3. MUNCH 150
3
INNHOLDSFORTEGNELSE
4 FORORD
6 OPPSUMMERING AV JUBILEUMSÅRET
8 OPPDRAG, MÅLSETTING OG STRATEGI
12 MUNCH 150 I JUBILEUMSÅRET
12 Høytidelig åpning og to historiske museumsvedtak
12 Jubileumsutstillingen Munch 150
15 Vandreutstilling og digitalt verksted
17 Utstillingen Munch på papir
17 Bok for barn og ungdom
17 Forskning
19 Film
20 JUBILEUMSÅRET INTERNASJONALT
21 JUBILEUMSÅRET NASJONALT
26 KOMMUNIKASJON
26 Kommunikasjonsmål
26 Gjennomføring
29 Medieresultater nasjonalt og internasjonalt
30 SAMARBEIDSPARTNERE OG SPONSORER
32 Samarbeidspartnernes tilbakemeldinger
33 ØKONOMI
34 VEDLEGG
34 Utstillinger og aktiviteter i jubileumsåret
42 Munch-publikasjoner i jubileumsåret
44 H.M. Kongens tale i Oslo rådhus 23. januar 2013
45 Kulturminister Hadia Tajiks tale i Universitetets aula
1. juni 2013
46 Kulturbyråd Hallstein Bjerckes tale på Løten
12. desember 2013
48 Statssekretær Knut Olav Åmås’ tale i Elverum
12. desember 2013
50 Karl Ove Knausgårds festtale i Elverum
12. desember 2013
52 Sammendrag av Opoints medieanalyse
53 SUMMARY OF THE MUNCH 150 ANNIVERSARY
4. MUNCH 150
4
Når jubileet Munch 150 skal oppsummeres, er det kanskje det
store engasjementet slik det har kommet til uttrykk gjennom
oppmerksomhet, interesse, deltakelse og bidrag på alle plan
som sitter igjen som det sterkeste inntrykket.
Oppslutningen om jubileet blant publikum, hos aktører fra
kulturliv, medier, næringsliv og samfunnet for øvrig, oversteg
langt våre forventninger. Jubileet var i seg selv en betydelig
kunstbegivenhet, og den første store jubileumsfeiringen i
Norge av en billedkunstner. Markeringen utviklet seg til å bli
en av årets store nasjonale begivenheter. Det store antallet
utenlandske besøkende og omtalen i utenlandske medier gir
grunn til å betegne utstillingen «Munch 150» i Oslo som en av
årets betydeligste kunstbegivenheter internasjonalt. Jubileet
ble også markert med andre utstillinger og aktiviteter i mange
land.
Jubileet viste først og fremst hvilken styrke det er i Edvard
Munchs kunst. Munch har en visuell uttrykkskraft som griper og
berører mennesker på tvers av tid og sted, uavhengig av kulturell
bakgrunn. Jubileet gjorde det også klart at det fortsatt ligger et
stort potensial i arven fra Munch, både som kunstformidling, og
med tanke på de kulturelle og økonomiske ringvirkninger interes-
sen for Munch bringer med seg.
Flere viktige strategiske valg la grunnlaget for jubileets
resultater. At to sentrale museer gikk sammen om å gjennom-
føre jubileet viste seg å være en styrke, likeledes beslutningen
om å lage en stor, gjennomgripende utstilling i de to museene
fremfor flere spesialmønstringer. Vi besluttet å organisere
jubileumsarbeidet rundt museenes egne ressurser fremfor
å bygge opp en ekstern prosjektorganisasjon. Vi inviterte
dessuten alle som ønsket å delta inn i jubileets program for å
sikre stor bredde og forankring. Det viste seg som en hensikts-
messig strategi at våre to museer fremsto samlet overfor medier,
samarbeidspartnere og ikke minst publikum.
Vandreutstillingen «Munch i koffert», med en portabel
utstillingsenhet som viste et av jubilantens mest kjente malerier
på syv steder i Norge, fra Svalbard i nord til Fredrikstad i sør,
var ett av flere prosjekter som bidro til å skape nasjonal for-
ankring. Den nyproduserte TV-dokumentaren Let the scream
be heard bidro sammen med flere andre filmproduksjoner til
jubileets internasjonale dimensjon, og la grunnlag for utbredelse
av engasjement og kunnskap om kunstneren lenge etter at
jubileet er over. En rekke byer og kommuner, fra Bergen i vest
til Munch-nettverket rundt Oslofjorden i øst, sto også sentralt i
feiringen.
Rundt 70 utstillinger og mer enn 270 kulturaktiviteter bidro
til jubileet, i Norge og i verden for øvrig. Den første feiringen uten-
for Norge fant sted i The National Gallery of Art i Washington DC
6. januar, den siste i The National Museum of Western Art i Tokyo
7. desember.
Vi mener jubileets målsetning om å styrke kunnskap og
interesse for Edvard Munch og hans kunstnerskap ble oppnådd.
Men vårt perspektiv har gjennom hele planleggingen og
gjennomføringen vært at jubileet skal være et middel og ikke et
mål. Vi vurderer derfor de langsiktige virkningene av feiringen
som det viktigste. Og vi håper at vi med jubileet har bidratt til å
styrke interessen for det visuelle kunstfeltet generelt.
Noen år frem i tid skal det åpnes to viktige bygg i Oslo,
viktig både for kunsten og det norske samfunnet. I arbeidet med
å ferdigstille og forberede virksomheten i det nye Nasjonal-
museet og det nye Munchmuseet, vil erfaringene fra jubileet gi
oss en god plattform å bygge videre på.
Vi vil takke alle som har bidratt til å realisere jubileet
Munch 150. Vi takker politikere, samarbeidspartnere, mediene,
publikum og alle eksterne som har bidratt til å gjøre jubileet til
den store markeringen det ble. Takk også til museenes ansatte,
med prosjektleder Elsebet Kjerschow i spissen, for deres
utrettelige innsats.
Audun Eckhoff Stein Olav Henrichsen
Direktør, Nasjonalmuseet Direktør, Munchmuseet
FORORD
Direktør for Nasjonalmuseet Audun Eckhoff og direktør for Munchmuseet
Stein Olav Henrichsen.
5. MUNCH 150
5
Illustrasjonsbilde av nybygget til Nasjonalmuseet på Vestbanen.
Illustrasjonsbilde av nybygget til Munchmuseet i Bjørvika.
6. MUNCH 150
6
I 2013 har vi feiret at det var 150 år siden Edvard Munch ble
født. Jubileet Munch 150 var et samarbeid mellom Nasjonal-
museet og Munchmuseet. Jubileets hovedmålsetting har vært
å feire Edvard Munchs verk og betydning. Feiringen skulle
øke kunnskap og vekke nysgjerrighet og begeistring for hans
kunst, nasjonalt og internasjonalt. Resultatene skulle være
varige. Jubileet har i stor grad lykkes i å nå sine målsettinger.
Dette er et resultat av felles innsats og en rekke gode sam-
arbeidspartnere.
Jubileumsutstillingen «Munch 150» var jubileets hoved-
satsing og har vært en stor suksess med publikumsrekord og
rundt 485 000 besøkende. Det ble holdt 1 766 omvisninger under
utstillingen, og publikum har stått i lange køer for å komme inn.
Rundt halvparten av de besøkende kom fra utlandet, og dette har
generert betydelige inntekter for turistnæringen. Det har trolig
også styrket Oslos og Norges rolle som kulturdestinasjon.
Pilotprosjektet «Munch i koffert», en vandreutstilling med
et av kunstnerens hovedverk, har vært vist syv steder fra nord
til sør i Norge. Utstillingen ble fulgt av det digitale verkstedet
for ungdom, «Få øye på Munch». Et tilsvarende verksted ble
også tilbudt ungdomsskoleelever i hele landet gjennom Den
kulturelle skolesekken. En rekke andre prosjekter for barn og
unge har også vært gjennomført i tilknytning til jubileet.
En av jubileets målsettinger var å vise bredden i Edvard
Munchs kunstnerskap. Utstillingen «Munch på papir» viste
kunstnerens tegninger og grafikk, og for aller første gang ble
samtlige av Munchs mer enn 150 skissebøker utstilt og gjort
digitalt tilgjengelige. Munchs dekorasjoner i Universitetets aula
og Freiasalen, og dokumentarutstillingen i kunstnerens atelier
på Ekely, har vært åpne for publikum under jubileumsutstillingen.
En ny dokumentarfilm om Munch, laget for et internasjonalt
publikum, har også vært en av jubileets hovedsatsinger.
Filmen Let the scream be heard, med indiske Dheeraj Akolkar som
regissør, skal tekstes på ti språk og distribueres internasjonalt.
Utstillingskatalogen Edvard Munch 1863–1944 og barne- og
ungdomsboken Møt Edvard Munch er utgitt på fem språk, mens
boken Munch på papir er utgitt på tre språk. Alle publikasjonene
har internasjonal distribusjon. Tre internasjonale forsknings-
konferanser med Munch som tema har vært arrangert i sam-
arbeid med Universitetet i Oslo i forbindelse med jubileet.
Jubileet Munch 150 hadde et budsjett på rundt 30 mill.
kroner, hvorav 17,5 mill. kroner var øremerkede midler fra
OPPSUMMERING AV JUBILEUMSÅRET
Fredag 11. oktober ble det arrangert Natt med Munch med omfangsrikt program og åpne dører frem til midnatt i begge museer. Bildet viser køen foran Nasjonalgalleriet.
7. MUNCH 150
7
Kulturdepartementet og Oslo kommune. Museene har i tillegg
bidratt med mange årsverk under planleggingen og gjennom-
føringen av jubileet. Hovedsponsorene for jubileet var Statkraft
og Idemitsu. Andre viktige bidragsytere var OSL Gardermoen,
Flytoget, Sparebankstiftelsen DNB, Utenriksdepartementet,
Forsvaret, Universitetet i Oslo, Fritt Ord, Mondelez, Innovasjon
Norge, VisitOSLO, FotoPhono, Interface og busselskapet H.M.K.
Flere viktige vedtak av varig karakter ble gjort i 2013. I
juni ble det besluttet at det skulle bygges nytt Munch-museum i
Bjørvika og nytt nasjonalmuseum på Vestbanetomten. De nye
museene vil være et løft for det visuelle kunstfeltet nasjonalt,
og vil også kunne være med på å gi Oslo og Norge en tydeligere
internasjonal posisjon. Et annet viktig vedtak var Riksantikvarens
fredning av Munchs hus i Åsgårdstrand i oktober. Byantikvarens
forslag om fredning av Munchs dekorasjoner i Freiasalen i Oslo
ble fremmet i desember 2013, og vil forhåpentligvis bli vedtatt i
2014.
Det har vært et stort engasjement i hele Norge under
jubileumsåret. En rekke aktører har feiret Munch, og de har selv
finansiert sine bidrag. De åtte kommunene i Munch-nettverket
har lykkes i å vise Munchs tilhørighet til bestemte steder og
landskap. Det har vært høy aktivitet i disse kommunene med
både utstillinger og andre kulturaktiviteter tilknyttet kunstneren.
Munch-utstillinger har også vært vist en rekke andre steder i
Norge. I tillegg har det vært holdt seminarer, foredrag, fore-
stillinger, konserter, vandringer i kunstnerens fotspor, avduking
av skulptur, verksteder og prosjekter for barn og ungdom og
mye mer. Det er registrert over 50 utstillinger og mer enn 200
kulturaktiviteter i Norge i jubileumsåret. En liste over utstillinger
og kulturaktiviteter finnes som vedlegg til rapporten.
Internasjonalt har det vært stor interesse for Munch i 2013
med nærmere 20 utstillinger i land som USA, Sverige, Sveits,
Tyskland, Italia og Japan. Det har også vært arrangert rundt 70
kulturaktiviteter i byer som Berlin, Hannover, Milano, Amsterdam,
Praha, Bristol, Århus, New Delhi og Seoul. En liste over utstil-
linger og kulturaktiviteter i utlandet finnes også som vedlegg
til rapporten. Nettstedet munch150.no er oversatt til syv språk
og har formidlet alle innmeldte aktiviteter både nasjonalt og
internasjonalt.
Mediedekningen av jubileet har vært svært god. Jubileums-
utstillingen har fått strålende omtaler både nasjonalt og inter-
nasjonalt. En ekstern rapport viser at det har vært registrert
nærmere 8 000 oppslag om jubileet i norske og internasjonale
medier i perioden september 2012–januar 2014. Det er registrert
nesten 31 000 oppslag som nevner Edvard Munch i samme
periode. I følge den samme analysen er annonseverdien bare i
norske medier beregnet til 71,5 mill. kroner.
Edvard Munch likte å skape oppmerksomhet med sin kunst.
Han hadde gledet seg over at kunstverkene fortsatt oppleves
som aktuelle, og at de har en uttrykkskraft som taler til dagens
mennesker. Jubileet har med alle utstillinger, arrangementer og
vedtak vært et felles løft. Det har skapt nysgjerrighet, kunnskap,
engasjement og begeistring rundt kunsten og kunstneren.
Takk til alle som har bidratt!
Elsebet Kjerschow
Prosjektleder Munch 150
Fra utstillingen «Munch 150».
OPPSUMMERING AV JUBILEUMSÅRET
8. MUNCH 150
8
Oppdrag
I 2005 ga Kultur- og kirkedepartementet Nasjonalmuseet i opp-
drag å kontakte Munchmuseet for å drøfte organiseringen av en
jubileumsmarkering for Edvard Munch i tilknytning 150-årsdagen
for hans fødsel i 2013. Departementet ba om at alle relevante
interessenter ble kontaktet, og det ble lagt til grunn at en øko-
nomisk medvirkning fra statens side måtte kanaliseres gjennom
Nasjonalmuseet for kunst.
Det gode samarbeidet som ble innledet mellom Nasjonal-
museet og Munchmuseet har vært av stor betydning for jubileets
planlegging og gjennomføring. De to museene har med sine
Munch-samlinger og fagfolk representert viktige forutsetninger
for arbeidet. Samarbeidet om jubileet ble påbegynt allerede i
2005, og intensivert i 2009 med fokus på målsetting og strategi
i forbindelse med søknad om økonomiske tilskudd fra Kultur- og
kirkedepartementet og Oslo kommune.
Målsetting og strategi
Målsettingen for jubileet ble definert i en avtale om forprosjekt
for markering av Munch-jubileet, undertegnet av Stiftelsen
Nasjonalmuseet for kunst og Kulturetaten i Oslo kommune i
mars 2010. I avtalen ble det fastslått at målet for markeringen
var å løfte frem Edvard Munchs kunst og gjøre den kjent, slik
at dagens publikum skulle anerkjenne Munch som en aktuell
kunstner av internasjonalt format. En av hovedaktivitetene
skulle være en unik utstilling av internasjonal betydning, som
skulle vises i begge museene. Markeringen skulle gi faglig
kompetanseheving og styrking av forskningsmiljøene med lang-
siktige resultater både nasjonalt og internasjonalt. Det var også
ønsket at markeringen skulle bidra til å styrke Norges omdømme
som kulturnasjon.
Fra budsjettåret 2010 fikk museene bevilget ekstraordinære
midler til jubileet fra Kultur- og kirkedepartementet og Oslo
kommune. Samme år ble det ansatt en prosjektleder, og det
ble undertegnet en avtale med designbyrået Bleed om grafisk
profil for jubileet. I juni ble det vedtatt et strategidokument med
følgende visjon for markeringen: Munch-jubileet 2013 skal feire
Edvard Munchs verk og betydning. Jubileet skal øke kunnskap og
vekke nysgjerrighet og begeistring for Munchs kunst nasjonalt og
internasjonalt.
OPPDRAG, MÅLSETTING OG STRATEGI
Utstillingen «Munch 150» satte rekord med 485 000 besøk. Her kø foran Munchmuseet.
9. MUNCH 150
9
En rekke strategiske valg og prioriteringer ble gjort for å oppnå
disse målene. Noen har vært spesielt viktige, som:
• Organiseringen av jubileet
Opprinnelig var jubileet tenkt i to nivåer: En jubileumsutstilling,
som et samarbeid mellom de to museene, og jubileet som et
mer frittstående nasjonalt og internasjonalt arrangement. I
2011 ble det gjennomført en omorganisering for å integrere
museenes faglige kompetanse i jubileumsarbeidet på en bedre
måte. Det ble bestemt at jubileets øverste organ skulle være
et styre bestående av museenes to direktører. I tillegg ble det
opprettet en styringsgruppe med de to direktørene, kunst-
historiske fagdirektører, avdelingsdirektører for markedsføring
og økonomi, formidlingsansvarlige fra begge museer samt
jubileets prosjektleder. Et prosjektforum, med ressurspersoner
fra Kulturrådet, Nasjonalbiblioteket, Universitetet i Oslo,
Utenriksdepartementet, VisitOSLO, Innovasjon Norge, NRK
og kommunene i Munch-nettverket ble også opprettet mot
slutten av året.
• Jubileumsutstillingen som hovedsatsing
Museenes kunsthistoriske fagpersonale startet tidlig sam-
arbeidet om en felles jubileumsutstilling. Det ble besluttet at
utstillingen skulle være retrospektiv og ha hovedvekt på
maleri. Den skulle deles mellom de to museene, men ha felles
design og katalog. Skillet ble satt til 1903/04. Et helhetlig
konsept for utstillingen ble utarbeidet høsten 2011, med
følgende målsetting: Utstillingen vil bli den mest gjennom-
gripende presentasjonen av Edvard Munchs kunstnerskap som
noen gang er blitt vist … Utstillingen tar mål av seg til å bli
en kunstbegivenhet av internasjonalt kaliber – en «once in a
lifetime»-erfaring … Publikum skal møte en helhetlig presentasjon
som gir dem en ny opplevelse og forståelse av Munchs bane-
brytende, moderne kunstnerskap. Utstillingen skulle også
reflektere nyere forskning, formidle denne for et bredt
publikum og på denne måten aktualisere Munchs betydning.
• Lokal forankring
Lokal forankring for feiringen har også vært et strategisk mål.
Representanter fra museene og jubileets prosjektleder har
regelmessig deltatt i møter i Munch-kommunenes nettverk,
og nettverket har vært representert i jubileets prosjektforum.
Jubileet har samarbeidet med eksterne arrangører, men har
ikke bidratt med midler til deres arrangementer, med unntak
av ressurser brukt i avslutningsarrangementet 12. desember
i Elverum, nær Munchs fødested Løten.
OPPDRAG, MÅLSETTING OG STRATEGI
Kuratorene Jon-Ove Steihaug, Mai Britt Guleng og Nils Ohlsen under planleggingen av utstillingen «Munch 150».
10. MUNCH 150
10
• Nasjonal spredning
En hovedmålsetting har vært at jubileet skulle være en lands-
dekkende markering. Satsingen på pilotprosjektet «Munch i
koffert» var et viktig valg, som gjorde at publikum i store deler
av landet fikk anledning til å se et originalt hovedverk av Munch.
Det digitale verkstedet «Få øye på Munch» har i tillegg vært
tilbudt skolebarn i hele Norge gjennom Den kulturelle skole-
sekken.
• Internasjonal satsing og ny dokumentarfilm
En av jubileets viktige målsettinger var å gjøre Munch og hans
kunst bedre kjent i utlandet. En ny, internasjonal dokumentar-
film om kunstneren ble derfor definert som et hovedsatsings-
område. Andre strategiske valg var å publisere jubileets nett-
sted på åtte språk og å utgi utstillingskatalogen og en ny barne-
og ungdomsbok om Munch på fem språk. Utlån av Munchs
kunstverk til utenlandske museer er del av en vedvarende
strategi for å gjøre Munchs kunst kjent i utlandet.
• Nettsted og bruk av logo åpen for alle aktører
Jubileets nettsted har vært viktig i jubileets informasjons-
strategi. Det har vært åpent for alle aktører som har ønsket å
publisere informasjon om sine arrangementer i Munch-året.
Jubileets logo har også blitt tilbudt arrangører og samarbeids-
partnere, og dette har bidratt til å skape felles identitet. I til-
legg har Munchmuseet og Munch-arvingene i stor grad gitt
avkall på vederlag for bruk av Munchs bilder til reproduksjons-
formål, slik at en del sentrale arrangører og samarbeidspartnere
har kunnet bruke dette billedmaterialet uten omkostninger.
Statlig forsikring
Utstillingens omfang og kronologiske struktur gjorde at Nasjonal-
museet og Munchmuseet både måtte låne kunstverk fra hver-
andre og fra andre museer i inn- og utland. I henhold til gjeldende
regelverk er det bare innlån av verk i utenlandsk eie som dekkes
av statlig forsikring, og grunnet de enorme forsikringsverdiene på
Munchs kunst ville det være vanskelig å gjennomføre jubileums
utstillingen hvis ikke denne bestemmelsen ble endret. Behovet
for statsgaranti for den planlagte jubileumsutstillingen ble tatt
opp i brev til Kultur- og kirkedepartementet allerede i 2009. Som
et unntak fra gjeldende bestemmelser for nasjonale lån ble statlig
forsikring formelt innvilget ved Kongen i statsråd 19.04.2013.
Omvisning i utstillingen «Munch 150». Det digitale verkstedet «Få øye på Munch» inspirerte til kreativitet.
OPPDRAG, MÅLSETTING OG STRATEGI
11. MUNCH 150
11
Opptakten til feiringen
Sommeren 2012 skiftet jubileet navn til «Munch 150» (tidligere
«Munch 2013»). Elsebet Kjerschow ble ansatt som ny prosjekt-
leder i august, og samme høst ble jubileumskomiteen utvidet
med en kommunikasjonskonsulent, Kristine Bjørge, og noe
senere en programansvarlig, Eva Amine Wold Engeset. Nett-
stedet hadde allerede eksistert i en enklere versjon, men ble
relansert i november 2012 med ny design og utvidet innhold.
Et rikholdig magasin med programmet for jubileumsåret ble
lansert i desember.
Det hadde lenge hersket usikkerhet rundt de økonomiske
rammene for jubileumsåret, men med økte tilskudd fra Kultur-
departementet og Oslo kommune, bidrag fra Utenriksdeparte-
mentet og Sparebankstiftelsen DNB, sponsoravtaler med Stat-
kraft, Idemitsu, Flytoget, OSL Gardermoen og andre samarbeids-
partnere på plass var økonomien sikret, og den endelige sam-
arbeidsavtalen mellom museene ble undertegnet høsten 2012.
Jubileets programslipp ble lagt til Edvard Munchs 149-års
fødselsdag 12. desember 2012 og foregikk i Munchmuseet. Ved
siden av presentasjoner og kunstneriske innslag ble det vist en
film om vandreutstillingen «Munch i koffert», som åpnet på
Svalbard samme dag. Programslippet fikk omfattende medie-
dekning som ga god oppmerksomhet for det kommende jubileums-
året.
OPPDRAG, MÅLSETTING OG STRATEGI
Jubileumsmagasinet ble lansert under programslippet 12. desember 2012. Kulturbyråd Hallstein Bjercke taler under programslippet.
Forberedelser til vandreutstillingen «Munch i koffert». Et av Forsvarets Herkules-fly transporterte «Munch i koffert» til Svalbard, der vandre-
utstillingen startet 12. desember 2012.
12. MUNCH 150
12
HØYTIDELIG ÅPNING OG TO HISTORISKE
MUSEUMSVEDTAK
Åpningen av jubileumsåret ble markert med en stor festforestil-
ling i Oslo rådhus 23. januar 2013, på dagen 149 år etter Edvard
Munchs død. Jubileets høye beskytter, H.M. Kong Harald, holdt
åpningstalen, som er gjengitt i vedlegget. Taler ble også holdt av
kulturminister Hadia Tajik, ordfører Fabian Stang og direktørene
ved Nasjonalmuseet og Munchmuseet, Audun Eckhoff og Stein
Olav Henrichsen. Oslo Filharmoniske Orkester sto for de musi-
kalske innslagene, med komposisjoner av Anton Webern, Edvard
Grieg og Arnold Schönberg, mens skuespillerne Thorbjørn Harr
og Jan Gunnar Røise fremførte sitt stykke «Munch-fragmenter»,
basert på Edvard Munchs egne tekster. Oslo kommune var vert-
skap i Rådhuset, mens jubileumsorgansisasjonen sto for prog-
rammet. Rundt 700 gjester var til stede, og Kongens, kultur-
ministerens og ordførerens taler ble sendt direkte på tv.
Ved inngangen til jubileumsåret var begge sakene om nye
museumsbygg for Nasjonalmuseet og Munchmuseet fortsatt
under politisk behandling, og særlig den lange, vanskelige
beslutningsprossessen rundt nytt Munchmuseum var mye
omtalt i mediene. I begynnelsen av juni ble det gjort to historiske
museumsvedtak: 5. juni vedtok Oslo bystyre forslaget om nytt
Munchmuseum i Bjørvika, mens regjeringens proposisjon om
Nasjonalmuseets nye bygg på Vestbanetomten ble vedtatt i
Stortinget 6. juni, like før museets tiårsdag.
Vedtakene er av stor betydning både lokalt, nasjonalt og
internasjonalt. De nye museumsbyggene vil med sine arkitekt-
oniske kvaliteter og sentrale beliggenhet kunne skape nye tyngde-
punkter i Oslos kunstliv. De nye museene vil være et løft for det
visuelle kunstfeltet i hele landet og bli attraktive mål for tilreisende
fra hele verden. Museene vil dermed kunne være med på å gi
Oslo og Norge en tydeligere internasjonal posisjon innen visuell
kunst. Museumsbygninger som tilbyr godt klima og sikker opp-
bevaring av Edvard Munchs kunst vil også bedre kunne ivareta
verdens kulturarv.
JUBILEUMSUTSTILLINGEN MUNCH 150
Jubileumsåret ble feiret både nasjonalt og internasjonalt med
en rekke utstillinger og kulturaktiviteter. Høydepunktet var den
store jubileumsutstillingen «Munch 150», som ble vist i Nasjonal-
galleriet og Munchmuseet fra 2. juni til 13. oktober 2013. Mer
om utstillingen her.
Åpningen av utstillingen ble markert med en høytidelig
MUNCH 150 I JUBILEUMSÅRET
H.M. Kong Harald og Oslos ordfører Fabian Stang ankommer åpningen av jubileet i Oslo rådhus 23. januar 2013.
13. MUNCH 150
13
Kulturminister Hadia Tajik under åpningen av utstillingen «Munch 150»
i Universitetets aula 1. juni.
Farger og utstillingsdesign fungerte godt i dialog med kunstverkene i utstillingen
«Munch 150». Her fra «Sommernatt-rommet».
Fra åpningsarrangementet i Aulaen. Nina Gravrok og Sveinung Bjelland fremførte musikk
av Richard Strauss.
seremoni i Universitetets aula 1. juni. Rektor ved Universitetet
i Oslo, Ole Petter Ottersen, ønsket velkommen, mens kultur-
minister Hadia Tajik holdt den offisielle åpningstalen. Ellers sto
ordfører Fabian Stang og to av utstillingens kuratorer, Jon-Ove
Steihaug og Mai Britt Guleng, på talelisten. De kunstneriske
innslagene var ved Tine Thing Helseth, Sveinung Bjelland, Nina
Gravrok og Jo Strømgren Kompani / Ulrike Quade Company.
Kronprins Haakon, sentrale personer fra kultur-Norge og et
internasjonalt pressekorps var til stede ved arrangementet. Til
sammen fylte rundt 500 gjester Aulaen, og seremonien ble etter-
fulgt av omvisninger i utstillingen i Nasjonalgalleriet og Munch-
museet.
Hovedmålet for utstillingen «Munch 150» var å gi en samlet
og overordnet fremstilling av Edvard Munchs kunstnerskap.
Utstillingen var delt, med visning av perioden 1882–1903 i
Nasjonalgalleriet, mens årene 1904–44 ble presentert i Munch-
museet. Felles utstillingsdesign, utformet av interiørarkitektene
Kaels Studio, gjorde at utstillingen fremsto som visuelt enhetlig
tross de to byggenes forskjellige arkitektur. Veggene var begge
steder trukket med tekstil, og den friske fargepaletten bygget
opp under utstillingens forskjellige temaer og fungerte godt i
dialog med kunstverkene. Sponsorbidragene fra FotoPhono,
med fotografiske reproduksjoner, og fra Interface, med hel-
dekkende tepper i flere rom, bidro også til å skape en vellykket
utstillingspresentasjon.
En av jubileumsutstillingens målsettinger var å klargjøre
Edvard Munchs egenartede bidrag til den moderne europeiske
billedkunst. Munch var kunstnerisk aktiv i mer enn 60 år. Gjen-
nom hele livet beholdt han et friskt og fornyende engasjement
til det å skape, og hans bilder har inspirert, forarget og gledet i
flere generasjoner. Utstillingen viste en rekke av Munchs kjente
hovedverk, men også mindre kjente skatter, og omfattet rundt
270 verk. Utstillingen var i hovedsak kronologisk oppbygget med
fokus på temaer som: Munchs bruk av formale virkemidler; hans
selvfremstillinger og mange selvportretter; hans steder og bruk
av kjente landskaper; hans bruk av visuelle og tekstlige gjen-
tagelser; hans friser og bildeserier samt hans fremstilling av
kjønn og seksualitet. Blant utstillingens høydepunkter var de
nesten komplette rekonstruksjonene av bildeseriene Livsfrisen
fra 1902 i Nasjonalgalleriet og Reinhardt-frisen fra 1906–07 i
Munchmuseet. Det stemningsfulle, blå «Sommernatt-rommet»
i Nasjonalgalleriet, og det grønnmønstrete «Inferno-rommet» i
MUNCH 150 I JUBILEUMSÅRET
14. MUNCH 150
14
Munchmuseet vakte også begeistring hos presse og publikum.
Kuratorer for utstillingen var Mai Britt Guleng (Nasjonal-
museet), Nils Ohlsen (Nasjonalmuseet), Jon-Ove Steihaug
(Munchmuseet) og Ingebjørg Ydstie (Munchmuseet). Rikke
Lundgreen (Nasjonalmuseet) var utstillingens prosjektleder.
Utstillingen ble fulgt av et omfattende formidlingsprogram.
Nyutviklede audioguider brukte både lyd, tekst og bilder i sine
presentasjoner og kunne også lastes ned digitalt. Foredrag og
omvisninger, kunstglimt, litterær salong, konserter og forestil-
linger sto på programmet. Grupper og skoleklasser ble tilbudt
omvisninger, og det ble arrangert digitale verksted for ungdom
og formingsverksted for barn. Bortsett fra en liten periode i
september, ble det ble holdt offentlige omvisninger på norsk og
engelsk hver eneste dag i begge museer i utstillingsperioden.
Disse var svært populære og samlet store tilhørerskarer. I alt
ble det holdt 1 766 omvisninger under jubileumsutstillingen.
Åpningstidene ved de to museene ble utvidet i forbindelse
med visningen av utstillingen, slik at det ble holdt åpent kl. 10–17
(torsdager til kl. 19). Grunnet svært godt besøk og lange køer
holdt museene kveldsåpent alle dager til kl. 19 de siste to ukene,
og siste fredag i utstillingsperioden ble det holdt nattåpent til
kl. 24.
Jubileumsutstillingen satte besøksrekord i begge museer
med i alt 484 325 besøk. Dette viser at «Munch 150» antagelig
er Norges best besøkte utstilling noen gang. Med rundt halv-
parten av de besøkende fra utlandet, har utstillingen også lykkes
i å trekke et internasjonalt publikum. I Nasjonalgalleriet ble det
under utstillingen gjennomført en publikumsundersøkelse som
kartla hvilke land de besøkende kom fra. Av de 338 542 besøk-
ende på dette visningsstedet kom rundt 50 % fra Norge, 19 % fra
Europa, 7 % fra Asia, 5 % fra USA og 19 % fra øvrige land, se
diagram.
Nasjonalmuseet og Munchmuseet ble tildelt Kunstkritiker-
prisen 2013 for samarbeidet om utstillingen «Munch 150».
Utstillingskatalog
Det ble laget en gjennomillustrert katalog til utstillingen, Edvard
Munch 1863–1944. Katalogen presenterer nye perspektiver på
Edvard Munch og hans kunst, behandler ulike aspekter ved
hans allsidige kunstneriske strategier og tar opp temaer som
viser hans skiftende syn på kunst. Katalogen tilbyr et fornyet
blikk på Munchs respons på modernistiske problemstillinger,
som forholdet mellom kunst og virkelighet, individets plass i
verden, den moderne kunstnerrollen og publikum. Artiklene
bygger på nyere forskning og er skrevet av utstillingens
kuratorer og eksterne fagfolk med spesiell kompetanse på
Munch. Mai Britt Guleng, Birgitte Sauge og Jon-Ove Steihaug
er katalogens fagredaktører.
Besøk i Nasjonalgalleriet under utstillingen «Munch 150» fordelt ut ifra geografisk
tilhørighet.
Jubileumsutstillingen «Munch 150» hadde til sammen
484 325 besøk. 338 542 av disse var i Nasjonalgalleriet,
og på dette visningsstedet fordelte besøkene seg som
diagrammet viser.
Norge: 50%
Europa: 19%
Asia: 7%
USA: 5%
Øvrige land: 19%
MUNCH 150 I JUBILEUMSÅRET
Bildene i utstillingen «Munch 150» fascinerte store og små.
15. MUNCH 150
15
Katalogen er utgitt på det anerkjente italienske kunstforlaget
Skira og inneholder også en illustrert oversikt over alle verkene
vist i jubileumsutstillingen, en omfattende bibliografi og en tids-
linje over de viktigste hendelsene i kunstnerens liv. Katalogen er
utgitt på fem språk, norsk, tysk, engelsk, fransk og italiensk.
Katalogen blir solgt gjennom forlagets internasjonale distribu-
sjonsnett og i Nasjonalmuseets og Munchmuseets butikker. Salget
har vært svært godt, og museumsbutikkene alene solgte rundt
6000 kataloger bare i utstillingsperioden.
Aulaen, Ekely og Freiasalen
Parallelt med jubileumsutstillingen ble Munchs vinteratelier på
Ekely og hans utsmykninger i Universitetets aula og Freiasalen
gjort tilgjengelige for publikum. Munch kjøpte eiendommen Ekely
i 1916 og bodde der livet ut. Vinteratelieret er den eneste av
bygningene som fortsatt er bevart. Den spesiallagde dokumentar-
utstillingen presenterte Munchs liv og virke på Ekely, og knyttet
dermed an til et av jubileumsutstillingens temaer om Munchs
steder. Utstillingen var åpen i helgene og hadde til sammen
2 732 besøkende. Den var laget av Munchmuseets kurator Petra
Pettersen.
Dekorasjonene i Universitetets aula og Freiasalen hadde
tilknytning til jubileumsutstillingens frisetema. De 16 maleriene
i spisesalen til den tidligere Freia sjokoladefabrikk ble utført i
1922. Freiasalen hadde 2 483 besøkende og ble gjort tilgjengelig
for publikum i helgene takket være godt samarbeid med dagens
eier, Mondelez. Universitetets aula med Munchs veggmalerier
ble innviet i 1916, og Solen, Historien og Alma Mater hører til
kunstnerens hovedverk. Universitetet i Oslo holdt Aulaen åpen
for publikum alle ukedager i juni og juli og deretter i helgene til
midten av oktober. Aulaen hadde til sammen 21 188 besøkende.
Universitetets aula, Freiasalen og Ekely hadde til sammen
mer enn 26 000 besøkende, og tilbudet var gratis for publikum.
VANDREUTSTILLING OG DIGITALT VERKSTED
En av jubileets hovedmålsettinger var å bli en landsdekkende
markering. I tillegg ønsket man å kunne tilby særskilte tiltak for
barn og unge gjennom Den kulturelle skolesekken. Ved å sende
et sentralt maleri av Edvard Munch på norgesturné og bruke
moderne, digital teknologi i formidlingstilbudet for barn og unge
nådde man publikum i alle aldre over store deler av landet.
I jubileumsorganisasjonen ble det tidlig klart at man ønsket å
MUNCH 150 I JUBILEUMSÅRET
Universitetets aula med Munchs monumentale malerier.Freiasalen med Munchs dekorasjoner eies av Mondelez og blir fortsatt brukt som kantine.
Edvard Munch i vinteratelieret på Ekely i 1938. Fra dokumentarutstillingen i Munchs atelier på Ekely i 2013.
16. MUNCH 150
16
sende originale Munch-verk på vandreutstilling i Norge under
jubileet. Utfordringene lå blant annet i de høye sikkerhets- og
klimakravene ved visningen av slike verk samt i kostnadsnivået
ved privat forsikring. Resultatet ble at ett sentralt verk i Edvard
Munchs produksjon ble valgt ut til en miniutstilling: Maleriet
Selvportrett med sigarett fra 1895.
Utfordringene med å sende et av Munchs nøkkelverk på
turné krevde både høy faglig kompetanse, tverrfaglig samarbeid
og tilførsel av ekstra midler. En gruppe av spesialister på
konservering, klima, sikkerhet, design, formidling og logistikk
ved Nasjonalmuseet utviklet i samarbeid en koffert som fungerte
både som transport-, klima-, sikkerhets- og visningsenhet for
kunstverket. Vandreutstillingen fikk navnet «Munch i koffert».
Det ble også utviklet to sett med digitale verksteder, kalt
«Få øye på Munch». Disse besto av et spesiallaget formidlings-
opplegg basert på iPads, der ungdom gjennom å posere, foto-
grafere og male digitalt skulle bli kjent med Munchs kunstneriske
virkemidler og metoder for selvfremstilling, portretter og gruppe-
bilder.
«Munch i koffert» ble fulgt av ett av de digitale verkstedene
og en formidlingsbrosjyre på norsk, engelsk og samisk. Vandre-
utstillingen ble vist i følgende syv museer: Svalbard museum i
Longyearbyen, RiddoDuottarMuseat i Karasjok, Nordnorsk Kunst-
museum i Tromsø, Østfoldmuseene / Fredrikstad Museum, Røros-
museet, Sogn og Fjordane Kunstmuseum i Førde og Telemarks-
galleriet i Notodden. Utstillingen hadde 13 000 besøkende.
Det andre digitale verkstedet ble tilbudt ungdomsskoletrinnet
over hele landet gjennom Den kulturelle skolesekken og har vært
benyttet av skoler i Horten, Andebu og Kragerø kommuner og
Hedmark, Akershus og Oppland fylker. Til sammen har nærmere
5 000 elever over hele landet fått oppleve «Få øye på Munch».
Det er første gang i historien at et av Munchs sentrale
malerier er sendt på vandring rundt om i landet, og realiseringen
av «Munch i koffert» og de digitale verkstedene ble gjort mulig
ved generøs støtte fra Sparebankstiftelsen DNB, statlig forsikring
og godt samarbeid med Kulturrådets sikringsutvalg samt trans-
porthjelp fra Forsvaret.
I tillegg til å bringe et av Munchs originalverk ut på nasjonal
turné har utviklingen av selve «kofferten» ført til verdifullt tverr-
faglig samarbeid og kompetanseheving i fagmiljøet. «Munch i
koffert» har dessuten ført til oppgradering av sikringsforholdene
ved de syv museene som utstillingen besøkte, og «Få øye på
Munch» innebar overføring av digital formidlingskompetanse
MUNCH 150 I JUBILEUMSÅRET
Munchs kunst inspirerte til kreative uttrykk i nye medier.Det digitale verkstedet «Få øye på Munch» engasjerte barn og unge.
Omvisning foran «Munch i koffert». Munchs maleri Selvportrett med sigarett er gjengitt på
rapportens forside.
Den spesialutviklede transport- og visningsenheten gjorde det mulig å undersøke maleriet
på nært hold.
17. MUNCH 150
17
både til museene og til fylkenes formidlere i Den kulturelle skole-
sekken. Mer om «Munch i koffert» her og «Få øye på Munch»
her. Spesialrådgiver Anne Qvale ved Nasjonalmuseet har vært
prosjektleder.
UTSTILLINGEN MUNCH PÅ PAPIR
En av jubileets målsettinger var å vise bredden i Edvard Munchs
kunstnerskap. Utstillingen «Munch på papir» ble vist i Munch-
museet i perioden 2. november 2013–2. mars 2014, og komplet-
terte hovedutstillingen ved å vise et utvalg av Munchs tegninger
og grafikk.
I løpet av karrieren laget Edvard Munch ca. 800 grafiske
motiver og 5000 tegninger. Mange av disse forholder seg til
hans malerier, men papirarbeidene utgjør likevel en selvstendig
kunstform, med et eget repertoar av teknikker, stil og uttrykk.
Utstillingen viste et bredt utvalg av Munchs arbeider på papir,
med barnetegninger, skisser, grafiske perler og mesterlige akva-
reller. Sentralt i utstillingen sto Livsfrisen på papir, med blant
annet pastellversjonen av Skrik, og en vegg med tallrike farge-
varianter av tresnittet Mot skogen. For aller første gang ble samt-
lige av Munchs mer enn 150 skissebøker utstilt og gjort digitalt
tilgjengelig. Dette ga en unik sjanse til et dypdykk i mer enn
3000 tegninger. Mer om utstillingen her. Magne Bruteig og
Ute Kuhlemann Falck kuraterte utstillingen, som hadde 32 692
besøkende.
Utstillingen ble ledsaget av boken Munch på papir: tegning –
grafikk – akvarell, redigert av Magne Bruteig og Ute Kuhlemann
Falck og utgitt av Munchmuseet og forlaget Mercatorfonds
(Brussel) på norsk, engelsk og fransk.
BOK FOR BARN OG UNGDOM
Målsettinger for jubileet var både å formidle kunnskap om
Edvard Munch til barn og nå et internasjonalt publikum. Ved å
utgi en ny Munch-bok for barn og unge på flere språk, har man
nådd denne målgruppen både i Norge og i utlandet.
Med støtte fra Utenriksdepartementet er boken Møt Edvard
Munch utgitt på fem språk: norsk, engelsk, tysk, fransk og
italiensk. Målgruppen er barn og ungdom i alderen 10–13 år.
Bokens seks kapitler er skrevet av forskjellige forfattere og gir
et innblikk i Edvard Munch som kunstner sett fra ulike syns-
vinkler. Den er organisert etter temaer, som internasjonale og
hjemlige impulser, mennesker Munch kjente, teknikkene han
brukte og hvordan han ble en hyllet og karikert kjendis i sin
samtid. Boken er rikt illustrert og inneholder en tidslinje som
plasserer Munchs verk og liv i en historisk sammenheng.
Redaktører er Ellen J. Lerberg, seniorkurator formidling, Nas-
jonalmuseet, Lill Heidi Opsahl, leder for formidlingsseksjonen,
Munchmuseet og Hilde E. Dybvik, høyskolelektor, Høgskolen i
Oslo og Akershus.
Boken har også mottatt støtte fra Fritt Ord og er utgitt på
det italienske kunstforlaget Skira i serien «Skira Kids». I tillegg
til salg i Norge blir bøkene solgt gjennom Skiras internasjonale
distribusjonsnett og kan også kjøpes i store deler av verden
gjennom de store nettbokhandlerne.
FORSKNING
Styrking av forskningsmiljøene innen kunsthistorie og
konser-vering var en av jubileets hovedmålsettinger. Den
tidligere omtalte katalogen Edvard Munch 1863–1944 ble utgitt
som et supplement til jubileumsutstillingen, men tekstene er
forskningsbaserte og er skrevet dels av kuratorene og dels
av eksterne fagfolk med spesiell kompetanse på Munch. Tre
internasjonale forskningskonferanser med til sammen 350
deltakere ble arrangert i samarbeid med Universitetet i Oslo.
Antologier basert på konferansene er under utarbeidelse og vil bli
utgitt som forskningspublikasjoner. De tre konferansene var:
Public paintings by Edvard Munch and his contemporaries.
Change and conservation challenges
Konferansen ble holdt i Universitetets aula i Oslo 28.–30. juni
2013, og hadde rundt 90 påmeldte. Arrangør var Konserverings-
Edvard Munch: Selvportrett, 1925 (akvarell og gouache) var signalbildet til utstillingen
«Munch på papir».
MUNCH 150 I JUBILEUMSÅRET
18. MUNCH 150
18
studiet ved Institutt for arkeologi, konservering og historie, ved
Universitetet i Oslo. Professor ved Konserveringsstudiet, Tine
Frøysaker, var faglig ansvarlig for konferansen.
Konferansen tok utgangspunkt i at flere konserverings-
prosjekter de siste årene har vist at et stort antall av Munchs
bilder har tilstandsproblemer. Noen av disse forandringene kan
knyttes til kunstnerens teknikk og valg av materialer, andre til
tidligere restaureringer, upassende oppbevaring og utstilling,
eller rett og slett til skjødesløshet. Konferansen fokuserte på
bevaringsproblemer, utfordringer og mulige løsninger for en
rekke konserveringsinngrep og på hvordan maleriene best
kunne stilles ut også i fremtiden. Les mer om konferansen her.
Edvard Munch and/in Modernism
Konferansen knyttet seg til jubileumsutstillingen «Munch 150».
Den ble holdt i Universitetets aula og Litteraturhuset i Oslo
18.–21. september 2013, og hadde rundt 160 påmeldte. Konferansen
var del av det pågående forskningssamarbeidet «Munch and
Modernity» mellom Munchmuseet, Nasjonalmuseet og Universi
tetet i Oslo, og ble organisert av Munchmuseet og Nasjonalmuseet
under ledelse av forskningskoordinator Birgitte Sauge.
Konferansen presenterte nye perspektiver på Munchs
posisjon i modernismens historie og søkte å belyse hvordan
Munch både er skrevet inn i og utelatt fra den kunsthistoriske
modernismelitteraturen. Konferansen åpnet for fornyet debatt
om modernismebegrepet generelt, og spesifikt hvordan Munchs
kunst, karriere og arv kan leses i et historiografisk og teoretisk
perspektiv. Det var bred internasjonal deltakelse, og konferansen
ble dekket med innslag i NRK radio og TV, avisoppslag og opp-
slag på forskning.no og videnskab.dk. Les mer om konferansen
her.
Between Art and Mass Communication: Edvard Munch and
Print Cultures
Den årlige Munch-konferansen ble arrangert av forsknings-
nettverket «Munch and Modernity». Konferansen ble holdt på
Munchmuseet 22. november 2013 og hadde rundt 100 påmeldte.
Ute Kuhlemann Falck, førstekonservator for grafikk og tegninger
ved Munchmuseet, ledet organiseringen av konferansen.
Konferansen ledsaget utstillingen «Munch på papir», som
viste deler av Edvard Munchs omfattende oeuvre av tegninger
og skisser, grafiske arbeider og akvareller. Konferansen under-
søkte ulike aspekter ved grafikk og mediekultur. Foredrags-
holderne tok for seg Edvard Munchs utforskning av grafiske
medier som massekommunikasjon, hans forhold til markedet
samt hans nettverk av samlere. Les mer om konferansen her.
MUNCH 150 I JUBILEUMSÅRET
Styrking av forskningsmiljøene innen kunsthistorie og konservering var en av jubileets hovedmålsettinger. Her fra debatt under forskningskonferanse og undersøkelse under forsknings-
prosjekt på Skrik.
19. MUNCH 150
19
FILM
I tråd med jubileets målsetting om å løfte frem Edvard Munchs
kunst og gjøre den internasjonalt kjent, ble det tatt initiativ til å
lage en ny dokumentarfilm. Bakgrunnen for dette var at selv om
Skrik er verdenskjent, er ikke kunnskapen om Munchs kunstner-
skap for øvrig like utbredt. Jubileet vurderte det som riktig å pri-
oritere ressurser til å produsere en ny Munch-dokumentar, som
kunne nå ut til et bredt internasjonalt publikum, gjennom aktuelle,
moderne distribusjonskanaler.
Dokumentarfilmen Let the scream be heard ble produsert i
samarbeid med selskapet NordicStories. For å skape nye pers-
pektiver og et nytt blikk på Munch ble indiske Dheeraj Akolkar
valgt som regissør. Filmen er en audiovisuell collage, der Akolkar
undersøker hva det er som gjør Munchs kunst universell, tidløs
og relevant for dagens mennesker. Regissøren utforsker Munchs
kunstverk, bruker kunstnerens egne tekster og baserer seg på
intervjuer med både Munch-eksperter og kunstnere. Filmen
er støttet av Utenriksdepartementet og NRK. Munch 150 stilte
økonomisk garanti for produksjonen, og fordi det viste seg
vanskelig å få støtte andre steder, ble filmen en betydelig
utgiftspost for jubileet. Filmen hadde 215 000 seere da den ble
sendt på NRK 12. desember, den er vist på flere filmfestivaler
og har fått gode omtaler. Filmen er produsert på engelsk, og
den skal oversettes til ti språk og distribueres internasjonalt.
Mer om filmen her.
Selskapet Seventh Art inngikk avtale med Munch 150 om
produksjon av en dokumentarfilm om jubileumsutstillingen i
serien Exhibition on Screen. Filmen Munch 150 gir en inngående
presentasjon av utstillingen og viser regissør Phil Grabskys
intervjuer med utstillingens kuratorer og andre kulturperson-
ligheter. Filmen ble vist samtidig på 1 050 kinoer i 30 land
27. juni og ble da sett av 35 000. I tillegg ble den vist på NRK
12. desember med 83 000 seere, den er også vist på tv i Aus-
tralia. Det tysk-franske tv-selskapet Arte laget fjernsynsdoku-
mentaren Edvard Munchs Dämonen med Wilfred Hauke som
regissør, og filmen ble vist på tysk og fransk tv 15. desember med
henholdsvis 90 000 og 230 000 seere.
Jubileet bidro økonomisk til filmen Solen – The Sun, produsert
av NordicStories og Stein-Roger Bull. Filmen er basert på Edvard
Griegs pianokonsert i A-moll, med Håvard Gimse og Oslo Filhar-
monien. Opptaket er gjort i Universitetets aula, og filmen er et
møte mellom Griegs musikk og Munchs billedverden. Munch-
museet og Nasjonalmuseet har bidratt vesentlig med faglig og
praktisk hjelp til de omtalte filmene. En liste over Munch-filmer
produsert i jubileumsåret finnes som vedlegg.
Dokumentarfilmen Let the scream be heard ble produsert i samarbeid med NordicStories
og den indiske filmregissøren Dheeraj Akolkar.
MUNCH 150 I JUBILEUMSÅRET
20. MUNCH 150
20
Det har vært stor internasjonal interesse for jubileet. Flere utstil-
linger og en rekke andre kulturaktiviteter knyttet til Edvard Munch
har vært arrangert i byer som New York, Stockholm, Zürich, Paris,
Venezia, Ankara, New Dehli og Tokyo. En liste over disse finnes
som vedlegg til rapporten.
Av de viktigste utstillingene i utlandet kan nevnes: «Munch!
— Nietzsche, Thiel och Nordens störste konstnär» i Thielska
Galleriet, Stockholm; «MUNCH | WARHOL and the Multiple
Image» i Scandinavia House, New York; «Scandinavian Pain:
Ragnar Kjartansson and Edvard Munch» i Moderna Museet
Malmö; «Beware of the holy whore. Edvard Munch, Lene Berg
and the dilemma of emancipation» i La Galleria di Piazza San
Marco, Venezia; «Alfa und Omega» i Museum Kunst der Westküste,
Alkersum/Föhr; «Edvard Munch: Vom ersten Kuss bis in den Tod»
i Staatsgalerie Stuttgart; «Edvard Munch. 150 Grafische Meister-
werke» i Kunsthaus Zürich; «Edvard Munch – La grande mostra»
i Genova Palazzo Ducale Fondazione per la Cultura; «Munch
/ Warhol» i Cer Modern, Ankara og «Munchs papirarbeider» i
National Museum of Western Art, Tokyo.
Det har vært arrangert en rekke kulturaktiviteter i utlandet i
jubileumsåret. Noen eksempler er: Urfremføring av Munch-suite
i Washington DC. Visning av Munch-forestillinger i flere byer,
som Milano, New Dehli, Tokyo og Bayamo på Cuba. Munch-uker
med foredrag, forestillinger og seminarer i Berlin og Praha.
Plakatutstillinger på sentrale plasser utendørs i London, Berlin
og Seoul. Arrangementer tilknyttet det miljørelaterte kunst-
prosjektet «The scream from nature» («Skriket fra naturen») i
Madrid og Nairobi. Munchs hus i Warnemünde har vært åpent
for publikum. Visning av filmen Let the Scream be Heard på
150-årsdagen for Munchs fødsel den 12. desember i samarbeid
med en rekke utenriksstasjoner og Utenriksdepartementet.
JUBILEUMSÅRET INTERNASJONALT
Den internasjonale interessen for jubileet var stor. Her en plakatutstilling i regi av VisitOSLO på Potsdamer Platz under Munch-uken i Berlin.
21. MUNCH 150
21
Munch-jubileet har engasjert folk i hele landet. En rekke utstillinger
har vært vist, og det har vært arrangert kulturaktiviteter i hele
Norge. En liste over disse finnes som vedlegg til rapporten. Suk-
sessutstillingen «Edvard Munch. Det moderne øye» avsluttet sin
vandring i Munchmuseet på nyåret. Den hadde tidligere vært vist
i Paris, Frankfurt og London og hadde til sammen nesten en mil-
lion besøkende. Utstillingen ble sett av 43 555 personer i Munch-
museet. Den ble etterfulgt av «Fra Munch til Slettemark», som
hadde 21 803 besøkende. I Stenersenmuseet ble utstillingene
«Stenersens linje: Den ukjente historien om Munch og norsk
modernisme» og «Prosjektrom Munch 2013» vist som en del av
Munch-jubileet. De to siste utstillingene hadde 5 215 besøkende.
Verk av Munch ble vist i disse utstillingene i løpet av jubileums-
året: «Munch og malervennene på Modum» på Blaafarveværket
i Modum med 29 000 besøkende; «Edvard Munch 150 år», Nord-
norsk Kunstmuseum i Tromsø med 11 450 besøkende; «Munch
og Moss 1913–1916» i Punkt Ø AS, Galleri F 15 & Momentum
kunsthall, Moss; «Munch og Blomqvist» i Blomqvist Kunsthandel,
Oslo; «Munch by others» i Haugar Vestfold Kunstmuseum, Tøns-
berg; «Munch i bank» i Kragerø Sparebank; «Fotografiske selv-
portretter og skjebnefotografier», Kragerø kunstforening;
«MUNCH | PICASSO», Kaare Berntsen AS, Oslo; «Døden og
kvinnen – grafikk av Edvard Munch» i Trondheim kunstmuseum
og «Fra Munch til Slettemark», KODE i Bergen. I Bergen åpnet
også KODE 3 med den utsøkte Edvard Munch-samlingen i mai,
og det er registrert 34 000 besøkende i jubileumsåret.
I tillegg ble det vist en rekke utstillinger, videoverk og instal-
lasjoner der dagens kunstnere står i dialog med Edvard Munch
og hans kunst. Av disse kan nevnes «Prosjektrom Munch 2013»
i Stenersenmuseet, Oslo; «I skyggen av Munch» i Kragerø;
«Speilbilder av Munch» i Kunstnersenteret i Buskerud, Drammen;
«Marina Abramovic + Munch» i Ekebergparken, Oslo og «-in the
beginning, the scream» i galleriet Stiftelsen 3,14 i Bergen.
Edvard Munch har også inspirert til kunstneriske uttrykk for
musikk og scene. I løpet av året har det vært holdt en rekke
konserter og forestillinger basert på Munchs bilder og tekster.
Av disse kan nevnes forestillingen «The Painter» ved Jo Strøm-
gren Kompani / Ulrike Quade Company, der Munch blir fremstilt
som ung og gammel gjennom store livaktige dukker; «Hjerteblod»,
en forestilling med musikk av Lars Lillo-Stenberg etter idé av
Ellen Sejersted Bødtker; «Livets dans», musikalske tablåer i
JUBILEUMSÅRET NASJONALT
Det ble vist stor interesse for Munch-samlingen etter åpningen av KODE 3 i Bergen.
22. MUNCH 150
22
regi av Tor Arne Ursin; «Stemmen», teaterforestilling med Birgit
Nordby og Eline Holbø Wendelbo; «Lyden av Munch», barnefore-
stilling ved Anders Lønne Grønseth, Audun Ellingsen og Ulrik
Ibsen Thorsrud og «Edvard Munch – med hans egne ord», konsert-
forestilling med Juni Dahr.
Filosofifestivalen i Kragerø hadde hovedfokus på Edvard Munch
i 2013, og det ble holdt flere foredrag under temaet «Menneske-
lighet og Munch». I tillegg har det vært holdt en rekke foredrag,
seminarer og temakvelder, vandringer i kunstnerens fotspor,
vandreforestillinger og andre kulturaktiviteter rundt om i landet.
To viktige tiltak for bevaring av arven etter Edvard Munch ble
gjort i jubileumsåret:
• Munchs hus i Åsgårdstrand ble fredet 24. oktober. Munch
fant mange av sine motiver i Åsgårdstrand, og han kjøpte
denne eiendommen med det lille fiskerhuset i 1898.
• 5. desember ble forslag om fredning av Munchs dekorasjoner
i Freiasalen fremmet av Byantikvaren i Oslo. En fredning av
Munchs tolv malerier i Freiasalen vil sikre en viktig del av vår
kulturarv for fremtiden.
Munch for barn og unge
Over hele landet har barn og unge arbeidet med egne prosjekter
knyttet til Munch og jubileet, både i og utenfor skolene. Det har
vært arrangert workshops og verksteder for maling, tegning,
grafikk og animasjon. Noe av dette har resultert i egne utstillinger,
som i kulturhuset Qulthus i Gamlebyen, Fredrikstad, se her. På
Miniøya musikk- og kulturfestival i Oslo ble jubileet markert med
å lage «verdens lengste» Munch-utstilling. Barn fikk lage sine
egne bilder inspirert av Munchs verk, og bildene ble hengt opp
på en 1,4 km lang vegg i Tøyenparken i juni, se her.
Prosjektet «Skriket fra naturen» hadde mange miljørelaterte
aktiviteter som også henvendte seg til barn og unge, se her. En
av disse foregikk i Oslo under Norway Cup 27. juli, da 4 000 ung-
dommer dannet en stor Skrik-formasjon på Ekebergsletta. Under
datatreffet The Gathering på Hamar ble trolig verdens største
reproduksjon av Skrik laget med rasterbation-teknikk. «Skriket
fra naturen» inviterte også til å lage egne Skrik-figurer av for-
skjellige materialer for å øke bevisstgjøringen rundt klima og
forbruk.
JUBILEUMSÅRET NASJONALT
På Miniøya musikk- og kulturfestival i Oslo ble jubileet markert med «verdens lengste»
Munch-utstilling.
Barn lot seg inspirere av Munch i Miniøyas bildeverksted.
Miljøprosjektet «Skriket fra naturen» samlet 4000 ungdommer i en stor Skrik-formasjon
på Ekebergsletta under Norway Cup i Oslo.
Under datatreffet The Gathering ble trolig verdens største reproduksjon av Skrik med
rasterbation-teknikk laget i regi av miljøprosjektet «Skriket fra naturen».
23. MUNCH 150
23
Munch-nettverket
De åtte kommunene Løten, Horten, Kragerø, Vestby, Moss, Fred-
rikstad, Vågå og Oslo har alle et spesielt forhold til kunstneren,
enten ved at han har bodd der eller ved at han hadde tilhørighet
gjennom sin fars eller mors slekt. Lenke til mer informasjon om
disse kommunene, se her. Det var Løten kommune og Hedmark
fylkeskommune som i et brev til Kultur- og kirkedepartementet
tok initiativet til Munch-jubileet allerede i 2004. Kommunene
Løten, Kragerø, Horten og Vestby startet et samarbeid om mark-
eringen av Edvard Munchs 150-årsjubileum i 2005. Fredrikstad
kommune tok del i Munch-nettverket i 2010, Moss i 2011 og Vågå
i 2012. Representanter fra Nasjonalmuseet og Munchmuseet, og
etter hvert jubileets prosjektleder, har regelmessig deltatt i nett-
verkets møter. To representanter fra nettverket kom inn i jubileets
prosjektforum fra 2010.
For de syv kommunene utenfor Oslo har det vært et sentralt
mål for jubileumsfeiringen å synliggjøre Edvard Munchs forhold
til stedet og å gjøre dette i et langsiktig perspektiv. En rekke
lokale aktører har vært sterkt engasjert i kommunenes jubileums-
markeringer. Kommunene har etablert egne nettsteder eller nett-
sider, og alle har sørget for omfattende medieoppmerksomhet
om sine jubileumsaktiviteter.
I løpet av jubileumsåret har kommunene gjennomført et
omfattende aktivitetsprogram knyttet til Edvard Munch. Samtlige
har markert starten på feiringen med egne åpningsarrangementer.
Åpningene ble fulgt av utstillinger, forestillinger, konserter, om-
visninger, vandringer i kunstnerens fotspor, foredrag, seminarer,
kurs, boklanseringer, filmlanseringer og filmvisninger, avduking
av monumenter, fakkeltog samt utstrakte tilbud av aktiviteter for
barn og unge. De syv kommunene i Munch-nettverket har vært
økonomisk ansvarlige for sine egne prosjekter og har ikke mot-
tatt støtte fra jubileet sentralt. De syv kommunene har hatt et
samlet publikumstall for alle aktiviteter på over 67 000.
En oversikt over lokale arrangementer ligger på følgende
nettsider:
– Løten, se Munch i Løten
– Horten, se Munch i Åsgårdstrand og Munchs hus
– Kragerø, se Munch i Kragerø
– Vestby, se Munch i Vestby
– Moss, se Munch i Moss
– Fredrikstad, se Munch 150 Fredrikstad
– Vågå, se Munch i Vågå
Munch-jubileet har engasjert store og små i hele landet. Her ses barn i Jønsrud barnehage på Løten.
JUBILEUMSÅRET NASJONALT
24. MUNCH 150
24
Avslutningen av jubileumsåret
Munch 150 har hatt et spesielt samarbeid med Løten kommune
og Hedmark fylkeskommune gjennom markeringen av jubileets
avslutning i Løten og Elverum. Edvard Munch ble født på gården
Engelaug Østre på Løten 12. desember 1863. På dagen 150 år
etter ble det invitert til fest og feiring i Terningen Arena i Elverum,
nær Edvard Munchs fødested.
Feiringen begynte med egne arrangementer for Løtens barn
og ungdom. Det ble også invitert til pressekonferanse ved Enge-
laug og omvisning i Munch-senteret på Klevfos Industrimuseum.
Festforestillingen i Terningen Arena var dagens høydepunkt.
Statssekretær i Kulturdepartementet, Knut Olav Åmås, ønsket
velkommen, og forfatteren Karl Ove Knausgård holdt festtalen.
Ungdomssymfonikerne og Musikkhøgskolens symfoniorkester,
under ledelse av Rolf Gupta, fremførte musikk av R. Strauss,
I. Stravinskij og L. van Beethoven med Birgitte Christensen som
solist. Jo Strømgren Kompani / Ulrike Quade Company viste ut-
drag fra sin oppsetning The Painter. I forestillingens pause ble
det holdt tale ved Løtens ordfører Bente Elin Lilleøkseth, barn fra
Løten urframførte Tor Karseths nyskrevne Sang til Edvard, og
publikum fikk servert kaffe og bursdagskake.
Forestillingen var åpen for alle, og det var rundt 400 men-
nesker i salen. Omtrent halvparten av disse var inviterte gjester.
Festforestillingen i Elverum fikk god nasjonal medieoppmerksom-
het, blant annet med direkteoverførte innslag på Dagsrevyen.
Forfatter Karl Ove Knausgård holdt festtalen under avslutningen av Munch-jubileet i Terningen Arena i Elverum på Edvard Munchs fødselsdag 12. desember 2013.
JUBILEUMSÅRET NASJONALT
Edvard Munch ble født på gården Engelaug Østre på Løten 12. desember 1863.
25. MUNCH 150
25
De åtte kommunene i Munch-nettverket, Løten, Horten, Kragerø, Vestby, Fredrikstad, Vågå, Moss og Oslo, har i løpet av jubileumsåret gjennomført et omfattende aktivitetsprogram knyttet
til Edvard Munch.
JUBILEUMSÅRET NASJONALT
26. MUNCH 150
26
KOMMUNIKASJONSMÅL
Målet for kommunikasjonsarbeidet har vært å understøtte jubi-
leets og jubileumsutstillingens overordnede mål. En detaljert plan
for jubileets kommunikasjon og markedsføring ble utarbeidet i
2012, der målet for jubileet ble fastholdt i formuleringen: Munch-
jubileet 2013 skal feire Edvard Munchs verk og betydning. Jubileet
skal øke kunnskap og vekke nysgjerrighet og begeistring for Munchs
kunst nasjonalt og internasjonalt.
Et ønske om å løfte frem jubileumsutstillingen som en once
in a lifetime-begivenhet har stått sentralt i kommunikasjons-
arbeidet. Det har vært ønsket å invitere nye publikumsgrupper
inn i museene og engasjere barn og unge. Målet har vært å få
publikum til å oppsøke arrangementene, med hovedvekt på jubi-
leumsutstillingen, og få publikum til å besøke Nasjonalgalleriet,
Munchmuseet og andre Munch-utstillinger etter 2013. I tillegg
har det vært en målsetting å sette Norge på kartet, med Oslo
som en kulturby av internasjonalt format.
For å styrke synlighet og oppmerksomhet om jubileet og
kunstneren, ble Edvard Munch selv brukt som inspirasjon for
kommunikasjonsarbeidet, og man satte seg følgende mål: Høye
ambisjoner. Enestående kuratering. Levende digital formidling.
Nyskapende utstillingsgrep. Publikumsrekord. Internasjonale
gjester. Arrangementer som berører. Kommunikasjon som
utfordrer. Begeistret publikum og presse.
I samarbeid med kuratorene ble maleriet Selvportrett foran
husveggen (1926) valgt som signalbilde for utstillingen. Maleriets
gnistrende farger og energiske malemåte har vært i overens-
stemmelse med ønsket om å formidle energien og vitaliteten i
Edvard Munchs kunst. Det var et mål å løfte frem de maleriske
og livsbejaende kvaliteter i Munchs senere verk, og bildet viser en
side av kunstnerens produksjon som har vært ukjent for mange.
Bildet er gjengitt på rapportens siste side.
GJENNOMFØRING
I tillegg til Nasjonalmuseets og Munchmuseets egne ressurser
innen kommunikasjon og markedsføring, har en rekke eksterne
samarbeidspartnere nasjonalt og internasjonalt vært viktige i
kommunikasjonsarbeidet. VisitOSLO, Utenriksdepartementet og
Innovasjon Norge har gjennom sine kanaler og nettverk sørget
for pressekontakt og eksponering internasjonalt.
Jubileets sponsorer og samarbeidspartnere har brukt sine
KOMMUNIKASJON
Kulturminister Hadia Tajik taler til det internasjonale pressekorpset under pressekonferansen for utstillingen «Munch 150». Del av rekonstruksjonen av bildeserien Livsfrisen bak.
27. MUNCH 150
27
kanaler til å øke oppmerksomheten om jubileet mot sine mål-
grupper både nasjonalt og internasjonalt. Kommunene i Munch-
nettverket sørget for vedvarende lokal oppmerksomhet om sine
arrangementer, og dermed også for jubileet som helhet. Jubileets
logo har fungert som et felles identifikasjonsmerke under jubi-
leumsåret.
Kommunikasjonsverktøy i særstilling
To kommunikasjonsverktøy sto i særstilling. Det ene var Jubi-
leumsmagasinet, et magasin på 92 sider som ble lansert under
programslippet 12. desember 2012, med nasjonal og internasjonal
distribusjon (ved hjelp av Utenriksdepartementet). Det andre
var nettstedet munch150.no som ble oppdatert jevnlig gjennom
hele 2013, og var jubileets viktigste informasjonskanal. Nett-
stedet fungerte også som en arrangementskalender, der interes-
serte aktører kunne melde inn sine utstillinger og arrangementer
tilknyttet jubileet. Rundt 200 arrangementer ble registrert. I etter-
tid har det vist seg at det foregikk mye mer i jubileumsåret enn
det som ble innmeldt. Støtte fra Utenriksdepartementet bidro
til at nettstedet ble oversatt til syv språk (engelsk, tysk, fransk,
spansk, italiensk, russisk og japansk). Nettstedet hadde ved
årets slutt hatt 340 000 unike sidehenvisninger. Samtidig var
engasjementet i sosiale medier stort, med nærmere 8 000
følgere på Facebook og nærmere 2 000 på Instagram.
Markedsaktiviteter
Betalt kommunikasjon sørget for å trekke oppmerksomhet mot
jubileet og utstillingen. Dette gjaldt blant annet deltakelse i
VisitOSLOs publikasjoner, som Oslo Guiden 2013, What’s on,
Oslo Pass og plakatvegg på Turistinformasjonen VisitOSLO, og
åpningsannonse (omslag) i kulturmagasinet Aftenposten K med
hovedprogrammet for Munch 150. Det ble annonsert nasjonalt i
Aftenposten og lokalt i Hamar Arbeiderblad og Østlendingen.
Synlige kampanjer i Oslo har vært viktige i profileringen av
jubileet og jubileumsutstillingen. Det har vært flagging på Karl
Johan med egne jubileumsbannere og plakater for utstillingen i
de kommunale leskurene i Oslo. Gode samarbeidspartnere har
gitt jubileet verdifull eksponering og god omtale, mer om dette
under overskriften «Samarbeidspartnere og sponsorer».
Det ble utformet markedsmateriell i form av foldere, bros-
jyrer, bannere, roll-ups, plakater og bokmerker. Til jubileums-
utstillingen «Munch 150» ble det laget et eget Munch-pass, som
ga tilgang til begge museene samt Stenersenmuseet og Nasjonal-
museets andre visningssteder. Turoperatørene kunne forhånds-
bestille pass og billetter, og det ble utarbeidet et system for
publikumslogistikk.
Presseaktiviteter
Suksessutstillingen «Edvard Munch. Det moderne øye» og
salget av Skrik på Sotheby’s bidro til å løfte interessen for
Edvard Munch i forkant av jubileumsåret 2013. Programslippet
12. desember 2012, jubileumsåpningen 23. januar 2013, utstil-
lingsåpningen 2. juni 2013 og jubileumsavslutningen 12. desember
2013 var jubileumsårets fire viktigste mediebegivenheter. Men
andre begivenheter ble også markert overfor mediene. Det ble
sendt ut rundt 25 pressemeldinger gjennom jubileumsåret, blant
annet i forbindelse med åpningen av utstillingen på Ekely, til-
gangen til Aulaen og i Freiasalen, de tre forskningskonferansene,
filmvisningene, lansering av barneboken, samt SPOT-pris-
nominasjonen.
Hovedinnsatsen ble imidlertid lagt på det store presse-
arrangementet i forkant av jubileumsutstillingen «Munch 150».
Om lag 150 journalister, hvorav 80 utenlandske, deltok på presse-
programmet i forbindelse med åpningen av jubileumsutstillingen
«Munch 150» 2. juni 2013. Utover dette ble det registrert rundt
200 journalister på pressebesøk i de to museene gjennom hele
året, hovedsakelig i perioden for jubileumsutstillingen.
Internasjonalt mediearbeid
Etter en anbudsprossess ble VisitOSLO valgt som jubileets
mediepartner i desember 2012. Deres oppgave var å styrke det
internasjonale pressearbeidet frem mot åpningen av jubileums-
utstillingen «Munch 150». Medier fra hele verden ble invitert
direkte av VisitOSLO, via Innovasjon Norge eller Utenriks-
departementet til tre innholdsrike dager i Oslo i tilknytning til
åpningen. Presseprogrammet var omfattende, og pressen
besøkte også andre Munch-relaterte steder som Freiasalen og
Blaafarveværket. VisitOSLOs arbeid har resultert i til sammen
329 artikler i 28 land fra hele verden.
I tillegg til presseprogrammet til utstillingsåpningen mottok
VisitOSLO flere pressedelegasjoner og besøk ev enkelt-
journalister i løpet av våren, sommeren og høsten 2013, der
hovedtema var Edvard Munch, jubileumsutstillingen og Munch 150
KOMMUNIKASJON
En av Munchs versjoner av Skrik ble i 2012 solgt for 107 millioner dollar på Sotheby’s
auksjonshus i New York. Salget fikk svært stor medieoppmerksomhet verden over.
