Universitetet i Oslo
Bakgrunn Vedvarende høyt antall overdosedødsfall i Oslo Bystyret i Oslo kommune vedtok at det skulle iverksettes gjennomgang  Seraf- Senter for rus- og avhengighetsforskning fikk oppdraget november 2009 En helhetlig gjennomgang av samtlige overdosedødsfall i 2006, 2007 og 2008 som har funnet sted i Oslo kommune Finne medvirkende faktorer Redegjøre for hvilken rolle Oslo kommunes hjelpeapparat har hatt i forhold til målgruppen, og hvor oppfølgingen eventuelt har sviktet Klargjøre (tall-)forskjellen mellom overdosedødsfall etter bruk av illegale rusmidler og legale medikamenter Komme med konkrete forslag til  Tiltak på systemnivå som kan føre til færre overdosedødsfall Gode rutiner for framskaffelse av relevant tallmateriale i framtiden Universitetet i Oslo
Metode Registerundersøkelse og journalgjennomgang Intervju med brukere, pårørende og fagfolk om deres erfaringer rundt overdoser Undersøkelse av hvordan fem europeiske byer har løst sine problemer med åpne stoffscener og indirekte overdoser Publisert som egen delrapport januar 2011 Universitetet i Oslo
Registerundersøkelse og journalgjennomgang Definisjon av overdosedødsfall Dødsfall som skjer kort tid etter inntak av ett eller flere psykoaktive stoffer og hvor dødsfaller er direkte relatert til inntaket Basert på legenes diagnosesystem ICD-10 Skadelig bruk, avhengighet og andre mentale eller atferdsforstyrrelser Ulykkesforgiftning Selvmord <70 år Universitetet i Oslo
Informasjon Dødsårsaksregisteret Hoveddødsårsak, medvirkende dødsårsak, alder, dato for død Rettsmedisinsk institutt, UIO Toxikologi rapporter Hvilke rusmidler og medikamenter, funnsted Sykehus kontaktet for de som ikke hadde obuksjonsrapporter Kriminalomsorgen 2/3 tid, sluttført tid, faktisk løslatelsesdato Universitetet i Oslo
Pasientinformasjon Sykehus Lovisenberg, Diakonhjemmet, Ullevål Avrusnings- og behandlingssteder Klinikk for rus-og avhengighet (KRA) Frelsesarmeen, Bymisjonen, P22, Fredheim, Tyrilistiftelsen Lavtersketiltak Lavterskelbolig, Feltpleien, sprøyterom Oppsøkende tjenester og uteseksjonen Sosialtjenesten Legevakten and UUS (skadelegevakten) Ambulansetjenesten Hjemmetjenesten Universitetet i Oslo
Resultater 232 personer  2006: 89 personer 2007: 66 personer 2008: 77 personer 1/3 fra andre kommuner 22% kvinner 67% ble funnet i privat bolig Hoveddødsårsak Heroin 66% Noen færre blant de >46 år Metadon 10% Universitetet i Oslo
Aldersfordeling Universitetet i Oslo
Kombinasjon av rusmidler og medikamenter  (% = av alle dødsfallene N=232)  Universitetet i Oslo
Kontakt med tiltaksapparatet  - Siste år Oslotilhørige n=159 og ikke Oslotilhørige n=73 Universitetet i Oslo
Siste kontakt Universitetet i Oslo
Kontakt med tiltaksapparatet <25 år Oslotilhørige n=14 og ikke Oslotilhørige n=17 Siste år Siste kontakt Universitetet i Oslo
Hvor mange kontakter hadde de hatt? Universitetet i Oslo
Antall dager mellom siste kontakt og dødsfall Universitetet i Oslo
Uten kontakt med tiltaksapparatet 1/5 ikke kontakt med hjelpeapparatet (ca 15 personer hvert år) Halvparten fra andre kommuner Yngre menn funnet døde som følge av en heroinoverdose utendørs eller i offentlig bygning Universitetet i Oslo
Ingen ensartet gruppe Yngre tilreisende menn som døde av heroinoverdose utendørs eller i offentlig bygning Dødsfall kort tid etter avsluttet medikamentfribehandling eller løslatelse fra fengsel Personer med mye kontakt med tiltaksapparatet De uten kontakt med tiltaksapparatet De unge (< 25 år) i Oslo med mye kontakt med tiltaksapparatet De over 45 år som døde av sterke smertestillende medikamenter De som døde under substitusjonsbehandling Universitetet i Oslo
Brukere, pårørende og fagfolks erfaringer Tre eksempler på ulike typer overdosedødsfall Uhell Utslitt Mord ”Judasdoser” – og selvmord Individuelle faktorer Nylige relasjonsbrudd og sorg Mange påfølgende overdoser Utmattelse Sviktsoner Drap Universitetet i Oslo
Egenskaper ved og typer rusmidler Alkohol og billig heroin Heroin – konsentrasjon og renhet Benzodiazepiner Høye doser og ukjente stoffer Smertestillende medikamenter Universitetet i Oslo
Utfordringer Vansker i tiltaksapparatet Det akuttmedisinske tilbudet Ulik forståelse av problemer og løsninger Sprøyterommet Usikker bosituasjon Pårørendes uklare rolle Mangel på informasjon Taushetsplikten Organisering Universitetet i Oslo
Hjelpeapparatets rolle Ikke tilstrekkelige politiske mål Ulik forståelse av problemer og løsninger Informasjonsutveksling Hyppig bytte av fagfolk Mangel på psykososial oppfølging Problemer med medisinering Sosial isolasjon i egen bolig Holdninger Tvang eller ikke tvang Universitetet i Oslo
SATSNINGSMULIGHETER Injeksjonskultur Tilgang til hjelp ved behov Treffe lege ved første overdose Motgift i nesespray Substitusjonsbehand Diagnostisering av selvmordsforsøk Varslingssystem Tvang Universitetet i Oslo

Overdoserapporten

  • 1.
  • 2.
    Bakgrunn Vedvarende høytantall overdosedødsfall i Oslo Bystyret i Oslo kommune vedtok at det skulle iverksettes gjennomgang Seraf- Senter for rus- og avhengighetsforskning fikk oppdraget november 2009 En helhetlig gjennomgang av samtlige overdosedødsfall i 2006, 2007 og 2008 som har funnet sted i Oslo kommune Finne medvirkende faktorer Redegjøre for hvilken rolle Oslo kommunes hjelpeapparat har hatt i forhold til målgruppen, og hvor oppfølgingen eventuelt har sviktet Klargjøre (tall-)forskjellen mellom overdosedødsfall etter bruk av illegale rusmidler og legale medikamenter Komme med konkrete forslag til Tiltak på systemnivå som kan føre til færre overdosedødsfall Gode rutiner for framskaffelse av relevant tallmateriale i framtiden Universitetet i Oslo
  • 3.
    Metode Registerundersøkelse ogjournalgjennomgang Intervju med brukere, pårørende og fagfolk om deres erfaringer rundt overdoser Undersøkelse av hvordan fem europeiske byer har løst sine problemer med åpne stoffscener og indirekte overdoser Publisert som egen delrapport januar 2011 Universitetet i Oslo
  • 4.
    Registerundersøkelse og journalgjennomgangDefinisjon av overdosedødsfall Dødsfall som skjer kort tid etter inntak av ett eller flere psykoaktive stoffer og hvor dødsfaller er direkte relatert til inntaket Basert på legenes diagnosesystem ICD-10 Skadelig bruk, avhengighet og andre mentale eller atferdsforstyrrelser Ulykkesforgiftning Selvmord <70 år Universitetet i Oslo
  • 5.
    Informasjon Dødsårsaksregisteret Hoveddødsårsak,medvirkende dødsårsak, alder, dato for død Rettsmedisinsk institutt, UIO Toxikologi rapporter Hvilke rusmidler og medikamenter, funnsted Sykehus kontaktet for de som ikke hadde obuksjonsrapporter Kriminalomsorgen 2/3 tid, sluttført tid, faktisk løslatelsesdato Universitetet i Oslo
  • 6.
    Pasientinformasjon Sykehus Lovisenberg,Diakonhjemmet, Ullevål Avrusnings- og behandlingssteder Klinikk for rus-og avhengighet (KRA) Frelsesarmeen, Bymisjonen, P22, Fredheim, Tyrilistiftelsen Lavtersketiltak Lavterskelbolig, Feltpleien, sprøyterom Oppsøkende tjenester og uteseksjonen Sosialtjenesten Legevakten and UUS (skadelegevakten) Ambulansetjenesten Hjemmetjenesten Universitetet i Oslo
  • 7.
    Resultater 232 personer 2006: 89 personer 2007: 66 personer 2008: 77 personer 1/3 fra andre kommuner 22% kvinner 67% ble funnet i privat bolig Hoveddødsårsak Heroin 66% Noen færre blant de >46 år Metadon 10% Universitetet i Oslo
  • 8.
  • 9.
    Kombinasjon av rusmidlerog medikamenter (% = av alle dødsfallene N=232) Universitetet i Oslo
  • 10.
    Kontakt med tiltaksapparatet - Siste år Oslotilhørige n=159 og ikke Oslotilhørige n=73 Universitetet i Oslo
  • 11.
  • 12.
    Kontakt med tiltaksapparatet<25 år Oslotilhørige n=14 og ikke Oslotilhørige n=17 Siste år Siste kontakt Universitetet i Oslo
  • 13.
    Hvor mange kontakterhadde de hatt? Universitetet i Oslo
  • 14.
    Antall dager mellomsiste kontakt og dødsfall Universitetet i Oslo
  • 15.
    Uten kontakt medtiltaksapparatet 1/5 ikke kontakt med hjelpeapparatet (ca 15 personer hvert år) Halvparten fra andre kommuner Yngre menn funnet døde som følge av en heroinoverdose utendørs eller i offentlig bygning Universitetet i Oslo
  • 16.
    Ingen ensartet gruppeYngre tilreisende menn som døde av heroinoverdose utendørs eller i offentlig bygning Dødsfall kort tid etter avsluttet medikamentfribehandling eller løslatelse fra fengsel Personer med mye kontakt med tiltaksapparatet De uten kontakt med tiltaksapparatet De unge (< 25 år) i Oslo med mye kontakt med tiltaksapparatet De over 45 år som døde av sterke smertestillende medikamenter De som døde under substitusjonsbehandling Universitetet i Oslo
  • 17.
    Brukere, pårørende ogfagfolks erfaringer Tre eksempler på ulike typer overdosedødsfall Uhell Utslitt Mord ”Judasdoser” – og selvmord Individuelle faktorer Nylige relasjonsbrudd og sorg Mange påfølgende overdoser Utmattelse Sviktsoner Drap Universitetet i Oslo
  • 18.
    Egenskaper ved ogtyper rusmidler Alkohol og billig heroin Heroin – konsentrasjon og renhet Benzodiazepiner Høye doser og ukjente stoffer Smertestillende medikamenter Universitetet i Oslo
  • 19.
    Utfordringer Vansker itiltaksapparatet Det akuttmedisinske tilbudet Ulik forståelse av problemer og løsninger Sprøyterommet Usikker bosituasjon Pårørendes uklare rolle Mangel på informasjon Taushetsplikten Organisering Universitetet i Oslo
  • 20.
    Hjelpeapparatets rolle Ikketilstrekkelige politiske mål Ulik forståelse av problemer og løsninger Informasjonsutveksling Hyppig bytte av fagfolk Mangel på psykososial oppfølging Problemer med medisinering Sosial isolasjon i egen bolig Holdninger Tvang eller ikke tvang Universitetet i Oslo
  • 21.
    SATSNINGSMULIGHETER Injeksjonskultur Tilgangtil hjelp ved behov Treffe lege ved første overdose Motgift i nesespray Substitusjonsbehand Diagnostisering av selvmordsforsøk Varslingssystem Tvang Universitetet i Oslo

Editor's Notes

  • #3 mars 2009 Hvor personene ble funnet døde, alder, kjønn, misbrukshistorie (-lengde) og hvorvidt personen var hjemmehørende i Oslo
  • #5 Samme definisjon som rapporteres i “Rusmidler i Norge” utgitt av SIRUS og som brukes av det Europeiske overvåkingssenter for narkotika og narkotikamisbruk (EMCDDA)
  • #8 En stor andel døde i privat bolig (inkluderer sosialbolig og hospits). Dette betyr at de fleste ble funnet på privat adresse enten hjemme hos seg selv eller hos familier, venner og bekjente. Kun (4%) døde i lavterskelboligen (hospits) de bodde i ved overdosedødsfallet En større andel menn ble funnet utendørs sammenliknet med kvinner Flere yngre (&lt;25 år) ble funnet utendørs sammenliknet med de over 36 år Heroin var hovedårsaken til overdosedødsfall i Oslo i de fleste tilfellene. Noen færre heroindødsfall blant de eldre I den øvre aldersgruppen (46-70 år) var andelen dødsfall på bakgrunn av sterke smertestillende større og utgjorde hovedårsaken i hvert tredje dødsfall. 10% døde med metadon som hovedårsak
  • #9 Gjennomsnittsalder var 36 år. Menn noe yngre enn kvinner Gjennomsnittsalderen var 36 år, menn 37 år og kvinner 41 år
  • #10 Gjennomsnittlig antall ulike stoffer funnet i blodet var 3 Den vanligste kombinasjonen av funn var heroin og benzodiazepiner, fulgt av sentralstimulerende i kombinasjon både med benzodiazepiner og heroin
  • #11 Graf 1. Andel personer som hadde hatt kontakt med de ulike instansene i tiltaksapparatet i løpet av året før de døde (n=186). I denne grafen er det ikke kun siste kontakt, men alle kontakter som er inkludert Graf 2. Siste instans personene hadde hatt kontakt før de døde 3,5 ulike tiltak ¼ del hadde hatt kontakt med 5-10 ulike tiltak og ¼ hadde hatt kontakt med 1-2 ulike tiltak Sosialtjenesten, Ullevål universitetssykehus inkludert skadelegevakten og Oslo kommunale legevakt flest hadde hatt kontakt med sist før overdosedødsfallet. ¼ hadde hatt kontakt med et lavterskeltiltak (feltpleien, møtestedet, gatehospitalet, sprøyterommet, oppsøkende tjenester, uteseksjonen) 1/3 av disse hadde bodd eller bodde i en lavterskelbolig siste året
  • #14 Graf 3 Antall dager mellom siste kontakt og dødsfall. I denne grafen er kontakt samme dag eksludert. Det var 7 personer som kun hadde hatt kontakt med tiltaksapparatet samme dag som dødsfallet, disse er ikke regnet med i denne grafen derfor er n=179 Av de som hadde hatt kontakt med tiltaksapparatet(n=186) hadde halvparten (51%) hatt kontakt med en eller flere instanser i løpet av de to siste ukene før dødsfallet (graf XX). Om en la sammen de som hadde hatt kontakt med et eller flere tiltak den siste måneden før dødsfallet så hadde hovedandelen (77%) hatt kontakt med tiltaksapparatet inntil en måned før dødsfallet.
  • #15 Privat rusbehandling 38 personer døde etter avsluttet annen rusbehandling av disse døde 14 personer i løpet av de tre første ukene etter avsluttet behandling . AV KRA 34 personer hadde vært i kotnakt med KRA 29 døde etter behandling, 1 under behandling og 4 ukjent om døde i behandling da var hos samarbeidspartnere I privat rusbehandling var det 19 personer som hadde hatt kontakt, 14 døde etter behandling, 5 døde under behadnling, 1 døde samme dag som utskrivelse
  • #16 80% har hatt kontakt med hjelpeapparatet. n= 232