Vellykket arbeidsinkludering av innvandrere i praksis: fokus på helse

 Tatiana Maximova-Mentzoni, PhD/seniorforsker ved Arbeidsforskningsinstituttet/HIOA
 Holmsbu, 29.11 2017
Presentasjon på workshop for Avdeling for minoritetshelse i Helsedirektoratet

Rett kvinne på feil plass?
Tatiana Maximova-Mentzoni afi.no3

Rett kvinne på feil plass?

5
Hvorfor behov å forstå og lære mer
om arbeidsinkludering av
innvandrere?

Presentasjonstittel, Oppdragsgiver, Navn Navnesen, Sted/dato afi.no6
Arbeidsføre uten jobb – ikke bærekraftig
– Vi trenger folk som er i arbeid,
helst i privat sektor og som
betaler skatt. Vår politikk er
utformet for å gi bedrifter og
gründere muligheter til å utvikle
seg og vokse. Det er det gode
forhold for fremover, forteller
Hauglie til DN.

Ref. https://www.ssb.no/innvandring-og-innvandrere/nokkeltall, lenken datert 27.11.17)
Innvandrere er overrepresentert i ledighetsstatistikken

https://www.vg.no/nyheter/innenriks/integrering-og-innvandring/hauglie-slaar-alarm-halvparten-paa-sosialhjelp-er-innvandrere/a/24186966/8
Innvandrere er overrepresentert i sosialhjelpsstatistikk
En ny NAV-rapport viser
at halvparten av
sosialhjelpsmottakerne i
Norge er innvandrere og
at mange av dem er
fattige.
– Rapporten bekrefter at
en av hovedårsakene til
fattigdom i Norge er
innvandring. 28,5 prosent
av innvandrerne lever i
vedvarende lavinntekt.
Det er alarmerende. Det
verste som kan skje, er at
innvandrere og flyktninger
blir en egen underklasse i
det norske samfunnet,
sier Hauglie til VG.

Etter fem til ti år etter
innvandringspunkt:
«Arbeidsmarkedsdeltagelsen
går ned og forskjellene mellom
sysselsettingsgraden til
nordmenn og innvandrere med
bakgrunn fra flukt eller
familiegjenforening, øker. »
(Ref.Frischsenteret, prosjektet «Immigrant
labor market integration across admission
classes»)
Sysselsettingsgrad blant innvandrere går ned etter 10 års botid

https://www.rights.no/2012/03/innvandrere-pa-fortidspensjon-tidoblet/10
Innvandrere blir i større grad fortidspensjonert

Innvandrere er utnevnt som gruppe som vil prege Nav-
statistikken i fremtiden

Er kobling mellom arbeidsinkludering og helse blant
innvandrere sikker?
«Arbeid som et gode betyr i dagens inkluderingspolitikk ikke bare at arbeid er
en kilde til samfunnsmessig tilhørighet og sosial kontakt for den enkelte, men
det blir også sett på som helsebringende. Helse er ikke lenger en forutsetning
for å delta i arbeidslivet, snarere er det omvendt: Deltakelse i
arbeidslivet skaper helse.»
(https://www.inkluderingskompetanse.no/fagomrader/hva-er-arbeidsinkludering/
lenken datert 27.11.2017)

Er kobling mellom arbeidsinkludering og helse blant
innvandrere sikker?
En multivariat analyse demonstrerer at innvandrere med sterk sosioøkonomisk
posisjon (god utdanning, sysselsetting, økonomi, bolig og arbeidsmiljø) har
bedre helse enn innvandrere uten disse fortrinnene. God sosial forankring og
gode norskferdigheter karakteriserer likeledes personer med god helse. Det
samme gjør en sunn livsstil i form av mosjon, fravær av røyking og fedme.
Personer som har opplevd diskriminering og/eller vold og trusler, rapporterer
nedsatt helse.
Ref. Blom, S. Sosiale forskjeller i innvandreres helse, SSB (2010), https://www.ssb.no/helse/artikler-
og-publikasjoner/sosiale-forskjeller-i-innvandreres-helse

Hvorfor behov å forstå og lære mer om arbeidsinkludering av
innvandrere?

Definisjon av arbeidsinkludering og dens begrensninger

Definisjon av arbeidsinkludering og dens begrensninger
Min tolkning av definisjonen fra Kompetansesenter for arbeidsinkludering:
• utsatte grupper i samfunnet:
Støtteapparatets rolle i framskaffelse og utvikling av relasjonen mellom arbeidssøker og
arbeidstaker.
• Lønnet arbeid i det ordinære arbeidslivet:
Arbeidsgiveres rolle i åpne opp, legge til rette og inkludere mennesker fra utsatte grupper.
• Arbeidssøkere fra utsatte grupper som ressurs:
Arbeidstakeres rolle i å tydeliggjøre og vise fram sine evner og interesser for å kunne bidra i
arbeidslivet.

A R B E I D S R E L A S J O N
STØTTEAPPARAT
ARBEIDSSØKER ARBEIDSGIVER
O
P
P
F
Ø
L
G
I
N
G
Figur: Schafft & Spjelkavik (2014) og Spjelkavik (2016).
Arbeidsinkludering som prosess

Vellykket arbeidsinkludering i praksis
Få jobb
Få varig fotfeste
i arbeidslivet
Få til
profesjonell
utvikling
Få til inkludering
på arbeidsplass

Få jobb kan være en start på mislykket integrering
«Jeg husker godt et råd jeg fikk på et AMO-
kurs: «når du er i jobb, er det lettere å få en
annen jobb». Jeg er veldig usikker på om
dette er et universelt råd, spesielt med tanke
på utsatte grupper. Jeg tror de mulighetene
for «hvilken som helst jobb» vil føre mange i
en retning av undersysselsetting og over-
kvalifisering og flere feil mennesker på feil
plass i arbeidslivet. Jeg er tilhenger av
jobbsøk ut fra indre motivasjon og ut fra indre
drivkraft.»
Maximova-Mentzoni, T
(Ref. https://blogg.hioa.no/seforinnvandrere/author/tatima/)

Hovedbarrierer for innvandrere på vei til drømmejobben

Helse kan være en barriere for å finne jobb eller kan bli
utfordret/skadet i jobbsøk
«De viktigste faktorene for å forklare
(manglende) måloppnåelse er fravær og
nedsatt arbeidsevne. Den negative
effekten av disse to faktorene viser seg
både i den deskriptive statistikken og i
regresjonsanalysen (ref. figur 55, side 69
og tabell 36, side 77). Det vil si at selv når
man kontrollerer for andre forhold, har
eksempelvis personer med nedsatt
arbeidsevne under halvparten så stor odds
for å oppnå måloppnåelse som andre
deltagere.»
Ref. Ideas2Evidence (2017),
https://www.imdi.no/contentassets/20591bce9b3442f18d040874
e1eb6a5e/jobbsjansen-2016-analyse-av-individ--og-
prosjektrapportering.pdf

«Jeg må velge ut en dag jeg orker å gå på NAV. Hvis
jeg har en dårlig dag og er litt nede, så kan det
knekke meg helt å gå der. Noen av dem setter seg
selv i en posisjon som er så mye høyere enn deg.
Bare et ord de sier kan knekke deg. De trykker ned
selvrespekten din, de får deg til å føle deg så liten.
Hver gang jeg går ut av NAV-kontoret føler jeg meg
litt mindre.» «Fatuma»
Det er ubehagelig å måtte gå igjennom det samme
om og om igjen. Ikke sant, første gang er du full av
håp. Du tenker at det her skal gi deg jobb. At du har
fått en sjanse. Men så går det ikke. Og så, andre
gang, er du litt mer skeptisk. Og så får du ikke jobb
da heller. Og så, tredje gangen, har du kanskje gitt
opp. Da er det ikke sikkert du gidder å komme presis
på jobb en gang. Men denne gangen prøvde jeg
virkelig. Og nå må jeg begynne på nytt. Jeg vet ikke
om jeg orker. («Mohammed»)

https://www.youtube.com/watch?v=4im4s0qa5AE
Behov for en styrkebasert tilnærming
bygge opp mennesker med sammensatte utfordringer, styrke dem,
hjelpe dem å lære for å realisere sitt potensial.

Relativt høy andel av innvandrerne som jobber
deltid, og flesteparten av disse hadde foretrukket en
heltidsjobb

Midlertidige stillinger er mer vanlig blant innvandrerne
enn blant ansatte generelt

Mange innvandrere med bistandsbehov ender opp i
usikre jobber

Vellykket arbeidsinkludering = sikkert forhold til
arbeidsliv
«Arbeidsinkludering handler derfor om å
skaffe sikkert forhold til arbeidsliv eller
opparbeide seg kompetanse som muliggjør
enklere overganger fra arbeidsplass til
arbeidsplass uten tomme rom på CV.»

Kobling mellom midlertidighet og innvandrerhelse?

Innvandrere har dårligere arbeidsforhold enn
befolkningen som helhet

Mangfoldsledelse på norsk
Spørreundersøkelse blant Virkes medlemsbedrifter
35Ref. Dragne (2014). Mangfoldsledelse:kunnskapsoversikt

«Jeg vet ikke om man skal
differensiere inn i et konsept, tanken er
at det skal være samlende og at alle
skal være like. Om jeg hadde gått
tilbake nå og sagt at vi må ha inn noe i
forhold til det [mangfold] inn i vår, da
tror jeg hadde fått «jamen, vi er alle
like, vi er alle en del av den store,
samme familien». Tror ikke vi ønsker å
signalisere mangfold på den måten»
36

Vellykket arbeidsinkludering = Få til profesjonell
utvikling
«Dette elementet i arbeidsinkludering av
innvandrere er ofte oversett. I denne fasen avtar
ofte bistand fra støtteapparatet fordi deltakere i
kvalifiseringstiltak skrives ut i jobb. Hver enkelt står
da for seg selg og sin egen utvikling om ikke
arbeidsgiveren setter utvikling på dagsorden og
legger til rette for det.
Dersom mangfold selges til arbeidsgivere som
ressurs er det på tide at arbeidsgivere nytter
gevinster ved å lede mangfold. Men mange
arbeidsgivere er ikke beviste på det eller mangler
rett og slett kompetanse for å innse utfordringen
og få tak i den. For å bedre lykkes med
arbeidsinkludering, trenger arbeidsgivere
oppfølging og oppfølging fra politikere og
støtteapparatet.»

Kobling til helse

Film – ny i jobb
https://www.youtube.com/watch?v=eaQPXX6usbs

«Å være utlending er ingen fordel»

«– Dette skyldes manglende kunnskap om skrevne og uskrevne regler på
arbeidsplassen, baksnakking og utfordrende sosial inkludering. Ledere ved
caseinstitusjonene har uttrykt bekymring for at det kan være vanskelig å beholde
flinke utenlandske medarbeidere. Derfor foreslår vi et fokusskifte i mangfoldsarbeid:
Å gå fra rekruttering, til utvikling av inkluderende arbeidsplasser i akademia, sier
hun.»
Maximova-Mentzoni, T. Ref. http://kifinfo.no/nb/2016/05/mangfold-i-akademia-innvandrere-vil-men-blir-ikke-
inkludert

Tatiana Maximova-Mentzoni afi.no
Utfordrende inkludering
44

Hva menes med «inkludering på arbeidsplass»?
45
Ref. Shore et al. (2011)

Hva menes med «inkludering på arbeidsplass»?
46
Inkludering = individuell
oppfatning av å bli
behandlet som «innsider»
som er både oppfordret og
får lov til å være unike seg
i arbeidsgruppen.
Det er følelser av unikhet
og tilhørighet som til
sammen utgjør at en
opplever seg inkludert.

Vellykket arbeidsinkludering = Få til inkludering på
arbeidsplass
«Både inkluderingsforskning og inkluderingspraksis
er svært nytt i Norge og det er sterkt behov for mer
fokus på inkludering på arbeidsplasser og
betydning det har for arbeidsinkluderingsløp av de
enkelte individer men også for samfunnet. Jeg er
overbevist at arbeidsplasser med inkluderende
kultur og inkluderende ledelse vil i større grad
kunne bidra til å skaffe jobber for flere mennesker
fra utsatte grupper.
Jeg etterspør større fokus på arbeidsplasser.
Støtteapparatet trenger mer kompetanse for å
bestå arbeidsgivere og arbeidsgivere må
bevisstgjøres om gevinster av deres satsing på
inkluderende miljø»

Hvordan få til inkludering på arbeidsplassen?
Ref. http://www.forskerforum.no/mot-utlendinger-i-akademia-med-varme/48
«En vennlig hilsen, en
engasjerende samtale i lunsjpause,
uformelle sosialiseringstiltak, en
aktiv interesse for nye forslag eller
invitasjon til samarbeid om et
prosjekt, en artikkel eller en
undervisningsmodul fra en kollega,
er av stor betydning for et
inkluderende arbeidsmiljø i et
flerkulturelt akademia. Ledelsens
pådriverrolle er viktig i denne
sammenhengen. Den handler blant
annet om utvikling av en
organisasjonskultur som dyrker
respekt for forskjellighet og
oppfordrer til kommunikasjon og
åpenhet.»
«Felleskap blant medarbeidere bør settes på
dagsorden i et flerkulturelt akademia. Uansett
tiltak vil det hjelpe langt på vei å møte
hverandre med medmenneskelighet i større
grad. I Halldis Moren Vesaas sine ord: «Det
hjelper da litt, nokre få forfrosne at du er
varm!» Maximova-Mentzoni, T.

Inkludering på arbeidsplass og innvandrerhelse – stiller
vi egentlig spørsmål?

Oppskrift på vellykket arbeidsinkludering
Få jobb
Få varig fotfeste
i arbeidslivet
Få til
profesjonell
utvikling
Få til inkludering
på arbeidsplass
STØTTEAPPARATARBEIDSSØKER ARBEIDSGIVERPOLICY-MAKERE + + +

Results:
“Specific challenges in migrant mental health include communication difficulties
because of language and cultural differences; the effect of cultural shaping of symptoms
and illness behaviour on diagnosis, coping and treatment; differences in family
structure and process affecting adaptation, acculturation and intergenerational conflict;
and aspects of acceptance by the receiving society that affect employment, social status
and integration. These issues can be addressed through specific inquiry, the use of
trained interpreters and culture brokers, meetings with families, and consultation with
community organizations.”

53
På vei til mer vellykket arbeidsinkludering:
Hvordan kan dere dra nytte av dagens diskusjoner i deres arbeid?

For kontakt eller tilbakemelding:
Tatiana Maximova-Mentzoni
Seniorforsker AFI/HIOA
Blogg: https://blogg.hioa.no/seforinnvandrere
Tlf: 45 08 31 08
Tatiana.mm@hioa.no

Vellykket arbeidsinkludering av innvandrere i praksis: fokus på helse

Recommended

Recommended

More Related Content

Featured

Featured (20)

Vellykket arbeidsinkludering av innvandrere i praksis: fokus på helse