Slik forbereder vi som entreprenør oss til igangkjøringen! Hvordan går entreprenøren frem for å forberede seg til igangkjøring. Hva er viktig for at byggingen og ferdigstillelsen går smertefritt? Konsekvenser ved manglende tid til denne prosessen. Foredragsholder: Roar Johannesen, direktør Byggautomasjon, GK Norge AS

1. Entreprenørens forberedelser
til
oppstart og idriftsettelse
pluss litt til………
Solstrandkonferansen 2013
Roar Johannesen, GK Norge AS
301.10.2012 TL

2. Miljøhuset GK
Norges mest energieffektive kontorbygg
301.10.2012 TL

3. GK
Etablert i 1964
100% eiet av familien Karlsen
Omsetning ~ 3,2 milliarder
~ 1 850 ansatte
GK skal være markedsleder lokalt og totalt
GK skal levere alle tilhørende tekniske fag
– I nye bygg
– I eksisterende bygg
Energi- og energieffektivisering sentralt i alt GK gjør!

4. Totalteknisk rådgivende entreprenør

5. Konsernets Fag- og forretningsområder
Fag, forretningsområde og leveranseform Kunde/segmenter
Forretningsområde Nye bygg og større entreprenør-styrte ROT-prosjekter
Bygg-
entreprenører og
byggherrer med
Prosjektledelse: Fagentrepriser og TTE/Teknisk Integrasjon delte entrepriser:
Ventilasjon Bygg-automasjon/ Klima- Energi Rør/VVS Innkjøpte tjenester og underleverandører
Offentlige og
sikkerhet kjøling/VP/ private
m/ tilhørende elektro kulde næringsbygg,
leiligheter og
industri
Totaltekniske eller enkeltstående tjenester
Eiendoms-
Ventilasjon Bygg-automasjon/ Klima- Energi Rør/VVS Elektro Innkjøpte tjenester og besittere,
sikkerhet kjøling/VP/ underleverandører
forvaltnings-og
kulde FM-selskaper:
Teknisk service og teknisk forvaltning: Fagservice, TTS og TTE (ROT)
Offentlige og
private
næringsbygg,
leiligheter og
Forretningsområde Eksisterende bygg og ROT-prosjekter industri

6. Miljøhuset GK
Ryenstubben 10-12, Oslo
Areal ~ 14.300 m2
Byggeperiode: desember 2010 – mai 2012 (innflyttet juni 2012)
Totalt beregnet netto energibehov iht. Energimerkeforskriften = 67 kWh/m2
Totalt beregnet behov for tilført energi iht.. ‘Rapport 42’: 52 kWh/m2
BREEAM sertifisert bygg ‘Very good’

7. Miljøhuset GK - Forutsetninger
Bygget skal fremstå som et signalbygg hvor lavt energibruk og total
miljøbelastning settes i naturlig sammenheng med arealeffektivitet,
arkitektonisk kvalitet og god totaløkonomi både i investerings og driftsfasen av
bygget.
Det er et klart mål om at det er tilgjengelige kommersielle produkter og
teknologi som skal benyttes, men at dette i aktiv grad skal optimaliseres og
videreutvikles både på produkt og metodenivå.
Tilleggsinvesteringen for å bygge til passivhusstandard skal være lønnsom.
Leietakerne og eiere av bygget skal oppfatte byggets kvaliteter og miljøprofil
som verdiskapende.

8. Det moderne bygg - passivhuset
Et bygg nesten uten behov for aktiv oppvarming.
Overordnet definisjon:
“Passivhus er en bygning med komfortabelt inneklima, som er mulig
å oppnå kun med ettervarming eller etterkjøling av uansett
nødvendige ventilasjonsmengder”

9. Økonomiske betraktninger
Marginalt dyrere å bygge passivhuset vs. minimumskrav i TEK10 (2%)
Kan man forvente økte leieinntekter med at leietaker får lavere energikostnader?

10. Ventilasjon
Overdimensjonerte aggregater (6 stk.) sikrer lavt trykktap / lav SFP
Gjenvinningsgrad 88% (krav TEK10 = 80%)
Luftmengde behovsreguleres avhengig av bruken av bygget

11. Ventilasjon - VAV
Behovsstyrt – aktive ventiler styrer luft, temperatur og lys
Sensorer i ventilene detekterer nærvær, temperatur og CO2

12. Oppvarming / kjøling
Luft - vann varmepumper / kjølemaskiner
– Reversible maskiner med varme og kjølefunksjon
– Ett rørsystem med glykol, felles kjøle/varme batteri i
ventilasjonsaggregatene
– Kjølebehovet dimensjonerende

13. Byggautomasjon
Praktisk bruk av moderne teknologi
Lokale målinger tilgjengelig på internett
Sentral Driftskontroll CO²
kWh
̊C
l/s Bar

14. Teknisk Integrasjon
Vannbårne systemer Ventilasjon
Samspill og optimalisering
Romkontroll Varmepumpe

15. Byggebransjens kompetanse knyttet til
tekniske installasjoner
En-faglig?
Flerfaglig?
Samhandlingskompetanse?
«Ydmyk selvtillit»
Ærlighet rundt egne begrensninger

16. Avklaringer før oppstart
• Designfasen, ble tekniske løsninger spikret?
• Har vi detaljprosjektert og produsert det vi ble enige om?
• Er FAT-prosesser gjennomført og godkjent?

17. Avklaring av «oppstartsprosessen»
• Hvem skal kjøre igang hva?
• Eksempelvis energimålerne, frekvensomformere,
internautomatikk +++
• Gjennomgang av igangkjøringsrutiner og sjekklister
• Prosjektspesifike SAT protokoller må avklares med
byggherre
• Etablere tydelig prosjektledelse
rundt «as built» dokumentasjon

18. Avklaring av tekniske integrasjoner
• Status rundt tekniske grensesnitt
• Hvilke integrasjoner er testet «i lab»?
• Hvilke integrasjoner har vi ikke kontroll på?
• Spesiell varsling og planlegging av
integrasjoner med «risiko»
• Prosjektspesifike SAT protokoller rundt integrasjoner
• Hvilken testdokumentasjon skal eksistere ved
overtagelse?

19. Byggautomasjon – teknisk integrasjon
Teknisk integrasjon en nødvendighet
ITB-rollen sikrer helhetlige løsninger

20. Planlegging er nok viktigst
Oppstart og idriftsettelse må planlegging
• Byggets normale hovedfremdriftsplaner mangler
igangkjøringsplanlegging
• Alle prosjekter trenger egen planleggingsprosess for
oppstart, test og idriftsettelse
o Hvem har ansvaret?
o Eller hvem tar ansvaret og får betalt for det?
• En-faglig og flerfaglig igangkjøring og testing må
settes i system

21. Forberedelser til igangkjøring
Planlegging, hva er problemet?
• Er MS Project en del av løsningen eller en del av
problemet?
• Tekniske entreprenører er på en vandring fra
programanbud til totalansvar inkl. planlegging
• Store forskjeller på planleggingskompetanse blant
dagens aktører resulterer i smertefulle prosesser
knyttet til oppstart og idriftsettelse

22. Forberedelser til igangkjøring
Vi starter selvfølgelig med HMS / SHA rutiner
• Et tydelig ledelsesansvar
• 2013, hvor langt har vi kommet på HMS-fronten?
• Kulturendring under veis?

23. Hva er det som skal testes?
Behovsstyrt ventilasjon Miljøhuset GK
4 forskjellige driftstilstander
• Tid, utetempetur, temperatur inne og tilstedeværelse
Oppvarmings- eller nedkjølingsmodus utenom arbeidstid
Varmepumpe eller kjølemaskin
Styring av kombibatterier
Behovsstyrt temperaturregulering
Kontroll med trykk og luftmengder
Røykautomatikk

24. SD anlegg - ventilasjon

25. SD anlegg – varme/kjøle system

26. SD anlegg - romkontroll

27. Energioppfølging - startside

28. Ja stort sett så fungerer vel bygget,
men entreprenørene har reist sin vei!!!
Hvor ble det av prøvedriftsperioden?
Hvem fra byggeprosjekter skal hjelpe oss med driftsstøtte?
Hvem får ansvaret for optimaliseringer og driftsjusteringer?
Hvordan håndteres reklamasjoner?
Hvor går grensen mellom driftsjusteringer og reklamasjoner?

29. TTS (TotalTeknisk Service)
En fast kontakt som tar ANSVAR
• Drift og vedlikehold av ALL teknikken
• Koordinering av fagområdene og styring av riktig
personell til hver enkelt oppgave
• Følger opp / påser at all innsats trekker i riktig retning
• Følger med og gir anbefalinger for proaktivt vedlikehold
• Analyserer/effektiviserer energibruk i bygget
• At myndighetskrav følges

30. Optimalisering en nødvendighet
Erfaringer fra Miljøhuset
Temperaturkrav fra de ansatte ( litt for varmt )
Forbedringer av lysstyring (energi)
Optimalisering av varmepumpedriften (start/stopp og temp.)
Forbedret bruk av overskuddsvarme (gatevarme)
Nattdrift av ventilasjon (oppvarming i vinter)

31. EOS – varmepumpe / kjølemaskin- september 2012
Avslått 18. sep. – ikke behov
Ingen effekt på inneklima

32. Problem eller kvalitetsstempel?
Utvendig dugg – sep. 2012 07:15 – borte ~ 08:00

33. Oppstart og idriftsettelse må ledes helt frem til mål
Igangkjøring og test er samhandling, ikke arbeid som
overlates til ensomme juniorer