Presentasjon av oss (meg først): Master i pedagogikk, spesialisering i rådgivning Skrev om det å påvirke en organisasjonskultur i masteroppgaven min Jobbet på tre forskjellige ungdomsskoler (Oslo, Lillehammer og Br.dal) Videreutdanning i PP-klinisk arbeid fordi jeg ønsket å jobbe i PP-tjenesten Jobbet mye med rasisme på frivillig basis - Helene presenterer seg - Helene roser rektor Helene forklarer om vårt mandat Helene roser de som har latt oss observere i timene deres
Helene - Egne erfaringer, hva husker elevene? De koselige minnene, at de laget sparkebukse til Tuva.
Hogne: Viktig å huske at det er lærers ansvar å bygge god relasjon til elevene sine. Viktig med en god start, vis positiv oppmerksomhet, vis at du ser og anerkjenner eleven. Helene: Viktig å gi systematisk positive bemerkninger, passe på at du gir til alle og ikke bare til noen. Vis interesse: Hvordan gikk fotballkampen? Har du vært noe på jakt med faren din i det siste? Humor og glimt i øyet:
Helene: Mye JA Positiv bekreftelse Hogne: Involvere elevene, be dem om hjelp til små ting: - Kan ikke du, Per, være så snill å hjelpe meg og sette opp stolene? Anne, kunne du dele ut disse? Etterpå: Tusen takk, det var snilt gjort av deg. Innføre en god og sterk kultur: ”Slik sier vi ikke på SEUS”, ”Slik gjør vi ikke på SEUS”, gjerne noe med litt humor: Uttrykket ”kjede seg” finnes ikke i mine timer. Elevene vet hva som forventes av dem, og hva som er uakseptabel atferd. Turer: Veldig god anledning til å bli bedre kjent med elevene og kollegaene og en veldig fin anledning til å gi elevene tillit i form av at de skal få planlegge, organisere og gjennomføre. Rose alt de gjør som er bra, stol på at de får det til. Får de det ikke til, er det tross alt de selv det går utover.
Helene – by på seg selv, historie fra eget liv Hogne – medbestemmelse, viktigheten av å føle at man blir hørt, at man har noe å si, at man kan påvirke egen hverdag. Eksempel fra militæret. Helene: Omsorg, ”Hvordan går det med onkelen din som har kreft?”, ”Jeg hørte du hosta så mye i går, hvordan har du det i dag?”
Forslag fra lærerne?
Forklare forskjellen mellom selve straffen og truslene om straff. Hva når straffen er gitt? Kommer da flere trusler om mer straff? Fungerer dette? Fortelle om kjæresten min fra Burma. Hun er 24 år. De ble slått med stokk og lærerlinjaler på fingrene hvis de skrev noe feil. Hun fortalte meg i går at hun husket en dag hun ikke hadde gjort leksene, hun gråt og gråt, faren skrev lapp om at hun hadde vært syk. Hva fører dette til for elevene? dårlig psykisk helse frykt og angst ingen motivasjon hatforhold til skolen hatforhold til lærerne elendig klassemiljø Viktig når en bruker straff, at en har klare regler for hva som ikke er lov, klare advarsler, gjerne flere for elever som sliter med ADHD og lignende. Og er konsekvent i forhold til straff. Eleven må være forberedt på straffen som kommer og forstå at det er en følge av ens egne handlinger.
Belønning ellre løfte om belønning på en eller flere betingelser Umiddelbar belønning Dersom du/dere sitter stille og regner i et kvarter nå, så: Skal jeg fortelle kontaktlæreren din/moren din hvor flink du var i dag Skal du få velge lek i neste kosetime Skal jeg stå på hendene foran klassen i 2 minutter Skal jeg skrive ”Petter er flink i matte!” på tavla Langsiktig belønning Dersom du/dere klarer å rekke opp hånda før du/dere snakker hele denne timen, skal du/dere få: Et smilefjes/stjerne i boka, og når du/dere får 10 så… (vise til belønning over)