Satelittkrigen De norske satellittstasjonene på Svalbard og i Antarktis har en unik plassering, tett på polpunktene. Norge har, gjennom internasjonale traktater, bundet seg til at stasjonene ikke skal benyttes militært. I boken «Sattellittkrigen» undersøker NRK-journalist Bård Wormdal hva slags satellitter stasjonene råder over og hva de brukes til. Daglig laster satellittstasjonen på Svalbard ned detaljerte bilder fra fjellene i Afghanistan. Er det virkelig slik at det norske Forsvaret ikke får se bildene? Bård Wormdal mottok det første Tore Sandbergs Gravestipend for arbeidet med boken.
Odd Olaf Nerdrum ble sommeren 2012 dømt til to år og ti måneder i fengsel for grovt skattesvik. Dagbladets reporter i rettssalen fikk ikke brikkene til å passe sammen. Det var hull i bevisførselen og dommen ignorerte sentrale vitner. Ble Nerdrum dømt på feil grunnlagt? I kjølvannet av Dagbladets avsløringer, har Høyesterett opphevet dommen, og sendt saken tilbake til lagmannsretten. Med Anders Fjellberg og Peder Ottosen (Dagbladet).
Hvor mange mennesker har omkommet i norsk oljeindustri siden oljeeventyret startet i 1967? Norske myndigheter visste det ikke. Ingen andre offentlige etater eller arkiver visste det heller. Og oljeselskapene ville ikke hjelpe. Aftenbladet fant 69 glemte oljeoffer og presenterte dem for første gang med navn, nasjonalitet og bilde. Og vi fant det første oljeofferet, amerikaneren John Winfield som døde i 1969. Til sammen har 266 oljearbeidere omkommet i offshoreindustrien. De betalte prisen for at norsk oljenæring i dag er verdens sikreste. Nå får de kanskje sitt minnesmerke, endelig. Og den siste leter vi fortsatt etter. Med Ola Myrset, Hans Petter Aas og Ellen Kongsnes (Stavanger Aftenblad).
Fordi det gir internt stolthet og ekstern troverdighet. Som igjen gir mer lojale lesere. Som igjen betyr mer penger i kassa. Som igjen betyr en fornøyd styreleder. Som igjen gir deg muligheten til å videreutvikle redaksjonelle produkter gjennom nye graveprosjekter. Som igjen øker internt stolthet og ekstern troverdighet. Den gode sirkel med andre ord. Tønsbers Blad sjefredaktør Håkon Borud og Østlands-Postens nyhetsredaktør Gry Remme Nordvik forteller hvordan de har fått det til i et foredrag som vil inspirere deg enten du kommer fra en liten eller stor redaksjon.
Den fatale mishandlingen av Jonny André Risvik (28) i 2010 rystet en hel nasjon. Tre år etter var de skyldige dømt – og saken glemt. Men noen helt sentrale spørsmål sto ubesvart. Hvis en rørledning nesten brister i Nordsjøen, setter oljeselskapene i gang omfattende granskinger internt og eksternt. De avdekker årsaken til feil. Og de skriver rapporter om hva de skal gjøre. For å ta lærdom. For å forebygge alvorlige hendelser og tap av liv. Hva gjorde hjelpeapparatet for å avdekke feil, ta lærdom og forebygge etter at Jonny André Risvik (28) ble torturert til døde over to uker av sine hjelpetrengende venner? Hvordan har kommunene i Norge fulgt opp de siste årenes mest alvorlige hendelser knyttet til helse- og sosialsektoren? Lærer Kommune-Norge? Lærer vi?Hans Petter Aass, Thomas Ergo og Rune Vandvik i Stavanger Aftenblad forteller om arbeidet med ”Jonnys sjanser – og tragediene i Kommune-Norge”. En reportasjeserie som opprørte lesere og seere.
Rundt om i verden finnes det over 80 organisasjoner og stiftelser dedikert til den undersøkende journalistikken. Sammen danner de et unikt nettverk som kan hjelpe deg med å slå hull på den virkelig store saken. Direktøren for det globale nettverket GIJN, Dave Kaplan, forteller hvordan nettverket kan brukes i det daglige arbeidet og viser eksempler på saker som har gått fra lokalt småstoff til internasjonale avsløringer. I tillegg gir han en smakebit på hva som venter når 1.000 gravejournalister møtes til konferanse i Rio de Janeiro i oktober.
Eric Karstens fra European Journalism Centre i Maastricht i Nederland presenterer et nytt fond for gravejournalistikk, finansisert av Melinda og Bill Gates Foundation. Dette fondet er åpent for søknader fra norske journalister til innovative prosjekter som fokuserer på utviklingsspørsmål.
(Seminaret går på engelsk)
P3-dokumentar jobber på to plattformer og har null respekt for læreboka. Trine Sollie og Webjørn Espeland forteller om arbeidet i landets yngste dokumentarredaksjon.
Statistikk blir brukt og misbrukt, og snart er det valg. Statistikk setter dagsordenen, blir ammunisjon i samfunnsdebatten og diskusjon om tall blir en kamp om virkelighets¬forståelsen. Derfor er det viktig å forstå tallenes tale. Her får du enkle og praktiske råd og vink når det gjelder å bruke, tolke og formidle statistikk slik den omgir oss i form av forholdstall, prosenter, rater og gjennomsnitt: Hvordan skal tallene sammenliknes, presenteres og tolkes? Og hva er de viktigste fallgruvene?
Satelittkrigen De norske satellittstasjonene på Svalbard og i Antarktis har en unik plassering, tett på polpunktene. Norge har, gjennom internasjonale traktater, bundet seg til at stasjonene ikke skal benyttes militært. I boken «Sattellittkrigen» undersøker NRK-journalist Bård Wormdal hva slags satellitter stasjonene råder over og hva de brukes til. Daglig laster satellittstasjonen på Svalbard ned detaljerte bilder fra fjellene i Afghanistan. Er det virkelig slik at det norske Forsvaret ikke får se bildene? Bård Wormdal mottok det første Tore Sandbergs Gravestipend for arbeidet med boken.
Odd Olaf Nerdrum ble sommeren 2012 dømt til to år og ti måneder i fengsel for grovt skattesvik. Dagbladets reporter i rettssalen fikk ikke brikkene til å passe sammen. Det var hull i bevisførselen og dommen ignorerte sentrale vitner. Ble Nerdrum dømt på feil grunnlagt? I kjølvannet av Dagbladets avsløringer, har Høyesterett opphevet dommen, og sendt saken tilbake til lagmannsretten. Med Anders Fjellberg og Peder Ottosen (Dagbladet).
Hvor mange mennesker har omkommet i norsk oljeindustri siden oljeeventyret startet i 1967? Norske myndigheter visste det ikke. Ingen andre offentlige etater eller arkiver visste det heller. Og oljeselskapene ville ikke hjelpe. Aftenbladet fant 69 glemte oljeoffer og presenterte dem for første gang med navn, nasjonalitet og bilde. Og vi fant det første oljeofferet, amerikaneren John Winfield som døde i 1969. Til sammen har 266 oljearbeidere omkommet i offshoreindustrien. De betalte prisen for at norsk oljenæring i dag er verdens sikreste. Nå får de kanskje sitt minnesmerke, endelig. Og den siste leter vi fortsatt etter. Med Ola Myrset, Hans Petter Aas og Ellen Kongsnes (Stavanger Aftenblad).
Fordi det gir internt stolthet og ekstern troverdighet. Som igjen gir mer lojale lesere. Som igjen betyr mer penger i kassa. Som igjen betyr en fornøyd styreleder. Som igjen gir deg muligheten til å videreutvikle redaksjonelle produkter gjennom nye graveprosjekter. Som igjen øker internt stolthet og ekstern troverdighet. Den gode sirkel med andre ord. Tønsbers Blad sjefredaktør Håkon Borud og Østlands-Postens nyhetsredaktør Gry Remme Nordvik forteller hvordan de har fått det til i et foredrag som vil inspirere deg enten du kommer fra en liten eller stor redaksjon.
Den fatale mishandlingen av Jonny André Risvik (28) i 2010 rystet en hel nasjon. Tre år etter var de skyldige dømt – og saken glemt. Men noen helt sentrale spørsmål sto ubesvart. Hvis en rørledning nesten brister i Nordsjøen, setter oljeselskapene i gang omfattende granskinger internt og eksternt. De avdekker årsaken til feil. Og de skriver rapporter om hva de skal gjøre. For å ta lærdom. For å forebygge alvorlige hendelser og tap av liv. Hva gjorde hjelpeapparatet for å avdekke feil, ta lærdom og forebygge etter at Jonny André Risvik (28) ble torturert til døde over to uker av sine hjelpetrengende venner? Hvordan har kommunene i Norge fulgt opp de siste årenes mest alvorlige hendelser knyttet til helse- og sosialsektoren? Lærer Kommune-Norge? Lærer vi?Hans Petter Aass, Thomas Ergo og Rune Vandvik i Stavanger Aftenblad forteller om arbeidet med ”Jonnys sjanser – og tragediene i Kommune-Norge”. En reportasjeserie som opprørte lesere og seere.
Rundt om i verden finnes det over 80 organisasjoner og stiftelser dedikert til den undersøkende journalistikken. Sammen danner de et unikt nettverk som kan hjelpe deg med å slå hull på den virkelig store saken. Direktøren for det globale nettverket GIJN, Dave Kaplan, forteller hvordan nettverket kan brukes i det daglige arbeidet og viser eksempler på saker som har gått fra lokalt småstoff til internasjonale avsløringer. I tillegg gir han en smakebit på hva som venter når 1.000 gravejournalister møtes til konferanse i Rio de Janeiro i oktober.
Eric Karstens fra European Journalism Centre i Maastricht i Nederland presenterer et nytt fond for gravejournalistikk, finansisert av Melinda og Bill Gates Foundation. Dette fondet er åpent for søknader fra norske journalister til innovative prosjekter som fokuserer på utviklingsspørsmål.
(Seminaret går på engelsk)
P3-dokumentar jobber på to plattformer og har null respekt for læreboka. Trine Sollie og Webjørn Espeland forteller om arbeidet i landets yngste dokumentarredaksjon.
Statistikk blir brukt og misbrukt, og snart er det valg. Statistikk setter dagsordenen, blir ammunisjon i samfunnsdebatten og diskusjon om tall blir en kamp om virkelighets¬forståelsen. Derfor er det viktig å forstå tallenes tale. Her får du enkle og praktiske råd og vink når det gjelder å bruke, tolke og formidle statistikk slik den omgir oss i form av forholdstall, prosenter, rater og gjennomsnitt: Hvordan skal tallene sammenliknes, presenteres og tolkes? Og hva er de viktigste fallgruvene?
Hvordan blir barns rettssikkerhet ivaretatt i et lukket trossamfunn? I fjor ble Jehovas vitner dømt for å skjule overgrep mot barn i USA. Et kildenettverk innad i Jehovas vitner og i avhoppermiljøet i Norge dannet grunnlaget for denne artikkelserien om hvordan trossamfunnets indrejustis kan føre til at overgrep mot barn dysses ned, og oppvekstvilkår utfordres. Med Kristine Hirsti og Kathrine Hammerstad (NRK.no)
NJ-advokat Ina Lindahl Nyrud mener norske journalister går glipp av enorme muligheter fordi de ikke benytter Miljøinformasjonsloven. Bare se hva du kan finne.
Norske journalister opplever i stadig større grad at noen forsøker å true dem til taushet. Hvordan takler redaksjonen og den enkelte journalist trusler? SKUP har dybdeintervjuet journalister og redaktører om sine opplevelser og hvordan redaksjonen håndterer trusler fra ulike miljøer. I flere år har presseorganisasjonene bedt Riksadvokaten prioritere trusler mot journalister. Hva gjør politiet med slike saker? Med frilansjournalist Kjetil Stormark, Dagsavisen-journalist Nina Johnsrud, TV 2s nyhetsredaktør Jan Ove Årsæther, NJ-rådgiver Trond Idås, VGs organisasjonsdirektør Nina Søgaard og Aftenpostens nyhetsredaktør Ole Erik Amlid. Programleder: Ingunn Solheim (NRK).
DN fant John Fredriksens regnskaper gjemt på et offentlig kontor på Kypros, og begynte deretter jakten på milliardærens penger i skatteparadiser som Bermuda, Jersey, Panama og London. Konfrontert med funnene forklarte en av verdens rikeste menn at pengene ikke er hans: ”Jeg eier ingen ting”, sier Fredriksen. Formuen har han angivelig gitt bort til en trust på Jersey. Med Trond Sundnes og Kjetil Sæter (Dagens Næringsliv)
Flertallet av norske journalister har aldri brukt offentlighetsloven. Lar vi det offentlige gjøre som de vil fordi vi blitt mer opptatt av kjappe klikkvinnere, spør vi.
Høsten 2012 startet HA opprullingen av det som nå kalles Næra-saken. I løpet av halvannet år er det avdekket 70 små og store brudd på plan- og bygningsloven og "strandsoneloven" ved en av Ringsaker største innsjøer. Ved å benytte offenlige postjournaler og kartdatabaser samt flyfoto har HA avdekket at grunneiere og hytteeieres ulovlig bygging i strandsonen har skjedd etter at Ringsaker lagde sin egen restriktive "strandsonelov". Poenget er at i mange strandsonesaker viser utbyggerne til at brygger, moloer og hytter har stått "i generasjoner".
HA har dokumentert at så ikke er tilfellet i Næra-saken, der ei hel bygd er involvert i ulovlighetene. Politiet etterforsker saken som kan ende med kraftige bøter. Kommunen jobber nå med alle søknadene som har kommet i ettertid fra syndere som ber om tilgivelse. Det kan ende med riving av en rekke hytter, brygger, moloer og småbåthavner.
Med: Jo Kjetil Heggelund og John Arne Holmlund, Hamar Arbeiderblad
Hvordan kan Klima- og forurensningsdirektoratet plutselig snu og si at kjemikalieutslippet fra Sydvaranger Gruve er ufarlig, bare noen få dager etter at det samme tilsynet krevde stans i utslippene? Det vakte nysgjerrigheten hos journalist Kjetil Magne Sørenes ved Finnmarkens lokalkontor i Kirkenes. Innimellom de daglige forpliktelsene med kommunestyremøter, fotballkamper, babyfotografering og «fire på gata» begynte journalisten å grave i dokumenter både i Norge og på den andre siden av kloden. Etter hvert fant han også en besynderlig forskjell mellom hva slags informasjon Sydvaranger Gruve ga til norske myndigheter og hva morselskapet fortalte sine egne investorer i Australia.
I kjølvannet av 22. juli-kommisjonens knusende rapport ba Romerikes Blad om en oversikt over gjennomførte kriseøvelser i Romerike politidistrikt. Da politiledelsen både nektet å oppgi antall øvelser og hvor mange ansatte som hadde deltatt på disse, bestemte vi oss for å finne ut av saken på egenhånd. En undersøkelsen blant 472 av politidistriktets politifolk bekreftet våre mistanker: Åtte av ti ansatte hadde aldri deltatt på kriseøvelser, og de ansatte slaktet egen kriseberedskap. Undersøkelsen avdekket også at politidistriktet var preget av en sterk fryktkultur. Dette ledet over til del to av prosjektet: Politimesterens fall. Mannen som hadde styrt politidistriktet med jernhånd i 18 år, måtte til slutt ta sin hatt og gå. Med Alexander Gjermundshaug, Elin Svendsen og Karoline Carlsen (Romerikes Blad)
Vær Varsom-plakantens punkt 1.3 slår fast at «Pressen skal verne om ytringsfriheten, trykkefriheten og offentlighetsprinsippet». Med andre ord bryter du pressens etiske regelverk hvis du ikke ber om innsyn. Bransjens tøffeste offentlighetsjegere viser hvordan du skal oppfylle din del av samfunnsoppdraget. Med: Siri Gedde-Dahl og Vegard Venli.
Levende Ord var ved årtusenskiftet en av de største og mest profilerte frimenighetene i Norge, med karismatiske Enevald Flåten som pastor. I 2005 raknet det hele og Flåten fikk sparken. I løpet av de påfølgende årene forlot opp mot 1.000 personer menigheten. For mange raknet et viktig holdepunkt i tilværelsen. Dagen ønsket å sette et kritisk søkelys på de menneskelige konsekvensene av en lederstrid i en kristen menighet. Med Fred C. Gjestad (Dagen)
5. oktober 2012 publiserte Bjørn Arne Johansen og Marius Thorsen en artikkel om at Karasjok kommune hadde krevd 2,5 mill kroner av Porsanger og Kautokeino kommuner for utgifter Karasjok hadde hatt ifm med datasamarbeidet i Ávjovárre urfolksregion. Thorsen og Johansen syntes kravet var merkverdig all den tid det fantes an avtale ifm opprettelsen av Ávjovárre urfolksregion, der Karasjok skulle ta seg av IT-delen, mens Porsanger skulle støtte Karasjok med økonomiske tjenester som regnskapsføring o.l. I forbindelse med artikkelen ba de derfor om beregningsgrunnlaget for kravet, noe de også fikk kort tid etterpå. Innsynsbegjæringer I oversikten oppdaget Johansen og Thorsen at datafirmaet IT Nord AS gikk igjen som en av de største dataleverandørene til Karasjok kommune. De sjekket eierstrukturen i selskapet og oppdaget at Stein Roald Bysheim, sønnen til IT-ansvarlig i Karasjok, Håkon Bysheim, var en av eierne (33 %). IT Nord AS ble stiftet 1. august 2006 og registrert i Brønnøysundregisterene 17 dager senere. Millioner uten anbud De første fakturaene fra IT Nord går til Karasjok kommune 1. og 2. sep. 2006. Kun drøye 14 dager etter at det formelt er registrert. De neste seks årene kjøper Karasjok kommune datautstyr, programvare og lisenser for over åtte millioner kroner fra IT Nord AS. Toppen nås i 2008 da det ble handlet for 2,42 mill uten anbud. I peroden 2006 til 2008 handles det for 4,27 mill kroner. Dette uten at en eneste krone av dette var ute på offentlig anbud.
Lukkede arkiver, bortgjemte taxiregninger og et digitalt gravsteinsarkiv. Gamle kirkebøker og babyer gitt bort i avisannonser. Bergens Tidendes journalister fikk støv på fingrene da de avdekket det norske myndigheter har brydd seg lite om: et omfattende marked av enslige mødre, geskjeftige jordmødre – og 30 000 nyfødte barn. Med Helle Aarnes og Ingvild Rugland (Bergens Tidende)
Bladet Utdanning fant «Elevene utenfor». Verken politikere, byråkrater, forskere, organisasjoner eller skolefolk kunne svare på hvor mange elever som tas ut i spesialskoler og spesialgrupper, hvem de er og hva de gjør der. Vi bestemte oss for å kartlegge det selv og fant over 5000 elever som var tatt ut av normalskolen. Utdanning vant Fagpressens gravepris for arbeidet med «De nye spesialskolene».
Nettsiden reddisbjornen.no fikk 800 000 kroner fra grasrotandelen uten å dokumentere noe arbeid for isbjørnen. Altaposten avslørte at pengene ikke ble brukt til å redde isbjørn eller annet miljøvernarbeid. Derimot har en del av grasrotpengene gått til bodleie, reise og driftskostander. Blant annet har organisasjonen bak nettsiden brukt tippemidler til å betale to løpende mobilabonnementer og lønn. Altapostens mange spørsmål skulle ifølge styret besvares av selskapets pressetalskvinne, som kun var tilgjengelig på en hotmailadresse. Det var ikke mulig å snakke med henne på telefon, men kommunikasjonen skulle utelukkende føres gjennom e-post. Den dag i dag er det umulig å dokumentere om pressetalskvinnen i det hele tatt eksisterer. Etter en rekke artikler med presentasjon av nye fakta, ble saken løftet opp på departementsnivå av stortingsrepresentant Kåre Simensen (Ap). Kort tid etter ble forskriften strammet inn av departementet, for å unngå at ordningen utnyttes. «Lotteri- og stiftelsestilsynet blir nytt tilsynsorgan for ordningen. Tilsynet får blant annet mulighet til å stenge ute organisasjoner som ikke har et allmennyttig formål, lukkede venneklubber, organisasjoner som ikke har reell frivillig innsats eller som bruker grasrotandelen til å berike en lukket krets», meldte Kulturdepartementet.
Med: Merete Arnesen, Altaposten
Hele landet kjente ryktene om at kong Olav skulle ha et forhold til en skilt, norsk kvinne, Oslos motedronning Astrid Blesvik. Ryktene ble aldri omtalt av norske medier, til tross for at de gikk jorden rundt. Riksadvokaten, regjeringen og Slottet satte himmel og jord i bevegelse for å redde Kongens ære, men det var det ingen som visste før Lars Chr. Wegner og Carl-Erik Grimstad begynte å ettergå historien fire tiår senere. Det skulle ta nesten åtte år før saken kom på trykk i VG Helg.
Rune Ytreberg har forsket på oss. På SKUP viser han hvordan et skremmende antall norske journalister tyr til juks og plagiater i sin daglige klipp- og lim-journalistikk.
Aftenpostens Per Anders Johansen og Andreas Bakke Foss forteller om hvordan de gravde frem en rekke dagsordensettende 22.juli-saker, lenge etter at både deskene og publikum var gått lei. Resultatet ble en rekke saker om bl.a. politiets aksjon til Utøya og beredskapssvikten 22. juli, som senere skulle bli hovedpunkter i 22. juli-kommisjonens rapport.
I 2010 laget brannvesenet åtte fabrikkerte tilsynsrapporter på kommunale bygg i Våler kommune i Østfold, uten å ha gått tilsyn. Dette førte til at rådmannen mistet tilliten til brannvesenet. Et styremedlem tok den manglende tilliten opp i Movar, det interkommunale selskapet som har ansvaret for brannvesenet i mosseregionen, høsten 2012. Det viste seg at styret i selskapet ikke var orientert om tilsynsrapportene. Og selv da de ba om å få alle kort på bordet, fikk de ikke vite alt. Prosessen Moss Avis avdekket førte til at direktøren i selskapet måtte gå av. Med Eva Fretheim (Moss Avis)
The Norwegian Foundation for Investigative Journalism, SKUP, wrote a letter to the Ambassador of Azerbaijan expressing dismay over the arrest and detention of journalist Khadija Ismayilova. The letter asks for her immediate release, as the charges against her appear unjustified and meant to restrict a free press. SKUP warns that they will closely monitor her treatment and prosecution, and bring scrutiny of Azerbaijan's actions to the global stage. The letter is signed by the chairman and director of SKUP.
Hvordan blir barns rettssikkerhet ivaretatt i et lukket trossamfunn? I fjor ble Jehovas vitner dømt for å skjule overgrep mot barn i USA. Et kildenettverk innad i Jehovas vitner og i avhoppermiljøet i Norge dannet grunnlaget for denne artikkelserien om hvordan trossamfunnets indrejustis kan føre til at overgrep mot barn dysses ned, og oppvekstvilkår utfordres. Med Kristine Hirsti og Kathrine Hammerstad (NRK.no)
NJ-advokat Ina Lindahl Nyrud mener norske journalister går glipp av enorme muligheter fordi de ikke benytter Miljøinformasjonsloven. Bare se hva du kan finne.
Norske journalister opplever i stadig større grad at noen forsøker å true dem til taushet. Hvordan takler redaksjonen og den enkelte journalist trusler? SKUP har dybdeintervjuet journalister og redaktører om sine opplevelser og hvordan redaksjonen håndterer trusler fra ulike miljøer. I flere år har presseorganisasjonene bedt Riksadvokaten prioritere trusler mot journalister. Hva gjør politiet med slike saker? Med frilansjournalist Kjetil Stormark, Dagsavisen-journalist Nina Johnsrud, TV 2s nyhetsredaktør Jan Ove Årsæther, NJ-rådgiver Trond Idås, VGs organisasjonsdirektør Nina Søgaard og Aftenpostens nyhetsredaktør Ole Erik Amlid. Programleder: Ingunn Solheim (NRK).
DN fant John Fredriksens regnskaper gjemt på et offentlig kontor på Kypros, og begynte deretter jakten på milliardærens penger i skatteparadiser som Bermuda, Jersey, Panama og London. Konfrontert med funnene forklarte en av verdens rikeste menn at pengene ikke er hans: ”Jeg eier ingen ting”, sier Fredriksen. Formuen har han angivelig gitt bort til en trust på Jersey. Med Trond Sundnes og Kjetil Sæter (Dagens Næringsliv)
Flertallet av norske journalister har aldri brukt offentlighetsloven. Lar vi det offentlige gjøre som de vil fordi vi blitt mer opptatt av kjappe klikkvinnere, spør vi.
Høsten 2012 startet HA opprullingen av det som nå kalles Næra-saken. I løpet av halvannet år er det avdekket 70 små og store brudd på plan- og bygningsloven og "strandsoneloven" ved en av Ringsaker største innsjøer. Ved å benytte offenlige postjournaler og kartdatabaser samt flyfoto har HA avdekket at grunneiere og hytteeieres ulovlig bygging i strandsonen har skjedd etter at Ringsaker lagde sin egen restriktive "strandsonelov". Poenget er at i mange strandsonesaker viser utbyggerne til at brygger, moloer og hytter har stått "i generasjoner".
HA har dokumentert at så ikke er tilfellet i Næra-saken, der ei hel bygd er involvert i ulovlighetene. Politiet etterforsker saken som kan ende med kraftige bøter. Kommunen jobber nå med alle søknadene som har kommet i ettertid fra syndere som ber om tilgivelse. Det kan ende med riving av en rekke hytter, brygger, moloer og småbåthavner.
Med: Jo Kjetil Heggelund og John Arne Holmlund, Hamar Arbeiderblad
Hvordan kan Klima- og forurensningsdirektoratet plutselig snu og si at kjemikalieutslippet fra Sydvaranger Gruve er ufarlig, bare noen få dager etter at det samme tilsynet krevde stans i utslippene? Det vakte nysgjerrigheten hos journalist Kjetil Magne Sørenes ved Finnmarkens lokalkontor i Kirkenes. Innimellom de daglige forpliktelsene med kommunestyremøter, fotballkamper, babyfotografering og «fire på gata» begynte journalisten å grave i dokumenter både i Norge og på den andre siden av kloden. Etter hvert fant han også en besynderlig forskjell mellom hva slags informasjon Sydvaranger Gruve ga til norske myndigheter og hva morselskapet fortalte sine egne investorer i Australia.
I kjølvannet av 22. juli-kommisjonens knusende rapport ba Romerikes Blad om en oversikt over gjennomførte kriseøvelser i Romerike politidistrikt. Da politiledelsen både nektet å oppgi antall øvelser og hvor mange ansatte som hadde deltatt på disse, bestemte vi oss for å finne ut av saken på egenhånd. En undersøkelsen blant 472 av politidistriktets politifolk bekreftet våre mistanker: Åtte av ti ansatte hadde aldri deltatt på kriseøvelser, og de ansatte slaktet egen kriseberedskap. Undersøkelsen avdekket også at politidistriktet var preget av en sterk fryktkultur. Dette ledet over til del to av prosjektet: Politimesterens fall. Mannen som hadde styrt politidistriktet med jernhånd i 18 år, måtte til slutt ta sin hatt og gå. Med Alexander Gjermundshaug, Elin Svendsen og Karoline Carlsen (Romerikes Blad)
Vær Varsom-plakantens punkt 1.3 slår fast at «Pressen skal verne om ytringsfriheten, trykkefriheten og offentlighetsprinsippet». Med andre ord bryter du pressens etiske regelverk hvis du ikke ber om innsyn. Bransjens tøffeste offentlighetsjegere viser hvordan du skal oppfylle din del av samfunnsoppdraget. Med: Siri Gedde-Dahl og Vegard Venli.
Levende Ord var ved årtusenskiftet en av de største og mest profilerte frimenighetene i Norge, med karismatiske Enevald Flåten som pastor. I 2005 raknet det hele og Flåten fikk sparken. I løpet av de påfølgende årene forlot opp mot 1.000 personer menigheten. For mange raknet et viktig holdepunkt i tilværelsen. Dagen ønsket å sette et kritisk søkelys på de menneskelige konsekvensene av en lederstrid i en kristen menighet. Med Fred C. Gjestad (Dagen)
5. oktober 2012 publiserte Bjørn Arne Johansen og Marius Thorsen en artikkel om at Karasjok kommune hadde krevd 2,5 mill kroner av Porsanger og Kautokeino kommuner for utgifter Karasjok hadde hatt ifm med datasamarbeidet i Ávjovárre urfolksregion. Thorsen og Johansen syntes kravet var merkverdig all den tid det fantes an avtale ifm opprettelsen av Ávjovárre urfolksregion, der Karasjok skulle ta seg av IT-delen, mens Porsanger skulle støtte Karasjok med økonomiske tjenester som regnskapsføring o.l. I forbindelse med artikkelen ba de derfor om beregningsgrunnlaget for kravet, noe de også fikk kort tid etterpå. Innsynsbegjæringer I oversikten oppdaget Johansen og Thorsen at datafirmaet IT Nord AS gikk igjen som en av de største dataleverandørene til Karasjok kommune. De sjekket eierstrukturen i selskapet og oppdaget at Stein Roald Bysheim, sønnen til IT-ansvarlig i Karasjok, Håkon Bysheim, var en av eierne (33 %). IT Nord AS ble stiftet 1. august 2006 og registrert i Brønnøysundregisterene 17 dager senere. Millioner uten anbud De første fakturaene fra IT Nord går til Karasjok kommune 1. og 2. sep. 2006. Kun drøye 14 dager etter at det formelt er registrert. De neste seks årene kjøper Karasjok kommune datautstyr, programvare og lisenser for over åtte millioner kroner fra IT Nord AS. Toppen nås i 2008 da det ble handlet for 2,42 mill uten anbud. I peroden 2006 til 2008 handles det for 4,27 mill kroner. Dette uten at en eneste krone av dette var ute på offentlig anbud.
Lukkede arkiver, bortgjemte taxiregninger og et digitalt gravsteinsarkiv. Gamle kirkebøker og babyer gitt bort i avisannonser. Bergens Tidendes journalister fikk støv på fingrene da de avdekket det norske myndigheter har brydd seg lite om: et omfattende marked av enslige mødre, geskjeftige jordmødre – og 30 000 nyfødte barn. Med Helle Aarnes og Ingvild Rugland (Bergens Tidende)
Bladet Utdanning fant «Elevene utenfor». Verken politikere, byråkrater, forskere, organisasjoner eller skolefolk kunne svare på hvor mange elever som tas ut i spesialskoler og spesialgrupper, hvem de er og hva de gjør der. Vi bestemte oss for å kartlegge det selv og fant over 5000 elever som var tatt ut av normalskolen. Utdanning vant Fagpressens gravepris for arbeidet med «De nye spesialskolene».
Nettsiden reddisbjornen.no fikk 800 000 kroner fra grasrotandelen uten å dokumentere noe arbeid for isbjørnen. Altaposten avslørte at pengene ikke ble brukt til å redde isbjørn eller annet miljøvernarbeid. Derimot har en del av grasrotpengene gått til bodleie, reise og driftskostander. Blant annet har organisasjonen bak nettsiden brukt tippemidler til å betale to løpende mobilabonnementer og lønn. Altapostens mange spørsmål skulle ifølge styret besvares av selskapets pressetalskvinne, som kun var tilgjengelig på en hotmailadresse. Det var ikke mulig å snakke med henne på telefon, men kommunikasjonen skulle utelukkende føres gjennom e-post. Den dag i dag er det umulig å dokumentere om pressetalskvinnen i det hele tatt eksisterer. Etter en rekke artikler med presentasjon av nye fakta, ble saken løftet opp på departementsnivå av stortingsrepresentant Kåre Simensen (Ap). Kort tid etter ble forskriften strammet inn av departementet, for å unngå at ordningen utnyttes. «Lotteri- og stiftelsestilsynet blir nytt tilsynsorgan for ordningen. Tilsynet får blant annet mulighet til å stenge ute organisasjoner som ikke har et allmennyttig formål, lukkede venneklubber, organisasjoner som ikke har reell frivillig innsats eller som bruker grasrotandelen til å berike en lukket krets», meldte Kulturdepartementet.
Med: Merete Arnesen, Altaposten
Hele landet kjente ryktene om at kong Olav skulle ha et forhold til en skilt, norsk kvinne, Oslos motedronning Astrid Blesvik. Ryktene ble aldri omtalt av norske medier, til tross for at de gikk jorden rundt. Riksadvokaten, regjeringen og Slottet satte himmel og jord i bevegelse for å redde Kongens ære, men det var det ingen som visste før Lars Chr. Wegner og Carl-Erik Grimstad begynte å ettergå historien fire tiår senere. Det skulle ta nesten åtte år før saken kom på trykk i VG Helg.
Rune Ytreberg har forsket på oss. På SKUP viser han hvordan et skremmende antall norske journalister tyr til juks og plagiater i sin daglige klipp- og lim-journalistikk.
Aftenpostens Per Anders Johansen og Andreas Bakke Foss forteller om hvordan de gravde frem en rekke dagsordensettende 22.juli-saker, lenge etter at både deskene og publikum var gått lei. Resultatet ble en rekke saker om bl.a. politiets aksjon til Utøya og beredskapssvikten 22. juli, som senere skulle bli hovedpunkter i 22. juli-kommisjonens rapport.
I 2010 laget brannvesenet åtte fabrikkerte tilsynsrapporter på kommunale bygg i Våler kommune i Østfold, uten å ha gått tilsyn. Dette førte til at rådmannen mistet tilliten til brannvesenet. Et styremedlem tok den manglende tilliten opp i Movar, det interkommunale selskapet som har ansvaret for brannvesenet i mosseregionen, høsten 2012. Det viste seg at styret i selskapet ikke var orientert om tilsynsrapportene. Og selv da de ba om å få alle kort på bordet, fikk de ikke vite alt. Prosessen Moss Avis avdekket førte til at direktøren i selskapet måtte gå av. Med Eva Fretheim (Moss Avis)
The Norwegian Foundation for Investigative Journalism, SKUP, wrote a letter to the Ambassador of Azerbaijan expressing dismay over the arrest and detention of journalist Khadija Ismayilova. The letter asks for her immediate release, as the charges against her appear unjustified and meant to restrict a free press. SKUP warns that they will closely monitor her treatment and prosecution, and bring scrutiny of Azerbaijan's actions to the global stage. The letter is signed by the chairman and director of SKUP.
Har kommunen utbetalt penger til et firma der en folkevalgt eller en ansatt har private interesser?
Det var spørsmålet som trigget Kommunal Rapport til å kartlegge kommune-Norges leverandører. Med utspring i innhentingen av flere hundre regnskapsfiler som kobles mot andre offentlige datasett i Access, har redaksjonen fått tilgang til en informasjonsbase de fleste bare kan drømme om. Vegard Venli til forteller hvordan han gjorde drømmen til virkelighet.
Spanske Mar Cabra hadde en sentral rolle i teamet som i fjor offentliggjorde databasen «The ICIJ Offshore Leaks Database». Databasen inneholdt enorme mengder data om personer og firma som hadde hemmelige kontoer i skatteparadiser rundt omkring i verden. Det er laget flere hundre historier verden rundt med utgangspunkt i de 2,5 millioner filene.
På Data-SKUP forteller Mar Cabra, som jobber for the International Consortium of Investigative Journalists, om fremgangsmåten.
Nei, Zlatan betalte aldri en halv million til en lokal veiforening, Nei, en svensk jødisk kvinne i Uppsala ble ikke mishandlet av sin muslimske kjæreste, Nei, det finnes ikke hvithai i svensk farvann. Mange overskrifter ble innledet med ordet «Nei» da avisen Metro dro igang sin satsing Viralgranskeren for å ettergår historier som ble spredd på sosiale medier og av og til havnet i den redigerte pressen.
Initativtaker var avisens redaktør for sosiale medier, Jack Werner. I denne sesjonen forteller han hvordan man faktagransker og hvordan virale røverhistorier leder tilbake til mange hundre år gammel folklore.
I løpet av denne halvannen timen får du verktøyene som gjør at du slipper å skrive saken som begynner med «Mange medier, deriblant vi, ble lurt»
Med «Sørlandsporten» har Fædrelandsvennen samlet alle journalene for en hel landsdel. Prosjektet innebærer å lage søkbare journaler for offentlige etater som ikke har det selv. Målet på kort sikt er å gi et verktøy til både journalister, ansatte, organisasjoner og næringsliv. På lengre sikt er målet å påvirke landsdelens kommuner og offentlige foretak til å bli åpnere. Den undersøkende journalisten Tarjei Leer-Salvesen og medieutvikler Atle Brandt forklarer hvordan de jobbet.
This document provides tips and guidelines for journalists covering protests in Brazil based on incidents reported between 2013-2014. It details many cases of violence against journalists by police and protesters. The key risks included being hit by tear gas or rubber bullets, assaulted, and detained by police. Journalists were advised to work in teams, have first aid kits, and be aware of escape routes. While the law protects journalists' rights, high tensions and inability to distinguish journalists made their work dangerous.
En gruppe journalister inntok luksuseiendommen til en flyktende Victor Janukovitsj – bevæpnet med penn, scannere og hårfønere. Gjennom hektiske dager har gruppen sikret dokumenter som kan avsløre korrupsjon, maktmisbruk og annen kriminalitet. YanukovychLeaks et prosjekt som vokser for hver dag som går. En ukrainsk domstol har krevd å få overlevert dokumentene, men gått med på at journalistene skal få scanne dem først. - Dette var en fantastisk mulighet som kom på det rette tidspunktet til de rette folkene, som hadde kunnskap og mulighet, sa prosjektkoordinator Oleg Khomenok til gijn.org da prosjektet ble kjent. På SKUP-konferansen forteller Oleg Khomenok om det historiske prosjektet og om utviklingen i et Ukraina på randen av krig.
____
A group of journalists captured the luxury property of a fugitive ex-president Victor Yanukovych - armed with pen, scanners and hairdryers. In a few hectic days, the group secured documents that might reveal corruption, abuse of power and other crimes. YanukovychLeaks is a project that is growing by the day. A Ukrainian court order demands o hand over the documents to the prosecutor, but agreed that journalists should get scan them first. This was a great opportunity that came at the right time to the right people who were trained and ready to react in a capable way,” said Oleg Khomenok to gijn.org. At the SKUP-conference Khomenok will talk about this historic project and the developments in a Ukraine on the brink of war.
Næringslivsstoff i lokalmedier handler ofte om å beskrive suksesser, gjerne med næringslivets ledere som enerådende kilder. Stoffområdet nedprioriteres til fordel for politisk stoff. Lokaljournalister har store fordeler fordi de kjenner lokalmiljøet og de lokale bedriftene. Kan vi for lite om økonomi og næringsliv?
<br>
Birigit Røe Mathisen har skrevet doktorgrad om temaet, og forteller om hva hun fant ut. Håkon Okkenhaugdekker næringslivet i Nord-Trøndelag og vil fortelle hvordan du med enkle grep kan stille langt bedre spørsmål når du møter lokale næringslivsledere i medgang og motgang.
Næringslivsstoff i lokalmedier handler ofte om å beskrive suksesser, gjerne med næringslivets ledere som enerådende kilder. Stoffområdet nedprioriteres til fordel for politisk stoff. Lokaljournalister har store fordeler fordi de kjenner lokalmiljøet og de lokale bedriftene. Kan vi for lite om økonomi og næringsliv?
<br>
Birigit Røe Mathisen har skrevet doktorgrad om temaet, og forteller om hva hun fant ut. Håkon Okkenhaugdekker næringslivet i Nord-Trøndelag og vil fortelle hvordan du med enkle grep kan stille langt bedre spørsmål når du møter lokale næringslivsledere i medgang og motgang.
Fædrelandsvennen skapte furore i Kristiansand da saken om «Sørlandssenteret i Singapore» ble publisert i juni. Saken handler om et illegalt sexmarked som har fortjent kallenavnet sitt. På dette spesielle kjøpesenteret finnes traffickingofre, barn og en mengde mannfolk fra det norske offshoremiljøet.
Med: Tarjei Leer-Salvesen og Ingrid Michaelsen
Journalist Thomas Frigård og redaksjonssjef Jan Erik Hæhre i den lille lokaavisa Raumnes i Nes kommune viser hvordan avisa systematisk har brukt blant annet offentleglova og miljøinformasjonsloven. Det skjedde blant annet i "varaordførersaken":
Varaordføreren i kommunen er også lokal næringslivsmann og har aktive roller i lag og organiasjoner - noe som har ført til store avisoppslag. Det skjedde blant annet i forbindelse med at politikerne vedtok bygging av ny ungdomsskole. Varaordføreren var aktiv i behandlingen av saken - til tross for at han hadde dobbeltroller i begge alternativer som ble foreslått.
I en annen sak brukte Frigård miljøinformasjonsloven for å åpne stengte dører. Dette er en lov nesten ingen journalister kjenner til eller bruker. I fjor var Frigård også den eneste journalisten som vant en klagesak i Klagenemnda for miljøinformasjon. På foredraget deler han villig noen tips med deg!
Fredrik Grønningsæter, Gudbrandsdølen/Dagningen, skrev en rekke nyhetsartikler om skolen DRH-Norway One World Institute (DRH) på Hornsjø Høyfjellshotell etter at hotelbestyrer og tidligere rektor på skolen, Gert Olsen, ble knivdrept. Sakene ble publisert i Gudbrandsdølen Dagningen (GD) i perioden 5. mars 2012 til februar 2013. Sakene tar for seg avsløringer om omfattende utbytting av utenlandske elever. De knytter systemet skolen bruker til den omstridte danske Tvind-bevegelsen og U-landshjelp Folk til Folk (UFF).
For artikkelserien vant han Gull & Gråstein-prisen 2013. Juryen sier følgendene: «Drapet på rektoren ved skolen DRH-Norway One World Institute skulle bli starten på en artikkelserie som avdekket en annen dyp tragedie ved skolen. Allerede dagen etter drapet syntes journalist Fredrik Grønningsæter i Gudbrandsdølen Dagningen at ledelsen ved skolen oppførte seg merkelig. Etter innledende research nøstet han systematisk opp historien om hvordan skolen lokket til seg utenlandske studenter for så grovt å utnytte deres arbeidskraft. Ved hjelp av Facebook og Skype nøstet journalisten seg frem til 13 tidligere elever fra Øst-Europa, Portugal og Italia. Uten journalistens vilje til å dokumentere den urett som elevene ble utsatt, ville deres historier trolig aldri blitt fortalt i lokalmiljøet»
Med: Fredrik Grønningsæter, Gudbrandsdølen Dagningen.
More from Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse (20)
2. Slik startet det:
Tips:
En bekjent hadde nevnt
at SU har fått offentlig
støtte til et prosjekt om
selvforsvarstrening for
unge jenter.
Samtidig ble kursene
brukt til å verve
medlemmer.
• Hvorfor sto det ikke noe om hvem som fikk den halve millionen?
Viktig, kontroversiell, raus og stimulerende
3. Bekreftelsen:
Viktig, kontroversiell, raus og stimulerende
4. Kartlegging:
• Hvem var egentlig
Jenteforsvaret?
• Samme adresse og
telefonnummer som SU
• Etablert og registrert rett
før tildelingen
• Samtlige
styremedlemmer har
tilnytning til SU eller
SV
Viktig, kontroversiell, raus og stimulerende
5. Første sak: 25. januar
Viktig, kontroversiell, raus og stimulerende
6. Prosessen:
• Hva var det som manglet?
• Ingen utgående brev før
søknadene ramlet inn
Viktig, kontroversiell, raus og stimulerende
7. Andre saken:
Viktig, kontroversiell, raus og stimulerende
8. Stortinget tar saken:
• Presset øker
• Enkelte ledere og
kommentarer i
andre aviser.
• Men fortsatt «bare»
Westhrin som
svarer.
Viktig, kontroversiell, raus og stimulerende
9. Den formelle feilen:
«Meg bekjent har det ikke vært en åpen
søknadsprosess, men vi er blitt kontaktet
av organisasjoner og på bakgrunn av dette
har vi bevilget.»
Statssekretær Westhrin
• Kunne en slik lukket prosess
være lovlig?
• Jaktet på formell feil eller
lovbrudd
• Direktoratet for
økonomistyring
Viktig, kontroversiell, raus og stimulerende
10. Innrømmelse nr. 1
• I fire dager nektet BLD å
svare på om de alltid følger
økonomiregelverket.
• 9.feb. klokka 16 fikk vi
telefon om at svaret til
Stortinget ville bli
offentliggjort om 10
minutter.
• 20 minutter senere kunne
vi få møte Lysbakken.
Viktig, kontroversiell, raus og stimulerende
11. Det første svaret til Stortinget:
Refereres til to
dokumenter som vi
ikke fant igjen i
journalen.
Viktig, kontroversiell, raus og stimulerende
12. Hva disse epostene viste:
Epost fra SU-leder Liv Tone Ruud til Kirsti Bergstø 28.8.11:
• Formålet med å starte
Jenteforsvaret var å søke
om penger
Epost fra SU-leder Mali Steiro Tronsmoen til Kirsti Bergstø 11.12.11:
• SU-lederne ville diskutere
tåkelegging Jenteforsvarets
tilknytning til SU og SV
Viktig, kontroversiell, raus og stimulerende
14. Hva mer viste de to nye epostene?
• Filnavnet viser at arkivet i BLD
hadde gitt de nye dokumentene
dok.nr. 19 og 20
• Ut fra journalen vi da hadde sett
var det høyeste dok.nummeret
10
• Det måtte være ytterligere
dokumenter i saken som nå var
i ferd med å bli ført inn i
journalen.
Viktig, kontroversiell, raus og stimulerende
15. Manglende journalføring:
• En lang rekke
dokumenter var ikke
journalført før vi
begynte å etterlyse
dem.
• Da vi startet arbeidet
var ti dokumenter
journalført.
• 15. mars var 48
saksdokumenter fra før
25. januar journalført.
Viktig, kontroversiell, raus og stimulerende
16. Embedsverkets rolle:
• Noen setninger i det første brevet til
Stortinget kunne leses som om det
hadde vært intern uenighet om
tildelingen.
• Kildeopplysninger om at embetsverket
var blitt overkjørt.
• «Etter en samlet vurdering»
• Mandag 13. februar konfronterer
vi BLD med at embetsverket var
overkjørt.
• Vi maser og maser, men får aldri
svar – før 9 dager senere:
Viktig, kontroversiell, raus og stimulerende
17. Pressekonferanse og oversendelse 2:
• Legger fram «alt» på
en pressekonferanse.
• Gjør et stort poeng av
at han er så åpen.
• Innrømmer uklok
politisk vurdering.
• All framlagt
dokumentasjon
bekrefter at Bergstø
var en drivkraft.
Viktig, kontroversiell, raus og stimulerende
18. Andre framleggelse:
• Vi visste ikke at den eposten ble besvart, men vi anså det som sannsynlig.
Viktig, kontroversiell, raus og stimulerende
19. E-posten som ikke fantes:
• Kildearbeid
• Det ga oss ytterligere
dokumentasjon - men
som var vanskelig å
bruke
Viktig, kontroversiell, raus og stimulerende
21. SMS-ene:
• Før vi fant eposten
var det fortsatt
usannsynlig at det
ikke var kontakt.
• Torsdag 23 februar
ber vi om innsyn i alle
relevante SMS-er.
• Under intervju med
Lysbakken lørdag
bekrefter han SMS.
• Etter seks dager
nekter BLD oss
fortsatt innsyn i SMS-
ene.
Viktig, kontroversiell, raus og stimulerende
22. Når fikk Lysbakken vite?
• Visste han?
• Svaret hadde vi.
Viktig, kontroversiell, raus og stimulerende
23. Avgangen: 5. mars
• SMS-ene som
bekreftet at
Lysbakken visste hele
veien ble lagt fram
Viktig, kontroversiell, raus og stimulerende
35. Konsekvenser:
• Audun Lysbakken trakk seg som statsråd.
• Kirsti Bergstø ble ikke gjeninnsatt som statssekretær, og flyttet hjem til
Finnmark.
• Departementsråd Harald Nybøen gikk av.
• Alle tildelinger i alle departementer for 2011 gransket av Stortinget.
• SVs partileder sitter ikke lenger i Regjeringens underutvalg.
• Egen høring om Støre-saken
• Nye rutiner for utlysing, bekjentgjøring, journalføring, arkivering og vurdering
av habilitet.
Viktig, kontroversiell, raus og stimulerende
36. Erfaringer:
• Vær like obs på hva du ikke finner som på det du finner
• Ta aldri et nei for et nei.
Viktig, kontroversiell, raus og stimulerende