Kokebok for debatt i bibliotek
•Download as PPTX, PDF•
0 likes•414 views
Presentasjon av Kokebok for debatt i bibliotek
Recommended
Recommended
More Related Content
Similar to Kokebok for debatt i bibliotek
Similar to Kokebok for debatt i bibliotek (20)
Kokebok for debatt i bibliotek
- 1. Kokkelering fra Drammensbiblioteket til Øvre Eiker bibliotek KOKEBOK FOR DEBATT I BIBLIOTEK «KJØR DEBATT!» FREDRIKSTAD 11.1.2015 BIRGITHE SCHUMANN-OLSEN, BIBLIOTEKSJEF I ØVRE EIKER
- 2. INGEN ARENA ER FOR LITEN : DEBATT PÅ LIER VIDEREGÅENDE SKOLE «KJØR DEBATT!» FREDRIKSTAD 11.1.2015 BIRGITHE SCHUMANN-OLSEN, BIBLIOTEKSJEF I ØVRE EIKER • Duell i biblioteket • Skolebiblioteket på Lier vgs. inviterte til debatt om kontroversielle tema i spisefriminuttet ( 25 min.) • Lærerne Espen og Åge er henholdsvis «mot» og «for» tema. Ellen var ordstyrer. Bibliotekaren var arrangør. • Får 5 minutter hver til å fronte saken sin. Formen er tabloid! • En debatt kan være så enkel som en duell eller en samtale mellom to mennesker
- 3. KOKEBOK FOR DEBATT I BIBLIOTEK : ERFARINGER FRA DRAMMEN 2011-2012 «KJØR DEBATT!» FREDRIKSTAD 11.1.2015 BIRGITHE SCHUMANN-OLSEN, BIBLIOTEKSJEF I ØVRE EIKER • Skrevet av Dag Erlend Lohne Moen ved Buskerud fylkesbibliotek • MÅLET: Å samle erfaringene fra to år med debattarrangement slik at andre kunne dra nytte av det når de skulle lage egne debatter.
- 4. 2014 - 2015 : ETT ÅR SOM UAVHENGIG ARENA «KJØR DEBATT!» FREDRIKSTAD 11.1.2015 BIRGITHE SCHUMANN-OLSEN, BIBLIOTEKSJEF I ØVRE EIKER • I det første året har vi diskutert de viktige prinsipielle spørsmålene • Hvem bestemmer – bib.sjefen, rådmannen, juristene, ytringsfriheten? • Hva er redaktøransvaret? • Hvor mye storm må en være forberedt på i utøvelsen av redaktøransvaret? • Hvilke stemmer skal få komme til orde og på hvilke premisser? • Aslak Sira Myhre: • Det er ikke et mål at alle bibliotek i landet skal invitere inn en nazist • Målet med å gjøre bibliotekene til en debattarena er å melde dem inn i kultursektoren og gjøre biblioteksjefen autonom på linje med en teatersjef.
- 5. KOKEBOK : PRAKTISKE OPPSKRIFTER «KJØR DEBATT!» FREDRIKSTAD 11.1.2015 BIRGITHE SCHUMANN-OLSEN, BIBLIOTEKSJEF I ØVRE EIKER • Så, hvordan får vi til dette i praksis? • Hvordan gjør vi et debattarrangement? • Hvilken kompetanse og hvilke innvesteringer trenger vi? • Og hvilke praktisk utfordringer kommer? • F. eks. arbeidstid og nye og ekstra(?) arbeidsoppgaver?
- 6. 1: FORBEREDELSER «KJØR DEBATT!» FREDRIKSTAD 11.1.2015 BIRGITHE SCHUMANN-OLSEN, BIBLIOTEKSJEF I ØVRE EIKER • HVORFOR SKAL BIBLIOTEKET ARRANGERE DEBATTER? • Biblioteket skal bli enda viktigere i lokalsamfunnet! Sette biblioteket i sentrum for begivenhetene. Folk skal forvente en debatt når et tema er «hot» • Vi har svært lav terskel – kanskje er vi til og med terskelløse • Andre folkemøtearenaer som scener og puber kan ha terskler • Folk oppfatter oss som en nøytral arena • Tiltrekke oss nytt publikum • Skaffe oss gode venner blant kommunens politikere, administrasjon og andre som påvirker budsjetter og prioriteringer
- 7. LOKALER «KJØR DEBATT!» FREDRIKSTAD 11.1.2015 BIRGITHE SCHUMANN-OLSEN, BIBLIOTEKSJEF I ØVRE EIKER • Bibliotekets lokaler signaliserer tydelig biblioteket som arrangør • Øvre Eiker: Svært små lokaler • Den gml. festsalen i rådhuset eller den nye, fine kultursalen på ungdomsskolen? • Hvis ikke er det viktig at biblioteket synliggjørseg på andre måter: Debattleder, i markedsføring, ønsker velkommen el.lig.
- 8. TEKNISK UTSTYR OG BEMANNING «KJØR DEBATT!» FREDRIKSTAD 11.1.2015 BIRGITHE SCHUMANN-OLSEN, BIBLIOTEKSJEF I ØVRE EIKER • LYD OG LYS • Folk må høre hva som blir sagt! I Drammen leide vi inn lydmann. Veldig stort lokale, prestisje og uhyre viktig at lyden fungerte, bl.a. pga. strømming • I Eiker har vi kjørt lyden selv: Lokalene er mindre og kanskje er vi litt mer vant med å måtte klare ting selv • Lys er supert og gir veldig god effekt. Men man kan også klare seg uten • SITTEPLASSER • På rekke og rad eller rundt bord – det kommer an på hva du har plass til. Sett ikke ut alt på en gang, men fyll på etter hvert som lokalet fylles – så ser det aldri tomt ut.
- 10. PANELETS PLASSERING «KJØR DEBATT!» FREDRIKSTAD 11.1.2015 BIRGITHE SCHUMANN-OLSEN, BIBLIOTEKSJEF I ØVRE EIKER • Bør sitte litt høyere enn de andre, på sceneelementer • Barkrakker og høye bord
- 11. 2: SAMARBEIDSPARTER • LOKALAVISA • Det geniale i Drammensdebatten var at begge parter hadde interesse i arrangementet og samarbeidet
- 12. SKRIFTLIG AVTALE (ELLER IKKE?) «KJØR DEBATT!» FREDRIKSTAD 11.1.2015 BIRGITHE SCHUMANN-OLSEN, BIBLIOTEKSJEF I ØVRE EIKER • Tja …
- 13. 3: ARBEIDSFORDELING «KJØR DEBATT!» FREDRIKSTAD 11.1.2015 BIRGITHE SCHUMANN-OLSEN, BIBLIOTEKSJEF I ØVRE EIKER • Ikke undervurder tid og krefter som trengs til rigging og rydding • Det er også et poeng at biblioteket/biblioteksjefen, som arrangør, også kan ha interesse av å snakke med paneldeltakere etter debatten, da er det kjedelig om man har satt seg selv i ryddeteamet
- 14. 4: DE FØRSTE FORBEREDELSER «KJØR DEBATT!» FREDRIKSTAD 11.1.2015 BIRGITHE SCHUMANN-OLSEN, BIBLIOTEKSJEF I ØVRE EIKER • Valg av tema • Kommer debatten fordi et tema er hot (stuntbasert) eller skal man ha en debatt og leter etter et tema (planlagt) • Valg av tema kan utfordre nøytraliteten • «Strategisk samarbeid om betente tema» – erfaringen fra Drammen
- 15. Nyhetsoppslag i Drammens tidende 11.4.14, ti dager etter at jeg begynte i ny jobb
- 16. «KJØR DEBATT!» FREDRIKSTAD 11.1.2015 BIRGITHE SCHUMANN-OLSEN, BIBLIOTEKSJEF I ØVRE EIKER • Aslak Sira Myhre: Du må ikke ta debatten om det spesielle tema fordi det «er så viktig» …. • «Blir vi tryggere med mer overvåking?» Øvre Eiker bibliotek 19.3. 2015
- 17. 4: DE FØRSTE FORBEREDELSER FORT. «KJØR DEBATT!» FREDRIKSTAD 11.1.2015 BIRGITHE SCHUMANN-OLSEN, BIBLIOTEKSJEF I ØVRE EIKER • Finne tidspunkt • Kunstdebatten hadde vi 17. juni … • Invitere panelet • Lokalt eller nasjonalt tema? • Antall debattanter – hvor mange vil og hvor mange kan? • Debattleder!
- 18. «KJØR DEBATT!» FREDRIKSTAD 11.1.2015 BIRGITHE SCHUMANN-OLSEN, BIBLIOTEKSJEF I ØVRE EIKER • NØYTRALITET: • Panelet er med på å gjøre biblioteket til en nøytral arena. Flere stemmer skal komme til orde og ulike syn skal få bryne seg mot hverandre. • Hvor viktig er dette når andre vil bruke våre lokaler til en debatt? • HONORAR • Alle spennende stemmer tar ikke høye honorar, og mange er gratis. Politikere, forskere/ansatte i UH-sektoren o.l. • I blant er det verd å bruke penger på honorar for å sikre seg variasjonen i stemmer, eller en god debattleder • Jeg har fulgt Forfattersentrums satser
- 19. 5: PROMOTERING OG PROFILERING «KJØR DEBATT!» FREDRIKSTAD 11.1.2015 BIRGITHE SCHUMANN-OLSEN, BIBLIOTEKSJEF I ØVRE EIKER • Drammensdebatten og Eikerdebatten sikrer redaksjonell omtale i DT i forkant • Samarbeidet gir oss gratis annonseplass, som markedsfører debattkonseptets egennavn og arrangørenes logo – og trekker publikum • Arrangement på Facebook • Hvor mange Facebook egentlig trekker er usikkert – kommer mange fler enn de som «skal» vi via FB, både i Drammen og Eiker
- 20. «KJØR DEBATT!» FREDRIKSTAD 11.1.2015 BIRGITHE SCHUMANN-OLSEN, BIBLIOTEKSJEF I ØVRE EIKER
- 21. «KJØR DEBATT!» FREDRIKSTAD 11.1.2015 BIRGITHE SCHUMANN-OLSEN, BIBLIOTEKSJEF I ØVRE EIKER • Profilering under debatten: Bordbanner • Profilering etter debatten: • Nyhetsdekningen i avisa dagen etter • Bilder fra debatten har blitt brukt i andre redaksjonelle saker seinere
- 22. 5: PROMOTERING OG PROFILERING FORTS. «KJØR DEBATT!» FREDRIKSTAD 11.1.2015 BIRGITHE SCHUMANN-OLSEN, BIBLIOTEKSJEF I ØVRE EIKER • Tigging – skal jeg gi eller ikke gi? • Ikke en debatt for eller imot, men et forsøk på å lage en «offentlig samtale» uten den politiske diskusjonen • Budsjett: kr. 8000,- • Bruk av video i markedsføring og i selve debatten • http://vimeo.com/77384949
- 23. 6: DIGITALE TJENESTER UNDERVEIS «KJØR DEBATT!» FREDRIKSTAD 11.1.2015 BIRGITHE SCHUMANN-OLSEN, BIBLIOTEKSJEF I ØVRE EIKER • Strømming • Twitterfeed • Bilder på Flickr
- 24. 7: SJAUING OG 8: SERVERING «KJØR DEBATT!» FREDRIKSTAD 11.1.2015 BIRGITHE SCHUMANN-OLSEN, BIBLIOTEKSJEF I ØVRE EIKER Sjauing Arbeidsfordeling mellom samarbeidspartene og organisering av rigging og rydding er veldig viktig Enkel kjøreplan: Før, under og etter selve arrangementet Gull verd for en godt gjennomført debatt Servering Ikke undervurder verdien av en gratis bolle! Kaffe og boller gir noe ekstra. Koster nok litt, men gir også mye tilbake. Evt. salg? Litteraturhus?
- 25. 9: KOSTNADER OG INNTEKTER «KJØR DEBATT!» FREDRIKSTAD 11.1.2015 BIRGITHE SCHUMANN-OLSEN, BIBLIOTEKSJEF I ØVRE EIKER • Lavkostnad • Drammensdebatten: Utgifter til servering og lydmann, rundt 12.000,- fordelt mellom fylkesbiblioteket (i prosjektperioden), avisa DT og evt. medarrangører • Tiggerdebatten: Utgifter til video og ett honorar = 8000,- • Eikerdebatten (2014): Utgifter til servering, ca. 2000,- pr. debatt, på bibliotekets regning • Debattbudsjett i 2015 for Øvre Eiker: • To Eikerdebatter i samarbeid med Nedre Eiker bibliotek: 2000,- • En eller to egne debatter: 10.000,- • Kan debattene generere inntekt? • Så langt har vi ikke vurdert å ta billetter, selv om det er servering … • Kanskje kan vi selge boller og kaffe, mer som kafédrift
- 26. NYE UTFORDRINGER: ANSATTES ARBEIDSTID «KJØR DEBATT!» FREDRIKSTAD 11.1.2015 BIRGITHE SCHUMANN-OLSEN, BIBLIOTEKSJEF I ØVRE EIKER • I dag har vi arbeidstid knyttet opp til åpningstidene og skrankevaktsystemet, og vi har inne- og utetid • Arrangementene begynner kl. 19.00, når biblioteket stenger • Hvem skal jobbe etter kl. 19.00? • Hvor ofte – og er det inne- eller utetida som må erstattes? • Hvordan skal det godtgjøres? • Forskjøvet arbeidstid, overtid, ekstra kveldstillegg …
- 27. SUKSESSFAKTORENE «KJØR DEBATT!» FREDRIKSTAD 11.1.2015 BIRGITHE SCHUMANN-OLSEN, BIBLIOTEKSJEF I ØVRE EIKER • Vi vil gjerne ha høyt antall besøkende - til besøksstatistikken • Publikum skal være fornøyd og kjenne at dette var interessant • Panelet skal være fornøyd og kjenne at de fikk komme til orde og fikk lyttet • De ansatte skal være fornøyd med gjennomføringen og oppleve en arbeidsplass som er relevant og viktig – vi betyr noe for nærdemokratiet • Hva blir vi målt på?
- 28. «KJØR DEBATT!» FREDRIKSTAD 11.1.2015 BIRGITHE SCHUMANN-OLSEN, BIBLIOTEKSJEF I ØVRE EIKER •Tusen takk for meg og lykke til!
Editor's Notes
- Strukturen på foredraget: jeg vil gå igjennom Kokebok for debatt av Dag Erlend Lohne Mohn og se på hvordan man praktisk kan sette opp en debatt
- Jeg sier litt om hvordan jeg jobbet med debatt før jeg kom til Drammen «Bråk i biblioteket» fra Sandvika vgs. En debatt trenger ikke å være dagsnytt atten eller et stort opplegg.
- Jeg skal gå igjennom Kokeboka og oppskriften på en vellykket debatt. Tar kapitlene slik de kommer, og referer til egne erfaringer Bakgrunnen: samarbeidet mellom Dag og Geir Arne Bore som var redaktør i DT. Samfunnsengasjementet og ønsket om arrangere folkemøter MÅLET MED KOKEBOKA: Å samle erfaringene fra to år med debattarrangement slik at andre kunne dra nytte av det når de skulle lage egne debatter. Jeg begynte i Drammen vinteren 2011, og var med på å arrangere 4 debatter fram til våren 2014 Det har vært ca. 2 debatter i året
- Både Anne Kristin Undlien og Kristin Danielsen har blitt intervjuet, kritisert og analysert i avisene for valg de har tatt som biblioteksjefer. Det er flott med engasjement rundt biblioteket og hvilken rolle vi skal ha. Det er flott at det blir lagt merke til hva vi gjør, men det er en utfordring Vi leter kanskje etter felles retningslinjer, et «hva skal bibliotekENE gjøre?», men redaktøransvaret gir oss alle mer ansvar for eget hus Flott! Men disse debattene kommer ikke til å handle om oss. Innholdsprodusenter Vi er alle forskjellige, og vi skal i større grad kunne utvikle oss ulikt
- Hva er en kokebok? De oppskriftene som står her, er erfaringer fra et nokså stort folkebibliotek, som er samlokalisert med fylkesbiblioteket, og som samarbeider med en mellomstor norsk dagsavis Jeg har også brukt kokeboka i Øvre Eiker, en mye mindre kommune, og den er nyttig fordi du kan ta det du trenger
- Mål: Gjøre biblioteket enda viktigere i lokalmiljøet, sette biblioteket i sentrum for begivenhetene. «Hvis et tema er på førstesidene i avisa, da kan man forvente en debatt på biblioteket» Politikere liker debatter og vil gjerne ha arenaer hvor de kan diskutere og vise seg fram. Å bli en arena for lokaldemokrati kan skaffe seg gode venner blant kommunens politikere, administrasjon og andre som påvirker budsjetter og prioriteringer Nøytral arena: vi kobles ikke til et spesielt sosialt sjikt eller har en kommersiell agenda
- Festsalen ligger vegg i vegg med biblioteket, og publikum kan sluses inn via biblioteket – det er mye viktigere for oss enn å bruke den fine nye kultursalen som ligger på ungdomsskolen vis a vis. Bibliotekets lokaler bør foretrekkes så langt det lar seg gjøre – også for å få vist fram til f eks politikere hvilke lokaler man faktisk har …
- Hva er det som er genialt? Det aller meste av det jeg har lært om å lage debatt, har jeg lært av å være med i diskusjonene med redaktørene i DT, både i Drammen og i Eiker. Det handler om å tenke panel og tema, ha et nettverk og vite «hvem er hvem»? Det handler også om den journalistiske teften, og ikke minst debattlederrollen DT fikk en nøytral samarbeidspartner i biblioteket. Ofte vil interesse- og særorganisasjoner har en agenda i samarbeidet – få fram sine meninger osv. Det samme kan sier om Eikerdebatten. Nå er Eiker litt mer ute i periferien, så vi er lillesøster, men det er greit. DT har interesse også av å få til folkemøter i samarbeid med oss Ellers kan man samarbeide med hem man vil, man må bare huske sitt redaktøransvar, at det er biblioteksjefen som betemmer
- Den dagen Eikerdebatten ikke er liv laga lengre, trenger jeg ikke noen avtale – og debatt blir det, så lenge det er interesse. Bruk av navnet Eikerdebatten Samarbeidet med DNF gjorde at vi var redde for å miste Drammensdebatten som en avtale mellom oss og avisa – det viste seg at DT hadde det på samme måte Å avklare økonomisk utgifter og fordeling av dem er det viktigste
- Noen må takke paneldeltaker og ta en prat med dem før de forsvinner ut i natten … Ja flere som er med på rydding, jo fortere går det. Kanskje er det noen venner i publikum? Andre som jobber i kulturseksjonen?
- Det aller første som gjøres er å finne et relevant tema. Gjerne fra en liste med temaer som er aktuelle over lengre tid. Men sjekk også opp mot hva som er dagsaktuelt og ikke. Vi har hatt som et slags prinsipp å tørre å være tabloid. I Drammensdebatten har det vært et mål å fylle rommet med publikum. Rundt 300 mennesker maksimalt. Da kreves det at temaet er litt tabloid. Under slike omstendigheter må man velge temaer som engasjerer mange, og gjerne fra flere deler av befolkningen. Spørsmålet om biblioteket er en nøytral arena hvor alle temaer kan debatteres kan bli satt på en prøve. Enkelte temaer kan være vanskelige for kommunen å forholde seg til. For eksempel hvis det er saker hvor kommunen har en rolle eller hvor kommunen har en interesse eller bestemt politisk mening. Da får biblioteket prøvd ut hvor uavhengig og nøytralt det egentlig er. Ideelt sett bør ikke kommunens ledelse, det være seg politisk eller administrativt, legge seg opp i hvilke temaer som debatteres i biblioteket. I tilfeller hvor det viser seg å bli en konflikt av slike årsaker er det svært praktisk å samarbeide med en mediepartner.
- Dette er en typisk: Vi ser et tema, la oss lage en debatt. I forhold til nøytralitet: Jeg var helt ny og så avisoppslaget, og tenkte at dette er et herlig tema for debatt. Men dette viste seg at var et prosjekt initiert av Kulturseksjonen Kultursjefen ble derfor viktig for meg i begynnelsen av arbeidet, fordi hun var den som visste mest om prosjektet og hadde navnene på involverte personer. Samtidig måtte jeg holde henne, min helt nye sjef, litt på avstand slik at hun ikke skulle bli en del av arrangementsgruppa det ordnet seg litt av seg selv, fordi hun ble sykemeldt en periode Odd på det første møtet: det må være klart at det er avisa og biblioteket som arrangerer debatten og som skal bestemme hvem som skal sitte i panelet
- Hele høsten 2014 tenkte jeg på terror og overvåking og debatt – kan vi få til det? DT ikke så interesser. Vi trengte en debatt i mars for å fylle ut programmet vårt – vi er også med i et prosjekt Innlegget til Lars Gule Koster penger Hvis ikke vi lager debatter hos oss, så blir det ingen debatter hos oss
- Det er selvsagt noen tider som man bør unngå, det er som med alle andre arrangementer. Sommer og jul da er folk opptatt med andre ting. Men: Kunstdebatten hadde vi så seint om 17. juni, og det kom ca. 150 personer. Midt i skoleavslutninger, sommerfester og andre sommeraktiviteter kom folk. Så hvis tema er aktuelt nok, kan det settes opp en debatt når som helst, er min teori … Eikerdebatten og Drammensdebatten står avisa for debattledelsen – og tar den rollen veldig godt Debattleder: Tiggerdebatten – Trond Overvåkingsdebatten: En person jeg ikke kjenner
- Hvor viktig er dette der det er andre som vil bruke våre lokaler til en debatt? Redaktøransvaret gir biblioteksjefen ansvar for å ta denne avgjørelsen hos seg. For egen del ville jeg ikke latt andre ha en debatt uten at vi var med som arrangør
- Denne biten er viktig, men er kanskje også den biten som først blir prioritert vekk
- Inne- eller utetid: debattene generere jo også mer arbeid til innetid: møter og planlegging, tekster til program, markedsføring og promotering