Gjør som Google, Facebook og Microsoft – pass på at video, bilder og tekst på nettsiden din er tilgjengelig for alle. Hvordan lager du en nettside som følger alle kravene til universell utforming? Malin Rygg fra Difi gir deg tre gode råd og viser deg Difis nye e-læringskurs om universell utforming av nettsider.
Malin Rygg, leder for tilsyn for universell utforming av IKT i Difi
Universell utforming av ikt - hva er status. En presentasjon om tilsynets testmetode. Ved Dagfinn Rømen, teknolog i tilsyn for universell utforming av ikt i Difi.
Foredrag på Dataforeningen i 2007. Foredraget beskriver hvordan man får mer trafikk gjennom å utvikle et tilgjengelig nettsted. Av Karl Philip Lund i IXD
www.ixd.no
Gode brukeropplevelser for web redaktør og sluttbrukerNina Taraldsen
Foredrag i forbindelse med Bouvet INNSIKT, Kristiansand 29. september 2010.
Bouvet Innsikt er en serie fagseminarer der vi deler kompetanse, idéer til muligheter og tanker om fremtiden. Vi legger vekt på at temaene skal være aktuelle og innovative. Bouvet har et stort fokus på kompetansedeling, både internt og eksternt.
Tittel: "Gode brukeropplevelser for web-redaktør og sluttbruker"
Slik skriver du for søkemotorene - DataforeningenOve Dalen
Lær hvordan skrive gode webtekster som gir god søkemotorranking. Ove Dalen hjelper deg med å avdekke hva brukerne søker etter og hvordan du kan få relevante treff på dine produkter og tjenester.
Universell utforming av ikt - hva er status. En presentasjon om tilsynets testmetode. Ved Dagfinn Rømen, teknolog i tilsyn for universell utforming av ikt i Difi.
Foredrag på Dataforeningen i 2007. Foredraget beskriver hvordan man får mer trafikk gjennom å utvikle et tilgjengelig nettsted. Av Karl Philip Lund i IXD
www.ixd.no
Gode brukeropplevelser for web redaktør og sluttbrukerNina Taraldsen
Foredrag i forbindelse med Bouvet INNSIKT, Kristiansand 29. september 2010.
Bouvet Innsikt er en serie fagseminarer der vi deler kompetanse, idéer til muligheter og tanker om fremtiden. Vi legger vekt på at temaene skal være aktuelle og innovative. Bouvet har et stort fokus på kompetansedeling, både internt og eksternt.
Tittel: "Gode brukeropplevelser for web-redaktør og sluttbruker"
Slik skriver du for søkemotorene - DataforeningenOve Dalen
Lær hvordan skrive gode webtekster som gir god søkemotorranking. Ove Dalen hjelper deg med å avdekke hva brukerne søker etter og hvordan du kan få relevante treff på dine produkter og tjenester.
Vi pumper ut mer og mer innhold, men hele 86 % av innholdet vårt blir knapt lest. Ved hjelp av SEO-metoder kan du lage bedre innhold og få mer effekt ut av tiden du bruker på å nå markedet via content marketing.
Dette er et foredrag om BPM og semantikk som ble presentert på et frokostseminar arrangert av Den Norske Dataforeningen 3.desember 2009 av adm. dir. i More Software Solutions Frode Preber Ettesvoll. Se agenda på bit.ly/3rBFlB.
Universell utforming av digitale løsningerMetronet
Denne presentasjonen er fra Metronet sitt frokostsemeinar om universell utforming, som ble holdt 22. oktober 2014.
Universell utforming handler om god design og gode brukeropplevelser som alle har glede av. På dette seminaret fikk alle som jobber med web og digitale løsninger kunnskap om hvilken rolle universell utforming spiller for en bedre brukeropplevelse på nett.
Interessert i å lære mer? Kontakt oss på post@metronet.no.
Communicators need to take a stand on ethical, transparent, and professional communication in a world where “alternative facts” and “fake news” have become commonplace expressions. 2017 saw one of the biggest cases of ethics in PR since the turn of the century – in the form of the Bell Pottinger scandal. The manner in which numerous global crises were handled, such as United Airlines in the US and Ford in South Africa, has highlighted the role of ethical communication and the importance of robust, transparent and timely PR in building, maintaining and enhancing reputational resilience.
Kristina Fritsvold Nilsen, Vice President Retriever, has started up media analysis as a business area within Retriever, building a department that now counts more than 50 analysts in four countries.
Vi pumper ut mer og mer innhold, men hele 86 % av innholdet vårt blir knapt lest. Ved hjelp av SEO-metoder kan du lage bedre innhold og få mer effekt ut av tiden du bruker på å nå markedet via content marketing.
Dette er et foredrag om BPM og semantikk som ble presentert på et frokostseminar arrangert av Den Norske Dataforeningen 3.desember 2009 av adm. dir. i More Software Solutions Frode Preber Ettesvoll. Se agenda på bit.ly/3rBFlB.
Universell utforming av digitale løsningerMetronet
Denne presentasjonen er fra Metronet sitt frokostsemeinar om universell utforming, som ble holdt 22. oktober 2014.
Universell utforming handler om god design og gode brukeropplevelser som alle har glede av. På dette seminaret fikk alle som jobber med web og digitale løsninger kunnskap om hvilken rolle universell utforming spiller for en bedre brukeropplevelse på nett.
Interessert i å lære mer? Kontakt oss på post@metronet.no.
Communicators need to take a stand on ethical, transparent, and professional communication in a world where “alternative facts” and “fake news” have become commonplace expressions. 2017 saw one of the biggest cases of ethics in PR since the turn of the century – in the form of the Bell Pottinger scandal. The manner in which numerous global crises were handled, such as United Airlines in the US and Ford in South Africa, has highlighted the role of ethical communication and the importance of robust, transparent and timely PR in building, maintaining and enhancing reputational resilience.
Kristina Fritsvold Nilsen, Vice President Retriever, has started up media analysis as a business area within Retriever, building a department that now counts more than 50 analysts in four countries.
The populous and culturally diverse nations of Asia are glued together by shared interests of economic growth and political influence. How is the evolution of Asian markets like China – and why are they special? How do a handful of influential corporate giants offer a new way of thinking on how brands are built and how reputations are managed?
The future smart cities will offer their citizen’s safe, clean, noise-free and efficient public transportation. However, this transformation is not only about technology, but also heavily impacted by politics, collaborations and communications.
The fourth industrial revolution is not about digitalization alone, but about how digital infrastructure changes our industries, our work and our societies. This change is genuinely different: this time it is exponential, polarizing and combinatorial. Our world changes fast, but our understanding is slow. Our new social dynamics and our new communication tools affect politics, finances and relationships through new media and its exponential and polarizing trends. The global power of new monopolies and the algorithms that run their businesses is the core of the new PR.
Dr. Sarab Kochhar is the Director of Research for the Institute for Public Relations. She has a Ph.D. degree from the University of Florida and significant practical experience working in public relations in her native India and in the US. She is also the associate director of measurement and analytics at APCO Worldwide.
There is a contradiction in the PR industry; many practitioners want a seat on the board, but most of us perform tactical tasks.
What if automation and Artificial Intelligence does not take our jobs but - on the contrary - become the enablers of something new? A no hype talk about the use of automation and AI in day to day PR operations and what it could represent to the profession.
2018 is the 40th anniversary of Chinese Reform and Opening. It’s been 40 years since China opened itself to the world. In these 40 years, China´s economy have grown rapidly from no. 15 in GDP rank in 1978 to no. 2 in 2017. In these 40 years, so many events have impacted the Chinese society tremendously: in 1987, China established connection into Internet; in 2001, China joined WTO; in 2008. These events are the milestones and driving forces behind development of Chinese society, and what has driven the public's cognition, understanding and response to these events, thereby affecting and changing people's behavior and decision-making? That’s the power of communication.
The document discusses global inequalities in communication and proposes a culture-centered approach to disrupt authoritarianism. It summarizes that communicative inequalities have increased with rising authoritarian power, concentrated wealth, and digital divides. Communication is often used as a tool of militarization and persuasion by those in power to reinforce inequalities rather than address material conditions. The document advocates building communicative infrastructures that give voice to marginalized communities and center their stories and perspectives to imagine more just social and economic structures.
Professor Mervyn King is a Senior Counsel and former Judge of the Supreme Court of South Africa. He is Professor Extraordinaire at the University of South Africa on Corporate Citizenship, Honorary Professor at the Universities of Pretoria and Cape Town, a Visiting Professor at Rhodes and the chairman of the International Integrated Reporting Council.
Food is at the heart of the world’s biggest health challenges and a major source of environmental degradation. How do we provide a growing world population with enough healthy and nutritious food without overtaxing the planet?
A power among the emerging countries and also a nation unable to shake off political and economic instability. In the eyes of the world, Brazil oscillates between these two extremes. In a country in which crises have dominated the agenda, ensuring coherent and consistent corporate communication is particularly challenging. Natura, a company which places social and environmental impact on the same level as financial results, faces the additional challenge of communicating the value of sustainable practices as a path towards overcoming crises to its consumers and investors.
What defines a communicative organization - which factors are crucial for the development of an organization where communication creates value? The 3-year research project "Communicative Organizations" based at Lund University in partnership with the Swedish Communication Association, is and was one of the biggest applied research projects in the field of public relations and strategic communication. The main aims with the project is to increase the knowledge about the value of communication for organizations and to deliver new insights about demands and challenges for communication professionals. The empirical data was collected from eleven corporations and public organizations, such as IKEA and the Swedish Police. Differing from earlier research project in the area the empirical focus is not only in communication professionals but on managers in other areas as well as co-workers.
This document discusses internal communications at IKEA. It describes IKEA's culture as diverse, down-to-earth, and passionate about home furnishing. The values that guide IKEA's inclusive culture are also discussed. The document then examines how IKEA is moving from one-way information broadcasts to more multi-level and network communications to better connect with coworkers and customers. This includes generating personal connections rather than just information and allowing coworkers to choose when and how they receive communications.
In this era of endless content, fake news and a loss of trust, what are the risks facing ethical public relations professionals, and their clients and employers? What are the opportunities? This informative talk will focus on the present and future of technological, trending, and expanding opportunities (and potential complications) within the realm of PR, as well as how industry professionals can make the most of what's around the corner in PR and communications.
Ins’t it stargne how you can raed tihs snetnece eevn tguohh the wdros mkae no sesne?
Our brains are processing the world in ways we are not aware of. Every day hundreds of psychological principles that have been pre-programmed into your brain are governing your decision making and behaviour in ways you might not expect.
By using photos as big data, Gapminder Foundation and Anna Rosling are making everyone’s living condition understandable to all. Imagine the World as a street where the poorest live to the left and the richest to the right. Everybody else live somewhere in between. Where would you live? Dollar Street is a free website with homes on different income levels from all over the World (see gapminder.org/dollar-street).
Amith tells the story about how a group of young professionals built up the Indian PR Community and created the world’s largest residential annual Public Relations conference. The establishment of the community was driven using technology. The results of the community have generated positive impact as a non-profit generating goodwill because of the focus on being true to each other and enchanting the opportunities for the intelligent communicator.
This document discusses perspectives on truth, profit, and intelligence in communications. It notes that both Western and Asian media can be biased in their reporting and highlights the diversity and rapid economic growth occurring in Asia. The document advocates thinking regionally and acting locally when it comes to public relations in Asia. It also envisions a future where data is owned by individuals, everything occurs on the go, and media pitching is automated.
Content creation, media relations and planning were cited as the top three skills in public relations by practitioners in the CIPR State of the Profession survey for 2017. Artificial Intelligence (AI) is already making significant inroads to each of these areas. It is enabling practitioners to work smarter and more efficiently. It is enabling us to deliver more for less, and in time is likely to have a significant implication on labour. It's a situation that is repeated in other profession services such as accountancy and legal.
24. Løsninger som møter kravene i forskriften
Det er en rekke krav til tekststruktur for å tilfredsstille loven.
Avhengig av hvilket publiseringssystem som benyttes,
kan kravene løses ulikt teknisk, men grunnprinsippene vil være de samme.
Innholdet må struktureres med korrekt kode, og må kunne forstørres uten tap
av tekst eller lesbarhet.Overskrifter Overskrifter og rett bruk av
overskriftsnivåer er kanskje det mest fremtredende virkemiddelet for å gi
struktur og oversiktlighet til teksten. Mange brukere, både med og uten
hjelpemiddel, benytter mellomtitler for å skumlese innholdet og finne det som
virker mest interessant. Uten mellomtitler blir lange tekster tunge å lese.
Overskrifter kodes ved hjelp av overskriftelementene <h1> til <h6>, og disse
deler opp teksten tilsvarende i kapitler og delkapitler i ulike nivåer. Sidetittel
skal være h1Hovedinnholdets tittel skal være den første overskriften i koden,
og skal være på nivå 1 ved hjelp av elementet <h1>. Dette gjelder også
startsiden, som bør ha en synlig overskrift som tydelig formidler hvilken
virksomhet brukeren har kommet til. Dette er gunstig både for
søkemotoroptimalisering og for brukere med hjelpemiddel.
27. Løsninger som møter kravene i forskriften
Det er en rekke krav til tekststruktur for å tilfredsstille loven. Avhengig av
hvilket publiseringssystem som benyttes, kan kravene løses ulikt teknisk,
men grunnprinsippene vil være de samme. Innholdet må struktureres med
korrekt kode, og må kunne forstørres uten tap av tekst eller lesbarhet.
Overskrifter
Overskrifter og rett bruk av overskriftsnivåer er kanskje det mest
fremtredende virkemiddelet for å gi struktur og oversiktlighet til teksten.
Mange brukere, både med og uten hjelpemiddel, benytter mellomtitler for å
skumlese innholdet og finne det som virker mest interessant. Uten
mellomtitler blir lange tekster tunge å lese.
Overskrifter kodes ved hjelp av overskriftelementene <h1> til <h6>, og disse
deler opp teksten tilsvarende i kapitler og delkapitler i ulike nivåer.
Sidetittel skal være h1
Først vil eg seie tusen takk for at eg fekk komme. Utruleg kjekt å vere her.
Når eg står her og skal snakke til dykk som har kommunikasjon som fag, så tenkte eg i går på veg opp på dette med kommunikasjon.
I sin mest umiddelbare form, er kommunikasjon den utvekslinga av informasjon som skjer mellom meg og deg, når eg kan sjå deg inn i augene og umiddelbart få inntrykk av kva du tek til deg.
Forstår du meg?
Men når det er teknologi mellom oss – kva betyr det?
Definisjonen på teknologi er ein metode eller verktøy for å løyse eit problem. I kommunikasjonssamanheng så blir det ein verktøy som set deg i stand til å treffe nokon som sit langt der ute frå deg som du aldri har sett eller snakka med.
Kven er han eller ho? Det fine med teknologi er at vi kan kommunisere med 5000, 50 000, 5 millionar – samtidig.
MEN
det er fort å tenke at mine brukarar er bankar, andre kommunar, studentar … dei kan sånn og sånn, du tenker kanskje ikkje på at nokon av dei har lesevanskar, er blinde eller har kort konsentrasjonsspenn.
Eller som ein nettredaktør sa til oss ein gang: «det er ingen blinde i min kommune».
Men ta for eksempel Stephen Hawking, verdens mest intelligente mann, han treng at du har tenkt på dette.
Til sjuande og sist, kva er det det eigentleg handlar om?
Det handlar om at nokon skal ta i mot det du vil sei i andre enden.
Men den personen erfarar ikkje nødvendigvis verda på same måte som deg.
Då er det meiningslaust om du kommuniserar på ein slik måte at den personen ikkje klarar å ta i mot.
Det er her universell utforming kjem inn.
Og vi i Difi er her for å hjelpe deg.
Eg tenkte at eg ville gi dykk 3 gode råd for kva de skal tenke på når de jobbar med universell utforming.
Eg vil gå gjennom dei steg for steg kva veg, og gi deg nokon av dei viktigaste knaggane for kva du kan gjere for å komme i gang i dag.
Ein analogi eg ofte brukar er å tenke på nettsida di som eit hus.
Og då bør du ha ein solid grunnmur: Ha god kode.
Bør ha ein bra design.
Fyllt med tilgjengeleg innhald.
Grunnmur: Ha god kode.
Bør ha ein bra design – det skal både sjå bra ut, og ha ein design som fungerar
Fyllt med tilgjengeleg innhald.
Grunnmur: Ha god kode.
Bør ha ein bra design.
Fyllt med tilgjengeleg innhald. Like sjølvsagt som at du kan få tak i alle tinga i huset ditt, at brukarane skal få tak i innholdet på like vilkår.
Men korleis får du det til?
Eg veit at dei fleste av dykk er travle, du
sit med tusen oppgåver
kollegaene dine pøsar på med tekstar, grafar, bilder og
Du skal sørge for at det ligg på nett litt kjapt og at det ser bra ut og at det følgjer lovkravet om uu.
Eg er her i dag for å hjelpe deg på veg.
La oss starte med grunnmuren:
GOD KODE
Kode gjeld vel ikkje deg, tenker du. Det er leverandøren din. Eller utviklaren din.
Men du har med kode å gjere både når du kravspekkar og når du brukar publiseringsløysinga, utan at du alltid tenker over det.
Når du kravspekkar:
Bygg på WCAG 2.0 (sjølvsagt) – det er minstekravet etter loven.
Unngå å vise generelt til forskriften – hugs at alle krava i WCAG ikkje nødvendigvis er relevante for ditt innhald
Dette ser vi ofte eksempel på. Det fører til at den som bestiller ikkje veit kva han skal ha og den som leverer seier han har levert.
Ver konkret – då er det lettare å vite om du får det du har bestilt.
Basert på det vi ser i tilsyn og våre erfaringer, så vil eg trekke fram 4 viktige punkt som du må tenke på når du spekkar:
Be om responsiv design – verkar kanskje sjølvsagt – husk at innhaldet skal visast på mange flater og at mange har behov for forstørring.
Set krav til navigasjon med tastatur:
Alt du kan nå med mus må du kunne nå med tastaturet
du må kunne sjå kvar du er. (Vi ser særleg etter fokusmarkering – det er ofte ein indikasjon på at ein har jobba med tastaturnavigasjon)
Set krav til skjema:
Alle skjema skal vere rett koda – her ser me mange feil! Mange får det levert av 3.partar.
Dette er brukaren sin måte å interagere med deg – så pass på at det er riktig.
Set krav til kodinga av språk:
koding av språk må vere riktig – elles ligg t.d. engelsk tale bak norske ord.
Det fungerar verken for brukarar som får teksten lest opp eller for Google.
…og sjekk – at du har fått det du har bedt om!
Alt for mange viser til at dette er noko leverandøren skal fikse – utan at dei har sjekka om det er gjort.
Det er kjapt å ta enkle testar sjølv:
Prøv å forstørre innholdet ditt - å sjå kva som skjer
naviger med tastaturet. Bruk tab-tasten, enter, mellomrom-tast og pil-tast. Dersom dette funkar så er det ein god indikator på at koden på sida er god.
Test skjemafelt og språk på sida med telefonen din. Skjermlesar høyrest kanskje ut som noko du får på hjelpemiddelsentralen, men Iphone har VoiceOVer og Android har talkBack som leser opp innhold – ta ein kjapp test med dette.
No har du fått ei publiseringsløysing og koden er (forhåpentlegvis) på plass.
Men bra kode er ikkje nok, du må ha god design!
Det er mykje ubevisst bruk av design – eg vil gjerne at du skal vite kva du vil med designet ditt.
Vi ser at mange tek det som ser kult ut når det blir presentert.
Men har du tenkt på om det fungerer for dei som skal bruke sida di.
Eg tenker at det er 4 ting du skal passe på når vi snakkar om god design:
Tydelege lenker
Kontrast
God fargebruk
Du må brukarteste designen!
Lenker skal vere tydeleg.
Kva er grunnen til at vi syns at lenker er så viktig?
Dette er ein av dei viktigaste måtane folk kjem seg rundt på nettstaden på.
Derfor må lenkene skilje seg tydeleg frå teksten.
Marker ei lenke med meir enn berre farge, ellers er det vanskeleg for fargeblinde å sjå det.
Skriv ut sida di i svart/Kvitt og sjå om du finn lenkene.
Sjekk kontrasten.
Det er heilt utruleg kor mykje dårleg kontrast som er ute å går.
Minn designaren på at det finst krav til kontrast mellom tekst og bakgrunn.
Det ser kanskje fint på retinaskjermen din – men for svaksynte eller på mobilen ute i sola er det ein annan sak.
Test kontrasten sjølv med eit gratisverktøy, som for eksempel Colour Contrast Analyser.
Tenk på fargebruken – sjølv om kontrasten er bra så tenk på at same farge ikkje ser lik ut for alle.
Det finns mange nettsider der du simulere ulike type fargeblindheit.
Det anbefalar eg – du kan få deg ein aha-opplevelse.
La meg vise deg eit eksempel. Dette var noko eg gjorde – det handlar om bevisstheit.
Dette lysarket brukte eg på eit foredrag i 2014, for å vise kor mange prosent av befolkningen som hadde nedsatt funksjonsevne.
Då eg skulle vise det til ein kollega lurte han på om alle hadde nedsatt funksjonsevne.
Nei, det er berre dei rosa, sa eg…
Han såg dette….
Han er fargeblind.
Dette viser - bruk meir enn berre farge!
Her kunne det t.d. vore skravert.
Test sida di med forskjellige brukarar – på alle stadier av utviklinga!
Støttar designet funksjonar eller brukaroppgåver?
Er designet konsistent?
Er folk sjølvplagarar? Vi får fortvila epostar frå folk som har brukartesta sida veka før produksjonssetting?
Brukartest med ulike brukarar allereie på designstadiet. Då sparar du pengar, tid og frustrasjon.
Eit godt design sparar tid for alle – anten det er eldre, folk som brukar hjelpemiddel eller den som skal kjapt inn å løyse noko på nettsida i lunsjen.
No skal du legge ut innhald, kva no?
Rett før sommaren gjorde vi ein test av nettsidene til dei politiske partia på Stortinget. Eitt av partia gjekk ut i media og sa at dei skjønte ikkje kvifor dei scora dårleg, for dei hadde jo bestilt ei nettside som var universelt utforma for to år sidan.
Vi skjønnar at det er fort å tenke slik, men det kan du ikkje.
Du skal jo sjølv legge inn innhald – og det må vere tilgjengelig.
Dette gjeld både tekst, video og bilder.
Fem ting du bør passe på sjølv:
Lenketekst
Overskrift og liste
Klart språk
Video
Bilde
Vi skal gå inn i kvart av dei…
Lenketekstar
Lag forståelege lenketekstar. I følge kravet er det nok at lenkemålet går fram av konteksten, t.d. at «referata frå kommunestyret finn du HER», (så er «HER» lenketeksten).
Så vil eg likevel be om at lenkemålet framgår av sjølve lenketeksten.
Og her er grunnen: Då vi var her i Trondheim i 2014, hadde vi med oss Oddvar Øyan frå Statped. Han er blind og viste oss korleis han les nettsider. Han viste oss korleis hjelpemiddel skumleste sida ved å hente opp lenkene i ei liste.
Då ser det slik ut….
Derfor er det mykje betre å skrive t.d. Her finn du «kommunestyrereferata» (og så er det «kommunestyrereferata» som er lenka)
Når det gjeld overskrifter og lister, så er det noko vi ser mange gjer feil på.
For den som får teksten opplest ser det utan riktig struktur, slik ut.
Det er ein enkel ting, men du må bruke dei funksjonane som er i publiseringsløysinga di for å strukturere teksten.
Feit font er ikkje overskrift.
Organiserer teksten ved hjelp av overskrifter og avsnitt i editoren.
Lag overskrifter og mellomtitlar med funksjonane, h1 og h2 osv.
Dette gjeld også lister.
Tankestrek er ikkje ei punktliste.
Bruk listeverktøyet når du lagar lister.
Då blir teksten sjåande slik ut både for den som ser, og for den som brukar hjelpemiddel.
Vi seier at universell utforming gjer sida di optimalisert for søk.
Fordi ein annan som også les denne strukturen er Google.
Google kallar vi ofte verdens største blinde brukar – fordi dei brukar akkurat dei same verktøya som ein skjermlesar for å finne innhald.
Gøymer du innhaldet ditt for blinde – gøymer du det også for Google.
Var kanskje ikkje heilt det du hadde tenkt?
Så er det eitt råd eg kan gi som gir STOR effekt for veldig mange: Skriv enkelt og forståeleg!
Gud bedre meg kor mykje kronglete språk som finns der ute.
Dysleksi Norge gir råd om at du bør ha max 7 ord per setning for dei som har lese- og skrivevanskar.
Og der har du ein utfordring.
Treng du tips om dette – gå på klarspråk.no.
La oss sjå ein video.
Syns du dette var irriterande?
Slik kan det opplevast for dei over 700 000 nordmenn som har hørselsnedsetting.
Dette er mange fleire enn dei fleste trur.
Eg snakka med Hørselshemmedes landsforbund for ca 1 månad sidan, og dei påpeikar at det er eit stort demokratisk problem at alt frå Stortingsforhandlingar, kommunestyremøter til viktige infofilmar ikkje er teksta.
Derfor: Tekst videoane du legg ut!
Dette syns eg personleg er ein stor fordel når eg skummar gjennom FB, t.d. og slepp å sette på lyd.
Det ligger mange bilder på nettsidene og ikkje alle kan sjå dei.
For at bilder skal vere tilgjengleg må det vere eit tekstleg alternativ som beskriv informasjon i bildet.
Eg tenkte vi skulle sjå ein liten video om dette.
No har vi sett på dei viktigaste tinga du skal tenke på når du lagar innhold.
Men eg vil nemne at me får mange spørsmål om er dokument (PDF, Word osv).
Dokument som skal leggast på nettsida skal følge same krav.
Tenk på same måte som når du legg ut innhald på nett.
Strukturer teksten
Lag tekstalternativ på bilder
Tenk på fargebruk og kontrast
Bruk gjerne vegleiinga vår på uu.difi.no.
Vanlege tekstbehandlingsprogram som Word har enkle funksjonar for å sjekke om dokumentet er lesbart og tilgjengeleg. Bruk dei!
Vi har høyrt mykje om Facebook i dag.
Med sosiale media kommuniserer du til mange på ein kjapp og effektiv måte.
Men det er noko å tenke på.
Ikkje alle kan bruke sosiale media.
Bruk fleire kanalar og ikkje legg innhald eksklusivt på Facebook.
Pass på at innholdet er tilgjengeleg også her – uansett om det er tekst, bilde eller video.
Treng du repetisjon?
Eg viste ein video om bilder her i stad – denne er frå e-læringskurset vår.
Kurset er lansert no i haust. Gratis og ope for alle. Få alle i verksemda di som jobbar med nett til å ta det.
Kurset er delt inn i tema og ta heile eller deler av det, og bruk det som oppslagsverk .
All veiledning ligg på våre nettsider uu.difi.no.
Eller ta kontakt med tilsynet på uu@difi.no eller på telefon 02148.
Eller følg oss og diskuter med oss på Twitter eller facebook på @uudifi.
Takk for meg!