2. Universell utforming I
«Internetts styrke er at det er universelt. Tilgjengelighet
for alle er essensielt, uavhengig av funksjonshemning.»
Tim Berners-Lee, direktør for W3C,
(oppfinner av World Wide Web)
3.
4. Universell utforming II
Universell utforming er utforming av produkter og
omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle
mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov
for tilpassing og en spesiell utforming
5. Grunnlagsdokument
NOU 2001:22 Fra bruker til borger
ST.MLD 40 (2002-2003)
NOU 2005:8 Likeverd og tilgjengelighet
ST.MLD 17 (2006-2007)
OT.PRP 44 (2007-2008)
NOU 2009:14 Et helhetlig diskrimineringsvern
7. Lovens formål
sikre like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse
for alle
hindre diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne
bidra til nedbygging av samfunnsskapte
funksjonshemmende barrierer og hindre at nye skapes.»
8. DTL – aktivitetsplikt
Arbeidsgivere i privat sektor som jevnlig sysselsetter mer
enn 50 ansatte, og arbeidsgivere i offentlig sektor skal
arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme
lovens formål innenfor sin virksomhet.
9. IKT-området
Plikt til universell utforming av IKT
Med IKT menes teknologi og systemer av
teknologi som anvendes til å uttrykke, skape,
omdanne, utveksle, lagre, mangfoldiggjøre og
publisere informasjon, eller som på annen måte
gjør informasjon anvendbar.
10. Virkeområde
Nye IKT-løsninger som underbygger
virksomhetens alminnelige funksjoner, og som er
hovedløsninger rettet mot eller stillet til rådighet
for allmennheten, skal være universelt utformet
fra og med 1. juli 2011, men likevel tidligst tolv
måneder etter at det foreligger standarder eller
retningslinjer for innholdet i plikten.
13. Nye løsninger
en total utskifting av en teknisk løsning
oppgradering av versjoner
utskifting eller større endring av kildekode
en større endring av utseende eller utforming
Gradvise endringer over tid som til sammen
medfører slike endringer, vil også regnes som ny
IKT-løsning.
14. DTL - håndheving
Tilsyn med universell utforming av IKT
kan kreve de opplysningene som er nødvendige […],
samt kreve adgang til IKT-løsninger
kan treffe vedtak om tvangsmulkt for å sikre
gjennomføring av pålegg
18. Automater
CEN/TS 15291:2006 - Identification Card Systems - Guidance on design for accessible card-
activated devices.
NS-EN 1332-1:2009 - Identification Card Systems - Human-machine interface - Part 1: Design
principles for the user interface.
NS-EN 1332-2:1998 - Identification Card Systems - Man-machine interface - Part 2: Dimensions
and location of a tactile identifier for ID-1 cards.
NS-EN 1332-3:2008 - Identification Card Systems - Man-machine interface - Part 3: Keypads.
NS-EN 1332-4:2007 - Identification Card Systems - Man-machine interface - Part 4: Coding of
user requirements for people with special needs.
NS-EN 1332-5:2006 - Identification Card Systems - Man-machine interface - Part 5: Raised tactile
symbols for differentiation of application on ID-1 cards.
NS-EN ISO 9241-20:2009 - Ergonomics of human-system interaction - Part 20: Accessibility
guidelines for information/communication technology (ICT) equipment and services (ISO 9241-
20:2008).
ISO 20282-1:2006 - Ease of operation of everyday products -- Part 1: Design requirements for
context of use and user characteristics.
ISO/TS 20282-2:2006 - Ease of operation of everyday products -- Part 2: Test method for walk-up-
and-use products.
ISO/TR 22411:2008 - Ergonomics data and guidelines for the application of ISO/IEC Guide 71 to
products and services to address the needs of older persons and persons with disabilities.
19. Nettløsninger
Web Content Accessibility Guidelines (WCAG) 2.0 nivå A
og AA
Med unntak for suksesskriteriene
1.2.3: Synstolking eller mediealternativ (forhåndsinnspilt)
1.2.4: Teksting (direkte)
1.2.5: Synstolking (forhåndsinnpilt):
Nærmere om universell utforming – utdyping av definisjonen - av produkter og omgivelser - Universell utforming har anvendelse for produkter og omgivelser og gjelder for alle sektorer og fagområder. Kravene til omgivelser omfatter de fysiske og tekniske omgivelsene som utformes av mennesker. Produkter omfatter også produkter og programvare innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi og produkter som anvendes i tjenesteyting. Krav til universell utforming på tjenestesektoren knyttes til de fysiske og tekniske betingelsene for tilgang til eller bruk av den aktuelle tjenesten. Innen utdanning knyttes universell utforming til de fysiske og tekniske egenskapene ved læringsmiljøet. - på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker - Formuleringen ”brukes av alle mennesker” gjelder i utgangspunktet uten unntak. Omgivelser og produkter utformes slik at de kan brukes av mennesker i alle aldersgrupper og med ulike ferdigheter, kapasitet og funksjonsevne. Forhold som angår bevegelse, syn, hørsel, forståelse og miljø (astma/allergi) er sentrale. - i så stor utstrekning som mulig - En viktig egenskap ved strategien universell utforming er at den peker mot stadig bedre løsninger. Universell utforming er en innovativ strategi. Teknologi, kunnskap og holdninger er i rask utvikling. Den dynamiske tenkingen i universell utforming reflekterer behovet for kontinuerlig vurdering av nye muligheter for å redusere begrensningene. Det kan ligge begrensninger i mulighetene for å utforme produkter og omgivelser slik at de kan brukes av alle. Begrensningene vil kunne ligge i foreliggende kunnskap, teknologiutvikling, tilgangen på produkter og løsninger, og praktiske og formelle betingelser. Universell utforming kan møte motstridende interesser i lover. Det kan gjelde verne- og sikkerhetshensyn. I disse tilfellene vil det være aktuelt å finne løsninger som, så langt som mulig, tilfredsstiller kravet om universell utforming. - uten behov for tilpassing og en spesiell utforming. Formuleringen presiserer at hovedløsningen som lages skal kunne brukes av alle. Det forutsettes at hovedløsningen tar hensyn til bruk av tekniske hjelpemidler til personlig bruk som rullestol, høreapparat mv. Det skal derimot ikke være behov for etterarbeider for å gjøre løsningen brukbar for enkeltgrupper. Det skal heller ikke utformes separate løsninger for funksjonshemmede, og løsningen skal ikke signalisere at den er utformet spesielt for personer med nedsatt funksjonsevne. Spesialløsninger som har til hensikt å kompensere for at de generelle løsningene ikke er utformet for alle, f. eks trappeheis, skal unngås. Dersom spesialløsninger eller spesielle tekniske innretninger må anvendes for at løsningen skal kunne brukes av alle, må hovedløsningen utformes slik at den fungerer sammen med eller i samspill med spesialutstyret. Samfunnsutviklingen går i retning av at funksjoner som betjenes av mennesker automatiseres. Der det brukes selvbetjente løsninger må universell utforming legges til grunn, uten at en utelukker personlig service og assistanse.
Aktivitetsplikten omfatter blant annet rekruttering, lønns- og arbeidsvilkår, forfremmelse, utviklingsmuligheter og beskyttelse mot trakassering. Arbeidslivets organisasjoner har tilsvarende aktivitetsplikt innenfor sine virkefelt.
Web developers usually use authoring tools and evaluation tools to create Web content . People (" users ") use Web browsers, media players, assistive technologies, or other " user agents " to get and interact with the content .
Authoring Tool Accessibility Guidelines ( ATAG ) addresses authoring tools Web Content Accessibility Guidelines ( WCAG ) addresses Web content, and is used by developers, authoring tools, and accessibility evaluation tools User Agent Accessibility Guidelines ( UAAG ) addresses Web browsers and media players, including some aspects of assistive technologies
