1. 1
Verdensøkonomiens utvikling
og Norges økonomiske
utfordringer
Erling Røed Larsen,
Professor
Institutt for samfunnsøkonomi
Handelshøyskolen BI
Nordea, 18. april 2013
2. Dagens foredrag
• 1. time: Situasjonen i
verdensøkonomien
• 2. time: Norges økonomi
• Gjennomgang av mekanismer
• Inkluderer illustrerende historier og
anekdoter
• Vekt på bakgrunn og forståelse –
ikke tall og tabeller
4. Økonomisk uro, men…
4
• Euroen stadig under sterkt press, mer
stimulans?
– Tyskland sier: ”Nein!”
– Driver ‘salamitaktikk’
• Veksten i Kina mindre
• Vi har sett: tyske 2-årsrenter 0% for første
gang
• Japan har blitt et museum
– Trykker voldsomme mengder yen
• Uro i Midt-Østen
• Tusen-milliarder-dollar spørsmålene:
• Hva skjer med euro?
• Hva gjør Kina?
• MEN: USAs motor begynner å brumme!
6. … og siden ingen meteor har rammet jorden
• …er verdensøkonomiens
produksjonskapasitet like stor
som i 2007
7. Realøkonomien er intakt
• Fabrikkene finnes
• Boligene står
• Kunnskapen upåvirket
• Teknologien er der
• Arbeiderne har ferdighetene
• Råvarene har ikke forsvunnet
• Realøkonomien er intakt
8. Krisen er skapt av mennesker.
Løses av mennesker
• Hovedutfordring: Handelsubalanser
• Verden handler ikke med månen
• Da må verdens handelsoverskudd =
verdens handelsunderskudd
• Men underskudd innebærer gjeld
• Og gjeld mellom land er politikk
• Gjeld er en fordelingskonflikt
9. Finanskrisen inneholdt en handelskrise
• Kina hentet ikke hjem sitt
handelsoverskudd
• Plasserte det i amerikanske
statsobligasjoner
• Langrenter ned, flat rentekurve
• Verdipapirisering av boliglån
• Lang linje: politiske
beslutninger i Beijing
økonomiske konsekvenser i
Florida
10. Eurokrisen er også en handelskrise
• Varer går en vei: sørover
• Da må gjeldsbrev sendes
motsatt vei: nordover
• Hvorfor denne ubalansen?
• Produktivitetsforskjeller (samt
inflasjons- og lønnsforskjeller)
• Før: korrigert av devalueringer
• Nå: lønnskutt eller
arbeidsmigrasjon
11. Verdensøkonomien er kompleks
• Og det er en god ting, vanligvis
• Normalt: folk ønsker ulike ting
• Noen vil kjøpe
• Noen vil selge
• Problemene oppstår når alle
ønsker å gjøre det samme…
12. Sparesynkronisering er skummelt
• Miniatyrmarked: 10 arbeidere
• Alle sier: ”Skal kjøpe andres arbeidskraft. Men vil
selge min først”
• Antall handler: 0
• Hvis nr. 1 sier: ”OK. Jeg kjøper først og selger
etterpå.”
• Da får nr. 2 oppfylt betingelse og kjøper av nr. 3
• Da får nr. 3 oppfylt betingelse og kjøper av nr. 4
• Nr. 10 får oppfylt betingelse og kjøper av nr. 1
• Synkronisering er skummelt i makro
13. Om tusen år
• Vil alle ha glemt Northug, Knausgård og
Skavlan
• Og Springsteen, Buffet og Merkel
• De vil huske at 1,3 milliarder mennesker
ble sluset inn i verdensøkonomien på
2000-tallet
• Skulle bare mangle om det ikke ble
krusninger på vannet
14. Likevel lurt å tenke over
• Kina kunne ha byttet sitt
handelsoverskudd i komfyrer,
vaskemaskiner og varmeovner
• I stedet byttet de det i
amerikanske statsobligasjoner
• Hvorfor?
15. Gjeld er nullsumspill
• Penger og gjeld forsvinner ikke
• Når Ola skylder 1 million så eier Pål
en fordring på 1 million
• Hvis Ola betaler Pål disponerer
• Hvis Ola ikke betaler Ola disponerer
(eller noen Ola har kjøpt av)
• Gjeld er skummelt, men IKKE FORDI
noen betaler eller ikke
• Gjeldsbetalinger eller ikke kan påvirke
oppførsel til långiver og låntaker
16. Problemet med gjeld
• 1. Uforbeholden hjelp ikke omstilling
• 2. Omfordeling av eierskap tar tid
– I mellomtiden ruster fabrikken ned
– Arbeidere sitter på gjerdet
• 3. Gjeldsproblemer får långivere til å vegre seg
• 4. Gjeldsfrykt forhindrer entreprenører fra å bli
gründere
– Forblir i jobben som IT-programmerer i stedet
for å starte nytt Google
16
17. Og handelsubalanse gir gjeldsubalanse
• Eurosoneland handler mest med
hverandre handelsoverskudd i nord
gjenfinnes som handelsunderskudd i sør
• Tyskland kan ikke selge til sør uten også å
tenke at kjøpere må ha finansiering
– Betalingsbalanse og kapitalbalanse
• Kreditorer og debitorer uløselig knyttet
sammen
18. 5 punkter på må-gjøres-listen
• 1. Kina må ha ny rolle i verden
• 2. Valutakriger må forhindres og
usikkerhet rundt verdens nest viktigste
valuta (euro) må avklares
• 3. USAs må gjenvinne sine mobilitets-
og omskoleringsprosesser
• 4. Eksportmodellen til Tyskland må
ombygges
• 5. Produktivitetsforbedringer må
gjennomføres i Sør-Europa
19. 1. Kina
• Kinas handelsoverskudd
• Internasjonal makt
• Skapte store ubalanser
• Nå: Intern uro over fordeling
• Kina tvinges til å rekalibrere sin
politikk
• Eksportinntekter brukes til
import
• Reallokering internt: mer
konsum
20. Kinas handelsoverskudd har gitt makt
• Hendelse 1, 7. september 2010
• Kinesisk tråler, Minjinyu 5179, ”forviller seg
inn i japansk territorium” nær Senkaku-
øyene
• Kapteinen Zhan Qixiong blir arrestert
• 10 dager lang diplomatisk krise
• Kina stopper eksport av rare earths til
Japan
• Dysprosium meget viktig i bl. a.
mobiltelefoner
• Kina er storprodusent
• Da kapteinen blir løslatt, gjenopptas
eksporten
• Hendelse 2: Høsten 2012
• Diplomatisk krise over Senkaku-øyene
i Øst-Kinahavet
• Japan frykter sabotasje fra kinesiske
arbeidere på deres fabrikker i Kina
• Kinesiske havner: tollinspektørene
bruker lang tid
• Kina har japanske statsobligasjoner for
USD 230 mrd.
21. Hvorfor vil Kina begynne å bruke verdier
innenlands?
• (Og hvordan?)
• For å svare på innenlandske
krav
• World Bank: økonomisk frihet og
inntekt, $10 000/capita viktig
terskel
• Renaissance Capital: 60 år og
150 land: blir mer demokratiske
over $ 10 000
• Kina er nå på $ 7 500…
22. • Sveitsisk og japansk intervensjon i massiv skala
• Mye internasjonal valutauro
• Valuta er en bilateral størrelse
– Ikke begge sider kan svekkes samtidig
– Ikke alle valutaer i verden kan svekkes
• Prof. Eichengreen: Valutasvekkelse = koordinert
pengepolitisk stimulans
• Vel. Historien viser at valutakriger alltid gir
handelsforstyrrelser
2.Valutakriger
23. Hvilke land trenger egen valuta?
• Trenger Østfold og Vestfold hver
sin valuta?
– Nei. Kan ha samme rente og
valutakurs
• Norge og Bolivia?
– Ja. Økonomi, jus, språk og
geografi
• Euroen er et politisk ønske, ikke
et økonomisk verktøy
• 17 styringsspaker redusert til 1
24. Hvorfor er mobilitet viktig?
• Ulik økonomisk situasjon ulik
justering
• Arbeidsmobilitet kan erstatte
rentefleksibilitet
25. (E)uro
• Euroen er et politisk mål, ikke økonomisk
instrument
• Det politiske målet: storslagent!
• Den økonomiske konsekvens: utfordrende
• EU er ikke et optimalt valutaområde
– Landene er for forskjellige økonomisk
– Arbeidsmobiliteten lav
– Ingen finansunion og automatiske
overføringer
– Ingen felles statsobligasjoner
– Forskjellig holdning til inflasjon
– Forskjellig produktivitetsutvikling
• Tyskland har 6% ledighet, Spania 25%
26. Spillet i Sør-Europa: Ingen vil være den
ene som tar lønnskutt
Georgios Alexandros
Ikke lønnskutt Lønnskutt 25%
Ikke lønnskutt Lang depresjon Ulikhet og lang nedtur
Lønnskutt 25% Ulikhet og lang nedtur Kortere lavkonjunktur
27. 3.USA
• Vekstmotoren USA i gang
igjen?
• Flere oppløftende rapporter
• Tenk over en av verdens
viktigste grafer
– Land vokser raskt når de er
langt dårligere enn USA
– Men svært vanskelig å kjøre
forbi USA
• Ekstrem evne til omstilling og
innvasjon
• Patenter, mobilitet, forskning
28. USAs utfordringer
• Hva ryster USA?
• 1. Boligmarkedet lav mobilitet
• Derfor QE3 $40 mrd per måned kjøp av
mortgages
• 2. Skills mismatch? Got construction
workers – need app coders
• Hva vil hjelpe?
• 1. Write-offs. Boligmarkedet løsner
• 2. Litt inflasjon. Realgjeld og realrenter
ned
• 3. USA er gode på omstilling: Direktører
går rett i jobb som baristaer på
Starbucks…
29. 4. Tyskland
• Europa må løse floke
• Tyskerne er billige og bra
• Sør-europerne dyre og dårlige
• Varestrøm motsvares av
gjeldsstrøm
• Tysklands eksportmodell kan ikke
eksporteres
• Ikke alle kan nettoeksportere. For
hvem skal da nettoimportere?
30. 5. Men det som virkelig ville hjelpe:
produktivitet
• Gjeldskrise skapt av
handelskrise
• Handelskrise skapt av
konkurranseevnekrise
• Konkurranseevnekrise skapt
av monetær union OG
produktivitetsforskjeller
31. Et veikart til produktivitet
• Fysisk kapital (maskiner og
fabrikker)
• Humankapital
• Teknologi
• Arbeidskultur og normer
• Incentivordninger
• Økonomisk struktur
Problem i Sør-Europa
32. Tema 2: Norsk økonomi
• Må forstå:
• Norsk kostnadsnivå
• Oljepengebruken
• Kronekursen
33. Ofte stilte spørsmål
• Hvorfor er det så dyrt i Norge?
• Hvorfor kan vi ikke bare bruke
oljepengene?
• Kan Norges Bank bare trykke
penger?
• Gjør ikke penger på bok et land
rikt?
34. Hvorfor er det så dyrt i Norge?
• Et land finner noe verdifullt
• MÅ utvinne og utnytte
• Lokker arbeidskraft ved å øke lønn
• Konkurranseutsatt (K) sektor kan ikke svare
– Matcher lønn uten prisøkning
konkurs på kostnader
– Matcher lønn og hever pris konkurs
fordi kundene forlater dem
– Matcher ikke lønn og beholder pris
nedlegge fordi arbeiderne forlater dem
• K-sektor krymper
• Overlevelse i K-sektor: Produktivitet!
• Skjermet (S) sektor kan svare ved å velte
økt lønn over på økte priser
• Norsk utepils dyr for å forhindre at kelnere
jobber i Nordsjøen
Gjenværende
norsk industri
er produktiv!
35. Norsk pris- og kostnadsnivå
• Billige arbeidere – dyre
• Dyre arbeidere – billige
• Snittlønnen i Norge ligger høyt
• Fordi snittverdiskapningen målt i
dollar ligger høyt
• Få arbeidsintensive
eksportbedrifter
36. Norge: Foreløpig unngått ressursforbannelse og har høy
produktivitet
Norge har svært høyt kostnadsnivå, men produserer mye verdi per time
Men innfasing av oljepenger kan presse opp lønninger
Ikke noe problem hvis det matches av produktivitet
Finnes superøkonomier med høyt kostnadsnivå (Manhattan/Hollywood)
Skummelt hvis lønningene øker mer enn produktivitet: Hollandsk syke
37. Big Mac-prisene: høye i Norge
Land Pris i lokal valuta Pris i dollar
Norge NOK 45,0 7,20
Danmark DKK 28,5 4,90
Sverige SEK 48,40 6,56
Storbritannia £ 2,29 3,48
USA $ 3,73 3,73
Euro-området € 3,38 4,33
Figur 1. Big Mac-priser i ulike land. Lokal pris og dollarpris. Juli 2010
Kilde: The Economist.
38. Men hvis det blir så dyrt, er det da uflaks å
finne olje?
• Nei. Lønninger stiger
mer enn priser
• K-sektor prisene
stiger jo ikke
• Landets samlede
produksjon stiger i
dollar-verdi
39. Hva betyr dette for Norge og NOK?
• Balassa-Samuelson-effekten
• Akselerasjon av de-industrialiseringen
• Dyrt i skjermet sektor
• Innenlandske priser og lønninger stiger
• Oljefondet over 3900 milliarder
• Hvis norsk arbeidstime koster 400 kroner kan
oljefondet kjøpe nesten 10 milliarder timer
• Under halvparten er tilgjengelig per år!
• Press på NOK: henter hjem oljedollar
• Press på rente: oljedollar brukes hjemme
• Press på lønninger: budrunder
39
40. Oppvarming til oljepengene:
Norges viktigste regnskap
• Norge:
– 3,8 mrd arbeidstimer (2011)
– 5 millioner mennesker lever 365 døgn à 24 t
– 44 mrd levetimer
• Hver arbeidstime betjener ca. 11 levetimer
• For Robinson ville det være 2-timersdag…
• Jo mer produktiv arbeidstimen er desto
bedre blir de 11 levetimene…
– Pensjonistutfordring: Arbeidstimer må
betjene flere levetimer
43. 10-dobling av konsumet
skyldes ikke arbeidsmengden…
Levestandarden øker
Varemengden har økt10 ganger på
100 år
Skyldes ikke at vi jobber mer…
Arbeidstidsbelastningen faller
Kilde: SSB
Avtalt arbeidstid per år, industrien
44. Norges nest mest stilte spørsmål: ”Kan vi ikke bare
bruke oljepengene?”
• Analogi: Molde til cupfinalen
– Rik onkel trykker 40 000 invitasjoner
– 15 000 må stå på utsiden av Ullevaal
– Ikke flere plasser ved å trykke billetter
• Tilsvarende: ikke flere timer av å finne
dollar på havbunnen
• Oljefondet: snart 4000 mrd
– Kan kjøpe 10 mrd arbeidstimer
– Norge disponerer årlig 3.8 mrd timer…
• Har ikke nok timer må hente
utlendinger eller kjøpe i utlandet
45. Norges timeregnskap
• 2003: 3.2 mrd arbeidstimer
• 2011: 3.8 mrd arbeidstimer
• Økning: 600 millioner
• Disse timene snakker polsk,
svensk, dansk…
46. Bekymring: Oljen og produktiviteten
• Oljen fortrenger annen
eksportaktivitet
• Oljeutvinning i Nordsjøen er
råvareproduksjon
– Men forskjellig fra
kaffebønneplukking
• Den er ultrahøyteknologisk:
Gir ringvirkninger og spillover
• Men: Fare for ”rent-seeking”
47. Todeling av norsk økonomi
• En del har det godt
– Høy lønnsvekst
– Høy sysselsetting
– Sterk krone
• En del har det vondt
– Høyt kostnadsnivå i.f.t.
konkurrenter
– Stadig sterkere krone
49. Klarer vi høy produktivitetsvekst?
• Nei
• Men det gjør heller ikke
mange andre
• Noe av dette kan skyldes
at vekst fra høyt nivå er
vanskelig
• Bare en gang bonden
går fra spade til traktor
• To traktorer gir ingen
ytterligere forbedring
0,0
0,5
1,0
1,5
2,0
2,5
3,0
3,5
1980
1983
1986
1989
1992
1995
1998
2001
2004
2007
2010
Endring i bruttoprodukt per utført
timeverk. Faste priser. 5-års glidende
gjennomsnitt
Norge
Handelspartnere
Kilde: SSB, TBU, OECD og Norges Bank
50. …for det er arbeidstimene som teller
• Mange jobber
• Men mange
jobber lite
0,0
10,0
20,0
30,0
40,0
50,0
60,0
70,0
80,0
Sysselsetting, personer og timer
Andel 15-64 i arbeid
Timer/person (15-64 år) som
andel av normalår på 1750 timer
Kilde: OECD og Norges Bank
51. Konklusjon
• Verdensøkonomien vakler
videre
• Oppgang i USA
• Rekalibrering i Kina
• Euroen ikke avklart
• Norge går bra og vil nok gå bra
i neste 3 år
• Norge har utfordringer på 10-
20-30 års sikt
