INNLEDNING TIL OPPSTARTSAMLING I PROSJEKTET ”AREALPLANLEGGING OG BEREDSKAP F...Deborah Davies
Politisk bakgrunn
NOU om klimatilpasning (2010)
Påpeker behov for å styrke plankapasiteten i kommunene gjennom øremerkede midler, behovet for å avklare statlig ansvarsforhold innen bl.a. overflatevannhåndtering og styrke kunnskapsgrunnlaget
Stortingsmelding om utbyggings av strømnettet (2012)
Gir (overraskende) liten omtale av sårbarhet for klimaendringer og behov for klimatilpasning for strømnettet
Stortingsmelding om flom og skred (2012)
Mindre lov- og forskriftsendringer varsles men ingen endring av ansvar eller organisering i forvaltningen
Overordnede sider ved klimatilpasning og forvaltning av overvann og stormflo/havnivå utsatt til stortingsmelding om klimatilpasning
Stortingsmelding om klimatilpasning (2012)
Ikke framlagt ennå
Klimaendringer viser seg i stor grad gjennom endringer i vann: for mye vann, for lite vann, for raskt, for sakte. Del en (1) av denne rapporten vil ta for seg ulike aspekter ved vann i et varmere klima. Klimaendringer påvirker ikke likt overalt. Derfor vil første del også ta for seg hvordan klimaendringer vil påvirke ulike steder i verden. Del to (2) tar for seg ulike tilpasningsstrategier som kan implementeres for å forvalte knappe vannressurser på en god måte. Del tre (3) vil ta en nærmere titt på de sosiale og økologiske konsekvensene av store dammer og gi en oversikt over alternative fornybare energikilder. Del fire (4) ser på hvilken rolle vann har i FNs klimaforhandlinger og hvordan vi globalt kan sikre tilstrekkelig finansiering av klimatilpasning i vannsektoren. Til sist, i del fem (5) oppsummeres rapportens kapittel 1 til 4, og vi kommer med noen anbefalinger til norske myndigheter i forhold til vannforvaltning i sør, klimatilpasning og energiløsninger, samt Norges rolle i internasjonale fora som FNs klimaforhandlinger og nasjonal
klimapolitikk.
INNLEDNING TIL OPPSTARTSAMLING I PROSJEKTET ”AREALPLANLEGGING OG BEREDSKAP F...Deborah Davies
Politisk bakgrunn
NOU om klimatilpasning (2010)
Påpeker behov for å styrke plankapasiteten i kommunene gjennom øremerkede midler, behovet for å avklare statlig ansvarsforhold innen bl.a. overflatevannhåndtering og styrke kunnskapsgrunnlaget
Stortingsmelding om utbyggings av strømnettet (2012)
Gir (overraskende) liten omtale av sårbarhet for klimaendringer og behov for klimatilpasning for strømnettet
Stortingsmelding om flom og skred (2012)
Mindre lov- og forskriftsendringer varsles men ingen endring av ansvar eller organisering i forvaltningen
Overordnede sider ved klimatilpasning og forvaltning av overvann og stormflo/havnivå utsatt til stortingsmelding om klimatilpasning
Stortingsmelding om klimatilpasning (2012)
Ikke framlagt ennå
Klimaendringer viser seg i stor grad gjennom endringer i vann: for mye vann, for lite vann, for raskt, for sakte. Del en (1) av denne rapporten vil ta for seg ulike aspekter ved vann i et varmere klima. Klimaendringer påvirker ikke likt overalt. Derfor vil første del også ta for seg hvordan klimaendringer vil påvirke ulike steder i verden. Del to (2) tar for seg ulike tilpasningsstrategier som kan implementeres for å forvalte knappe vannressurser på en god måte. Del tre (3) vil ta en nærmere titt på de sosiale og økologiske konsekvensene av store dammer og gi en oversikt over alternative fornybare energikilder. Del fire (4) ser på hvilken rolle vann har i FNs klimaforhandlinger og hvordan vi globalt kan sikre tilstrekkelig finansiering av klimatilpasning i vannsektoren. Til sist, i del fem (5) oppsummeres rapportens kapittel 1 til 4, og vi kommer med noen anbefalinger til norske myndigheter i forhold til vannforvaltning i sør, klimatilpasning og energiløsninger, samt Norges rolle i internasjonale fora som FNs klimaforhandlinger og nasjonal
klimapolitikk.
INNLEDNING TIL OPPSTARTSAMLING I PROSJEKTET ”AREALPLANLEGGING OG BEREDSKAP F...Vestlandsforsking WRNI
Hva vil skal prøve å finne ut
Hvorfor gikk det som det gikk?
Lovgrunnlag?
Arealplanlegging (ROS-analyse, selve planleggingen, iverksetting av planene)?
Drift og vedlikehold av fysisk infrastruktur?
Individers risikoadferd?
Endret klima?
”Act of good” – en risiko man ikke kan planlegge seg vekk fra…
Hva kan vi lære av hendelsene?
Endre lovverket?
Klargjøre roller?
Øke plankompetanse og –kapasitet?
Bedre innhold og prosess i arealplanleggingen?
Endret individadferd?
Annet?
Hvordan følger kommunene opp ”nye” råd?
Hvordan styrke planundervisningen?
År om annet skjer det ekstremværutløste naturulykker i Norge som fører til tap av menne-skeliv og stor skade på bygninger, veier og annen fysisk infrastruktur. Som følge av klimaendringene er det rimelig å anta at klimarelaterte naturskadehendelser vil bli mer vanlige i fremtiden.
The document discusses challenges with information architecture (IA) projects that lack proper semantic structures. It presents a three-layer architecture model with a middle semantic structure layer to address this. This layer is best implemented using semantic web standards like Topic Maps or RDF/OWL to define relationships between information categories. When implemented correctly in content management systems (CMS), strong semantic structures improve search capabilities by making relationships between articles explicit.
This document summarizes the results of a Norwegian survey on leisure time and sustainable development. It finds that leisure time consumption in post-industrialized countries is increasing, with the most environmentally damaging types growing the most. Specifically, the survey examines Norwegian leisure time energy use in categories like holiday travel, visiting friends, hobbies, and entertainment. It finds that leisure time accounts for 23% of total household energy use in Norway. While some leisure activities are decreasing in environmental impact over time, others like air travel are increasing significantly and offsetting those gains. The document discusses approaches to reducing the environmental impacts of leisure consumption through more efficient resource use, consumption pattern changes, and moderating high-impact activities.
More Related Content
Similar to Klimaendring Og Naturskade RøRos 11 02 08 Veven (2)
INNLEDNING TIL OPPSTARTSAMLING I PROSJEKTET ”AREALPLANLEGGING OG BEREDSKAP F...Vestlandsforsking WRNI
Hva vil skal prøve å finne ut
Hvorfor gikk det som det gikk?
Lovgrunnlag?
Arealplanlegging (ROS-analyse, selve planleggingen, iverksetting av planene)?
Drift og vedlikehold av fysisk infrastruktur?
Individers risikoadferd?
Endret klima?
”Act of good” – en risiko man ikke kan planlegge seg vekk fra…
Hva kan vi lære av hendelsene?
Endre lovverket?
Klargjøre roller?
Øke plankompetanse og –kapasitet?
Bedre innhold og prosess i arealplanleggingen?
Endret individadferd?
Annet?
Hvordan følger kommunene opp ”nye” råd?
Hvordan styrke planundervisningen?
År om annet skjer det ekstremværutløste naturulykker i Norge som fører til tap av menne-skeliv og stor skade på bygninger, veier og annen fysisk infrastruktur. Som følge av klimaendringene er det rimelig å anta at klimarelaterte naturskadehendelser vil bli mer vanlige i fremtiden.
The document discusses challenges with information architecture (IA) projects that lack proper semantic structures. It presents a three-layer architecture model with a middle semantic structure layer to address this. This layer is best implemented using semantic web standards like Topic Maps or RDF/OWL to define relationships between information categories. When implemented correctly in content management systems (CMS), strong semantic structures improve search capabilities by making relationships between articles explicit.
This document summarizes the results of a Norwegian survey on leisure time and sustainable development. It finds that leisure time consumption in post-industrialized countries is increasing, with the most environmentally damaging types growing the most. Specifically, the survey examines Norwegian leisure time energy use in categories like holiday travel, visiting friends, hobbies, and entertainment. It finds that leisure time accounts for 23% of total household energy use in Norway. While some leisure activities are decreasing in environmental impact over time, others like air travel are increasing significantly and offsetting those gains. The document discusses approaches to reducing the environmental impacts of leisure consumption through more efficient resource use, consumption pattern changes, and moderating high-impact activities.
5. Framlegg til modell: Tre kategoriar av lokal klimasårbarheit Samla lokal klimasårbarheit Endringar i institusjonar Naturlig sårbarheit Samfunnsøk. sårbarheit Institusjonell sårbarheit Endringar i samfunnet Endringar i naturen Endringar i klimaet
45. Den oppdelte klimapolitikken Hvordan tilpasse seg til lokale ”dramatiske” klimaendringer? Hvordan tilpasse seg til lokale ”gradvise” klimaendringer? ” Beredskaps-Norge” Statlig klimapolitikk Barne- og Likestillingsdep., FIVH, noen foregangskommuner Miljøbevegelsen Ingen? Spredt på en rekke departementer