Innovasjon Norge: Reiselivsåret 2015 og forventinger 2016
Norsk hotellnæring 2011
1. Norsk Hotellnæring 2011
Ulik utvikling.
Nok av utfordringer.
Presentasjon Norsk Hotellnæring 2011
29/9-2011
2. Tre hovedfaktorer setter dagsorden
– Fortsatt finansuro/ny uro annet halvår
– Betydelig ny romkapasitet også i 2011/12
– Strukturelle endringer i etterspørselen fra
• Norge • Yrke
• Konferanse
• Utlandet • Ferie/fritid
Største byer øker – typiske distrikter sliter
Norsk Hotellnæring 2011 – Kap. 1 2
3. Norsk hotellnæring – hva snakker vi om?
– 1100 hoteller, 76 000 rom, ca. 70 rom/hotell snitt
– Losjiomsetning ca. 11 milliarder kr, totalomsetning ca. 18
milliarder kr
_______
Store kjeder makt/posisjon
– 10 kjeder står for 32% av hotellene og 63% av rommene
– Losjiomsetning 7,9 milliarder kr, totalomsetning ca 13
milliarder kr
_______
Økt polarisering
– 7 største byene (inkl. Gardermoen) har 43% av overnattingene
3
Norsk Hotellnæring 2011,
4. SSBs overnattingsstatistikk dårligere som
markedsføringsverktøy
Hotellovernattinger etter formål med reisen
– Kun 40% spør gjesten
– Over halvparten bruker priskategori
– 1/3 ”fører etter skjønn”
Pris hotellrom forstås som det gjesten betaler, men
– Noen oppgir lavere pris (trekker fra provisjoner)
– Noen oppgir høyere pris (fører møteromsleie som losji)
Ønskelig med klare retningslinjer og oppfølging fra SSB.
4
Norsk Hotellnæring 2011,
5. Fremgang i 2010 og første halvår i år
∆ ∆
2009 2010 2009-10 1. halvår 2011
- Antall overnattinger (mill) 17,7 18,4 4,0% 5,0%
- Antall utenlandske (mill) 4,4 4,8 9,0% 0,5%
- Beleggsprosent 50,7 % 50,9 % 0,2%-p 2,0%-p
- Gj.snittspris rom 861 kr 859 kr ÷0,2% 0,4%
- RevPAR 437 kr 437 kr 0,0% 4,6%
- Losjiinntekt (mrd kr) 10,3 10,7 3,9% 7,4%
- Nye rom bremser vekst for enkelthoteller
- Mer usikkert for annet halvår 5
Norsk Hotellnæring 2011, kap. 2
7. Bergen – Gateway to the Fjords?
7
Norsk Hotellnæring 2011, kap 5.4.3
8. Store svingninger i belegg - antall fulle dager
8
Norsk Hotellnæring 2011, kap 3
9. Sterk romvekst t.o.m. 2012
Utvikling hotellrom Norge 2010 - 2014
Nye hoteller/utvidelser Ny kapasitet (rom)
2010 2011 2012 2013 2014
I gang eller åpnet, nye hoteller 1 561 1 960 212 368
Igangsatte utvidelser (nye rom) 662 182 189
Sannsynlige nye hoteller (nye rom) 1) 0 0 489 338
Sannsynlige utvidelser 0 22 6 0
Usikre prosjekter, både hotell og utvidelser 2) 204 611
Sum 2 223 2 164 1 099 1 317
Ant. hotellrom i Norge (2010) 76 056 78 279 80 443 81 542 82 859
% økning totalt 2,9 % 2,8 % 1,4 % 1,6 %
1) 80% i 2013, resten året etter
2) 40% realiseres i perioden, 10% i 2013 og 30% i 2014
21 nye hoteller i 2011 og 2012 med 3 500 rom
9
Norsk Hotellnæring 2011, kap 5
10. Trondheim – ant. rom øker 28%
Kapasitetsutvikling - Trondheim
Endring
2010 2011/12 2012/13 '10-'12/13
Antall hotell 22 23 25 13,6 %
Antall rom 2 456 2 625 3 150 28,3 %
Total kapasitet 896 440 958 125 1 149 750 28,3 %
Solgte rom 581 215 581 215 581 215
Beleggs % 64,8 % 60,7 % 50,6 % -14,3 %p
10
Norsk Hotellnæring 2011, kap 5
17. Distriktshotellenes etterspørselsutfordring
Det norske markedet Det utenlandske markedet
- Effektivisering, ”tidsklemme” - Stagnert (like mange gjeste-
= kortere møter/kortere reiser døgn som for 15 år siden)
- Flere med egen fritidsbolig - Hotellkapasitet økt betydelig
- Flere ferierer i utlandet (50% - Sterk krone
hovedferie)
- Gunstig valutakurs for - ”Distrikts-Norge”: Ukjent og
utenlandsferie usynlig
- Manglende fornyelse
- Manglende vedlikehold Kort vei til ”ond sirkel”
- Manglende drahjelp
17
Norsk Hotellnæring 2011, temaboks Distriktshoteller ?
18. OTAs – betydningen og rolle for norske hoteller
• «Nettbasert reisebyrå» - to hovedmodeller
(”Merchant” og ”Agent”)
• Ca. 12% av norske hotellers bestillinger kommer
gjennom online travel agents (OTAs)
• Hotellenes dyreste markedskanal
• Viktig: Norge spesielt
Norsk Hotellnæring 2011, kap. 7 18
19. ”Hvis vi først har bestemt oss for å reise til et hotell
eller sted – så klarer vi å bestille”
• Kunnskap om reisebeslutning viktig, bestillingskanalstatistikk
villeder
• Veivalg som gjør OTAs til ett av virkemidlene i
markedsføringen innebærer å ta veivalg som:
– ikke unødig flytter bestillinger til en dyrere kanal
– gjør at dyre kanaler betyr tilleggstrafikk
– gjør at man får tilgang til gjestens kontaktinfo
– ikke setter hotellet i en svak markedsmessig posisjon
• Varemerke styrke eget hotell/kjede (synlig, markedsorientert
tilbud, konsistent service og kvalitet)
• Viktige, men vanskelige veivalg både for alle hoteller/kjeder
Norsk Hotellnæring 2011, kap. 7
19
20. Norsk Hotellnæring 2011
Dette smakebiter. Mye mer. 48 sider.
Veivalg på Reiselivskartet. Marked.
Priser. Økonomi. Kjeder. Nye
hoteller. De største byene.
Eiendomsselskaper. OTAs. Fem
temabokser, også distriktshoteller.
Les.
Takk for oppmerksomheten.
20