Frode Kyllingstad - Forskrift om elektriske forsyningsanlegg.pptx
•
1 like•95 views
Frode Kyllingstad - Forskrift om elektriske forsyningsanlegg.pptx
Recommended
Recommended
More Related Content
What's hot
What's hot (20)
Similar to Frode Kyllingstad - Forskrift om elektriske forsyningsanlegg.pptx
Similar to Frode Kyllingstad - Forskrift om elektriske forsyningsanlegg.pptx (19)
More from Trainor Elsikkerhet AS
More from Trainor Elsikkerhet AS (18)
Frode Kyllingstad - Forskrift om elektriske forsyningsanlegg.pptx
- 1. Forskrift om elektriske forsyningsanlegg Elsikkerhetskompetanse Trainor, Tønsberg Mars 2023 13. desember 2022 Frode Kyllingstad Sjefingeniør Elsikkerhetsseksjonen
- 2. DSBs viktigste oppgave er å forebygge ulykker og kriser i samfunnet. Foto: Colourbox
- 3. Foto: Colourbox Oversikt over risiko og sårbarheter i samfunnet
- 5. Brann- og elsikkerhet Industri- og næringslivssikkerhet Farlige stoffer og transport av farlig gods Produkt- og forbrukersikkerhet Nød- og beredskapskommunikasjon (Nødnett) Sivilforsvaret Internasjonalt samarbeid Samordning
- 6. Iverksetter politikk Utvikler regelverk Veileder Informerer Fører tilsyn Saksbehandler
- 8. Sammen er vi forberedt! Foto: Johner
- 9. Eltilsynsloven og forskriftene Eltilsynsloven Installasjoner Utstyr Arbeid og drift Internkontrollforskriften
- 10. Internkontrollforskriftens § 5, 2. ledd Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter 1 m å dokum en- ter es sk r iftlig D okum entasjon m å dokum en- ter es sk r iftlig m å dokum en- ter es sk r iftlig m å dokum en- ter es sk r iftlig m å dokum en- ter es sk r iftlig I nter nk ontr oll innebær erat vir k som heten sk al: 2 3 4 5 6 7 8 sørge f or at de lov er og f orsk rif ter i helse-, m iljø- og sik k erhetslov giv ningen som gjelder f or v irk som heten er tilgjengelig, og ha ov ersik t ov er de k ravsomer av særlig v ik tighet f or v irk som heten sørge f or at arbeidstak erne har tilstrek k elige k unnsk aper og f erdigheter idet sy s- tem atisk e helse-, m iljø- og sik k erhetsarbeidet, herunder inf orm asjon omendringer sørge f or at arbeidstak erne m edv irk er slikat sam let k unnsk ap og erf aring utny ttes f astsette m ålf or helse, m iljø og sik k erhet ha ov ersik t ov er v irk som hetens organisasjon, herunder hv ordan ansv ar , oppgav er og m y dighet f or arbeidet m ed helse, m iljø og sik k erhet er f ordelt k artlegge f arer og problem er og på denne bak grunn v urdere risik o , sam t ut- arbeide tilhørende planer og tiltakf or å redusere risik of orholdene iv erk sette rutiner f or å av dek k e, rette opp og f oreby gge ov ertredelser avk rav f astsatt ieller i m edhold avhelse-, m iljø- og sik k erhetslov giv ningen f oreta sy stem atiskov erv åk ing og gjennom gang avinternk ontrollen f or å sik re at den f ungerer somf orutsatt
- 11. Lov Forskrifter Veiledninger Standarder (NEK) / bransjeanbefalinger (REN) Juridisk bindene Ikke bindene
- 12. Regelverk Kontroll Reaksjon Samordning av tilsyn (HMS-etatene) Informasjon Virkemidler i elsikkerhetsarbeidet Tilsyn
- 13. Fastsettelse av regler Behandling av søknader, konsesjoner Tilsyn med virksomhetene Veiledning etter forvaltningslov. Annen informasjon Annet arbeid Avtaler om korrigerende tiltak Enkeltvedtak om korrigerende tiltak (pålegg) Enkeltvedtak om stansing, tilbakekalling av tillatelse/produkter Politi- anmeldelse Påpeking av plikter (men ikke enkeltvedtak) Enkeltvedtak forelegg/tvang sgjennom- føring Revisjon Verifikasjon Innhenting/Behandling av HMS-info fra virksomhetene Behandling av ulykker/hendelser Andre kontroller Tilsynsetatenes arbeid, begrepsoversikt og eventuell Reaksjon består av Kontroll (undersøkelse av status i forhold til krav)
- 14. Forskrift om elektriske forsyningsanlegg – Elektriske anlegg skal prosjekteres, bygges, driftes og vedlikeholdes…
- 15. FEF, innhold Første del, Innledende bestemmelser og definisjoner – Kap. 1 Innledende bestemmelser Andre del, Generelle bestemmelser – Kap. 2 Generelle krav ved prosjektering, utførelse, drift og vedlikehold – Kap. 3 Dokumentasjon og melding Tredje del, Spesifikke krav for elektriske installasjoner – Kap. 4 Høyspenningsinstallasjoner – Kap. 5 Lavspenningsinstallasjoner
- 16. FEF, innhold (II) Fjerde del, Spesifikke krav for luftlinjer – Kap. 6 Høyspenningsluftlinjer – Kap. 7 Lavspenningsluftlinjer Femte del, Spesifikke krav for elektriske jernbane-, sporveis-, t- baneanlegg og lignende – Kap. 8 Elektrisk jernbane – Kap. 9 Elektriske sporveis-, t-baneanlegg og lignende Sjette del, Avsluttende bestemmelser – Kap. 10 Tilsyn, klage, straff mv. Vedlegg, Standarder og publikasjoner
- 17. Innledende bestemmelser § 1-1 Formål – Elektriske anlegg skal prosjekteres, utføres, driftes og vedlikeholdes slik at de sikkert ivaretar den funksjon de er tiltenkt uten å fremby fare for liv, helse og materielle verdier. § 1-2 Virkeområde – Forskriften gjelder for prosjektering, utførelse, drift og vedlikehold av elektriske forsyningsanlegg. Dette omfatter elektriske anlegg med tilhørende bygninger for produksjon, omforming, overføring og fordeling av elektrisk energi, samt høyspenningsinstallasjoner i industribedrifter og lignende.
- 18. Innledende bestemmelser § 1-3 Hvem forskriften retter seg mot – Eier/driver av elektriske anlegg skal sørge for at anlegg som omfattes av denne forskriften til enhver tid tilfredsstiller kravene i forskriften. Den som forestår prosjektering, utførelse, endring, drift eller vedlikehold av elektriske anlegg, er ansvarlig for at anlegg som omfattes av aktiviteten er i samsvar med krav i forskriften.
- 19. Generelle krav § 2-1 Prosjektering, utførelse, drift og vedlikehold – Elektriske anlegg skal prosjekteres, utføres, driftes og vedlikeholdes slik at de sikkert ivaretar den funksjon de er tiltenkt uten å fremby fare for liv, helse og materielle verdier. – Anlegg og utstyr skal være robust og egnet for alle påregnelige påkjenninger. Anlegg skal være fagmessig utført. Metoder for å oppfylle sikkerhetskrav: Forskriften, veiledning og normer viser samlet det sikkerhetsnivået som skal legges til grunn. Vedlegg 1 lister opp noen normer og publikasjoner. Påkjenninger på anlegg og utstyr: Anlegg og utstyr skal plasseres slik at uønskede påkjenninger unngås, eller være konstruert slik at de tåler påregnelige påkjenninger, også fra naturhendelser.
- 20. Generelle krav § 2-2 Vurdering av risiko – Det skal gjennomføres en risikovurdering for å kartlegge risiko i og i tilknytning til det elektriske anlegget. Ved utførelsen skal risikovurderingen legges til grunn for valg av løsninger. Dette skal dokumenteres. – Kapittel 2 i fef gir føringer for hva som bør vurderes: – Anlegg skal tåle påregnelige påkjenninger, også fra naturhendelser. – Sikkerheten skal opprettholdes ved første feil eller feilbetjening. – Hindrer utilsiktet berøring/farlige berøringsspenninger. – Beskyttet mot termisk og mekanisk skade. – Underspenning, jordfeil og bortfall av faser ikke medfører følgeskader. – Beskyttelse mot brann. – Overvåking og kontroll. – Merking og advarselskilt. – Arbeid med drift og vedlikehold skal kunne utføres trygt og rasjonelt.(fse)
- 21. Generelle krav § 2-16 Oppgradering av eldre anlegg – Tilsynsmyndigheten kan ved enkeltvedtak beslutte at et eldre anlegg eller deler av anlegg skal ha samme sikkerhetsnivå som angitt i denne forskriften, dersom anlegget eller deler av anlegget vurderes av tilsynsmyndighetene som sikkerhetsmessig ikke tilfredsstillende. § 2-17 Omgivelsene – Anlegg skal ikke være unødig skjemmende, sjenerende eller skadelig på omgivelsene.
- 22. Unødig skjemmende i Haugesund?
- 24. Funn fra tilsyn
- 25. Artikler i Elsikkerhet 94 Oppgradering av eldre anlegg Fellesføring av linjer i elektriske forsyningsanlegg Nettstasjon – Beskyttelse mot elektrisk sjokk på høyspenningssiden Jording av utsatte anleggsdeler i elektriske forsyningsanlegg
- 26. Oppgradering av eldre anlegg FEF § 2-16 Oppgradering av eldre anlegg – Tilsynsmyndigheten kan ved enkeltvedtak beslutte at et eldre anlegg eller deler av anlegg skal ha samme sikkerhetsnivå som angitt i denne forskriften, dersom anlegget eller deler av anlegget vurderes av tilsynsmyndighetene som sikkerhetsmessig ikke tilfredsstillende. – § 2-15 Endring • Ved enhver endring av anlegg skal det påses at tiltakene ikke forringer sikkerheten i anlegget eller i andre anlegg. Denne forskriften skal benyttes på eksisterende anlegg når bruken av anlegget eller forutsetningen for anlegget forandres på en slik måte at det har en ikke uvesentlig betydning for sikkerheten. – § 10-6 Anlegg som ikke har et tilfredsstillende sikkerhetsnivå • Tilsynsmyndigheten kan iverksette slike tiltak som nevnt i lov av 24. mai 1929 om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr, overfor anlegg som viser seg å ikke gi et tilfredsstillende sikkerhetsnivå, selv om de er utført etter akseptert norm dersom normen over tid har vist seg ikke å oppfylle sikkerhetskravene.
- 27. Oppgradering av eldre anlegg DSB avdekker ofte behov for oppgradering eldre anlegg I mange tilfeller kan det ikke dokumenteres eller verifiseres at anlegg og enkeltkomponenter i anlegg har samme sikkerhetsnivå som gjeldene forskrift angir Manglende vedlikehold og bruk over lang tid kan også ha svekket det sikkerhetsnivået anlegget hadde da det var nytt Har energimontører og operatører relevant utdanning, opplæring og kvalifikasjoner til å betjene og gjøre arbeid på slike anlegg? Når det blir svært få anlegg av eldre dato igjen, utgjør disse en risiko også av den grunn
- 28. Oppgradering av eldre anlegg Eksempelvis erfarer DSB at eier/driver velger å sette koblingsforbud på eldre brytere som ikke lenger fungerer som ønsket Det kan være problematisk å skaffe reservedeler, eller det finnes ikke lenger personell som kan revidere disse bryterne. Slikt koblingsforbud må være kortvarig Elektriske anlegg skal driftes og vedlikeholdes slik at de sikkert ivaretar den funksjon de er tiltenkt (§ 1-1 og § 2-1)
- 29. Oppgradering av eldre anlegg DSB ønsker å vise til og presisere innholdet i forskrift om elektriske forsyningsanlegg (FEF), § 2-16, om oppgradering av eldre anlegg: – Tilsynsmyndigheten kan ved enkeltvedtak beslutte at et eldre anlegg eller deler av anlegg skal ha samme sikkerhetsnivå som angitt i denne forskriften, dersom anlegget eller deler av anlegget vurderes av tilsynsmyndighetene som sikkerhetsmessig ikke tilfredsstillende. FEF§ 2-16 må også sees i sammenheng med kravet i § 2-15 om endring. Endring i anlegg skal ikke forringe sikkerheten i anlegget eller andre anlegg. Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter har krav til kartlegging av farer og problemer og tilhørende risikovurderinger samt dokumentasjon av dette. Slik dokumentasjon må kunne fremlegges under tilsyn eller i tilknytning til ulykker og hendelser.
- 30. Fellesføring av linjer i elektriske forsyningsanlegg Forskrift om elektriske forsyningsanlegg (fef) har bestemmelser om fellesføring av linjer. I forskriftens andre del under generelle bestemmelser stilles det krav til at dersom fellesførte linjesett har forskjellige eiere skal det foreligge skriftlig avtale mellom eierne om hvem som har det driftsmessige ansvaret. Dersom en slik avtale ikke er laget kan DSB utpeke hvem som har dette ansvaret.
- 31. Fellesføring av linjer i elektriske forsyningsanlegg En luftlinje er i utgangspunktet et elektrisk forsyningsanlegg og det er eieren av dette anlegget som er ansvarlig for at alle krav i forskriften etterleves, også forskriftens generelle bestemmelser og krav til dokumentasjon For eieren av det elektriske forsyningsanlegget gjelder også forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg (fse) og forskrift om elektroforetak og kvalifikasjonskrav for arbeid knyttet til elektriske anlegg og elektrisk utstyr (fek)
- 32. Fellesføring av linjer i elektriske forsyningsanlegg I forskriftens fjerde del om spesifikke krav for luftledninger stilles det i kapittel 6 og 7 for hhv. høyspenningsluftlinjer og lavspenningsluftlinjer teknisk og sikkerhetsmessige krav til fellesføringer. I §§ 6-5 og 7-5 heter det at Fellesføringer av ledningsanlegg skal utføres slik at det ikke oppstår unødig fare ved overførte spenninger, induserte påvirkninger eller sammenslag. Arbeid på ledningsanleggene skal kunne utføres på en trygg måte. I tillegg gjelder kravene til mekanisk dimensjonering i §§ 6-2 og 7-2.
- 33. Fellesføring av linjer i elektriske forsyningsanlegg For at arbeid skal kunne utføres på en trygg måte er det i bestemmelsenes veiledning krav til bruk av varselringer som plasseres i gitte avstander mellom linjesettene. Gul ring skal indikere at det er lavspenningsledninger over fellesført ekom-anlegg og rød ring skal indikere at det høyspenningsledninger over fellesført lavspenningsluftledning eller ekom-anlegg. Det er viktig at nettselskaper får stoppet eventuell bygging av ekomkabler etablert av ekom-aktører over gul eller rød ring.
- 34. Fellesføring av linjer i elektriske forsyningsanlegg Fiberoptisk kabel uten elektrisk ledende bæreline kan føres felles med jordline eller blank høyspenningsline og kan også være spunnet på disse. Disse fiberoptiske kablene forutsettes å være eid av ledningseier og ha bruksformål relatert til forsyningsanlegget. For fremføring av ekom i høyspenningsluftledninger er OPGW (Optical Ground Wire) en mulighet. OPGW er en jordleder der det er plassert fibere inne i jordlederen, brukt som gjennomgående jordline. Fordi jordlinen er en del av høyspenningsanlegget, er det en forutsetning at OPGW er eid av nettselskapet. I RENblad 2013, versjon 3.3 fra 2017, er det på figur s.15 vist bruk av rød ring under OPGW uten øvrig bruk av fiberkabel. Dette er det ikke krav om og er fjernet fra gjeldene RENblad. Se RENblad 2015 om fremføring av ekom på høyspenningsmaster.
- 35. Nettstasjon – Beskyttelse mot elektrisk sjokk på høyspenningssiden DSB har på sine tilsyn avdekket mangelfull beskyttelse mot elektrisk sjokk på høyspenningssiden av transformator i nettstasjoner Forskriftsteksten i FEF § 2-4: Anlegg skal være slik at det hindrer utilsiktet berøring eller farlig nærhet til spenningssatte anleggsdeler, eller være isolert slik at det er berøringssikkert. Ved feil på anlegget skal det ikke forekomme farlige berøringsspenninger på utsatte anleggsdeler.
- 36. Nettstasjon – Beskyttelse mot elektrisk sjokk på høyspenningssiden RENblad 6010 beskriver den absolutt mest benyttede metoden for beskyttelse mot elektrisk sjokk på høyspenningssiden. Her er det beskrevet pluggbar endeavslutning i henhold til standard NEK EN HD 629-S1, hvor halvledende kappe og skjerm skal jordes i samme punkt. Endeavslutningen skal merkes med at dette er
- 37. Nettstasjon – Beskyttelse mot elektrisk sjokk på høyspenningssiden Ved tilsyn har DSB blant annet gjort funn av mangelfull merking og/eller mangelfull jording. Dette framstår som farlige anlegg. I tillegg finner vi høyspenningskabler som ikke er festet eller det er for lang avstand mellom festene. For at anlegget skal være beskyttet mot elektrisk sjokk på høyspenningssiden må alle komponenter monteres korrekt og etter leverandørens/produsentens anvisning. Medfølgende merker må være satt på alle faser. Jording må være korrekt utført og synlig. RENblad 6010 beskriver også at skjerm på høyspenningskabel skal jordes i begge ender.
- 38. Nettstasjon – Beskyttelse mot elektrisk sjokk på høyspenningssiden De fleste nettselskaper benytter RENblader som bransjeretningslinjer. Det er en fordel for de som arbeider ute i anleggene at anleggene er gjenkjennbare. Det øker sikkerheten. Samtidig er det viktig å merke seg at dersom merking mangler eller utførelse ikke er i tråd med leverandørens/produsentens anvisninger, så er avslutningene å betrakte som uisolerte og må derfor avskjermes.
- 39. Jording av utsatte anleggsdeler i elektriske forsyningsanlegg DSB fører jevnlig tilsyn med industri-, kraft- og nettselskaper i Norge. Under tilsyn og verifikasjoner i anleggene avdekkes det ofte manglende jording av utsatte anleggsdeler i nettstasjoner. Forskrift om elektriske forsyningsanlegg (fef) har en generell bestemmelse om beskyttelse mot elektriske sjokk. Bestemmelsen innebærer bl.a. at ved feil på anlegg skal det ikke forekomme farlige berøringsspenninger på utsatte anleggsdeler.
- 40. Jording av utsatte anleggsdeler i elektriske forsyningsanlegg Jording av utsatte anleggsdeler er også regulert i forskriftens tredje del om spesifikke krav for installasjoner. § 4-11 sier at jordingssystem skal være tilpasset det elektriske anlegget og være dimensjonert og utført slik at det ved feilsituasjoner i det elektriske anlegget ikke oppstår fare for liv, helse og materielle verdier, i eller utenfor selve anleggene. I veiledningen til § 4-11 er det beskrevet tiltak for å redusere berøringsspenning. For utførelse og jording av nettstasjoner vises det til REN-bladene 6010, 6017 og 6020.
- 41. Jording av utsatte anleggsdeler i elektriske forsyningsanlegg Det er også i § 4-11 krav til kontroll av jordingssystem. Viktige og utsatte deler av jordingssystem skal kontrolleres periodisk, og minst hvert tiende år. Dette skal gjøres ved visuell kontroll, måling og eventuelt nødvendige etterberegninger. Disneuter og annet nullpunktsvern skal kontrolleres årlig. Rutiner og dokumenterte kontroller skal inngå i virksomhetens internkontrollsystem. Utsatte anleggsdeler i elektriske forsyningsanlegg skal enten isoleres eller jordes. Med utsatt del forstås ledende del som kan berøres, og som normalt ikke er spenningsførende, men som kan bli spenningsførende som følge av feil. DSB vil presisere at lavspennspenningsbarduner som kan blir spenningsførende som følge av feil, skal enten isoleres eller jordes på lik måte som høyspenningsbarduner. Se RENblad
- 42. Funn fra tilsyn Hvor skal lekkasjeolje være? Flott jording av utsatte anleggdeler
- 43. Funn fra tilsyn Klatrefri sone i port? Klaring til bakke?
- 44. Funn fra tilsyn Stålfilter – Glipper for store, lufttilgang – Jording?
- 45. Takk for meg Foto: Frode Kyllingstad
Editor's Notes
- Norge er et trygt land å bo i, men ikke hele tiden. Både store og små ulykker og kriser kan skje. DSB er en pådriver for at alle – først og fremst ansvarlige myndigheter, men også næringsliv, organisasjoner og befolkningen – samarbeider godt. Vår visjon er: Et trygt og robust samfunn – der alle tar ansvar.
- Effektiv forebygging og beredskap/håndtering, forutsetter at vi har god oversikt over og forstår samfunnets risiko og sårbarhet. Ikke bare hver for seg, men helheten. Vi er spesielt opptatt av det som kan treffe flere deler av samfunnet samtidig, og dermed bli både uoversiktlig og krevende for alle som blir berørt. Som for eksempel et dataangrep eller strømbrudd – som rammer alle som er avhengig av kommunikasjon eller elektrisitet. Alle, altså. Eller en pandemi. I våre analyser av hendelser som kan ramme Norge hardt og brutalt, har vi i flere år trukket fram pandemi som den hendelsen med størst risiko. INTERN KOMMENTAR: Nevn gjerne et eksempel fra ditt fagområde (for eksempel en risiko/sårbarhet dere følger ekstra godt med på).
- DSB – jobber med å forebygge ulykker og kriser – og med å sikre god beredskap og håndtering når fæle ting skjer. Det er det mange som gjør innenfor sine ansvarsområder. Men det vi gjør i tillegg, som skiller oss fra andre direktorater, er at vi er en pådriver for at vi alle samarbeider godt for at Norge skal være så trygt og robust som mulig. En ulykke eller krise rammer ofte flere sektorer og aktører. Konsekvensene kan være vanskelig å overskue hvis man står alene. Derfor er det viktig å jobbe helhetlig med forebygging og beredskap. DSB har en samordningsrolle innen samfunnssikkerhet. Vi skal rett og slett bidra til at relevante aktører deler informasjon og får et felles bilde av situasjonen – og dermed et best mulig grunnlag for å ha beredskap for, og håndtere det, som måtte komme.
- Våre ansvarsområder Som dere skjønner har DSB mange ansvarsområder og oppgaver, men i grunn handler alle om at DSB skal bidra til å skape et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar. Samtidig må vi godta å leve med en viss risiko. Det er også viktig å få fram. Intern kommentar: Her kan det passe fint å sette ditt fagområde og det du skal snakke mer om inn i en større sammenheng.
- Vi har et sett av virkemidler for å oppnå økt samfunnssikkerhet – blant annet disse
- Vi jobber for at flest mulig skal være best mulig forberedt – som kommuner, fylkesmenn, sentrale myndigheter, næringsliv og befolkningen. Vårt hovedbudskap til absolutt alle er å tenke gjennom hva som kan gå galt, prøve å forhindre at det skjer – men være godt forberedt hvis det skjer likevel. Dette bildet er hentet fra vår egenberedskapskampanje. Høsten 2018 startet vi en kampanje for å få folk til å forberede seg på å klare seg selv i minst tre døgn i eget hjem. Du finner konkrete råd og tips på sikkerhverdag.no.
- Samfunnssikkerhet angår oss alle – og det er sammen vi er forberedt
- Forskriften er ikke inndelt i innledende – avsluttende bestemmelser. Hadde den vært inndelt – ville inndelingen vært som vist – kun to materielle bestemmelser som beskriver de pliktene virksomhetene har. Innholdet i det systematiske arbeidet - § 5. Viktig bestemmelse. Det er denne som beskriver kravene til innholdet i internkontrollen – hva internkontroll er om man vi kalle det det – og krav til dokumentasjon