Har kommunen utbetalt penger til et firma der en folkevalgt eller en ansatt har private interesser?
Det var spørsmålet som trigget Kommunal Rapport til å kartlegge kommune-Norges leverandører. Med utspring i innhentingen av flere hundre regnskapsfiler som kobles mot andre offentlige datasett i Access, har redaksjonen fått tilgang til en informasjonsbase de fleste bare kan drømme om. Vegard Venli til forteller hvordan han gjorde drømmen til virkelighet.
Bladet Utdanning fant «Elevene utenfor». Verken politikere, byråkrater, forskere, organisasjoner eller skolefolk kunne svare på hvor mange elever som tas ut i spesialskoler og spesialgrupper, hvem de er og hva de gjør der. Vi bestemte oss for å kartlegge det selv og fant over 5000 elever som var tatt ut av normalskolen. Utdanning vant Fagpressens gravepris for arbeidet med «De nye spesialskolene».
Flertallet av norske journalister har aldri brukt offentlighetsloven. Lar vi det offentlige gjøre som de vil fordi vi blitt mer opptatt av kjappe klikkvinnere, spør vi.
Nettsiden reddisbjornen.no fikk 800 000 kroner fra grasrotandelen uten å dokumentere noe arbeid for isbjørnen. Altaposten avslørte at pengene ikke ble brukt til å redde isbjørn eller annet miljøvernarbeid. Derimot har en del av grasrotpengene gått til bodleie, reise og driftskostander. Blant annet har organisasjonen bak nettsiden brukt tippemidler til å betale to løpende mobilabonnementer og lønn. Altapostens mange spørsmål skulle ifølge styret besvares av selskapets pressetalskvinne, som kun var tilgjengelig på en hotmailadresse. Det var ikke mulig å snakke med henne på telefon, men kommunikasjonen skulle utelukkende føres gjennom e-post. Den dag i dag er det umulig å dokumentere om pressetalskvinnen i det hele tatt eksisterer. Etter en rekke artikler med presentasjon av nye fakta, ble saken løftet opp på departementsnivå av stortingsrepresentant Kåre Simensen (Ap). Kort tid etter ble forskriften strammet inn av departementet, for å unngå at ordningen utnyttes. «Lotteri- og stiftelsestilsynet blir nytt tilsynsorgan for ordningen. Tilsynet får blant annet mulighet til å stenge ute organisasjoner som ikke har et allmennyttig formål, lukkede venneklubber, organisasjoner som ikke har reell frivillig innsats eller som bruker grasrotandelen til å berike en lukket krets», meldte Kulturdepartementet.
Med: Merete Arnesen, Altaposten
Har kommunen utbetalt penger til et firma der en folkevalgt eller en ansatt har private interesser?
Det var spørsmålet som trigget Kommunal Rapport til å kartlegge kommune-Norges leverandører. Med utspring i innhentingen av flere hundre regnskapsfiler som kobles mot andre offentlige datasett i Access, har redaksjonen fått tilgang til en informasjonsbase de fleste bare kan drømme om. Vegard Venli til forteller hvordan han gjorde drømmen til virkelighet.
Bladet Utdanning fant «Elevene utenfor». Verken politikere, byråkrater, forskere, organisasjoner eller skolefolk kunne svare på hvor mange elever som tas ut i spesialskoler og spesialgrupper, hvem de er og hva de gjør der. Vi bestemte oss for å kartlegge det selv og fant over 5000 elever som var tatt ut av normalskolen. Utdanning vant Fagpressens gravepris for arbeidet med «De nye spesialskolene».
Flertallet av norske journalister har aldri brukt offentlighetsloven. Lar vi det offentlige gjøre som de vil fordi vi blitt mer opptatt av kjappe klikkvinnere, spør vi.
Nettsiden reddisbjornen.no fikk 800 000 kroner fra grasrotandelen uten å dokumentere noe arbeid for isbjørnen. Altaposten avslørte at pengene ikke ble brukt til å redde isbjørn eller annet miljøvernarbeid. Derimot har en del av grasrotpengene gått til bodleie, reise og driftskostander. Blant annet har organisasjonen bak nettsiden brukt tippemidler til å betale to løpende mobilabonnementer og lønn. Altapostens mange spørsmål skulle ifølge styret besvares av selskapets pressetalskvinne, som kun var tilgjengelig på en hotmailadresse. Det var ikke mulig å snakke med henne på telefon, men kommunikasjonen skulle utelukkende føres gjennom e-post. Den dag i dag er det umulig å dokumentere om pressetalskvinnen i det hele tatt eksisterer. Etter en rekke artikler med presentasjon av nye fakta, ble saken løftet opp på departementsnivå av stortingsrepresentant Kåre Simensen (Ap). Kort tid etter ble forskriften strammet inn av departementet, for å unngå at ordningen utnyttes. «Lotteri- og stiftelsestilsynet blir nytt tilsynsorgan for ordningen. Tilsynet får blant annet mulighet til å stenge ute organisasjoner som ikke har et allmennyttig formål, lukkede venneklubber, organisasjoner som ikke har reell frivillig innsats eller som bruker grasrotandelen til å berike en lukket krets», meldte Kulturdepartementet.
Med: Merete Arnesen, Altaposten
Fredrik Grønningsæter, Gudbrandsdølen/Dagningen, skrev en rekke nyhetsartikler om skolen DRH-Norway One World Institute (DRH) på Hornsjø Høyfjellshotell etter at hotelbestyrer og tidligere rektor på skolen, Gert Olsen, ble knivdrept. Sakene ble publisert i Gudbrandsdølen Dagningen (GD) i perioden 5. mars 2012 til februar 2013. Sakene tar for seg avsløringer om omfattende utbytting av utenlandske elever. De knytter systemet skolen bruker til den omstridte danske Tvind-bevegelsen og U-landshjelp Folk til Folk (UFF).
For artikkelserien vant han Gull & Gråstein-prisen 2013. Juryen sier følgendene: «Drapet på rektoren ved skolen DRH-Norway One World Institute skulle bli starten på en artikkelserie som avdekket en annen dyp tragedie ved skolen. Allerede dagen etter drapet syntes journalist Fredrik Grønningsæter i Gudbrandsdølen Dagningen at ledelsen ved skolen oppførte seg merkelig. Etter innledende research nøstet han systematisk opp historien om hvordan skolen lokket til seg utenlandske studenter for så grovt å utnytte deres arbeidskraft. Ved hjelp av Facebook og Skype nøstet journalisten seg frem til 13 tidligere elever fra Øst-Europa, Portugal og Italia. Uten journalistens vilje til å dokumentere den urett som elevene ble utsatt, ville deres historier trolig aldri blitt fortalt i lokalmiljøet»
Med: Fredrik Grønningsæter, Gudbrandsdølen Dagningen.
NJ-advokat Ina Lindahl Nyrud mener norske journalister går glipp av enorme muligheter fordi de ikke benytter Miljøinformasjonsloven. Bare se hva du kan finne.
Norske journalister opplever i stadig større grad at noen forsøker å true dem til taushet. Hvordan takler redaksjonen og den enkelte journalist trusler? SKUP har dybdeintervjuet journalister og redaktører om sine opplevelser og hvordan redaksjonen håndterer trusler fra ulike miljøer. I flere år har presseorganisasjonene bedt Riksadvokaten prioritere trusler mot journalister. Hva gjør politiet med slike saker? Med frilansjournalist Kjetil Stormark, Dagsavisen-journalist Nina Johnsrud, TV 2s nyhetsredaktør Jan Ove Årsæther, NJ-rådgiver Trond Idås, VGs organisasjonsdirektør Nina Søgaard og Aftenpostens nyhetsredaktør Ole Erik Amlid. Programleder: Ingunn Solheim (NRK).
Høsten 2012 startet HA opprullingen av det som nå kalles Næra-saken. I løpet av halvannet år er det avdekket 70 små og store brudd på plan- og bygningsloven og "strandsoneloven" ved en av Ringsaker største innsjøer. Ved å benytte offenlige postjournaler og kartdatabaser samt flyfoto har HA avdekket at grunneiere og hytteeieres ulovlig bygging i strandsonen har skjedd etter at Ringsaker lagde sin egen restriktive "strandsonelov". Poenget er at i mange strandsonesaker viser utbyggerne til at brygger, moloer og hytter har stått "i generasjoner".
HA har dokumentert at så ikke er tilfellet i Næra-saken, der ei hel bygd er involvert i ulovlighetene. Politiet etterforsker saken som kan ende med kraftige bøter. Kommunen jobber nå med alle søknadene som har kommet i ettertid fra syndere som ber om tilgivelse. Det kan ende med riving av en rekke hytter, brygger, moloer og småbåthavner.
Med: Jo Kjetil Heggelund og John Arne Holmlund, Hamar Arbeiderblad
Journalist og forfatter Lisa Bjurwald, Per Anders Johansen fra Aftenposten og frilanser Kjetil Stormark viser hvordan du kreativt kan samle sammen informasjon om et miljø du ønsker å granske, og hvordan du systematiserer opplysningene.
Pål Yngve Berg i Agderposten stod klar og dokumenterte arrestasjonen av banksjefen i Vegårshei i fjor. Tiltalegrunnlaget var grundig sjekket av journalisten allerede før politiet slo til, og Agderposten ble nyhetsledende på en spennende nasjonal økokrimsak. På SKUP forteller Pål Yngve Berg hvordan han jobbet frem saken, som gav ham Sørlandets Pressepris 2012.
Den fatale mishandlingen av Jonny André Risvik (28) i 2010 rystet en hel nasjon. Tre år etter var de skyldige dømt – og saken glemt. Men noen helt sentrale spørsmål sto ubesvart. Hvis en rørledning nesten brister i Nordsjøen, setter oljeselskapene i gang omfattende granskinger internt og eksternt. De avdekker årsaken til feil. Og de skriver rapporter om hva de skal gjøre. For å ta lærdom. For å forebygge alvorlige hendelser og tap av liv. Hva gjorde hjelpeapparatet for å avdekke feil, ta lærdom og forebygge etter at Jonny André Risvik (28) ble torturert til døde over to uker av sine hjelpetrengende venner? Hvordan har kommunene i Norge fulgt opp de siste årenes mest alvorlige hendelser knyttet til helse- og sosialsektoren? Lærer Kommune-Norge? Lærer vi?Hans Petter Aass, Thomas Ergo og Rune Vandvik i Stavanger Aftenblad forteller om arbeidet med ”Jonnys sjanser – og tragediene i Kommune-Norge”. En reportasjeserie som opprørte lesere og seere.
Fædrelandsvennen skapte furore i Kristiansand da saken om «Sørlandssenteret i Singapore» ble publisert i juni. Saken handler om et illegalt sexmarked som har fortjent kallenavnet sitt. På dette spesielle kjøpesenteret finnes traffickingofre, barn og en mengde mannfolk fra det norske offshoremiljøet.
Med: Tarjei Leer-Salvesen og Ingrid Michaelsen
Hele landet kjente ryktene om at kong Olav skulle ha et forhold til en skilt, norsk kvinne, Oslos motedronning Astrid Blesvik. Ryktene ble aldri omtalt av norske medier, til tross for at de gikk jorden rundt. Riksadvokaten, regjeringen og Slottet satte himmel og jord i bevegelse for å redde Kongens ære, men det var det ingen som visste før Lars Chr. Wegner og Carl-Erik Grimstad begynte å ettergå historien fire tiår senere. Det skulle ta nesten åtte år før saken kom på trykk i VG Helg.
Statistikk blir brukt og misbrukt, og snart er det valg. Statistikk setter dagsordenen, blir ammunisjon i samfunnsdebatten og diskusjon om tall blir en kamp om virkelighets¬forståelsen. Derfor er det viktig å forstå tallenes tale. Her får du enkle og praktiske råd og vink når det gjelder å bruke, tolke og formidle statistikk slik den omgir oss i form av forholdstall, prosenter, rater og gjennomsnitt: Hvordan skal tallene sammenliknes, presenteres og tolkes? Og hva er de viktigste fallgruvene?
Gry Waage koordinerte UDs arbeid med alle innsynsbegjæringer under Tschudi/Støre-saken og i en rekke andre store saker i departementet de siste årene. Ivar Fonnes er riksarkivar, og har betydelig makt over hvem som får innsyn i sensitive historiske arkiver. Noen ganger sier de ja. Noen ganger sier de nei. Noen ganger sladdes dokumentene vi får innsyn i. På Skup får du høre hvordan de tenker, og hvordan de jobber når du er den som ber om innsyn i en sak.
Trolig for første gang har to journalister fysisk testet datasikkerheten i et helt land.
Dagbladet har via serien "Null CTRL" avslørt og varslet varslet eiere, sikkerhetsmyndigheter og leverandører om flere tusen kritiske systemer online. Gjennom konkrete og virkelige eksempler viser journalistene Linn K. Hillestad og Espen Sandli hvordan uvitenhet og uforsiktighet rammer privatpersoner, bedriifter og kritisk infrastruktur. Under seminaret vil journalistene demonstrere hvordan hvem som med et par tastetrykk kan finne veien hjem til oss - eller true rikets sikkerhet.
Med: Linn Hillestad og Espen Sandli, Dagbladet
P3-dokumentar jobber på to plattformer og har null respekt for læreboka. Trine Sollie og Webjørn Espeland forteller om arbeidet i landets yngste dokumentarredaksjon.
Uppdrag Gransknings redaktør Nils Hanson holder grunnkurset i undersøkende journalistikk. Gjennom denne timen lærer du alle knepne for å dra et prosjekt fra idéstadiet til publisering og oppfølging. Gravingens ABC har i mange år vært blant de mest populære seminarene på svenskenes Gräv-konferanse
Rundt om i verden finnes det over 80 organisasjoner og stiftelser dedikert til den undersøkende journalistikken. Sammen danner de et unikt nettverk som kan hjelpe deg med å slå hull på den virkelig store saken. Direktøren for det globale nettverket GIJN, Dave Kaplan, forteller hvordan nettverket kan brukes i det daglige arbeidet og viser eksempler på saker som har gått fra lokalt småstoff til internasjonale avsløringer. I tillegg gir han en smakebit på hva som venter når 1.000 gravejournalister møtes til konferanse i Rio de Janeiro i oktober.
Eric Karstens fra European Journalism Centre i Maastricht i Nederland presenterer et nytt fond for gravejournalistikk, finansisert av Melinda og Bill Gates Foundation. Dette fondet er åpent for søknader fra norske journalister til innovative prosjekter som fokuserer på utviklingsspørsmål.
(Seminaret går på engelsk)
Vinteren 2012 satt vikar Anne Skalleberg Gjerde (25) og tre journaliststudenter i Østlands-Posten i gang med å undersøke tipset om et rom, pusset opp med offentlige midler som ingen i Larvik kommune nå kunne fortelle hvor var. Det ledet dem til en statlig millionpott til fattige barn og unge, nedlagte tiltak og glemte fattigdomsplaner.
Aftenpostens Per Anders Johansen og Andreas Bakke Foss forteller om hvordan de gravde frem en rekke dagsordensettende 22.juli-saker, lenge etter at både deskene og publikum var gått lei. Resultatet ble en rekke saker om bl.a. politiets aksjon til Utøya og beredskapssvikten 22. juli, som senere skulle bli hovedpunkter i 22. juli-kommisjonens rapport.
Fredrik Grønningsæter, Gudbrandsdølen/Dagningen, skrev en rekke nyhetsartikler om skolen DRH-Norway One World Institute (DRH) på Hornsjø Høyfjellshotell etter at hotelbestyrer og tidligere rektor på skolen, Gert Olsen, ble knivdrept. Sakene ble publisert i Gudbrandsdølen Dagningen (GD) i perioden 5. mars 2012 til februar 2013. Sakene tar for seg avsløringer om omfattende utbytting av utenlandske elever. De knytter systemet skolen bruker til den omstridte danske Tvind-bevegelsen og U-landshjelp Folk til Folk (UFF).
For artikkelserien vant han Gull & Gråstein-prisen 2013. Juryen sier følgendene: «Drapet på rektoren ved skolen DRH-Norway One World Institute skulle bli starten på en artikkelserie som avdekket en annen dyp tragedie ved skolen. Allerede dagen etter drapet syntes journalist Fredrik Grønningsæter i Gudbrandsdølen Dagningen at ledelsen ved skolen oppførte seg merkelig. Etter innledende research nøstet han systematisk opp historien om hvordan skolen lokket til seg utenlandske studenter for så grovt å utnytte deres arbeidskraft. Ved hjelp av Facebook og Skype nøstet journalisten seg frem til 13 tidligere elever fra Øst-Europa, Portugal og Italia. Uten journalistens vilje til å dokumentere den urett som elevene ble utsatt, ville deres historier trolig aldri blitt fortalt i lokalmiljøet»
Med: Fredrik Grønningsæter, Gudbrandsdølen Dagningen.
NJ-advokat Ina Lindahl Nyrud mener norske journalister går glipp av enorme muligheter fordi de ikke benytter Miljøinformasjonsloven. Bare se hva du kan finne.
Norske journalister opplever i stadig større grad at noen forsøker å true dem til taushet. Hvordan takler redaksjonen og den enkelte journalist trusler? SKUP har dybdeintervjuet journalister og redaktører om sine opplevelser og hvordan redaksjonen håndterer trusler fra ulike miljøer. I flere år har presseorganisasjonene bedt Riksadvokaten prioritere trusler mot journalister. Hva gjør politiet med slike saker? Med frilansjournalist Kjetil Stormark, Dagsavisen-journalist Nina Johnsrud, TV 2s nyhetsredaktør Jan Ove Årsæther, NJ-rådgiver Trond Idås, VGs organisasjonsdirektør Nina Søgaard og Aftenpostens nyhetsredaktør Ole Erik Amlid. Programleder: Ingunn Solheim (NRK).
Høsten 2012 startet HA opprullingen av det som nå kalles Næra-saken. I løpet av halvannet år er det avdekket 70 små og store brudd på plan- og bygningsloven og "strandsoneloven" ved en av Ringsaker største innsjøer. Ved å benytte offenlige postjournaler og kartdatabaser samt flyfoto har HA avdekket at grunneiere og hytteeieres ulovlig bygging i strandsonen har skjedd etter at Ringsaker lagde sin egen restriktive "strandsonelov". Poenget er at i mange strandsonesaker viser utbyggerne til at brygger, moloer og hytter har stått "i generasjoner".
HA har dokumentert at så ikke er tilfellet i Næra-saken, der ei hel bygd er involvert i ulovlighetene. Politiet etterforsker saken som kan ende med kraftige bøter. Kommunen jobber nå med alle søknadene som har kommet i ettertid fra syndere som ber om tilgivelse. Det kan ende med riving av en rekke hytter, brygger, moloer og småbåthavner.
Med: Jo Kjetil Heggelund og John Arne Holmlund, Hamar Arbeiderblad
Journalist og forfatter Lisa Bjurwald, Per Anders Johansen fra Aftenposten og frilanser Kjetil Stormark viser hvordan du kreativt kan samle sammen informasjon om et miljø du ønsker å granske, og hvordan du systematiserer opplysningene.
Pål Yngve Berg i Agderposten stod klar og dokumenterte arrestasjonen av banksjefen i Vegårshei i fjor. Tiltalegrunnlaget var grundig sjekket av journalisten allerede før politiet slo til, og Agderposten ble nyhetsledende på en spennende nasjonal økokrimsak. På SKUP forteller Pål Yngve Berg hvordan han jobbet frem saken, som gav ham Sørlandets Pressepris 2012.
Den fatale mishandlingen av Jonny André Risvik (28) i 2010 rystet en hel nasjon. Tre år etter var de skyldige dømt – og saken glemt. Men noen helt sentrale spørsmål sto ubesvart. Hvis en rørledning nesten brister i Nordsjøen, setter oljeselskapene i gang omfattende granskinger internt og eksternt. De avdekker årsaken til feil. Og de skriver rapporter om hva de skal gjøre. For å ta lærdom. For å forebygge alvorlige hendelser og tap av liv. Hva gjorde hjelpeapparatet for å avdekke feil, ta lærdom og forebygge etter at Jonny André Risvik (28) ble torturert til døde over to uker av sine hjelpetrengende venner? Hvordan har kommunene i Norge fulgt opp de siste årenes mest alvorlige hendelser knyttet til helse- og sosialsektoren? Lærer Kommune-Norge? Lærer vi?Hans Petter Aass, Thomas Ergo og Rune Vandvik i Stavanger Aftenblad forteller om arbeidet med ”Jonnys sjanser – og tragediene i Kommune-Norge”. En reportasjeserie som opprørte lesere og seere.
Fædrelandsvennen skapte furore i Kristiansand da saken om «Sørlandssenteret i Singapore» ble publisert i juni. Saken handler om et illegalt sexmarked som har fortjent kallenavnet sitt. På dette spesielle kjøpesenteret finnes traffickingofre, barn og en mengde mannfolk fra det norske offshoremiljøet.
Med: Tarjei Leer-Salvesen og Ingrid Michaelsen
Hele landet kjente ryktene om at kong Olav skulle ha et forhold til en skilt, norsk kvinne, Oslos motedronning Astrid Blesvik. Ryktene ble aldri omtalt av norske medier, til tross for at de gikk jorden rundt. Riksadvokaten, regjeringen og Slottet satte himmel og jord i bevegelse for å redde Kongens ære, men det var det ingen som visste før Lars Chr. Wegner og Carl-Erik Grimstad begynte å ettergå historien fire tiår senere. Det skulle ta nesten åtte år før saken kom på trykk i VG Helg.
Statistikk blir brukt og misbrukt, og snart er det valg. Statistikk setter dagsordenen, blir ammunisjon i samfunnsdebatten og diskusjon om tall blir en kamp om virkelighets¬forståelsen. Derfor er det viktig å forstå tallenes tale. Her får du enkle og praktiske råd og vink når det gjelder å bruke, tolke og formidle statistikk slik den omgir oss i form av forholdstall, prosenter, rater og gjennomsnitt: Hvordan skal tallene sammenliknes, presenteres og tolkes? Og hva er de viktigste fallgruvene?
Gry Waage koordinerte UDs arbeid med alle innsynsbegjæringer under Tschudi/Støre-saken og i en rekke andre store saker i departementet de siste årene. Ivar Fonnes er riksarkivar, og har betydelig makt over hvem som får innsyn i sensitive historiske arkiver. Noen ganger sier de ja. Noen ganger sier de nei. Noen ganger sladdes dokumentene vi får innsyn i. På Skup får du høre hvordan de tenker, og hvordan de jobber når du er den som ber om innsyn i en sak.
Trolig for første gang har to journalister fysisk testet datasikkerheten i et helt land.
Dagbladet har via serien "Null CTRL" avslørt og varslet varslet eiere, sikkerhetsmyndigheter og leverandører om flere tusen kritiske systemer online. Gjennom konkrete og virkelige eksempler viser journalistene Linn K. Hillestad og Espen Sandli hvordan uvitenhet og uforsiktighet rammer privatpersoner, bedriifter og kritisk infrastruktur. Under seminaret vil journalistene demonstrere hvordan hvem som med et par tastetrykk kan finne veien hjem til oss - eller true rikets sikkerhet.
Med: Linn Hillestad og Espen Sandli, Dagbladet
P3-dokumentar jobber på to plattformer og har null respekt for læreboka. Trine Sollie og Webjørn Espeland forteller om arbeidet i landets yngste dokumentarredaksjon.
Uppdrag Gransknings redaktør Nils Hanson holder grunnkurset i undersøkende journalistikk. Gjennom denne timen lærer du alle knepne for å dra et prosjekt fra idéstadiet til publisering og oppfølging. Gravingens ABC har i mange år vært blant de mest populære seminarene på svenskenes Gräv-konferanse
Rundt om i verden finnes det over 80 organisasjoner og stiftelser dedikert til den undersøkende journalistikken. Sammen danner de et unikt nettverk som kan hjelpe deg med å slå hull på den virkelig store saken. Direktøren for det globale nettverket GIJN, Dave Kaplan, forteller hvordan nettverket kan brukes i det daglige arbeidet og viser eksempler på saker som har gått fra lokalt småstoff til internasjonale avsløringer. I tillegg gir han en smakebit på hva som venter når 1.000 gravejournalister møtes til konferanse i Rio de Janeiro i oktober.
Eric Karstens fra European Journalism Centre i Maastricht i Nederland presenterer et nytt fond for gravejournalistikk, finansisert av Melinda og Bill Gates Foundation. Dette fondet er åpent for søknader fra norske journalister til innovative prosjekter som fokuserer på utviklingsspørsmål.
(Seminaret går på engelsk)
Vinteren 2012 satt vikar Anne Skalleberg Gjerde (25) og tre journaliststudenter i Østlands-Posten i gang med å undersøke tipset om et rom, pusset opp med offentlige midler som ingen i Larvik kommune nå kunne fortelle hvor var. Det ledet dem til en statlig millionpott til fattige barn og unge, nedlagte tiltak og glemte fattigdomsplaner.
Aftenpostens Per Anders Johansen og Andreas Bakke Foss forteller om hvordan de gravde frem en rekke dagsordensettende 22.juli-saker, lenge etter at både deskene og publikum var gått lei. Resultatet ble en rekke saker om bl.a. politiets aksjon til Utøya og beredskapssvikten 22. juli, som senere skulle bli hovedpunkter i 22. juli-kommisjonens rapport.
Spanske Mar Cabra hadde en sentral rolle i teamet som i fjor offentliggjorde databasen «The ICIJ Offshore Leaks Database». Databasen inneholdt enorme mengder data om personer og firma som hadde hemmelige kontoer i skatteparadiser rundt omkring i verden. Det er laget flere hundre historier verden rundt med utgangspunkt i de 2,5 millioner filene.
På Data-SKUP forteller Mar Cabra, som jobber for the International Consortium of Investigative Journalists, om fremgangsmåten.
Nei, Zlatan betalte aldri en halv million til en lokal veiforening, Nei, en svensk jødisk kvinne i Uppsala ble ikke mishandlet av sin muslimske kjæreste, Nei, det finnes ikke hvithai i svensk farvann. Mange overskrifter ble innledet med ordet «Nei» da avisen Metro dro igang sin satsing Viralgranskeren for å ettergår historier som ble spredd på sosiale medier og av og til havnet i den redigerte pressen.
Initativtaker var avisens redaktør for sosiale medier, Jack Werner. I denne sesjonen forteller han hvordan man faktagransker og hvordan virale røverhistorier leder tilbake til mange hundre år gammel folklore.
I løpet av denne halvannen timen får du verktøyene som gjør at du slipper å skrive saken som begynner med «Mange medier, deriblant vi, ble lurt»
Med «Sørlandsporten» har Fædrelandsvennen samlet alle journalene for en hel landsdel. Prosjektet innebærer å lage søkbare journaler for offentlige etater som ikke har det selv. Målet på kort sikt er å gi et verktøy til både journalister, ansatte, organisasjoner og næringsliv. På lengre sikt er målet å påvirke landsdelens kommuner og offentlige foretak til å bli åpnere. Den undersøkende journalisten Tarjei Leer-Salvesen og medieutvikler Atle Brandt forklarer hvordan de jobbet.
En gruppe journalister inntok luksuseiendommen til en flyktende Victor Janukovitsj – bevæpnet med penn, scannere og hårfønere. Gjennom hektiske dager har gruppen sikret dokumenter som kan avsløre korrupsjon, maktmisbruk og annen kriminalitet. YanukovychLeaks et prosjekt som vokser for hver dag som går. En ukrainsk domstol har krevd å få overlevert dokumentene, men gått med på at journalistene skal få scanne dem først. - Dette var en fantastisk mulighet som kom på det rette tidspunktet til de rette folkene, som hadde kunnskap og mulighet, sa prosjektkoordinator Oleg Khomenok til gijn.org da prosjektet ble kjent. På SKUP-konferansen forteller Oleg Khomenok om det historiske prosjektet og om utviklingen i et Ukraina på randen av krig.
____
A group of journalists captured the luxury property of a fugitive ex-president Victor Yanukovych - armed with pen, scanners and hairdryers. In a few hectic days, the group secured documents that might reveal corruption, abuse of power and other crimes. YanukovychLeaks is a project that is growing by the day. A Ukrainian court order demands o hand over the documents to the prosecutor, but agreed that journalists should get scan them first. This was a great opportunity that came at the right time to the right people who were trained and ready to react in a capable way,” said Oleg Khomenok to gijn.org. At the SKUP-conference Khomenok will talk about this historic project and the developments in a Ukraine on the brink of war.
Næringslivsstoff i lokalmedier handler ofte om å beskrive suksesser, gjerne med næringslivets ledere som enerådende kilder. Stoffområdet nedprioriteres til fordel for politisk stoff. Lokaljournalister har store fordeler fordi de kjenner lokalmiljøet og de lokale bedriftene. Kan vi for lite om økonomi og næringsliv?
<br>
Birigit Røe Mathisen har skrevet doktorgrad om temaet, og forteller om hva hun fant ut. Håkon Okkenhaugdekker næringslivet i Nord-Trøndelag og vil fortelle hvordan du med enkle grep kan stille langt bedre spørsmål når du møter lokale næringslivsledere i medgang og motgang.
Næringslivsstoff i lokalmedier handler ofte om å beskrive suksesser, gjerne med næringslivets ledere som enerådende kilder. Stoffområdet nedprioriteres til fordel for politisk stoff. Lokaljournalister har store fordeler fordi de kjenner lokalmiljøet og de lokale bedriftene. Kan vi for lite om økonomi og næringsliv?
<br>
Birigit Røe Mathisen har skrevet doktorgrad om temaet, og forteller om hva hun fant ut. Håkon Okkenhaugdekker næringslivet i Nord-Trøndelag og vil fortelle hvordan du med enkle grep kan stille langt bedre spørsmål når du møter lokale næringslivsledere i medgang og motgang.
5. oktober 2012 publiserte Bjørn Arne Johansen og Marius Thorsen en artikkel om at Karasjok kommune hadde krevd 2,5 mill kroner av Porsanger og Kautokeino kommuner for utgifter Karasjok hadde hatt ifm med datasamarbeidet i Ávjovárre urfolksregion. Thorsen og Johansen syntes kravet var merkverdig all den tid det fantes an avtale ifm opprettelsen av Ávjovárre urfolksregion, der Karasjok skulle ta seg av IT-delen, mens Porsanger skulle støtte Karasjok med økonomiske tjenester som regnskapsføring o.l. I forbindelse med artikkelen ba de derfor om beregningsgrunnlaget for kravet, noe de også fikk kort tid etterpå. Innsynsbegjæringer I oversikten oppdaget Johansen og Thorsen at datafirmaet IT Nord AS gikk igjen som en av de største dataleverandørene til Karasjok kommune. De sjekket eierstrukturen i selskapet og oppdaget at Stein Roald Bysheim, sønnen til IT-ansvarlig i Karasjok, Håkon Bysheim, var en av eierne (33 %). IT Nord AS ble stiftet 1. august 2006 og registrert i Brønnøysundregisterene 17 dager senere. Millioner uten anbud De første fakturaene fra IT Nord går til Karasjok kommune 1. og 2. sep. 2006. Kun drøye 14 dager etter at det formelt er registrert. De neste seks årene kjøper Karasjok kommune datautstyr, programvare og lisenser for over åtte millioner kroner fra IT Nord AS. Toppen nås i 2008 da det ble handlet for 2,42 mill uten anbud. I peroden 2006 til 2008 handles det for 4,27 mill kroner. Dette uten at en eneste krone av dette var ute på offentlig anbud.
Journalist Thomas Frigård og redaksjonssjef Jan Erik Hæhre i den lille lokaavisa Raumnes i Nes kommune viser hvordan avisa systematisk har brukt blant annet offentleglova og miljøinformasjonsloven. Det skjedde blant annet i "varaordførersaken":
Varaordføreren i kommunen er også lokal næringslivsmann og har aktive roller i lag og organiasjoner - noe som har ført til store avisoppslag. Det skjedde blant annet i forbindelse med at politikerne vedtok bygging av ny ungdomsskole. Varaordføreren var aktiv i behandlingen av saken - til tross for at han hadde dobbeltroller i begge alternativer som ble foreslått.
I en annen sak brukte Frigård miljøinformasjonsloven for å åpne stengte dører. Dette er en lov nesten ingen journalister kjenner til eller bruker. I fjor var Frigård også den eneste journalisten som vant en klagesak i Klagenemnda for miljøinformasjon. På foredraget deler han villig noen tips med deg!
I denne timen får du se en rekke eksempler på hvordan store datamengder kan forvandles til oppsiktsvekkende, lesverdig og avslørende journalistikk. Noen av de mest sentrale aktørene i NRK, Bergens Tidende, DN og VG letter på sløret og forteller om metodene. Med: Espen Andersen, Morten Bertelsen, John Bones, Tom Byermoen, Dan Kåre Engebretsen og Lasse Lambrechts.
More from Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse (19)
2. Excel: Basisfunksjoner
Konseptet bak Excel er
referansepunkter
bestående av ett tall og
en bokstav. Et regneark
består av loddrette
kolonner (bokstav) og
vannrette rader (tall).
Regnearket begynner
med cellen A1. Bruk alltid
(når du kan) referansepunktene og ikke tallene
når du lager formler.
=SUMMER(B2:B7)
=GJENNOMSNITT(B2:B7)
=MEDIAN(B2:B7)
VANLIG REGNING:
PLUSS: =A1+A2
MINUS: =A1-A2
DELE: =A1/A2
GANGE: =A1*A2
!
Formler begynner
alltid med =
RUTENETT/FARGE
Marker og høyreklikk på cellen(e) du vil formatere,
velg formater celler , velg Mønster for farge eller
kantlinje for rutenett.
A
11
22
33
44
55
66
77
88
99
10
10
B
C
PROSENT:
=D2/B2
(deretter trykk %-tegnet)
D
E
Navn
Inntekt
Bonus
Ny lønn
Bonus i % av inntekt
Per
220 000
50 000
270 000
22,7 %
Live
250 000
50 000
300 000
20,0 %
Knut
223 000
50 000
273 000
22,4 %
Line
955 000
50 000
1 005 000
5,2 %
Ida
220 000
50 000
270 000
22,7 %
Petter
270 000
50 000
320 000
18,5 %
Sum
2 138 000
300 000
2 438 000
14,0 %
Gjennomsnitt
356 333
50 000
406 333
14,0 %
Median
236 500
50 000
286 500
21,1 %
KOPIER FORMEL:
Marker cellen med formelen i.
Flytt musmarkøren til du får et
sort kors.Venstreklikk, og hold
nede mens
du drar
formelen din.
Eventuelt dobbeltklikk.
FORMAT
FORMAT
Formatet
Formatet
(utseende, tall
(utseende, tall
m.m.)i en celle
m.m.)i en celle
endrer du ved å
endrer du ved å
høyreklikke og
høyreklikke og
velge "format".
SKILLETEGN/DESIMAL:
Høyreklikk på cellene,
formater celler , velg Tall
og kryss av for bruk
tusenskilletegn . Velg
deretter antall desimaler.
(Finnes som hurtigtast i
menylinjen)
UTVIDE RAD/KOLONNE:
Flytt markøren mellom to
rader eller kolonner. Trykk
venstremustast , hold nede og
"Dra ut" til
passelig
størrelse.
Eventuelt
dobbeltklikk.
SLETT ELLER SETT INN
RAD/KOLONNE
Høyreklikk
på bokstaven/
tallet i raden/
kolonnen
du vil slette
eller sette inn.
Velg slett/sett inn.
MARKERE
Plasser markøren over en
celle og se etter et hvitt kryss.
Trykk venstre mustast og hold
tasten inne til du har markert
det du vil markere. Det
markerte blir blått.
2
3. Excel: Importer tabell
1) Finn din tabell
Surf på nettet, og finn frem til den tabellen du vil bruke. Dette kan du gjøre
med din vanlige nettleser ( Internet Explorer, Mozilla Safari etc.)
2) Kopier nettadressen
Venstreklikk med mustasten i adressefeltet i webleseren din slik at adressen
markeres. Trykk Ctrl-C (kopier)
3) Gå til Excel
Nettadressen ligger nå i minnet
på datamaskinen. Åpne Excel og
opprett et nytt dokument. Gå til
menyfanen, velg Data og
Ny webspørring.
A
B
C
D
4) Importer tabellen
Du får nå opp skjemaet "Ny
webspørring". A) Lim inn
adressen fra internettsiden i
adresse-feltet
(kortkommando CTRL-V). B)
trykk Gå til ". Du får nå opp
tabellen i Excels nettleser.
De gule pilene på siden
angir hva Excel tilbyr deg å
importere. C) Klikk på pilen
ved siden av tabellen (Den
blir grønn) og D) trykk på
importer .
5) Plasser data
Skjemaet som automatisk
kommer opp angir hvor
du vil plassere dine data.
=$A$1 betyr at du begynner
tabellen i celle A1. Trykk OK .
6) Tabellen kommer!
Tabellen legger seg
nå inn fra og med
celle A1. Bruk noen
sekunder på å rydde
opp i tettel, rader og
kolonner. Så kan
du sortere eller regne.
3
4. Excel: Sorter
1) Lag sikkerhetskopi
Dersom du skal bearbeide
data bør du har en
sikkerhetskopi av dine data.
Legg disse i Ark 2 på bunnen.
Merk, kopier og lim inn. Du kan
oså gi dette eget navn ved å
dobbeltklikke på "Ark 2"
2) Marker området
Lag overskrifter og marker hele
tabellen din. Dersom tabellen
begynner på rad 1, kan du klikke på
det grå feltet mellom 1 og A. Da
merkes hele arket.
3) Gå til meny
Når tabellen er merket, velger du
Sorter under Meny.
4) Sortering
Dersom du har overskrifter er det
viktig at du krysser av for nettopp
dette i bunnen av skjemaet før du
går videre. Alternativt må du
bruke bokstavene i kolonnen
som utgangspunkt for sortering.
Har du titler så vil disse dukke
opp i nedtrekksfanen. Nå velger
du hvilken kolonne du vil sortere
etter, deretter om du vil sortere
synkende eller stigende, og
trykker ok.
5) Resultat
Her er tallene først sortert alfabetisk etter navn, deretter basert på inntekt. Sorteringen gjør at data faktisk bytter plass.
Derfor er det viktig å vite hva man gjør når man sorterer.
Før: Tabellen er sortert etter navnet på
personene (alfabetisk).
Etter: Tabellen er nå sortert etter inntekten til
perosnene
!
Husk at Excel kan
sortere det meste:
bokstaver (alfabetisk),
dager, år, måneder og
tall m.m.
4
5. Excel: Filter
1) Angi tabell
Plasser markøren i første rad på
tabellen din (overskriftsraden)
4) Egendefinert filter
Her kan du skreddersy ditt eget filter. Det kan
settes sammen av to variabler. Eksempelvis
lønninger som er større enn eller lik 230 000
og mindre enn eller lik 250 000.
2) Gå til meny
Når cellen er meket, gå til
meny , filter og velg autofilter .
3) Filtrer
I hver kolonne har det nå (forhåpentligvis)
kommet en liten pil ved hver overskrift.
Trykk på pilen. Menyen du får opp gir
flere muligheter.
1) Alle er utgangsunktet,
og viser aller radene.
2) Høyeste/Laveste gjør det
enkelt å finne topp eller bunn
ti i store tallmengder tall.
3) Egendefinert er gullgruven.
Her kan du sette dine egen standarder
og finne dine saker.
5) Resultat
Excel viser nå bare de resultater
som tilfredsstiller ditt filter. De
utvalgte radene angis med blå
bokstaver. De andre radene er nå
skjult.
6) Fjerne filter
Du kan slå av filteret ved å
gjøre det samme som du gjorde
da du startet. Velg autofilter i
menyen, og det forsvinner.
5
6. Excel: Delsammendrag
1) Sorter tabell
Utgangspunktet for å kunne bruke
Delsammendrag er at du har en tabell som er
sortert, og at samme verdi går igjen flere
ganger i tabellen din. I dette eksempelet er
tabellen sortert etter fylke. Tabellen må være
sortert etter den verdien du vil lage ditt
delsammendrag ut i fra. Merk tabell, velg Data
og deretter Delsammendrag .
2) Angi kriterium for delsammendrag
Du skal nå angi hva du vil lage
delsammendrag for. I dette eksempelet vil vi
finne ut hvor mange aviser som totalt blir
utgitt i hvert fylke. Så ved hver endring i
"Fylke" skal vi summere antallet i kolonnen
opplag 2007.
4) Vis tall
Excel har også satt inn tre nye menyer,
nummer 1,2 og 3. Ved å trykke på disse får du
nå frem ulike utvalg av dataene.
5) Kopiere tall
Vil du sortere tallene i
delsammendraget, må
du kopiere disse over i
et nytt regneark. Gå til
Rediger , funksjonen Gå
til… og kryss av på
bare synlige celler .
Kopier og lim inn i nytt
ark.
3) Resultat
Excel har nå lagt sammen alle avisene i hver
fylke, og plassert inn en ny linje hver gang det
kommer et nytt fylke. Dette er
delsammendragene.
6) Fjern delsammendrag
Om du vil fjerne
delsammendragene
.markerer du tabellen og
velger delsammendrag på
nytt. Trykk på Fjern alle .
6
7. Excel: Grafikk
1) Klargjør tabell
Ta utgangspunkt i en tabell.
Marker data i tabellen du vil ha
med i grafikken. Trykk deretter
på grafikk-ikonet i menylinjen
2) Velg tabelltype
Bruk diagramveiviseren til å velge type diagram.
Trykk på knappen for forhåndsvisning for å se
hvordan tabellen din vil se ut.
2) Lag tabell
Trykk på fullfør og tabellen din er ferdig!
7
8. Excel: Smarte funksjoner
TEKST OVER FLERE LINJER
Av og til har du en lang tittel på en
kolonne, mens innholdet i cellene
under er "kort". Da ser det penere ut å
ha tittelen på flere linjer. Marker
tittelfeltene, høyreklikk og velg
Formater celler . I menyfanen som
kommer opp velger du Justering . Kryss
av for Bryt tekst og trykk ok .
Av og til må du manuelt justere
bredden/høyden på raden/kolonnen.
Prøv også de andre funksjonene, her.
Før:
LAG SIKKERHETSKOPI!
Dersom du skal bearbeide data bør
du har en sikkerhetskopi av dine
data. Legg disse i Ark 2 på bunnen.
Du kan oså gi dette eget navn ved å
dobbeltklikke på "Ark 2"
Etter:
TEKST + TEKST
På samme måte som du legger
sammen tall, kan du også legge
sammen tekst. Bruk "&" i
stedenfor "+".
HVIS-FORMELEN
Tenkt deg at du skal slå sammen to tabeller. Begge tabellene inneholder data for samtlige norske kommuner. Den ene
inneholder innbyggertall, den andre arealet. Dersom dette skal fungere, må du være sikker på at du har riktig kommune
matchet. Hvis-formelen sjekker enkelt og greit det du ber den om. Du vil at Excel skal bekrefte eller avkrefte om innholde i
kolonne A "kommune" er identisk med innholdet i kolonne C "kommune". Formelen er slik:
=HVIS(A2=C2;"ok"). Når formelen er skrevet inn en gang, så kopierer vi formelen nedover. Som vi ser skal kommunene
Askøy inn foran Arendal i den høyre tabellen. Når kommunen er flyttet har vi en tabell som samsvarer.
HINDRE "LØPSK" MUS
Når vi skal markere store
datamengder med musen har vi en
tendens til å komme for langt. Prøv
ut følgende kommando: Stå i første
celle i tabellen og trykk
CTRL-SHIFT og PIL (opp, ned eller
bort, avhengig av hvor dataene dine
er) Bruker du denne, vil du alltid
stoppe der dataene dine stopper.
8