som grunnleggeren av den moderne bakteriologien.
Populært. Spiritualisme er fortsatt tabu. Mange av de rundt 70 deltagerne
på kurset har fortalt familie og venner at de skal på seminar med jobben
eller hyttetur med en venn. Men kursene er alltid fulle.
ÅNDENES HUS

4. | 55
DN Magasinet | 29. oktober 2011
Simone Key medium Steven Upton spiritualistprest Pauline Silver medium
kunne kontakte dem igjen og høre at de har det bra?
fortsetter Upton.
Han nikker til kollega Simone Key, som er ekspert på
å oppsøke avdøde på oppdrag fra gjenlevende. Tjenesten
koster 35 pund for studenter ved skolen, 40 for besøken-de.
I kveld er det gratis. Lærerne skal nemlig holde sean-se
for elevene. Hva som da vil skje, er det ingen som vet.
– Åndene legger sine egne planer, sier Key.
Hun er utdannet ved Arthur Findlay College, hvor
hun også underviser. Skolen holder ukelange kurs gjen-nom
hele året, ifølge lærerne er nesten alle ukene full-booket.
Hver deltager betaler 450 pund for kurs og over-natting.
Denne uken er temaet transhealing, det vil si å
utføre fysisk helbredelse ved å kontakte åndelige hjel-pere.
For åndene vil oss vel, forsikrer Steve Upton.
– Hvordan vet dere det?
– Gjennom erfaring. Jeg har til dags dato aldri opp-levd
å komme i kontakt med ondsinnede ånder. Slik er
de åndelige lovene.
Øker i Norge. I korridoren haster André Kirsebom
forbi. Nordmannen er stamgjest ved Arthur Findlay
College, han har vært her nærmere 30 ganger.
– Du fi nner ikke bedre lærere enn dem som er her,
sier han og nevner spesielt Simone Key.
For fi re år siden stiftet Kirsebom Norsk Spiritualist
Forening, nå teller organisasjonen 892 medlemmer. Ifj or
ble den godkjent som eget trossamfunn og mottar der-med
statsstøtte på rundt 600 kroner per medlem. Lokal-avdeling
i Drammen ble åpnet 31. august. «Det ble en fi n
kveld med mange hyggelige ånder som kom for å hilse
på de litt over 20 personene,» heter det på nettsidene.
Foruten ledervervet driver Kirsebom egen praksis som
healer og medium, på cv-en skiltes det med fl ere kurs fra
Arthur Findlay College. Kirsebom tilbyr alt fra healing og
klarsyn til rensing av hus for ånder og kontakt med de
døde. Og røykeslutt. De siste årene har han fått mye å gjøre.
– Jeg merker en stadig økende interesse for dette i
Norge. Særlig på grunn av prinsesse Märtha Louise,
men også tv-programmer som «Åndenes makt». Endel
av dem som er med der, er bra, men noen er helt på
jordet. Vi ønsker å være et seriøst alternativ. Spiritua-lismen
er basert på vitenskap. I spørsmålet om sjelen
lever videre etter døden eller ikke, har vi valgt hypo-tesen
som virker mest sannsynlig, sier Kirsebom.
Skaper legitimitet. – Arthur Findlay var en troen-de
spiritist, men prøvde samtidig å forklare fenomene-ne
vitenskapelig. Og det er typisk for spiritismen, sier
idéhistoriker Tonje Mehren.
Hun har skrevet doktorgrad om spiritismen i Norge
og er redaktør av en bok om new age.
– I Norge har spiritismen, som ellers i Europa, tradi-sjonelt
appellert til middelklassen. Arne Garborg del-tok
for eksempel i slike seanser i 1890-årene. På høyde-punktet
i 1920-årene var det rundt 300 medlemmer i det
parapsykologiske selskapet i Kristiania, hvor professor
i sosialøkonomi Oscar Jæger var formann, sier Mehren.
– Hvorfor forsvant spiritismen i så mange år?
– Det er vanskelig å si. Spiritismen har dukket opp
med jevne mellomrom i norsk historie, som har vært
sammenfallende med utenlandske konjunkturer. På
slutten av 1800-tallet falt spiritismens vekst sammen
med oppdagelsen av det ubevisste innen kunst, littera-tur
og vitenskap. I mellomkrigstiden hang spiritis-mens
vekst sammen med krigens tapserfaringer, men
også med et nytt vitenskapelig verdensbilde. Man kan
også forklare spiritismens manglende kontinuitet mer
sosio logisk; gjennom mangelen på institusjoner og
organisasjoner. Spiritismens kanskje viktigste ritualer
er såkalte seanser, der folk møtes hjemme rundt kjøk-kenbordet
og kanaliserer i små grupper. Nå forsøker spi-ritistene,
gjennom skoler som Arthur Findlay College,
å lage knutepunkter for å utbre religionen. Skolen for-søker
også å skape en form for legitimitet, mener hun.
Kraften. I det gamle biblioteket, omgitt av bokryg-ger
med gullskrift, store lysekroner og gamle familie-malerier,
venter 20 personer i stillhet på kraften. Steven
Upton skal få deltagerne i transe ved å påkalle åndene.
– Kjenner dere energien? Kjenner dere hvordan dere
blir nødt til å lukke øynene? spør Upton.
Flere nikker.
– Gi det tid, sier han, kaster så et blikk utenfor sirke-len
på DNs utsendte.
– Er det noen som ikke kjenner energien nå?
Forsiktig rekker jeg opp hånden.
Steven Upton smiler bare, fester blikket på et punkt
utenfor denne verden og ser så rundt på deltagerne,
som alle har forsvunnet inn i energien. Så vinker han
på meg og peker triumferende på fotografen, som sitter
lent inntil veggen med øynene lukket. Ble det ikke litt
varmere? Øynene føles defi nitivt litt tunge. Nå er det
bare meg igjen. Og Steven Uptons granskende blikk fra
den andre siden av rommet. Jeg kveler et gjesp. Upton
gir opp.
– Nå kan dere sakte begynne å komme tilbake til
bevissthet, nærmest hvisker han ut i rommet.
Det glippes med øyne. Det strekkes på kropper.
– Jeg ble totalt avslappet. Hendene dine var enormt
varme, nikker Cliff ord Dragon mot vennen John Hamp-tons
hender.
De to eldre mennene ser på meg.
– Du gikk glipp av noe der. Det er skepsisen din som
holder deg tilbake, sier Hampton.
Bevis nok. Steven Upton tar oss med i museet i annen
etasje. Han viser frem bevisene: 1800-tallsfotografi er i
svart-hvitt med svevende ansikter på, en avklippet
JEG MERKER EN STADIG
ØKENDE INTERESSE FOR
DETTE I NORGE. SÆRLIG
PÅ GRUNN AV PRINSESSE
MÄRTHA LOUISE, MEN
OGSÅ TV-PROGRAMMER
SOM «ÅNDENES MAKT»
André Kirsebomspiritualist, healer og medium
Spiritualisme og spiritisme
▶ Spiritualisme er en
fi losofi sk oppfatning hvis
grunntanke er at virkelighe-ten
i en eller annen forstand
er av åndelig karakter, det
vil si immateriell.
▶ Spiritisme er en sosial
og religiøs bevegelse som
oppsto i USA på midten av
1800-tallet, karakterisert
ved troen på at det er mulig
å komme i forbindelse med
avdøde menneskers ånder.
▶ For spiritualistene
i Storbritannia er det
imidlertid viktig å ikke bli
kalt spiritister, da de mener
dette gir assosiasjoner til
populære forestillinger
som ouija-brett og
spøkelseshistorier.
▶ Spiritualismen
inn be fatter også en
fi losofi og et sett med
religiøse dogmer.
▶ Religiøs spiritisme
er en annen retning innen
spiritualismen som oppsto
i Frankrike rundt 1850.
▶ Tilhengerne mener at
spiritismen er en viten-skapsbasert
religion og en
videreutvikling av kristen-dommen.
Denne retningen
er populær i Brasil.
Kilde: Store Norske Leksikon

5. 56 |
DN Magasinet | 29. oktober 2011
Tankens kraft. På morgenseminaret diskuteres det om den helbredende kraften kommer fra mennesket selv eller fra åndene. Foreleser
Bill Thomson, som forøvrig i en pause påstår at han kan snakke med fostre i mors liv, lar deltagerne utføre et eksperiment.
bart som skal stamme fra en ånd, en hvit masse, såkalt
ektoplasma, som kan komme ut av menneskekroppen
når en ånd kommer nær under transe. Upton forteller
at han ved et tilfelle har tatt en ånd i hånden. Han peker
videre mot et detaljert maleri med gullornamenter som
skal være malt i totalt mørke av et medium i transe.
– Ser dere detaljene? Mediet hadde ikke engang til-gang
på gullmaling, sier Upton.
– Hvorfor kan dere ikke bare bevise at åndene finnes?
– Det er ikke så lett. Vi har prøvd i over 100 år å finne
en vitenskapelig test som kan fungere. I tillegg ser det
ut til at åndene har forandret metode. Nå fokuserer de
på helbredelse.
Senmoderne religion. – Spiritisme er en demo-kratisk
religion fri for dogmer, der hver enkelt kan kom-me
i kontakt med ånder og altså selv har nøkkel til
sannheten, noe som passer det senmoderne mennesket
godt, sier Tonje Mehren.
Hun peker på at både spiritisme og nyreligiøsitet
lærer at mennesket er grunnleggende godt og nærmest
har ubegrensede evner og muligheter.
– Fallgruven kan være at mye ansvar faller på enkelt-mennesket
til å skape egen lykke, og nyreligiøsitet har
vært kritisert for å gi den enkelte ansvar for egen syk-dom
og ulykke i forlengelsen av en slik tankegang.
Mehren mener fremveksten i spiritistiske trossam-funn
og opplæringsinstitusjoner er et uttrykk for at
religionen er på fremmarsj.
– Den har også fått økende utbredelse ved å gå fra å
være en religion først og fremst for middelklassen til å
bli en del av populærkulturen, i «Harry Potter», i tv-pro-grammer
som «Åndenes makt» og på ulike alternativ-messer.
Dermed når den også ut til et større publikum.
Likevel er det fortsatt en nokså marginal gruppe som
bekjenner seg til spiritisme som religion, sier hun.
Åndene taler. Utenfor ligger mørket som en sekk
over godset. Gamle vinduer rister og knirker i takt med
kastene i den kraftige oktobervinden. Biblioteket er
svakt opplyst, for ektoplasmaen er svært lysømfintlig,
ÅNDENES HUS
forklarer André Kirsebom, tilbake fra transekurs. Stol-radene
er i ferd med å fylles opp da salen brått blir
helt stille. Inn i rommet toger Steven Upton, Simone
Key og kollega Pauline Silver, som ser ut til allerede
å være på vei inn i transe. De setter seg på podiet for-rest.
Pauline Silver tar noen dype åndedrag, øynene er
sammenklemt.
– Good evening. I want to speak about the soul’s jour-ney,
begynner en lav, hås stemme.
Lave bifall fra salen.
– Jeg forstår at dere har begitt dere ut på helbredel-sens
sti. Et meget godt valg. Vi er svært interesserte i
hva dere gjør på colleget denne uken. Det er fantastisk
at dere kommer hit for å lære og dele med hverandre.
Det er veldig vanskelig å helbrede verden, er det ikke?
Folk humrer. Silver fortsetter en ti minutters tid. Så
begynner hun å glippe med øynene. Steven Upton vok-ser
nærmest i stolen idet han fyller lungene med luft.
– Kjenner dere hvordan energiene skifter? roper
Simone Key.
Pauline Silver åpner øynene og blir sittende som om
hun nettopp har grått.
– Good evening. Du slapp meg ut igjen, sier Steven
Upton i en lys mannsrøst henvendt til Simone Key, som ler.
– En liten personlig spøk der, sier stemmen, den pre-senterer
seg som John.
I kveld vil han ta spørsmål fra salen. Mange hender i
været. En kortvokst amerikaner lurer på hvordan ånde-ne
kommuniserer med hverandre på den andre siden.
– Det er som vi gir hverandre adgang til tankene våre,
svarer John.
En hollandsk dame lurer på hvordan åndene velger
hvem de vil være guider for.
– Å, det er en lang prosess. Selv var jeg forholdsvis
skeptisk til i det hele tatt å innlede meg med medier. Jeg
ventet og ventet til jeg fant den rette.
Som i en drøm. Morgenen etter er Upton og Key
slitne.
– Jeg aner ikke hva jeg sa. Jeg husker dewt svakt, som
i en drøm, sier Key.
– Hvorfor kan ikke bare åndene presentere seg med
fullt navn?
Steven Upton smiler.
– Jeg tror John skammer seg over det livet han lev-de.
Han har ikke lyst til å bli husket som den han var.
Men jeg tror jeg har en god anelse: en britisk, velståen-de
politiker som levde på 1800-tallet. Når det gjelder de
andre åndene, tror jeg det viktigste for dem er at deres
kjære kjenner dem igjen.
Gruppetimene er i gang. I korridoren møter vi den
ryggplagede kvinnen fra igår, hun presenterer seg smi-lende
som Sabrine Baron, 47 år og spiritualist fra Sveits.
– I morges hadde jeg nesten ingen smerter! Innen et
par dager er jeg nok helt frisk.
Hun legger til:
– Det tar alltid litt tid før energien virker.
Epilog. Da bilen svinger ut fra parkeringsplassen, får
jeg endelig spurt fotografen.
– Kjente du kraften?
– Hva? Når da?
– I biblioteket igår, før lunsj.
Han ser på meg.
– Nei, jeg var bare så utrolig trøtt. Så jeg benyttet sjan-sen
til å slappe av litt. ●
kristine.hovda@dn.no
SPIRITISME ER EN
DEMOKRATISK RELIGION
FRI FOR DOGMER, DER
HVER ENKELT SELV HAR
NØKKEL TIL SANNHETEN
Tonje Mehren idéhistoriker