Dette er en presentasjon holdt for tankesmien Civita i februar 2014. Kristendemokrati og konservatisme, henger de uløselig sammen? Eller, er egentlig norsk kristendemokrati bare en variant av sosialdemokratiet? Gjennom først å se på utgangspunktet: (1) Hva menes med kristendemokrati, og hvilke prinsipper som kjennetegner kristendemokratisk tenkning, ses det nærmere på (2) utviklingen av kristendemokratiet – fra idéretning og inspirasjonskilde til dannelsen av egne politiske partier. Deretter gir foredraget en nærmere gjennomgang av (3) noen norske særegenheter innen kristendemokratisk tekning og partibygging. Dette ender opp i en avslutning hvor jeg også trekker fram et knippe utfordringer som jeg mener bør diskuteres i de norske og nordiske kristendemokratiske partiene.

1. KRISTENDEMOKRATI
P R E S E N T A S J O N F O R C I V I T A A V
D A V I D H A N S E N ,
O S L O 1 4 . 0 2 . 1 4

2. “Noen ganger er jeg liberal,
noen ganger konservativ
og noen ganger er jeg kristelig-
sosial.”
"Mal bin ich liberal,
mal bin ich konservativ,
mal bin ich christlich-sozial."
IDELØST SENTRUM ELLER DISTINKT IDELÆRE?
2

3. KD
KonsLib
Borgerlig?
-SAME, SAME BUT DIFFERENT?
KD
Kons
Lib
SD
3
Borgerlig?

4. -LIKE A HORSE AND CARRIAGE?
1. Utgangspunkt: Hva er kristendemokrati?
2. Utvikling: Fra sosial aksjon til folkeparti
3. Utfordringer: (Og) norske særegenheter
4
Kristendemokrati Konservatisme
Sosialisme Kristendemokrati

5. KRISTENDEMOKRATI
5

6. KRISTENDEMOKRATI
1. Kristenhumanistisk
menneskesyn
2. Nestekjærlighet
3. Forvalteransvar (bærekraft)
4. Pluralistisk samfunnssyn
5. Solidaritet
6. Subsidiaritet
7. Personalisme relasjonell
individualisme) /
kommunitarisme
8. Forbrødring mellom folkene,
føderalisme og flernivå-
demokrati
9. Forsonende felles verdier og
folkepartiforståelsen / sentrum
og tredje vei-tenkning
10. Politikkens mål: Felles beste
11. Sosial markedsøkonomi
(ordoliberalisme og
distributisme)
6

7. FRA SOSIAL AKSJON TIL FOLKEPARTI
 Kristendemokratiet er en folkelig og demokratisk innrettet ideologi. Den ble skapt
som en reaksjon blant sosialt engasjerte kristne. De var opprørt over den
uforsonlige interessekampen som preget det politiske livet (generelt og
partivesenet spesielt).
 Ideen om forsonende verdifellesskap.
To ulike tilnærminger til kristendemokrati:
 De verdiorienterte folkepartier
 De interesseorienterte nisjepartier
7

8. SEKULARISERT TIL SEIER?
 Hvordan har kristendemokratiske partier greid å beholde (mye av) sin storhet til
tross for sekulariseringen av de europeiske samfunn?
 Vil folkepartitanken blant kristendemokrater være uforenelig med
kristendommens «tilbaketog» i samfunnet?
 Kan man makte å mobilisere de aktive kristne samtidig som man forsøker å
fenge hele folket?
8

9. SEKULARISERT TIL SEIER?
S E K U L A R I S E R I N G 1 . 0
 Tendensen til at menneskeheten
greier seg uten religion.
 Mindre direkte innflytelse og
sviktende definisjonsmakt for
religiøse institusjoner på
verdslige forhold.
 Kirkelige organisasjoner trekker
seg tilbake fra
samfunnsområder som isteden
håndteres av staten eller
markedet.
S E K U L A R I S E R I N G 2 . 0
 Religiøs moral transformeres til
sekulær etikk.
 Kristne verdier blir allemannseie, en
iboende del av vår kultur og fornuft.
 Kristendommen virker implisitt, ved
at kristne verdier «materialiserer
seg». De blir presentert og
identifisert på verdslige premisser.
9

10. I FØLGE TINDEMANS:
The greatness of Christianity is
precisely that the sick, the weak
and the old were regarded as
worthy people too and that in this
spirit one attempted to change
the morality of society: to make it
more humane, Christian.
10
KRISTEN IDÉTENKNING

11. I FØLGE BONDEVIK:
1. Vektlegging av små enheter
som familie og nærmiljø
2. En offensiv miljø- og
ressurspolitikk
3. En aktiv distriktspolitikk,
4. satsing på frivillige
organisasjoner,
5. Respekt for de såkalte
motkulturer
11
«SENTRUM» OG «DEN TREDJE VEI»

12. 12
KRISTENDEMOKRATI
I FØLGE HÄGGLUND:
“För oss kristdemokrater är en sak klar:
Vi är ett värdeorienterat parti, ett
idéparti.
Vi skiljer oss från andra. När de goda
gemenskaperna, med familjen som den
viktigaste, fungerar som bäst bildar de
en värderingarnas vall mot den ständigt
trängande lag- och regleringsströmmen.
Utan etik – en massproduktion av lagar.
När vi lämnar misstänksamhetens,
förbudens och politiseringens land ser vi
det fria och trygga Sverige avteckna sig.”

13. 13
KRISTENDEMOKRATIETS FORNYELSE
“Även vi har förvisso hunnit präglats av
vänsterns lagstiftningsglädje, men på
djupet har det aldrig funnits tvivel på
det personliga ansvarets kraft.
Det pågår nu också en
förnyelseprocess inom partiet, vilken
jag hoppas ska leda fram till min bild
av kristdemokraterna som politikens
gränspolis – de som värnar de sfärer
där politiker och mästrande ideologer
inte ska in och detaljstyra.”

14. VELFERDSSYSTEMET: STØTTE ELLER SKRUESTIKK?

15. AKTUELLE UTFORDRINGER
1) Mangelen på visjoner: Hvor vil kristendemokratene?
 Hva er vår tids forsoningsbehov?
 arbeid vs. kapital
 vekst vs. vern
 støtte vs. skruestikk
 flerkulturell vs. enhetlig
2) Interesseparti eller folkeparti?
3) Slutt med selvpåført krymping
4) Avstå fra totalitære trekk ved politikkutvikling og troen på «matematisk» politikk
5) Gjenoppdag politikkens sanne natur og verdien av fundamentale friheter
6) Gjenoppliv internasjonal forbrødring, effektiv internasjonal flernivåstyring
(supranasjonalitet) og globalisering av solidariteten
15

16. KRISTENDEMOKRATI
Takk for oppmerksomheten!
David Hansen
@dhansentwitt
+47 90523113
Presentasjon for Civita
Oslo 14.02.14
16