Recommended
Recommended
More Related Content
Featured
Featured (20)
Risikokommunikasjon veterinære fagdager 230513_final
- 1. Helga Odden Reksnes, kommunikasjonssjef, Animalia 24. mai 2013 Veterinære Fagdager 2013 Hvordan snakke om risiko uten å skape frykt?
- 2. Forvirring 2
- 3. Disposisjon 3 • Kommunikasjon om risiko • Risikoanalysen som forvaltningsprinsipp • Risiko og uro • God risikokommunikasjon • Tre historier
- 4. Kommunikasjon om risiko 4 • Kommunikasjon - av lat. «communicare» – å gjøre felles • Risiko - av it. «rischio» - uvisst utfall, fare for tap, usikkert eller uberegnelig utfall av et tiltak. Risikokommunikasjon handler om å gjøre usikkerhet felles, forståelig og håndterlig.
- 6. Risikoanalysen som forvaltningsprinsipp 6 «Mattilsynet skal benytte risikoanalyse som metode ved utvikling av regelverk og valg av tiltak som skal sikre helsemessig trygg mat og trygt drikkevann, fremme god helse hos planter, fisk og landdyr og god dyrevelferd, samt ivareta miljøvennlig produksjon. Metoden kan også brukes ved behov for vitenskapelig vurdering av effekten av risikoreduserende og helsefremmende tiltak». www.mattilsynet.no
- 7. Risikoanalysen 7 En prosess som består av tre sammenhengende deler; • Risikovurdering (vitenskapelig, uavhengig) • Risikohåndtering (strategisk avveiing og valg av tiltak) • Risikokommunikasjon Interaktiv utveksling gjennom hele risikoanalyseprosessen av opplysninger og synspunkter om farer og risikoer, risikotilknyttede faktorer samt risikooppfatninger, mellom dem som er ansvarlig for risikovurderingen og risikohåndteringen, forbrukere, fôr- og næringsmiddelforetak, universitetsmiljøer og andre berørte parter, herunder en forklaring av resultatene av risikovurderingen og grunnlaget for avgjørelser om risikohåndtering. www.vkm.no
- 8. Hvorfor risikokommunikasjon? 8 • Bidra til at risiko blir håndtert på «riktig» nivå. • Skape tillit og god samhandling mellom alle involverte i risikobildet. • Forebygge kriser som kan oppstå på grunn av dårlig håndtering av reell og opplevd risiko. • Skape bedre oppslutning om, og med det bedre effektivitet og effekt av risikohåndteringen gjennom god involvering og interaksjon med interessentene.
- 9. 9 Procedural circular model for risk analysis (inspired by Schramm/Osgood)
- 10. Om risiko og uro 10 sannsynlighet x konsekvens reell risiko vs opplevd risiko/uro sannsynlighet x konsekvens + uro
- 11. Folks uro knyttet til risiko varierer og påvirkes av: 11 • demografiske forhold • kulturelle forhold • årsak og konsekvens • følelse av kontroll • manglende kunnskap, grad av usikkerhet • i hvilken grad man selv er involvert • kvaliteten på prosessen og tilliten til aktørene
- 12. Fire faser for god risikokommunikasjon 12 1. Analyse 2. Kunnskapsinnhenting 3. Skape arena 4. Realisering
- 13. Risikohistoriene 13 • Dyrehelsen - klarer vi å utrydde ondartet fotråte? • Folkehelsen - hvor stor risiko er knyttet til dyreassosiert antibiotikaresistens? • Dyrevelferden - er dyrevelferden i norsk husdyrproduksjon tilfredsstillende?
- 14. 14 Historie 1
- 15. Ondartet fotråte 15 • Aktører/Interessenter • Utfordringer • God risikokommunikasjon? 1880 1940 2008 2009 2013
- 17. Aktører/interessenter 17 Bonde Bonde Veterinær Veterinær NVH NVH VI VI Andre fagmiljø Andre fagmiljø Mattilsynet Mattilsynet LMD LMD Animalia Animalia SLF/Omsetningsrådet SLF/Omsetningsrådet Verdikjedeutvalg Verdikjedeutvalg NSG NSG Næringen, andre Næring, andre Forsikringsselskap Forsikringsselskap
- 18. Utfordringer 18 • Manglende kunnskap om norske forhold • Ikke nok kunnskap om betydningen av virulens og ikke gode nok tester for å skille virulente og lavvirulente bakterier • Uoversiktlig situasjon krever omfattende tiltak • Forskjellige holdninger og grad av uro i ulike regioner • Støy • Økonomi • Nok informasjon – dialog for å sikre oppslutning
- 19. God risikokommunikasjon? 19 Analyse og kartlegging Kunnskapsinnhenting Skape kommunikasjonsarenaer Realiseringsfasen Klarer vi å utrydde ondartet fotråte?
- 20. 20 Historie 2 – dyreassosiert antibiotikaresistens
- 21. Dyreassosiert antibiotikaresistens 21 • Aktører/Interessenter • Utfordringer • God risikokommunikasjon? 1928 1970- årene 2011 2012 20132000 1940- årene 2005 - 2007
- 23. Utfordringer 23 • Økende problem i hele verden • Lav frekvens i Norge, men økende • Vanskelig å begrense spredning • Vanskelig å formidle faglige nyanser • Kompleks sannsynlighetsberegning + stor konsekvens + stigende uro
- 24. God risikokommunikasjon? 24 + Analyse og kartlegging + Kunnskapsinnhenting + Skape kommunikasjonsarenaer ? Realiseringsfasen Hvor stor risiko er knyttet til dyreassosiert antibiotikaresistens?
- 25. 25 Tema 3 - dyrevelferd
- 26. Dyrevelferd 26 • Aktører/Interessenter • Utfordringer • God risikokommunikasjon? 1935 2010 20131929 1965 1977
- 28. Utfordringer 28 • Målet er uklart og interessentene er uenige om hva målet er. • Kommunikasjonsprosessen mangler også retning og formål. Det handler først og fremst om å få rett, overbevise motparten – ikke om kompromisser – selv om konpromisser faktisk kan bety reell forbedring for dyrene. • Et felles «dyrevelferdsspråk» mangler. • Uklar risiko – høy uro – mye støy.
- 29. God risikokommunikasjon 29 ÷ Analyse og kartlegging ÷ Kunnskapsinnhenting ÷ Skape kommunikasjonsarenaer ÷ Realiseringsfasen Er dyrevelferden i norsk husdyrproduksjon tilfredsstillende?
- 30. Oppsummering 30 • Risikokommunikasjon er en avansert samhandlingsøvelse som involverer mange aktører med ulike ståsteder, faglig innsikt og engasjement. • Risikokommunikasjon forutsetter gjensidig tillit og respekt for roller. • God risikokommunikasjon handler om kompetent ledelse og sunn organisasjonskultur. • Risikokommunikasjon lønner seg, både i forhold til kostnadseffektivitet, måloppnåelse og omdømmebygging, men tar tid og krever trening. • God risikokommunikasjon er avgjørende for å skape tillit til forvaltning, næring og fagmiljøer hos forbrukere/opinionen.
- 31. Konklusjon 31 Skal vi klare å kommunisere risiko uten å skape frykt må vi legge vekt på: Kompetanse i risikokommunikasjon Kunnskap både om reell risiko og folks uro Åpenhet rundt prosessen Rettferdighet i forhold til de som rammes Empati i kommunikasjonsprosessen
- 32. Kommunikasjon om risiko 32 2008 2013 Du kan påvirke prosessen og budskapet!