Vergers ansvar
•Download as PPTX, PDF•
0 likes•1,150 views
Vergers ansvar for sine vergehandlinger 25. mars 2015 ved: Hans D. Reppen
Recommended
Recommended
More Related Content
Featured
Featured (20)
Vergers ansvar
- 1. FYLKESMANNEN I ROGALAND VERGERS ANSVAR FOR SINE VERGEHANDLINGER 25. MARS 2015
- 2. Kan jeg som verge bli holdt ansvarlig for mine vergehandlinger? • Erstatningsansvar • Straffeansvar
- 3. Erstatningsansvar • Erstatning er læren om plassering av ansvar for inntrådt skade • Hensyn bak erstatningsinstitutet – Rettferdighet og oppreisning – Prevensjon – Pulveriseringshensyn
- 4. Grunnvilkårene for erstatning • ansvarsgrunnlag (må foreligge en ansvarshjemmel) • skade/økonomisk tap (utgangspunkt om full erstatning) • Årsakssammenheng, tapet må være påregnelig (adekvat). Sammenheng mellom handling og skade. Tapet må være påregnelig/nærhet)
- 5. Ansvarsgrunnlag (ansvars hjemmel): • Culpaansvaret – skyldregel – Det er den uforsvarlige/klanderverdige adferd som rammes. – Stilles opp et grunn spørsmål: «Burde skadevolder handlet annerledes, og ville dette avverget skaden? – Avgjøres ut i fra en helhetsvurdering
- 6. Helhetsvurderingen (Burde skadevolder handlet annerledes, og ville dette avverget skaden?) • Rolleforventning • Bonus pater familias – hva ville en alminnelig aktsom borger foretatt seg • Hva er vanlig og akseptabelt å gjøre • Normer for forsvarlig adferd – Lovfestede – Sedvaner, «god skikk», etablerte handlingsmønstre – Etterlevelse trenger ikke gi ansvarsfrihet og overtredelse trenger ikke gi ansvar
- 7. Forts. • Skadeevne må veies opp mot handlingsalternativer • Avveining 1: – Spørsmål om risiko for skade, skadens omfang og om det er klanderverdig at risikoen ikke ble eliminert • Tilknytning til risiko. • Risikoens synbarhet. Må ha hatt mulighet for å kunne
- 8. Forts. • Avveining 2: – Risikoens størrelse (skadeevne og skadefrekvens) – Jo større skadeevne jo større krav til alternativ handling • Avveining 3: – Handlingsalternativer og klanderverdig at ikke valgt. – Måtte avverget skaden. – Gjennomførbarhet. Fysisk, praktisk, økonomisk? – Nærliggende og enkelt handlingsalternativ –store oppofrelser? – Tidsaspekt og oversiktlighet.
- 9. Forts. • Skadelidtes person- betydning i culpavurderingen – Hva kan skadevolder forvente av skadelidte? – Skadelidtes medvirkning? • Skadevolders subjektive forhold – Individuell underlegenhet/overlegenhet.
- 10. Oppsummering: En forklarings- modell Illustrasjonen er hentet fra Asbjørn Kjønstad: En modell for culpavurderingen, Tidsskrift for erstatningsrett nr. 2/2005
- 11. Typetilfeller • Brudd på taushetsplikt vergemålsloven § 46 – kan lett medføre ansvar. Eget tema. • Overføring til feil konto (foruts. Penger tapt) – Culpavurdering – skyldregel • Burde skadevolder handlet annerledes, og ville dette avverget skaden?
- 12. Forts. • Ansvar for å ha handlet uten for sin kompetanse. – § 32.Vergens kompetanse «Innenfor rammen av sitt mandat foretar vergen rettslige handlinger og råder over midler på vegne av personen han eller hun er verge for, med mindre noe annet er bestemt ved lov eller av en arvelater eller giver.» - Hva sier vergemandatet? - Begrensinger i vergemålsloven er mange: - En rekke større disposisjoner krever Fylkesmannens godkjenning. - Vergemålsloven §§ 39 til 43 oppstiller - Begrensning i vergemålsloven § 33. «Er den som er satt under vergemål, ikke fratatt den rettslige handleevnen, kan vergen ikke foreta disposisjonen hvis den som er satt under vergemål, motsetter seg det. Dette gjelder likevel ikke hvis han eller hun ikke er i stand til å forstå hva disposisjonen innebærer»
- 13. Forts. • Viktig at vergen er bevisst på egen kompetanse. – Brudd kan medføre at vergeoppdraget blir fratatt – Erstatningsansvar jf. avtaleloven § 25. Handler vergen utover sitt mandat, blir ikke den som er under vergemål, bundet av vergens disposisjoner. Verge blir her ansvarlig for tap tredjeperson måtte lide som følge av dette. ( tredjeperson må være i god tro)
- 14. Forts. • Hvordan unngå ansvar – Konferer med Fylkesmannen om tvil – Ta nødvendige forbehold – Viktig å lytte til person under vergemål hvor dette lar seg gjøre
- 15. Straff • Brudd på taushetsplikt – vergemålsloven § 46 • Plikt til å avverge straffbare forhold – Straffeloven § 196 – Rikets sikkerhet, straffbare handlinger av mer alvorlig art.
Editor's Notes
- Presentasjon: Om meg seg. Bakgrunn og hva jeg er og gjør hos Fylkesmannen. To tema og 50 min Må se hva som blir igjen av tid til salg
- Stort spørsmål og lite tid til rådighet Forståelig at temaet opptar dere som verger Straffeansvar
- Rettferdighet: - Skaffe balanse Prevensjon: -oppdragende effekt -Hvem kan mest effektivt forebygge skade – her bør ansvaret legges Pulveriseringshensyn: -Forsikringsordninger. -Den som driver en virksomhet/ leverer tjenester kan i sin prissetting ta høyde for at skade vil skje fra tid til annen. -skade fordeles på mange (alle som tegner forsikring eller alle som kjøper en tjeneste)
- Erstatningsretten er i all hovedsak ulovfestet – den bygger på rettspraksis. Det finnes noe lovgivning, men denne bygger også på ulovfestet rett. Det som er lovfestet er mindre aktuelt for dere som verger. Alle vilkårene må være oppfylt. Jeg vil i denne runde konsentrere meg om ansvarsgrunnlaget.
- - På grunn av tidshensyn må denne fremstillingen begrenses til det ansvarsgrunnlaget jeg oppfatter som viktigst – Culpaansvaret – Skyldregelen - Fremstilling må bli noe generell – men jeg vil forsøke å problematisere vergerollen noe helt til slutt. Terminologi: Skadelidte: er den som rammes av en handling. I vårt tilfelle kan dette være person med verge, men også tredjeparter. Skadevolder: den som utfører den klanderverdige handling. (identifikasjon ikke tema her)
- Her er det flere faktorer som ville spille inn og variere fra sak til sak, og som vil gli noe inn i hverandre. Min intensjon er å gi et bilde av hvordan det vil bli resonnert om dere kommer ut for et erstatningskrav. Rolleforventning. Hva kan forventes av en alminnelig verge. Hva kan forventes av en fast verge. Hva kan forventes av en advokat. Bonus Pater familias. Hjelpespørsmål. Normer for forsvarlig adferd (regel som fastsetter hvordan noe bør eller skal være) -lovfestede: Eks. vergemålsloven § 36 § 36.Vergens forvaltning av eiendelerVergen skal sørge for at de eiendeler som ikke forvaltes av fylkesmannen, holdes i god stand og blir sikret, oppbevart og eventuelt forsikret på en betryggende og sedvanemessig måte. Eiendeler som kan gi avkastning, skal drives eller plasseres på en sedvanemessig måte. Penger som ikke skal forvaltes av fylkesmannen, skal vergen sette på bankonto i eierens navn. Fylkesmannen kan inngå avtale med finansinstitusjonen om hvor mye vergen til enhver tid har rett til å heve. Vergen kan etter avtale med finansinstitusjonen gis tilgang til alminnelige betalingsinstrumenter knyttet til kontoen til den som er under vergemål.
- Risikoens synbarhet. Må ha hatt mulighet for å se at handling ga risiko for skade.
- Skadevolders subjektive forhold Individuell underlegenhet/overlegenhet. Høyesterettsdom Rt 1994. 1430: «Advokats begrensede erfaring kan etter mitt syn ikke medføre at man stiller mindre krav til ham enn det man vil gjøre til en alminnelig erfaren advokat»
- Oppsummering: Burde skadevolder handlet annerledes, og ville dette avverget skaden? Helhetsvurdering – mange faktorer som vil spille inn Avsluttende merknad: Jeg har pr i dag ennå ikke hørt om en verge som har blitt holdt økonomisk ansvarlig for sin utføring av oppdraget som verge. Dette med unntak et og annet underslagstilfelle. Men grunn til å være påpasselig.
- Overføringer til feil konto: Unngå at feiloverføring skjer: Bruk Kidnummer, avtalegiro etc. Forsikre seg om at kontonummer er riktig. Ved store overføringer kan banken utføre jobben Følg opp om betaling kommer fram til mottaker – ikke praktisk i alle sammenhenger. Men naturlig ved større overføringer. Større sjanse til å rette opp i skaden. - Jo større beløp jo større krav til aktsomhet. Her er det en viss mulighet for å pådra seg ansvar.
- § 25.Den, som optræder som fuldmægtig for en anden, indestaar for, at han har fornøden fuldmagt. Godtgjør han ikke, at han det har, eller at retshandelen senere er blit godkjendt eller av andre grunde er bindende for den, paa hvis vegne den er foretat, skal han erstatte den skade, tredjemand lider ved, at retshandelen ikke kan gjøres gjældende mot den opgivne fuldmagtsgiver.1Denne regel kommer dog ikke til anvendelse, hvis tredjemand forstod eller burde ha forstaat,2 at den, som har foretat retshandelen, ikke hadde fornøden fuldmagt. Heller ikke kommer den til anvendelse, hvis den, som har foretat retshandelen, handlet i henhold til en fuldmagt, som var ugyldig eller uvirksom av en grund, han var uvidende om, og som tredjemand heller ikke kunde regne paa, at han kjendte til. Eks. dekningssalg av bolig. Hvis man ikke kan vente på Fylkesmannens godkjenning. Og det er nødvendig å foreta en større disposisjon – må man eventuelt ta forbehold om Fylkesmannens godkjennign.
- Brudd på taushetsplikt kan få konsekvenser: Fratakelse av vergeoppdraget (mest aktuelt) Erstatningsansvar kan være aktuelt Straffeansvar noe uklart. Konsekvens av brudd på taushetsplikten fremgår ikke av vergemålsloven. Sakt i forarbeidene at aktuell sanksjon er fratakelse av vergeoppdrag, erstatningsansvar. Ikke sett for seg straffeansvar. Straffeloven har sekkebestemmelse om konsekvens av brudd på taushetsplikt (§209, 210 og 211). Bør tilsynelatende fanges opp av denne bestemmelsen. § 46.Taushetsplikt for oppnevnt vergeEn oppnevnt verge plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det han eller hun får vite som ledd i vergeoppdraget om noens personlige forhold eller om tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den opplysningen angår. Taushetsplikten gjelder også etter at vergeoppdraget er avsluttet. Vergen kan heller ikke utnytte slike opplysninger i egen virksomhet eller tjeneste eller i arbeid for andre. Opplysningen om at en person er satt under vergemål,1 er ikke underlagt taushetsplikt. Det samme gjelder opplysningen om at vedkommende er oppnevnt som verge, og opplysninger om rammene for vergeoppdraget. Hvis den som er satt under vergemål, ikke selv kan gi uttrykk for sitt syn, gjelder ikke taushetsplikten overfor vedkommendes ektefelle, samboer,2 barn, barnebarn, foreldre og søsken i større utstrekning enn det som må antas å være etter hans eller hennes ønske. Taushetsplikten viker for opplysningsplikt og meldeplikt med hjemmel i lov. Forvaltningsloven3 § 13 annet ledd første punktum og § 13 a gjelder tilsvarende. § 196.1 Plikt til å avverge et straffbart forholdMed bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som unnlater gjennom anmeldelse eller på annen måte å søke å avverge en straffbar handling eller følgene av den, på et tidspunkt da dette fortsatt er mulig og det fremstår som sikkert eller mest sannsynlig at handlingen er eller vil bli begått. Avvergingsplikten gjelder straffbare handlinger som nevnt i a)§§ 111, 113, 115, 117, 119, 121, 123, 128, 129, 138, 139, 140, 141, 142, 143, 144, 192, 193, 194, 223, 239, 255, 256, 259, 274, 275, 280,2 283, 289,3 291, 299, 312, 327, 329, 355 og 357,b)militær straffelov4 §§ 50, 52 eller 96, ellerc)lov om forsvarshemmeligheter5 §§ 1, 2, 3 eller 4,Ved overtredelse av §§ 312-314 gjelder avvergingsplikten bare når den fornærmede er under 16 år. Brudd på avvergingsplikten straffes ikke når a)handlingen det er tale om å avverge ikke har kommet så langt som til straffbart forsøk, jf. § 16, ellerb)plikten ikke kunne oppfylles uten å utsette ham selv, hans nærmeste6 eller noen uskyldig for siktelse eller tiltale eller fare for liv, helse eller velferd.