Nei, Zlatan betalte aldri en halv million til en lokal veiforening, Nei, en svensk jødisk kvinne i Uppsala ble ikke mishandlet av sin muslimske kjæreste, Nei, det finnes ikke hvithai i svensk farvann. Mange overskrifter ble innledet med ordet «Nei» da avisen Metro dro igang sin satsing Viralgranskeren for å ettergår historier som ble spredd på sosiale medier og av og til havnet i den redigerte pressen.
Initativtaker var avisens redaktør for sosiale medier, Jack Werner. I denne sesjonen forteller han hvordan man faktagransker og hvordan virale røverhistorier leder tilbake til mange hundre år gammel folklore.
I løpet av denne halvannen timen får du verktøyene som gjør at du slipper å skrive saken som begynner med «Mange medier, deriblant vi, ble lurt»
Trolig for første gang har to journalister fysisk testet datasikkerheten i et helt land.
Dagbladet har via serien "Null CTRL" avslørt og varslet varslet eiere, sikkerhetsmyndigheter og leverandører om flere tusen kritiske systemer online. Gjennom konkrete og virkelige eksempler viser journalistene Linn K. Hillestad og Espen Sandli hvordan uvitenhet og uforsiktighet rammer privatpersoner, bedriifter og kritisk infrastruktur. Under seminaret vil journalistene demonstrere hvordan hvem som med et par tastetrykk kan finne veien hjem til oss - eller true rikets sikkerhet.
Med: Linn Hillestad og Espen Sandli, Dagbladet
I kjølvannet av 22. juli-kommisjonens knusende rapport ba Romerikes Blad om en oversikt over gjennomførte kriseøvelser i Romerike politidistrikt. Da politiledelsen både nektet å oppgi antall øvelser og hvor mange ansatte som hadde deltatt på disse, bestemte vi oss for å finne ut av saken på egenhånd. En undersøkelsen blant 472 av politidistriktets politifolk bekreftet våre mistanker: Åtte av ti ansatte hadde aldri deltatt på kriseøvelser, og de ansatte slaktet egen kriseberedskap. Undersøkelsen avdekket også at politidistriktet var preget av en sterk fryktkultur. Dette ledet over til del to av prosjektet: Politimesterens fall. Mannen som hadde styrt politidistriktet med jernhånd i 18 år, måtte til slutt ta sin hatt og gå. Med Alexander Gjermundshaug, Elin Svendsen og Karoline Carlsen (Romerikes Blad)
Den fatale mishandlingen av Jonny André Risvik (28) i 2010 rystet en hel nasjon. Tre år etter var de skyldige dømt – og saken glemt. Men noen helt sentrale spørsmål sto ubesvart. Hvis en rørledning nesten brister i Nordsjøen, setter oljeselskapene i gang omfattende granskinger internt og eksternt. De avdekker årsaken til feil. Og de skriver rapporter om hva de skal gjøre. For å ta lærdom. For å forebygge alvorlige hendelser og tap av liv. Hva gjorde hjelpeapparatet for å avdekke feil, ta lærdom og forebygge etter at Jonny André Risvik (28) ble torturert til døde over to uker av sine hjelpetrengende venner? Hvordan har kommunene i Norge fulgt opp de siste årenes mest alvorlige hendelser knyttet til helse- og sosialsektoren? Lærer Kommune-Norge? Lærer vi?Hans Petter Aass, Thomas Ergo og Rune Vandvik i Stavanger Aftenblad forteller om arbeidet med ”Jonnys sjanser – og tragediene i Kommune-Norge”. En reportasjeserie som opprørte lesere og seere.
Rune Ytreberg har forsket på oss. På SKUP viser han hvordan et skremmende antall norske journalister tyr til juks og plagiater i sin daglige klipp- og lim-journalistikk.
Hele landet kjente ryktene om at kong Olav skulle ha et forhold til en skilt, norsk kvinne, Oslos motedronning Astrid Blesvik. Ryktene ble aldri omtalt av norske medier, til tross for at de gikk jorden rundt. Riksadvokaten, regjeringen og Slottet satte himmel og jord i bevegelse for å redde Kongens ære, men det var det ingen som visste før Lars Chr. Wegner og Carl-Erik Grimstad begynte å ettergå historien fire tiår senere. Det skulle ta nesten åtte år før saken kom på trykk i VG Helg.
I 2010 laget brannvesenet åtte fabrikkerte tilsynsrapporter på kommunale bygg i Våler kommune i Østfold, uten å ha gått tilsyn. Dette førte til at rådmannen mistet tilliten til brannvesenet. Et styremedlem tok den manglende tilliten opp i Movar, det interkommunale selskapet som har ansvaret for brannvesenet i mosseregionen, høsten 2012. Det viste seg at styret i selskapet ikke var orientert om tilsynsrapportene. Og selv da de ba om å få alle kort på bordet, fikk de ikke vite alt. Prosessen Moss Avis avdekket førte til at direktøren i selskapet måtte gå av. Med Eva Fretheim (Moss Avis)
Trolig for første gang har to journalister fysisk testet datasikkerheten i et helt land.
Dagbladet har via serien "Null CTRL" avslørt og varslet varslet eiere, sikkerhetsmyndigheter og leverandører om flere tusen kritiske systemer online. Gjennom konkrete og virkelige eksempler viser journalistene Linn K. Hillestad og Espen Sandli hvordan uvitenhet og uforsiktighet rammer privatpersoner, bedriifter og kritisk infrastruktur. Under seminaret vil journalistene demonstrere hvordan hvem som med et par tastetrykk kan finne veien hjem til oss - eller true rikets sikkerhet.
Med: Linn Hillestad og Espen Sandli, Dagbladet
I kjølvannet av 22. juli-kommisjonens knusende rapport ba Romerikes Blad om en oversikt over gjennomførte kriseøvelser i Romerike politidistrikt. Da politiledelsen både nektet å oppgi antall øvelser og hvor mange ansatte som hadde deltatt på disse, bestemte vi oss for å finne ut av saken på egenhånd. En undersøkelsen blant 472 av politidistriktets politifolk bekreftet våre mistanker: Åtte av ti ansatte hadde aldri deltatt på kriseøvelser, og de ansatte slaktet egen kriseberedskap. Undersøkelsen avdekket også at politidistriktet var preget av en sterk fryktkultur. Dette ledet over til del to av prosjektet: Politimesterens fall. Mannen som hadde styrt politidistriktet med jernhånd i 18 år, måtte til slutt ta sin hatt og gå. Med Alexander Gjermundshaug, Elin Svendsen og Karoline Carlsen (Romerikes Blad)
Den fatale mishandlingen av Jonny André Risvik (28) i 2010 rystet en hel nasjon. Tre år etter var de skyldige dømt – og saken glemt. Men noen helt sentrale spørsmål sto ubesvart. Hvis en rørledning nesten brister i Nordsjøen, setter oljeselskapene i gang omfattende granskinger internt og eksternt. De avdekker årsaken til feil. Og de skriver rapporter om hva de skal gjøre. For å ta lærdom. For å forebygge alvorlige hendelser og tap av liv. Hva gjorde hjelpeapparatet for å avdekke feil, ta lærdom og forebygge etter at Jonny André Risvik (28) ble torturert til døde over to uker av sine hjelpetrengende venner? Hvordan har kommunene i Norge fulgt opp de siste årenes mest alvorlige hendelser knyttet til helse- og sosialsektoren? Lærer Kommune-Norge? Lærer vi?Hans Petter Aass, Thomas Ergo og Rune Vandvik i Stavanger Aftenblad forteller om arbeidet med ”Jonnys sjanser – og tragediene i Kommune-Norge”. En reportasjeserie som opprørte lesere og seere.
Rune Ytreberg har forsket på oss. På SKUP viser han hvordan et skremmende antall norske journalister tyr til juks og plagiater i sin daglige klipp- og lim-journalistikk.
Hele landet kjente ryktene om at kong Olav skulle ha et forhold til en skilt, norsk kvinne, Oslos motedronning Astrid Blesvik. Ryktene ble aldri omtalt av norske medier, til tross for at de gikk jorden rundt. Riksadvokaten, regjeringen og Slottet satte himmel og jord i bevegelse for å redde Kongens ære, men det var det ingen som visste før Lars Chr. Wegner og Carl-Erik Grimstad begynte å ettergå historien fire tiår senere. Det skulle ta nesten åtte år før saken kom på trykk i VG Helg.
I 2010 laget brannvesenet åtte fabrikkerte tilsynsrapporter på kommunale bygg i Våler kommune i Østfold, uten å ha gått tilsyn. Dette førte til at rådmannen mistet tilliten til brannvesenet. Et styremedlem tok den manglende tilliten opp i Movar, det interkommunale selskapet som har ansvaret for brannvesenet i mosseregionen, høsten 2012. Det viste seg at styret i selskapet ikke var orientert om tilsynsrapportene. Og selv da de ba om å få alle kort på bordet, fikk de ikke vite alt. Prosessen Moss Avis avdekket førte til at direktøren i selskapet måtte gå av. Med Eva Fretheim (Moss Avis)
Selv om Norge ikke er medlem, finnes det svært mye om norske forhold og norske lobbyister i EU-systemene. I denne sesjonen får du lære å finne frem til godbitene du ikke ellers ikke ville vært i nærheten av. Noe av informasjonen er lett å finne, men det kan også være komplisert. Her får du lære både grunnleggende og avanserte teknikker.
5. oktober 2012 publiserte Bjørn Arne Johansen og Marius Thorsen en artikkel om at Karasjok kommune hadde krevd 2,5 mill kroner av Porsanger og Kautokeino kommuner for utgifter Karasjok hadde hatt ifm med datasamarbeidet i Ávjovárre urfolksregion. Thorsen og Johansen syntes kravet var merkverdig all den tid det fantes an avtale ifm opprettelsen av Ávjovárre urfolksregion, der Karasjok skulle ta seg av IT-delen, mens Porsanger skulle støtte Karasjok med økonomiske tjenester som regnskapsføring o.l. I forbindelse med artikkelen ba de derfor om beregningsgrunnlaget for kravet, noe de også fikk kort tid etterpå. Innsynsbegjæringer I oversikten oppdaget Johansen og Thorsen at datafirmaet IT Nord AS gikk igjen som en av de største dataleverandørene til Karasjok kommune. De sjekket eierstrukturen i selskapet og oppdaget at Stein Roald Bysheim, sønnen til IT-ansvarlig i Karasjok, Håkon Bysheim, var en av eierne (33 %). IT Nord AS ble stiftet 1. august 2006 og registrert i Brønnøysundregisterene 17 dager senere. Millioner uten anbud De første fakturaene fra IT Nord går til Karasjok kommune 1. og 2. sep. 2006. Kun drøye 14 dager etter at det formelt er registrert. De neste seks årene kjøper Karasjok kommune datautstyr, programvare og lisenser for over åtte millioner kroner fra IT Nord AS. Toppen nås i 2008 da det ble handlet for 2,42 mill uten anbud. I peroden 2006 til 2008 handles det for 4,27 mill kroner. Dette uten at en eneste krone av dette var ute på offentlig anbud.
I denne timen får du se en rekke eksempler på hvordan store datamengder kan forvandles til oppsiktsvekkende, lesverdig og avslørende journalistikk. Noen av de mest sentrale aktørene i NRK, Bergens Tidende, DN og VG letter på sløret og forteller om metodene. Med: Espen Andersen, Morten Bertelsen, John Bones, Tom Byermoen, Dan Kåre Engebretsen og Lasse Lambrechts.
Flertallet av norske journalister har aldri brukt offentlighetsloven. Lar vi det offentlige gjøre som de vil fordi vi blitt mer opptatt av kjappe klikkvinnere, spør vi.
P3-dokumentar jobber på to plattformer og har null respekt for læreboka. Trine Sollie og Webjørn Espeland forteller om arbeidet i landets yngste dokumentarredaksjon.
Pål Yngve Berg i Agderposten stod klar og dokumenterte arrestasjonen av banksjefen i Vegårshei i fjor. Tiltalegrunnlaget var grundig sjekket av journalisten allerede før politiet slo til, og Agderposten ble nyhetsledende på en spennende nasjonal økokrimsak. På SKUP forteller Pål Yngve Berg hvordan han jobbet frem saken, som gav ham Sørlandets Pressepris 2012.
Lukkede arkiver, bortgjemte taxiregninger og et digitalt gravsteinsarkiv. Gamle kirkebøker og babyer gitt bort i avisannonser. Bergens Tidendes journalister fikk støv på fingrene da de avdekket det norske myndigheter har brydd seg lite om: et omfattende marked av enslige mødre, geskjeftige jordmødre – og 30 000 nyfødte barn. Med Helle Aarnes og Ingvild Rugland (Bergens Tidende)
DN fant John Fredriksens regnskaper gjemt på et offentlig kontor på Kypros, og begynte deretter jakten på milliardærens penger i skatteparadiser som Bermuda, Jersey, Panama og London. Konfrontert med funnene forklarte en av verdens rikeste menn at pengene ikke er hans: ”Jeg eier ingen ting”, sier Fredriksen. Formuen har han angivelig gitt bort til en trust på Jersey. Med Trond Sundnes og Kjetil Sæter (Dagens Næringsliv)
Satelittkrigen De norske satellittstasjonene på Svalbard og i Antarktis har en unik plassering, tett på polpunktene. Norge har, gjennom internasjonale traktater, bundet seg til at stasjonene ikke skal benyttes militært. I boken «Sattellittkrigen» undersøker NRK-journalist Bård Wormdal hva slags satellitter stasjonene råder over og hva de brukes til. Daglig laster satellittstasjonen på Svalbard ned detaljerte bilder fra fjellene i Afghanistan. Er det virkelig slik at det norske Forsvaret ikke får se bildene? Bård Wormdal mottok det første Tore Sandbergs Gravestipend for arbeidet med boken.
Høsten 2012 startet HA opprullingen av det som nå kalles Næra-saken. I løpet av halvannet år er det avdekket 70 små og store brudd på plan- og bygningsloven og "strandsoneloven" ved en av Ringsaker største innsjøer. Ved å benytte offenlige postjournaler og kartdatabaser samt flyfoto har HA avdekket at grunneiere og hytteeieres ulovlig bygging i strandsonen har skjedd etter at Ringsaker lagde sin egen restriktive "strandsonelov". Poenget er at i mange strandsonesaker viser utbyggerne til at brygger, moloer og hytter har stått "i generasjoner".
HA har dokumentert at så ikke er tilfellet i Næra-saken, der ei hel bygd er involvert i ulovlighetene. Politiet etterforsker saken som kan ende med kraftige bøter. Kommunen jobber nå med alle søknadene som har kommet i ettertid fra syndere som ber om tilgivelse. Det kan ende med riving av en rekke hytter, brygger, moloer og småbåthavner.
Med: Jo Kjetil Heggelund og John Arne Holmlund, Hamar Arbeiderblad
Hvordan blir barns rettssikkerhet ivaretatt i et lukket trossamfunn? I fjor ble Jehovas vitner dømt for å skjule overgrep mot barn i USA. Et kildenettverk innad i Jehovas vitner og i avhoppermiljøet i Norge dannet grunnlaget for denne artikkelserien om hvordan trossamfunnets indrejustis kan føre til at overgrep mot barn dysses ned, og oppvekstvilkår utfordres. Med Kristine Hirsti og Kathrine Hammerstad (NRK.no)
Rundt om i verden finnes det over 80 organisasjoner og stiftelser dedikert til den undersøkende journalistikken. Sammen danner de et unikt nettverk som kan hjelpe deg med å slå hull på den virkelig store saken. Direktøren for det globale nettverket GIJN, Dave Kaplan, forteller hvordan nettverket kan brukes i det daglige arbeidet og viser eksempler på saker som har gått fra lokalt småstoff til internasjonale avsløringer. I tillegg gir han en smakebit på hva som venter når 1.000 gravejournalister møtes til konferanse i Rio de Janeiro i oktober.
Eric Karstens fra European Journalism Centre i Maastricht i Nederland presenterer et nytt fond for gravejournalistikk, finansisert av Melinda og Bill Gates Foundation. Dette fondet er åpent for søknader fra norske journalister til innovative prosjekter som fokuserer på utviklingsspørsmål.
(Seminaret går på engelsk)
Uppdrag Gransknings redaktør Nils Hanson holder grunnkurset i undersøkende journalistikk. Gjennom denne timen lærer du alle knepne for å dra et prosjekt fra idéstadiet til publisering og oppfølging. Gravingens ABC har i mange år vært blant de mest populære seminarene på svenskenes Gräv-konferanse
NJ-advokat Ina Lindahl Nyrud mener norske journalister går glipp av enorme muligheter fordi de ikke benytter Miljøinformasjonsloven. Bare se hva du kan finne.
Norske journalister opplever i stadig større grad at noen forsøker å true dem til taushet. Hvordan takler redaksjonen og den enkelte journalist trusler? SKUP har dybdeintervjuet journalister og redaktører om sine opplevelser og hvordan redaksjonen håndterer trusler fra ulike miljøer. I flere år har presseorganisasjonene bedt Riksadvokaten prioritere trusler mot journalister. Hva gjør politiet med slike saker? Med frilansjournalist Kjetil Stormark, Dagsavisen-journalist Nina Johnsrud, TV 2s nyhetsredaktør Jan Ove Årsæther, NJ-rådgiver Trond Idås, VGs organisasjonsdirektør Nina Søgaard og Aftenpostens nyhetsredaktør Ole Erik Amlid. Programleder: Ingunn Solheim (NRK).
Gry Waage koordinerte UDs arbeid med alle innsynsbegjæringer under Tschudi/Støre-saken og i en rekke andre store saker i departementet de siste årene. Ivar Fonnes er riksarkivar, og har betydelig makt over hvem som får innsyn i sensitive historiske arkiver. Noen ganger sier de ja. Noen ganger sier de nei. Noen ganger sladdes dokumentene vi får innsyn i. På Skup får du høre hvordan de tenker, og hvordan de jobber når du er den som ber om innsyn i en sak.
Journalist Thomas Frigård og redaksjonssjef Jan Erik Hæhre i den lille lokaavisa Raumnes i Nes kommune viser hvordan avisa systematisk har brukt blant annet offentleglova og miljøinformasjonsloven. Det skjedde blant annet i "varaordførersaken":
Varaordføreren i kommunen er også lokal næringslivsmann og har aktive roller i lag og organiasjoner - noe som har ført til store avisoppslag. Det skjedde blant annet i forbindelse med at politikerne vedtok bygging av ny ungdomsskole. Varaordføreren var aktiv i behandlingen av saken - til tross for at han hadde dobbeltroller i begge alternativer som ble foreslått.
I en annen sak brukte Frigård miljøinformasjonsloven for å åpne stengte dører. Dette er en lov nesten ingen journalister kjenner til eller bruker. I fjor var Frigård også den eneste journalisten som vant en klagesak i Klagenemnda for miljøinformasjon. På foredraget deler han villig noen tips med deg!
Aftenpostens Per Anders Johansen og Andreas Bakke Foss forteller om hvordan de gravde frem en rekke dagsordensettende 22.juli-saker, lenge etter at både deskene og publikum var gått lei. Resultatet ble en rekke saker om bl.a. politiets aksjon til Utøya og beredskapssvikten 22. juli, som senere skulle bli hovedpunkter i 22. juli-kommisjonens rapport.
Selv om Norge ikke er medlem, finnes det svært mye om norske forhold og norske lobbyister i EU-systemene. I denne sesjonen får du lære å finne frem til godbitene du ikke ellers ikke ville vært i nærheten av. Noe av informasjonen er lett å finne, men det kan også være komplisert. Her får du lære både grunnleggende og avanserte teknikker.
5. oktober 2012 publiserte Bjørn Arne Johansen og Marius Thorsen en artikkel om at Karasjok kommune hadde krevd 2,5 mill kroner av Porsanger og Kautokeino kommuner for utgifter Karasjok hadde hatt ifm med datasamarbeidet i Ávjovárre urfolksregion. Thorsen og Johansen syntes kravet var merkverdig all den tid det fantes an avtale ifm opprettelsen av Ávjovárre urfolksregion, der Karasjok skulle ta seg av IT-delen, mens Porsanger skulle støtte Karasjok med økonomiske tjenester som regnskapsføring o.l. I forbindelse med artikkelen ba de derfor om beregningsgrunnlaget for kravet, noe de også fikk kort tid etterpå. Innsynsbegjæringer I oversikten oppdaget Johansen og Thorsen at datafirmaet IT Nord AS gikk igjen som en av de største dataleverandørene til Karasjok kommune. De sjekket eierstrukturen i selskapet og oppdaget at Stein Roald Bysheim, sønnen til IT-ansvarlig i Karasjok, Håkon Bysheim, var en av eierne (33 %). IT Nord AS ble stiftet 1. august 2006 og registrert i Brønnøysundregisterene 17 dager senere. Millioner uten anbud De første fakturaene fra IT Nord går til Karasjok kommune 1. og 2. sep. 2006. Kun drøye 14 dager etter at det formelt er registrert. De neste seks årene kjøper Karasjok kommune datautstyr, programvare og lisenser for over åtte millioner kroner fra IT Nord AS. Toppen nås i 2008 da det ble handlet for 2,42 mill uten anbud. I peroden 2006 til 2008 handles det for 4,27 mill kroner. Dette uten at en eneste krone av dette var ute på offentlig anbud.
I denne timen får du se en rekke eksempler på hvordan store datamengder kan forvandles til oppsiktsvekkende, lesverdig og avslørende journalistikk. Noen av de mest sentrale aktørene i NRK, Bergens Tidende, DN og VG letter på sløret og forteller om metodene. Med: Espen Andersen, Morten Bertelsen, John Bones, Tom Byermoen, Dan Kåre Engebretsen og Lasse Lambrechts.
Flertallet av norske journalister har aldri brukt offentlighetsloven. Lar vi det offentlige gjøre som de vil fordi vi blitt mer opptatt av kjappe klikkvinnere, spør vi.
P3-dokumentar jobber på to plattformer og har null respekt for læreboka. Trine Sollie og Webjørn Espeland forteller om arbeidet i landets yngste dokumentarredaksjon.
Pål Yngve Berg i Agderposten stod klar og dokumenterte arrestasjonen av banksjefen i Vegårshei i fjor. Tiltalegrunnlaget var grundig sjekket av journalisten allerede før politiet slo til, og Agderposten ble nyhetsledende på en spennende nasjonal økokrimsak. På SKUP forteller Pål Yngve Berg hvordan han jobbet frem saken, som gav ham Sørlandets Pressepris 2012.
Lukkede arkiver, bortgjemte taxiregninger og et digitalt gravsteinsarkiv. Gamle kirkebøker og babyer gitt bort i avisannonser. Bergens Tidendes journalister fikk støv på fingrene da de avdekket det norske myndigheter har brydd seg lite om: et omfattende marked av enslige mødre, geskjeftige jordmødre – og 30 000 nyfødte barn. Med Helle Aarnes og Ingvild Rugland (Bergens Tidende)
DN fant John Fredriksens regnskaper gjemt på et offentlig kontor på Kypros, og begynte deretter jakten på milliardærens penger i skatteparadiser som Bermuda, Jersey, Panama og London. Konfrontert med funnene forklarte en av verdens rikeste menn at pengene ikke er hans: ”Jeg eier ingen ting”, sier Fredriksen. Formuen har han angivelig gitt bort til en trust på Jersey. Med Trond Sundnes og Kjetil Sæter (Dagens Næringsliv)
Satelittkrigen De norske satellittstasjonene på Svalbard og i Antarktis har en unik plassering, tett på polpunktene. Norge har, gjennom internasjonale traktater, bundet seg til at stasjonene ikke skal benyttes militært. I boken «Sattellittkrigen» undersøker NRK-journalist Bård Wormdal hva slags satellitter stasjonene råder over og hva de brukes til. Daglig laster satellittstasjonen på Svalbard ned detaljerte bilder fra fjellene i Afghanistan. Er det virkelig slik at det norske Forsvaret ikke får se bildene? Bård Wormdal mottok det første Tore Sandbergs Gravestipend for arbeidet med boken.
Høsten 2012 startet HA opprullingen av det som nå kalles Næra-saken. I løpet av halvannet år er det avdekket 70 små og store brudd på plan- og bygningsloven og "strandsoneloven" ved en av Ringsaker største innsjøer. Ved å benytte offenlige postjournaler og kartdatabaser samt flyfoto har HA avdekket at grunneiere og hytteeieres ulovlig bygging i strandsonen har skjedd etter at Ringsaker lagde sin egen restriktive "strandsonelov". Poenget er at i mange strandsonesaker viser utbyggerne til at brygger, moloer og hytter har stått "i generasjoner".
HA har dokumentert at så ikke er tilfellet i Næra-saken, der ei hel bygd er involvert i ulovlighetene. Politiet etterforsker saken som kan ende med kraftige bøter. Kommunen jobber nå med alle søknadene som har kommet i ettertid fra syndere som ber om tilgivelse. Det kan ende med riving av en rekke hytter, brygger, moloer og småbåthavner.
Med: Jo Kjetil Heggelund og John Arne Holmlund, Hamar Arbeiderblad
Hvordan blir barns rettssikkerhet ivaretatt i et lukket trossamfunn? I fjor ble Jehovas vitner dømt for å skjule overgrep mot barn i USA. Et kildenettverk innad i Jehovas vitner og i avhoppermiljøet i Norge dannet grunnlaget for denne artikkelserien om hvordan trossamfunnets indrejustis kan føre til at overgrep mot barn dysses ned, og oppvekstvilkår utfordres. Med Kristine Hirsti og Kathrine Hammerstad (NRK.no)
Rundt om i verden finnes det over 80 organisasjoner og stiftelser dedikert til den undersøkende journalistikken. Sammen danner de et unikt nettverk som kan hjelpe deg med å slå hull på den virkelig store saken. Direktøren for det globale nettverket GIJN, Dave Kaplan, forteller hvordan nettverket kan brukes i det daglige arbeidet og viser eksempler på saker som har gått fra lokalt småstoff til internasjonale avsløringer. I tillegg gir han en smakebit på hva som venter når 1.000 gravejournalister møtes til konferanse i Rio de Janeiro i oktober.
Eric Karstens fra European Journalism Centre i Maastricht i Nederland presenterer et nytt fond for gravejournalistikk, finansisert av Melinda og Bill Gates Foundation. Dette fondet er åpent for søknader fra norske journalister til innovative prosjekter som fokuserer på utviklingsspørsmål.
(Seminaret går på engelsk)
Uppdrag Gransknings redaktør Nils Hanson holder grunnkurset i undersøkende journalistikk. Gjennom denne timen lærer du alle knepne for å dra et prosjekt fra idéstadiet til publisering og oppfølging. Gravingens ABC har i mange år vært blant de mest populære seminarene på svenskenes Gräv-konferanse
NJ-advokat Ina Lindahl Nyrud mener norske journalister går glipp av enorme muligheter fordi de ikke benytter Miljøinformasjonsloven. Bare se hva du kan finne.
Norske journalister opplever i stadig større grad at noen forsøker å true dem til taushet. Hvordan takler redaksjonen og den enkelte journalist trusler? SKUP har dybdeintervjuet journalister og redaktører om sine opplevelser og hvordan redaksjonen håndterer trusler fra ulike miljøer. I flere år har presseorganisasjonene bedt Riksadvokaten prioritere trusler mot journalister. Hva gjør politiet med slike saker? Med frilansjournalist Kjetil Stormark, Dagsavisen-journalist Nina Johnsrud, TV 2s nyhetsredaktør Jan Ove Årsæther, NJ-rådgiver Trond Idås, VGs organisasjonsdirektør Nina Søgaard og Aftenpostens nyhetsredaktør Ole Erik Amlid. Programleder: Ingunn Solheim (NRK).
Gry Waage koordinerte UDs arbeid med alle innsynsbegjæringer under Tschudi/Støre-saken og i en rekke andre store saker i departementet de siste årene. Ivar Fonnes er riksarkivar, og har betydelig makt over hvem som får innsyn i sensitive historiske arkiver. Noen ganger sier de ja. Noen ganger sier de nei. Noen ganger sladdes dokumentene vi får innsyn i. På Skup får du høre hvordan de tenker, og hvordan de jobber når du er den som ber om innsyn i en sak.
Journalist Thomas Frigård og redaksjonssjef Jan Erik Hæhre i den lille lokaavisa Raumnes i Nes kommune viser hvordan avisa systematisk har brukt blant annet offentleglova og miljøinformasjonsloven. Det skjedde blant annet i "varaordførersaken":
Varaordføreren i kommunen er også lokal næringslivsmann og har aktive roller i lag og organiasjoner - noe som har ført til store avisoppslag. Det skjedde blant annet i forbindelse med at politikerne vedtok bygging av ny ungdomsskole. Varaordføreren var aktiv i behandlingen av saken - til tross for at han hadde dobbeltroller i begge alternativer som ble foreslått.
I en annen sak brukte Frigård miljøinformasjonsloven for å åpne stengte dører. Dette er en lov nesten ingen journalister kjenner til eller bruker. I fjor var Frigård også den eneste journalisten som vant en klagesak i Klagenemnda for miljøinformasjon. På foredraget deler han villig noen tips med deg!
Aftenpostens Per Anders Johansen og Andreas Bakke Foss forteller om hvordan de gravde frem en rekke dagsordensettende 22.juli-saker, lenge etter at både deskene og publikum var gått lei. Resultatet ble en rekke saker om bl.a. politiets aksjon til Utøya og beredskapssvikten 22. juli, som senere skulle bli hovedpunkter i 22. juli-kommisjonens rapport.
Har kommunen utbetalt penger til et firma der en folkevalgt eller en ansatt har private interesser?
Det var spørsmålet som trigget Kommunal Rapport til å kartlegge kommune-Norges leverandører. Med utspring i innhentingen av flere hundre regnskapsfiler som kobles mot andre offentlige datasett i Access, har redaksjonen fått tilgang til en informasjonsbase de fleste bare kan drømme om. Vegard Venli til forteller hvordan han gjorde drømmen til virkelighet.
Spanske Mar Cabra hadde en sentral rolle i teamet som i fjor offentliggjorde databasen «The ICIJ Offshore Leaks Database». Databasen inneholdt enorme mengder data om personer og firma som hadde hemmelige kontoer i skatteparadiser rundt omkring i verden. Det er laget flere hundre historier verden rundt med utgangspunkt i de 2,5 millioner filene.
På Data-SKUP forteller Mar Cabra, som jobber for the International Consortium of Investigative Journalists, om fremgangsmåten.
Med «Sørlandsporten» har Fædrelandsvennen samlet alle journalene for en hel landsdel. Prosjektet innebærer å lage søkbare journaler for offentlige etater som ikke har det selv. Målet på kort sikt er å gi et verktøy til både journalister, ansatte, organisasjoner og næringsliv. På lengre sikt er målet å påvirke landsdelens kommuner og offentlige foretak til å bli åpnere. Den undersøkende journalisten Tarjei Leer-Salvesen og medieutvikler Atle Brandt forklarer hvordan de jobbet.
En gruppe journalister inntok luksuseiendommen til en flyktende Victor Janukovitsj – bevæpnet med penn, scannere og hårfønere. Gjennom hektiske dager har gruppen sikret dokumenter som kan avsløre korrupsjon, maktmisbruk og annen kriminalitet. YanukovychLeaks et prosjekt som vokser for hver dag som går. En ukrainsk domstol har krevd å få overlevert dokumentene, men gått med på at journalistene skal få scanne dem først. - Dette var en fantastisk mulighet som kom på det rette tidspunktet til de rette folkene, som hadde kunnskap og mulighet, sa prosjektkoordinator Oleg Khomenok til gijn.org da prosjektet ble kjent. På SKUP-konferansen forteller Oleg Khomenok om det historiske prosjektet og om utviklingen i et Ukraina på randen av krig.
____
A group of journalists captured the luxury property of a fugitive ex-president Victor Yanukovych - armed with pen, scanners and hairdryers. In a few hectic days, the group secured documents that might reveal corruption, abuse of power and other crimes. YanukovychLeaks is a project that is growing by the day. A Ukrainian court order demands o hand over the documents to the prosecutor, but agreed that journalists should get scan them first. This was a great opportunity that came at the right time to the right people who were trained and ready to react in a capable way,” said Oleg Khomenok to gijn.org. At the SKUP-conference Khomenok will talk about this historic project and the developments in a Ukraine on the brink of war.
Næringslivsstoff i lokalmedier handler ofte om å beskrive suksesser, gjerne med næringslivets ledere som enerådende kilder. Stoffområdet nedprioriteres til fordel for politisk stoff. Lokaljournalister har store fordeler fordi de kjenner lokalmiljøet og de lokale bedriftene. Kan vi for lite om økonomi og næringsliv?
<br>
Birigit Røe Mathisen har skrevet doktorgrad om temaet, og forteller om hva hun fant ut. Håkon Okkenhaugdekker næringslivet i Nord-Trøndelag og vil fortelle hvordan du med enkle grep kan stille langt bedre spørsmål når du møter lokale næringslivsledere i medgang og motgang.
Næringslivsstoff i lokalmedier handler ofte om å beskrive suksesser, gjerne med næringslivets ledere som enerådende kilder. Stoffområdet nedprioriteres til fordel for politisk stoff. Lokaljournalister har store fordeler fordi de kjenner lokalmiljøet og de lokale bedriftene. Kan vi for lite om økonomi og næringsliv?
<br>
Birigit Røe Mathisen har skrevet doktorgrad om temaet, og forteller om hva hun fant ut. Håkon Okkenhaugdekker næringslivet i Nord-Trøndelag og vil fortelle hvordan du med enkle grep kan stille langt bedre spørsmål når du møter lokale næringslivsledere i medgang og motgang.
Fædrelandsvennen skapte furore i Kristiansand da saken om «Sørlandssenteret i Singapore» ble publisert i juni. Saken handler om et illegalt sexmarked som har fortjent kallenavnet sitt. På dette spesielle kjøpesenteret finnes traffickingofre, barn og en mengde mannfolk fra det norske offshoremiljøet.
Med: Tarjei Leer-Salvesen og Ingrid Michaelsen
Bladet Utdanning fant «Elevene utenfor». Verken politikere, byråkrater, forskere, organisasjoner eller skolefolk kunne svare på hvor mange elever som tas ut i spesialskoler og spesialgrupper, hvem de er og hva de gjør der. Vi bestemte oss for å kartlegge det selv og fant over 5000 elever som var tatt ut av normalskolen. Utdanning vant Fagpressens gravepris for arbeidet med «De nye spesialskolene».
Fredrik Grønningsæter, Gudbrandsdølen/Dagningen, skrev en rekke nyhetsartikler om skolen DRH-Norway One World Institute (DRH) på Hornsjø Høyfjellshotell etter at hotelbestyrer og tidligere rektor på skolen, Gert Olsen, ble knivdrept. Sakene ble publisert i Gudbrandsdølen Dagningen (GD) i perioden 5. mars 2012 til februar 2013. Sakene tar for seg avsløringer om omfattende utbytting av utenlandske elever. De knytter systemet skolen bruker til den omstridte danske Tvind-bevegelsen og U-landshjelp Folk til Folk (UFF).
For artikkelserien vant han Gull & Gråstein-prisen 2013. Juryen sier følgendene: «Drapet på rektoren ved skolen DRH-Norway One World Institute skulle bli starten på en artikkelserie som avdekket en annen dyp tragedie ved skolen. Allerede dagen etter drapet syntes journalist Fredrik Grønningsæter i Gudbrandsdølen Dagningen at ledelsen ved skolen oppførte seg merkelig. Etter innledende research nøstet han systematisk opp historien om hvordan skolen lokket til seg utenlandske studenter for så grovt å utnytte deres arbeidskraft. Ved hjelp av Facebook og Skype nøstet journalisten seg frem til 13 tidligere elever fra Øst-Europa, Portugal og Italia. Uten journalistens vilje til å dokumentere den urett som elevene ble utsatt, ville deres historier trolig aldri blitt fortalt i lokalmiljøet»
Med: Fredrik Grønningsæter, Gudbrandsdølen Dagningen.
Nettsiden reddisbjornen.no fikk 800 000 kroner fra grasrotandelen uten å dokumentere noe arbeid for isbjørnen. Altaposten avslørte at pengene ikke ble brukt til å redde isbjørn eller annet miljøvernarbeid. Derimot har en del av grasrotpengene gått til bodleie, reise og driftskostander. Blant annet har organisasjonen bak nettsiden brukt tippemidler til å betale to løpende mobilabonnementer og lønn. Altapostens mange spørsmål skulle ifølge styret besvares av selskapets pressetalskvinne, som kun var tilgjengelig på en hotmailadresse. Det var ikke mulig å snakke med henne på telefon, men kommunikasjonen skulle utelukkende føres gjennom e-post. Den dag i dag er det umulig å dokumentere om pressetalskvinnen i det hele tatt eksisterer. Etter en rekke artikler med presentasjon av nye fakta, ble saken løftet opp på departementsnivå av stortingsrepresentant Kåre Simensen (Ap). Kort tid etter ble forskriften strammet inn av departementet, for å unngå at ordningen utnyttes. «Lotteri- og stiftelsestilsynet blir nytt tilsynsorgan for ordningen. Tilsynet får blant annet mulighet til å stenge ute organisasjoner som ikke har et allmennyttig formål, lukkede venneklubber, organisasjoner som ikke har reell frivillig innsats eller som bruker grasrotandelen til å berike en lukket krets», meldte Kulturdepartementet.
Med: Merete Arnesen, Altaposten
3. Men allt stämde inte…
• Inget i domstolarna kring Jönköping
• Inget i TV3-programmet ”Efterlyst”
• ”Marcia Karlsson” fanns ingen annanstans
• Bilden föreställde en annan kvinna
4.
5.
6. Våra mål med Viralgranskaren
Det är en fascinerande tid vi lever i, och att alla kan berätta sin historia
är av godo. Men när falska uppgifter sprids och formar andras
uppfattning av verkligheten är det viktigt att någon kliver in och
granskar. Någon som har betalt för att göra det, någon vars plikt det är
att göra det. Med Viralgranskaren fokuserar vi på Metro på att göra
journalistik där ni läsare faktiskt finns. Låt oss granska innan ni delar.
7. Våra mål med Viralgranskaren
Det är en fascinerande tid vi lever i, och att alla kan berätta sin historia
är av godo. Men när falska uppgifter sprids och formar andras
uppfattning av verkligheten är det viktigt att någon kliver in och
granskar. Någon som har betalt för att göra det, någon vars plikt det är
att göra det. Med Viralgranskaren fokuserar vi på Metro på att göra
journalistik där ni läsare faktiskt finns. Låt oss granska innan ni delar.
• Uppmärksamma ett försummat område
8. Våra mål med Viralgranskaren
Det är en fascinerande tid vi lever i, och att alla kan berätta sin historia
är av godo. Men när falska uppgifter sprids och formar andras
uppfattning av verkligheten är det viktigt att någon kliver in och
granskar. Någon som har betalt för att göra det, någon vars plikt det är
att göra det. Med Viralgranskaren fokuserar vi på Metro på att göra
journalistik där ni läsare faktiskt finns. Låt oss granska innan ni delar.
• Uppmärksamma ett försummat område
• Utbilda vår publik i källkoll och –kritik
9. Våra mål med Viralgranskaren
Det är en fascinerande tid vi lever i, och att alla kan berätta sin historia
är av godo. Men när falska uppgifter sprids och formar andras
uppfattning av verkligheten är det viktigt att någon kliver in och
granskar. Någon som har betalt för att göra det, någon vars plikt det är
att göra det. Med Viralgranskaren fokuserar vi på Metro på att göra
journalistik där ni läsare faktiskt finns. Låt oss granska innan ni delar.
• Uppmärksamma ett försummat område
• Utbilda vår publik i källkoll och –kritik
• Bevaka sociala medier inför valet
10.
11. Texten skrevs initialt på den satiriska bloggen
Gazetta del Nord, en blogg som uttalat
beskriver sig som ”ett socialt experiment”. "Allt
innehåll på bloggen, utöver kommentarer från
andra, är resultatet av författarens fantasi. Allt
som påminner om verkliga människor eller
händelser kommer helt och hållet från
författarens fantasi, och hans enda syfte är att
skriva för skrivandets skull", fastslår de.
Historien publicerades på bloggen så tidigt som
den 20 mars, men återgavs i den maltesiska
tidningen Malta Independent söndagen den
sjätte april. Malta Independent är en
etablerad tidning, och i sin artikel framstod
det som att Gazetta del Nord – eller ”Lega
Nords egen tidning”, som den omnämndes
där – bara var en av de italienska medier som
hade skrivit om den.
12. Varför gick vi och flera andra svenska medier
på denna nit? Jo, dels för att den var snyggt
utförd. De partimedlemmar som skulle ha gett
sig ut på båtturen var alla namngivna och
tycktes vara omskrivna på nätet redan innan
denna historia dök upp. Exakta geografiska
samt tidsmässiga angivelser fanns med i
storyn. I artikeln på Malta Independent
framgick också att de skulle ha omskrivits i
stora delar av den italienska pressen, och att
Lega Nords egen tidning som sagt bara var en
av dessa.
Men skälet till att vi svalde betet var delvis
också för att vi inte gjorde det vi kräver av
andra: En ordentlig journalistisk utredning av
källorna. Hade vi sökt oss fram till
originalkällan, vilket vi alltid ska göra, hade vi
redan då kunnat fatta misstankar. Hade vi även
gjort en bakgrundskoll på namnen på samtliga
inblandade så hade förmodligen
varningsklockor ringt även där. Det är ett
pinsamt misstag och vi beklagar det.
21. Våren 2010 köpte Zlatan Ibrahimovic ett stort hus på Resarö. Det ligger
drygt tre mil från centrala Stockholm i ett område han lärt känna genom
landslagskollegan Olof Mellberg som bor där.
Lars-Johan Jarnheimer, tidigare direktör inom Stenbecksfären och numera
styrelseproffs, köpte också en strandvilla häromåret. Vägunderhållet på ön
sköts av en förening som tar ut en årlig avgift.
När hushållet Ibrahimovic inte hade betalat sin räkning fick Lars-Johan
Jarnheimer i uppdrag att påtala detta. Han fick tag på mobilnumret och
ringde upp.
"Hur mycket är den på", frågade Zlatan.
"Femhundra", svarade Lars-Johan Jarnheimer.
Kort därefter fick vägföreningen en inbetalning.
I stället för femhundra hade Zlatan betalat in femhundra tusen kronor -
avgift som räcker de kommande tusen åren. Att markera för direktör
Jarnheimer om vem som bestämmer i grannskapet hade kostat.
27. Så hur jobbar vi i dag?
• Vi ber våra läsare om tips
• Vi tar isär storyn i dess beståndsdelar
• Vi älskar våra besserwissers
28.
29. Så hur jobbar vi i dag?
• Vi ber våra läsare om tips
• Vi tar isär storyn i dess beståndsdelar
• Vi älskar våra besserwissers
• Vi utbildar vår publik
30.
31. Så hur jobbar vi i dag?
• Vi ber våra läsare om tips
• Vi tar isär storyn i dess beståndsdelar
• Vi älskar våra besserwissers
• Vi utbildar vår publik
• Vi håller koll på konkurrensen
34. Så hur jobbar vi i dag?
• Vi ber våra läsare om tips
• Vi tar isär storyn i dess beståndsdelar
• Vi älskar våra besserwissers
• Vi utbildar vår publik
• Vi håller koll på konkurrensen
• Vi är journalister!