NAK 453_Livsvitenskapbygget

Statsbygg
Universitetet i Oslo, Livsvitenskapsbygget
PRIS KR 79,-
NORSKE
ARKITEKTKONKURRANSER
Utgitt av Norske arkitekters landsforbund på oppdrag av Statsbygg
Begrenset plan- og designkonkurranse
Universitetet i Oslo
Livsvitenskapsbygget
HUSØY «Prosjekt 1»
Espen Vatn og Jørgen Tandberg
2015
NR.
453

2 Statsbygg
LAB - KONTOR
LAB - KONTOR
TEKNISK
LIFE SCIENCE LAB
UTVIDELSE
LAB - KONTOR
LAB - KONTORLIFE SCIENCE LAB
TEKNISK TEKNISK
C + 126,0
LAB
LAB
LAB
LAB
KAFÉKANTINE
VRIMLEFJERNVARMESENTRAL
FACULTY CLUB
USPESIFISERT SERVICEAREAL
C + 105,0
UNDERVISNINGSLAB
UNDERVISNINGS
LAB
LAB
WC
WC
WC
WC
KJEMI LAB
AUDITORIUM 180 AUDITORIUM 180
NANOVITENSKAP
OG TEKNOLOGI
DRIFT/RENHOLD
ISOLAT-LAB P2/P3
KJERNEMAGNETISK
RESONANSSPEKTROSKOPI
KULVERT TIL FREMTIDIG UTVIDELSE
C + 117,6
C + 108,9
Kunnskapsdepartementet har gitt Statsbygg i oppdrag
å planlegge et nytt forsknings- og undervisningsbygg
for livsvitenskap, kjemi og farmasi ved Universitetet i
Oslo (UiO), her kalt Livsvitenskapsbygget
Etter forutgående prekvalifisering av 7 prosjekteringsgrupper er det avholdt
begrenset plan- og designkonkurranse basert på innbydelse og
konkurranseprogram utarbeidet av Statsbygg og datert 6.mars 2014.
Juryens oppdrag har vært å vurdere prosjektene iht angitte kriterier i
konkurransegrunnlaget og å kåre 3 innbyrdes rangerte vinnere av
konkurransen. De vinnere som juryen utpeker inviteres til etterfølgende
konkurranse med forhandling om tildeling av tjenestekontrakt for
prosjektering. Øvrige prosjekter er ikke rangert.
Universitetet i Oslo har landets største undervisnings- og forskningsmiljøer
innen Livsvitenskap, kjemi og farmasi. Prosjektet omfatter nybygg med en
brutto arealramme på 66.700 m2 BTA eksklusiv parkering. Bygningen skal
inneholde arealer for læringsmiljø og undervisningsrom (læringssenter,
studentarbeidsplasser, auditorier, undervisningslaboratorier), generelle og
spesielle forskningsarealer, kontorarbeidsplasser og fellesfunksjoner som
kantine, driftsarealer oa. Dimensjonerende persontall er ca. 940 ansatte og
ca. 1625 studenter. Byggeområdet ligger øverst i Gaustadbekkdalen.
Livsvitenskapsbygget skal være en integrert del av og en videreføring av
campus Gaustadbekkdalen, i forlengelse av Forskningsparken og de to
IFI-bygningene. Bygget skal bidra til en helhetlig campusutvikling.
VINNERE
1. VEV
Ratio Arkitekter
Kristine Jensens tegnestue
2. ALLMENNINGEN OG
FORSKERROMMET
Arkitema
Link arkitektur
3. SERPENS VITALIS
Nordic - office of architecture
SLA
KONKURRANSEN
VINNERE
3. SERPENS VITALIS2. ALLMENNINGEN OG FORSKERROMMET
1. VEV
1
2 3
1
2
3
Lengdesnitt
Situasjonsplan
SItuasjonsplan

3Statsbygg
Utgitt av Norske arkitekters landsforbund
på oppdrag av Statsbygg
JURY
De innleverte utkastene er bedømt av
en jury med følgende sammensetning:
Ulrika Bergström
Arkitekt MSA, avdelingsdirektør i
Statsbygg, juryens leder
Helga Sagsveen
Sivilarkitekt MNAL, spesialrådgiver,
Jo Døhl
Instituttbestyrer Kjemisk Institutt,
Einar Hagem
Sivilarkitekt MNAL, partner i Lund
Hagem Arkitekter AS – oppnevnt av NAL
Jakob Steen Christensen
Arkitekt, partner i JAJA Architects apS,
København – oppnevnt av NAL
Eystein Abel Engh
Sivilingeniør MRIF, eget firma - oppnevnt
av RIF
Iwan Thomson
Arkitekt og landskapsarkitekt NLA,
partner i Lala Tøyen AS – oppnevnt av
NLA
Synnøve Frafjord
Sivilingeniør, avdelingsdirektør i
Statsbygg
Roar Bjordal
Sivilingeniør, avdelingsdirektør i
Statsbygg
BEDØMMELSESKRITERIER
JURY
Alle de 7 prekvalifiserte gruppene har levert utkast i
konkurransen. Alle innkomne utkast er tatt opp til
bedømmelse:
1. Allmenningen og forskerrommet
2. Domus vitae
3. Fletting
4. Serpens vitalis
5. Symbiose
6. The life factory
7. Vev
Konkurransefunksjonær er Statsbygg.
Juryen avholdt i alt 5 møter i tidsrommet 4. til 27. juni 2014.
Juryen gjennomførte oppstartsseminar 14. og 15. mai, før
konkurranseutkastene ble levert.
Juryens sekretær har vært Anne Myklebust, sivilarkitekt MNAL.
GJENNOMFØRING AV
KONKURRANSEN• Gjennomførbarhet og totaløkonomi
• Steds- og campusutvikling
• Arkitektonisk kvalitet og
funksjonalitet
• Miljøløsninger
VIDERE PROSESS
Etter at Plan- og designkonkurransen var avsluttet, ble de 3 vinner-
teamene invitert til konkurranse med forhandling om inngåelse av
prosjekteringskontrakten. Som forutsatt i konkurransepremissene
ble avholdt parallelle forhandlinger med vinnerne. Forhandlingen
ga som resultat at teamet bak utkast ”Vev”ble tildelt kontrakt om
det videre prosjekteringsarbeidet.

4 Statsbygg
KONKURRANSENS
FORMÅL
JURYENS KRITIKK
Plan – og designkonkurransens formål er å frembringe
den løsningen som best ivaretar virksomhetens behov
innenfor angitte kriterier og rammer i konkurranse-
programmet.
Hovedformålet med nybygget er å skape en ny, levende
og aktiv arena for tverrfaglig og flerfaglig undervisning
og forskning etter nye internasjonale konvergens-
modeller, dvs tettere samarbeid på tvers av fakulteter,
her ikke minst mellom medisin og realfag / natur-
vitenskap.
Bygget skal på en god måte inngå i Universitetets
campusstruktur og i en større fysisk sammenheng i
området Blindern - Gaustad, og utgjøre et positivt
tilskudd til omgivelser og miljø. Visjonen for områdets
utvikling uttrykkes bl.a. slik:
”Den nordre del av Gaustadbekkdalen skal fremstå som
inngangsporten til noe av det fremste norsk forskning
og forskningsbasert næringsliv kan frembringe.
Området skal gis et samlende arkitektonisk uttrykk.
Utbyggingen skal fremme tverrfaglig eksperimentell
forskning av høy kvalitet, forskerutdanning, forsknings-
basert innovasjon og næringsutvikling innenfor
nasjonale satsingsområder. Utbyggingen skal skje på en
måte som fremmer og utnytter synergien mellom de
aktiviteter som allerede eksisterer i Gaustadbekkdalen.
Innlevert materiale er generelt godt utformet og lett å
forstå. Prosjektmateriale / dokumentasjon er levert i
samsvar med krav i konkurranseprogrammet. BIM-
modellene har vært nyttige underlag i juryens vurdering
av utvendig volumoppbygging, og i vurderingen av
bebyggelsens forhold til omgivelsene. BIM-modellene
har i noen grad dannet grunnlag for kontroll av arealer
og volum.
Juryen har for alle prosjektene innhentet ekstern støtte
i form av utdypende undersøkelser og kontroll fra Stats-
byggs og UIOs fagressurser.
Juryen har vurdert og anvendt støtteinnspillene ut fra
relevans i forhold til bedømmelseskriteriene og ut fra
konkurransegrunnlagets føring om at utkastene vil bli
evaluert etter en helhetsvurdering basert på kriteriene.
Etter gjennomgang av de innkomne utkastene og ved
evaluering iht de oppgitte kriteriene, har juryen kon-
kludert med at prosjektene nr. 7 Vev, nr. 1 Allmenningen
og forskerrommet og nr. 4 Serpens Vitalis utpekes som
vinnere av plan- og designkonkurransen.
Det er juryens oppfatning at alle tre prosjektene har løst
arkitektoniske og funksjonelle forhold på en god måte.
En samlet jury vurderer at vinnerprosjektet Vev skiller seg
ut som klart bedre enn de to øvrige vinnerne. Løsningen
av bygningens forhold til terreng og grøntområder er
avgjort konkurransens beste.
Vev har grunnleggende og enestående kvaliteter i
sitt hovedgrep, kvaliteter som gjør at juryen vurderer
prosjektet å være konkurransens klart beste.
Hovedkonseptets enkelhet innehar stor fleksibilitet, og
Vev er det prosjektet som har størst potensial for videre-
utvikling og forbedring av påpekte svakheter. Samspillet
mellom bygg og landskap mot grøntdraget er for-
billedlig.
Prosjektet Allmenningen og forskerrommet har kvaliteter
som gjør at juryen vurderer det til å være ett av konkur-
ransens tre beste. Juryen vil særlig framheve kvaliteten i
utformingen av bygningens to nedre plan. Allmenningen
og forskerrommet er det prosjektet som kommer best ut
når det gjelder arealeffektivitet og kompakthet. Kom-
paktheten går imidlertid på bekostning av dagslys-
innslipp, funksjonelle bygningsmoduler og gode rom-
forløp, kanskje særlig når det gjelder kontorområdene.
Dette er den viktigste svakheten. Allmenningen og for-
skerrommet rangeres som vinner nr. 2.
Prosjektet Serpens Vitalis har viktige kvaliteter som gjør
at juryen vurderer det å være ett av konkurransens tre
beste. Påpekte svakheter og mangler er bearbeidbare.
Juryen finner at hovedgrepet med de store volumer og
en noe dominerende situasjonsskala i tillegg til en svak
inngangsetasje gjør at prosjektet ikke vurderes å være
best. Serpens Vitalis rangeres som vinner nr. 3.
Det vises til juryens kritikk av prosjektene enkeltvis i det
etterfølgende.
KONKLUSJON

5Statsbygg
GENERELL KRITIKK
Juryen er meget fornøyd med plan- og designkonkur-
ransen for det nye Livsvitenskapsbygget ved UiO.
Prosjektforslagene representerer bredde og dyktighet i
tilnærming til løsning av en kompleks ytre situasjon og
sammensatte funksjonskrav.
Alle prosjektene leverer viktige bidrag til å gi juryen øket
forståelse for oppgavens innhold og utfordringer, og til
større innsikt i de viktigste parametere som har betyd-
ning for å oppnå gode løsninger.
Juryen ser at byggeområdet har kompliserte terrengfor-
hold som krever omsorgsfull og våken tilnærming. Den
store høydeforskjellen på tvers av tomta (Ring 3/Pro-
blemveien – Gaustadbekken) er vanskelig å håndtere, og
har ikke funnet sin ”gode løsning”i noen av konkurran-
seprosjektene.
Vinnerprosjekt nr. 1 Vev viser en dyktig tilnærming til
terrengutfordringene og knytter bygget og hele sydøst-
fasaden til landskapet og adkomsten herfra på en svært
god måte.
Juryen mener det er viktig at overgangen mellom de to
delene av dalen er tydelig, generøs og inviterende i beg-
ge retninger, og også tilrettelagt for naturlig kommuni-
kasjon på begge sider av IFI-bygget.
Juryen ser at det har vært en utfordring å kombinere
funksjonskrav til fleksibilitet og høyt endringspotensial i
plassering og organisering av laboratorier og kontorer i
separate bygningsavsnitt.
Prosjektet Symbiose har konkurransens beste løsning for
organisering av laboratorie- og kontorfunksjonene, og
juryen vil framheve dette utkastet som et godt eksempel
på hva som ønskes oppnådd.
KRITERIER FOR BEDØMMELSE
I det etterfølgende er en gjennomgang av hvert av
hovedkriteriene på generell basis.
A. Gjennomførbarhet og totaløkonomi
Juryen har gjennomgått de syv konkurranseutkastene
og finner at samtlige utkast er fullt ut gjennomførbare
teknisk og økonomisk. Det er relativt liten differanse mel-
lom utkastene og det er spesielt liten differanse for de
tre vinnerutkastene.
Juryen finner at prosjektunderlaget på dette stadiet er
såpass skissemessig at usikkerhetsfaktorer er større enn
de relativt små kostnadsforskjellene som framkommer i
estimatene.
Ulikheter i dette kriteriet er ikke utslagsgivende for jury-
ens valg av vinnere, inkludert rangeringen av disse.
B. Steds- og campusutvikling
Disponeringen av byggeområdet er i stor grad styrt av
formen på tomt og terreng, av veiføringer og premisser
gitt i reguleringsplanen. Konkurranseprosjektene har
flere fellestrekk:
- Retning på bebyggelsen følger samme aksesystem,
som er en videreføring av aksesystemet som ligger til
grunn for bebyggelsen på Blinden (Blindern- aksen).
- Prosjektene har klare likhetstrekk når det gjelder hvor-
dan bygningsmassen forholder seg til omgivelsene.
Juryen finner at hovedtrekkene i tomtedisponeringen er
logisk og god for alle prosjektene. Videreføring av
Blindern-aksen synes naturlig, og bidrar til at bygnings-
massen på en naturlig måte vil kunne inngå som del av
den helhetlige campus på tross av noe spesielle terreng-
forhold. Det er ulike kvaliteter i løsningene av forholdet
mellom uteområder og bygningsmasse.
Kravet om etablering av et sentralt torg / offentlig til-
gjengelig byrom i tilknytning til bebyggelsen er i
prinsippet ivaretatt.

JURYENS XXX
6 Statsbygg
C. Arkitektonisk kvalitet og funksjonalitet
Konkurranseutkastene viser jevnt over god og til dels høy
arkitektonisk kvalitet.
Utforming av bygningsmassen er langt på vei styrt av
bestemmelser i reguleringsplanen. I reguleringsarbeidet
har definering av premisser for god steds- og campus-
utvikling vært vektlagt.
Det er juryens oppfatning at det er vinnerprosjektet Vev
som best har forstått og svart på intensjonene som her
uttrykkes i reguleringsplanen. Prosjektet har en arkitek-
tonisk kvalitet som spiller sammen med omgivelsene og
seg selv på en svært god måte. Bygningsmassen føyer
seg på en elegant måte inn blant eksisterende og gjen-
kjennende bebyggelsesmønstre.
De øvrige konkurranseprosjektene strever i større og
mindre grad med bygge-/gesimshøyden og har en tet-
tere og mindre differensiert og åpen bygningsstruktur.
Volumoppbyggingen i sydvest er i flere prosjekter blitt
kompakt og mer dominerende enn ønskelig.
Planløsningen følger i store trekk det samme mønster i
alle prosjektene: Inngangsplanet er et nedre hovedplan
med fellesfunksjoner, velkomstsenter, læringssenter,
auditorier, kantine og sosiale arenaer.
Prosjektet Vev har sin klare styrke i den generøse
utformingen av det nedre fellesrommet og dets tilknyt-
ning til landskapet ute.
Prosjektet Allmenningen og forskerrommet har utformet
hovedgaten – allmenningen - på en god måte, og bl.a.
aktivisert den med læringssenter / bibliotek og kantine i
hver ende. Serpens Vitalis har en svakere løsning av inn-
gangsplanet, og har ikke greid å knytte dette godt
sammen med øvrige etasjer.
Alle prosjektene har utfordringer når det gjelder å oppnå
optimale og fleksible løsninger.
Juryen vurderer at av de tre vinnerprosjektene har Vev og
Serpens Vitalis betydelig større potensial for bearbeiding
enn Allmenningen og forskerrommet har.
D. Miljøløsninger
Det er i prosjektene ikke funnet et konsept / hovedgrep
for utforming eller plassering av bygningsmassen som
skiller seg ut ved å være tydelig bedre på energi og miljø
enn andre. Det er i liten grad beskrevet innovative forslag.
Alle forslag ivaretar kravet til åpning av Gaustadbekken
og foreslår løsninger med åpne vannspeil og fordrøy-
ningsløsninger for overvann. Spesielt prosjektet Vev har
lyktes med å skape helhetlige, nye kvaliteter i dette land-
skapet.
Klimagassutslipp er relativt like i forslagene. Energi-
løsninger er håndtert på relativt lik måte.
Miljøløsningene skiller i liten grad de tre vinner-
prosjektene.

Vev er vurdert å være konkurransens beste prosjekt, og å
være det prosjektet som har best potensial for videreut-
vikling. Vev er vurdert å være en klar vinner nummer 1.
Prosjektet har noen mindre avvik fra bestemmelser i regul-
eringsplanen. Juryen vurderer disse som lite dramatiske, og
anbefaler at de viste løsninger legges til grunn for videre-
føring av prosjektet.
Ved valg av konsept og ved forming av bebyggelsen er det
i Vev tatt utgangspunkt i karakteristika ved eksisterende
bebyggelse, især på Blindern, der ”de høye modernistiske
bygningene står som landemerker i landskapet”.
Bygningsmassen er formet med et større lavtliggende
volum, - en ”vev” - i bunnen, og med to høyere og markan-
te ”tårn” som stiger opp fra veven. Volumet er lagt dypt i
terrenget, og landskapet trekkes inn i bygningen på en
meget god måte. Juryen har stor sans for forslagstillers steds-
forståelse og evne til å skape et moderne bygg i forlengelse
av Blinderns historie.
RATIO ARKITEKTER
KRISTINE JENSENS
TEGNESTUE
TEAM
• RATIO ARKITEKTER AS
• ERICHSEN OG HORGEN AS
• INGENIØR PER RASMUSSEN AS
• MOE AS
• KRISTINE JENSENS TEGNESTUE APS
Vev - vinner nr. 1
1.
VINNER
1
inngangsperspektiv
UNDERLEVERANDØRER
• CUBO AS
• HØYER FINSETH AS
• MOE AS
• MALNES & ENDRESEN AS
• ALT ARKITEKTUR AS
1
2
3
Uteområde og inngangsparti
Fasade sørvest
Situasjonsplan
7
Statsbygg

Forslaget har en god og meget gjennomarbeidet beskriv-
else. Bygningens struktur gir gode forutsetninger for areal-
effektivisering og for å møte endrede behov. Søylemodul og
teknisk konstruksjonssnitt er gjennomtenkt og det er vist til
god gjentakelse og gjennomtenkt produksjonsteknikk.
Prosjektet avviker noe fra reguleringsplanens høydebestem-
melser. Juryen vurderer imidlertid at prosjektet på en svært
god måte søker å tilpasse seg reguleringsplanens føringer
og intensjoner og støtter opp om de viste løsninger.
Prosjektet viser utbyggingspotensial med flere alternativer
som er mulige å kombinere på en god måte. Juryen ser kla-
re kvaliteter i å legge til ekstra etasjer på de høye bygnings-
kroppene.
I forslaget er vist en nedre parkeringskjeller på et meget lavt
nivå. Dette er neppe økonomisk forsvarlig ved de rådende
grunnforhold. Parkering bør løses i nord.
Det er planlagt for lite teknisk areal i forhold til BTA, men
prosjektet har svært gode muligheter til å utvide det tek-
niske arealet på tak. De tekniske rommene på taket er en del
av byggets arkitektoniske utrykk, og kan enkelt utvides i
størrelse eller økes i antall.
Juryen bemerker at etasjehøyden i tekniske rom og i labora-
toriene er relativt lav. Dette kan i utgangspunktet gi proble-
mer med fleksibilitet og føringer for teknisk anlegg. Fleksi-
biliteten vurderes dog ivaretatt ved at kanalføringer lett kan
føres fra tak og direkte ned i de angjeldende etasjer.
Det er levert en meget god landskapsbeskrivelse, og for-
holdet til landskapet er viet stor oppmerksomhet. Bygget
fremstår som en naturlig forlengelse av landskapet.
Samspillet er svært godt.
Bygg og landskap jobber sammen på en overbevisende og
fin måte som gir synergier og tilfører kvaliteter til begge.
I prosjektet legges opp til en glidende overgang mellom fri-
område og byggeområde. Det grønne draget langs Gaustad-
bekken trekkes ut mot Problemveien samtidig som hoved-
inngangen og det sentrale byrommet trekkes noe inn på
tomten – et grep som skaper en god kontinuitet til Blinderns
grønne campusområde.
Vev er det prosjektet som har den lavest beliggende byg-
ningsmassen, med hovedinngang og inngangsplan på kote
88. Hovedinngangen er trukket sentralt inn på tomta, og det
gir en god og konsentrert atkomstsituasjon. Den er gitt en
helhetlig utforming der landskapet og det grønne utnyttes
aktivt inn i fellesrom på innsiden.
3
2
8
Statsbygg

TEKNISK
LAB
C + 126,0
LAB
KJØKKEN
SERVICEAREAL 2000M2 EVT. DAGSLYS
LAB
LAB
LAB
LAB
KAFÉKANTINE
GARDEROBE
STUDENT
PROBLEMVEIEN
C + 105,0
C + 117,6
C + 108,9
TEKNISK
PROBLEMVEIEN
C + 126,0
LAB
SNITT B-B
HOVEDINNGANG
C + 117,6
C + 105,0
C + 88,0
LAB/KONTOR
LAB
LAB
LAB/KONTOR
LAB/KONTOR
LAB/KONTOR
KONTOR
KONTOR
TEKNISK
VAREMOTTAK
UNDERVISNING
UNDERVISNINGS-
LAB
AUDITORIUM
KULDEAKKUMULATORTANKER
C + 108,9
TEKNISK
TEKNISK ROM VVS
SNITT C-C
LAB
VRIMLE
C + 105,0
UNDERVISNINGS-
LAB
C + 117,6
DRIFT
KONTORLAB LAB
LAB KONTORUNDERVISNINGS-
LAB
UNDERVISNINGUNDERVISNING
AUDITORIUM
PROBLEMVEIEN
ALLMENNING LESEPLASSER
TEKNISK ROM VVS
C + 108,9
UTVIDELSE
1 00 snitt c-c
1 00 snitt a-a
1 00 snitt b-b
A
A
B
B
C
C
P- kjeller for bil og sykkel er ikke tilfredsstillende løst.
Varelevering i nord tar mye plass på grunn av lang ned-
kjøringsrampe.
Som eneste prosjekt har Vev foreslått omlegging av gang- og
sykkelveien. Slik det er vist, gis det unike muligheter til å
sikre en helhet mellom byggeområde og friområde og til en
viktig forbindelseslinje i Gaustadbekkdalen. Det er et meget
bra grep. Løsningen anbefales videreført.
De foreslåtte byggehøydene svarer godt på regulerings-
planens intensjoner om åpenhet og siktlinjer, og om
bevaring av utsikt til omkringliggende landskap.
Vev er prosjektet som positivt utmerker seg ved sin enkle,
tydelige og markante arkitektur. Det er et velformet bygg,
med hovedvolumet som et lavtliggende fint vevd teppe, og
med de to markante høyere tårnene som reiser seg over ve-
ven.
Bygningsmassen har en god generell grid med relativt store
spenn som gir fleksibilitet og mange muligheter for gode
planløsninger.
Det er skapt en fin langsgående allmenning med åpenhet
mot grøntområdet - det gir gode møteplasser inne og ute.
Trappingen gir et spennende rom. Det er etablert en rund,
åpen trapp sentralt i anlegget ved inngangen, som gir god
tilkomst til alle etasjer. Fellesfunksjoner er naturlig tilknyttet.
Kontorer og laboratorier er primært organisert i 2. og 3. eta-
sje i det lave volumet. Kontorer er lagt mot fasadene, mot
Ring 3 og mot grøntarealet i øst.
Laboratorier er plassert i indre arealer. Den viste organi-
seringen gir noe små, relativt oppdelte laboratoriearealer og
kontormiljøer.
1
2
3
Snitt A
Snitt B
Snitt C
4 Plan, laboratorium, kontor, undervisning
1
2
3
4
9
Statsbygg

Tilgjengelighet og veifinning:
Det er god tilgang til hovedfunksjoner fra inngangsplanet/
allmenningen. Innvendig terrassering skaper spenning og
arkitektonisk variasjon. Rampene som tar opp nivåforskjeller
er godt plassert i bevegelsesretningen. Det er god overgang
mellom den offentlige gang- og sykkelveien og inngangs-
torget. Det er etablert en sentral, synlig hovedtrapp fra inn-
gangsplanet.
D. Miljøløsninger
Vev sin miljøstrategi er ikke sammenfattet i en overordnet
miljøstrategi, men framkommer i beskrivelse av miljø-
aspekter på ulike delområder. Det er et bra samsvar mellom
strategi og løsningsforslag.
Det lave bygget gir gode solforhold i uterommet og forhold
et til den lave boligbebyggelsen sørøst for friområdet. Den
tette beplantingen mot nord som skjerm mot Ring 3 er
positiv.
Byggets kompakte bygningskropp gir bra forutsetninger for
å oppnå passivhusnivå. Spiralformede solfangere er et inter-
essant forslag, men juryen ser visse problemer når det gjel-
der dagslys og energieffektivitet. Den store takflaten med
solceller i kombinasjon med frittstående tekniske rom ser
juryen som et meget godt grep.Tekniske rom og føringer er
godt fordelt og det er korte føringsveier.
allmenning bibliotek
1
2
Bibliotek
Plan bibiliotek
1
2
10
Statsbygg

Allmenningen og forskerrommet har en kompakt bygnings-
masse bestående av 10-11 mindre, repeterende bygnings-
volum om en vertikal langsgående sentralakse – en glass-
overdekket kommunikasjonsåre, der nedre gulv danner
Allmenningen. Forskerrommet omfattes av ovenforliggende
etasjer, organisert på hver side av glassgaten. Allmenningens
nedre plan knytter seg tett til et nivå 2 – en mesaninetasje
som inneholder felles og lett tilgjengelige undervisnings-
laboratorier. Det er etablert et generøst og oversiktlig felles-
rom i bygningskroppen. Dette fungerer som virksomhetens
sentrale nerve på en meget bra måte.
Forslaget har en god og godt gjennomarbeidet beskrivelse
av de nedenfor omtalte forhold.
Prosjektet er det mest arealeffektive og kompakte av de tre
vinnerforslagene, både når det gjelder BTA, brutto/netto-
faktor og kompakthet, men dette bør vurderes i sammen-
heng med dagslysforhold og funksjonalitet.
De store, åpne og høye volumene i denne bygningen er en
utfordring i forhold til brannsikkerhet. Juryen er usikker på
om dette kan påvirke konseptets endelige utforming.
Allmenningen og forskerrommet - Vinner nr. 2
1
2.
VINNER
ARKITEMA
LINK ARKITEKUR
TEAM
• RATIO ARKITEKTER AS
• ERICHSEN OG HORGEN AS
• INGENIØR PER RASMUSSEN AS
• MOE AS
UNDERLEVERANDØRER
• CUBO AS
• HØYER FINSETH AS
• MOE AS
• MALNES & ENDRESEN AS
• ALT ARKITEKTUR AS
11
Statsbygg

Byggets fotavtrykk er relativt kompakt noe som gir store
arealer mot friområdet i syd. Arkitektens høye ambisjoner
om Allmenningen som flyter gjennom bygget tas ikke igjen
i landskapet. Landskapet tillates heller ikke å bevege seg inn
mot bygget og bli en del av det. I stedet deles landskapet av
gang- og sykkelveien.
Det sentrale byrommet ved hovedinngangen har en tydelig
nord-sydlig retning og oppleves som todelt. Byrommet tar
ikke for seg sammenhengen over Problemveien til IFI -
bygget.
Sideinnganger gir sammenheng mot Gaustad og mot gang-
/sykkelveisystemet fra Sogn og Kringsjå. Disse kan videreut-
vikles. Sykkelparkering langs gang/sykkelvei gir rask tilgang
til sykkel og enkel forflytning til Blindern.
Torgene er plassert i forlengelsen av gangstrøket og torget
langs Ole Johan Dahls hus. Uterommet henvender seg kon-
sekvent vinkelrett på byggets sørfasade, noe som gir dårlig
flyt gjennom området, blant annet fra hovedinngangen til
IFI-bygget.
Bygningsmassen har velformete volumer og balanse, godt
tilpasset høydekrav i reguleringsplanen. Inngangs- og
mesaninplan er formet og koblet på en tiltalende og velfun-
gerende måte, og opptar høydeforskjeller i terrenget godt.
Det er en inkluderende åpenhet ut mot det grønne ute- og
friområdet, betinget av at auditoriene har glassvegger.
Allmenningen danner et variert og transparent forløp gjen-
nom bygget, men rommet har stor høyde og til dels trange
forløp, og vil muligens oppleves trangere enn det perspek-
tivene viser. Gata ligger på ett og samme plan helt til den
møter mesaninen i nord, og har et noe stivt forhold til
terrenget.
Prosjektet er kompakt og viser konkurransens minste
bruttoareal. Imidlertid gir kompaktheten forholdsvis
dype kontor- og laboratorie-arealer.
Kontorarealene får tilleggslys fra enkelte små lyssjakter, men
disse strekker seg over mange etasjer og gir begrenset lys-
tilfang. Dette vanskeliggjør innpassing av programkrav til
andel cellekontorer.
Det savnes et sentralt rom som signaliserer og tilbyr åpen
vertikal kommunikasjon.
Det er en ryddig og oversiktlig funksjonsoppdeling av an-
legget, spesielt i de nedre etasjene. Tunge funksjoner med
flest besøkende er lagt langs allmenningen – læringssenter,
auditorier, kantine. Det er en god, variert og ikke minst syn-
lig og tilpasningsdyktig løsning av læringssenter på mesanin.
2
3
1
2
3
Fasade og adkomst
Allrom/atrium
Situasjonsplan
12
Statsbygg

I øvre etasjer er det god blanding og funksjonsdeling med
laboratorier mot Ringveien og kontorer mot grøntområdet.
Kontorarbeidsplasser med lys fra en side begrenser innred-
ningsmulighetene, og cellekontorer blir veldig store. I land-
skap er vist tre arbeidsplasser i dybden, noe som gir liten
fleksibilitet for varierte arbeidssituasjoner. Mulighet for
deling i større og mindre forskergrupper, eventuelt institut-
ter er ivaretatt. Egen etasje for masterstudenter er uheldig,
de bør integreres.
Tilgjengelighet, veifinning:
Utkastet viser et meget ryddig, lesbart og lett tilgjengelig
inngangsplan og mesanin. Mesaninene i de øvre etasjene,
med åpning helt ned til inngangsplanet, kan virke vel luftige
og skremmende.
D. Miljøløsninger
Strategien er godt formulert, og tverrfaglig. Alle viktige
problemstillinger blir belyst, dog noen delområder (energi,
materialbruk) bedre enn andre (transport). Miljøstrategien
gjenspeiles i løsningene som er skissert. Strategien er vide-
reført i løsningene på mange måter, men enkelte områder
bør bearbeides videre, bl.a. bygningens plassering på tom-
ten.
Bygningsmassens kompakthet bør vurderes i sammenheng
med dagslysforhold og funksjonalitet. Juryens vurdering er
at atrienes areal bør økes for å forbedre dagslysforhold i
kontorarealer. Enkelte programarealer er angitt å være inn-
arbeidet i felles kommunikasjonsarealer, bl.a. i Allmenn-
ingen. Dette kan gi en god arealutnyttelse dersom det viser
seg funksjonelt. Resonnement om sesongmessig soneinn-
deling er interessant.
Byggets kompakte bygningskropp og konstruksjon gir bra
forutsetninger for å oppnå passivhusnivå. Glassareal i vegger
og tak må bearbeides med henblikk på å redusere varmetap
men også på å ivareta godt nok dagslys.
Inngangsområdet fra Problemveien er dårlig løst og skaper
konflikt mellom myke og harde trafikanter. Juryen ser ikke
parkeringsløsningen for sykler som optimal.
1
2
3
Plan, kontor og laboratorium
Oppriss fasade syd
Lengdesnitt syd
1
2
3
13
Statsbygg

14
Serpens Vitalis - Vinner nr. 3
Bygningsmassen er utformet med fem irregulære volumer
på hver side av en gjennomgående hovedakse som fungerer
som byggets ryggrad. Blindernaksen tas delvis opp i retnin-
gen på noen av hovedvolumene.
Volumene har ulik høyde og er tydelig styrt av kravet om
åpen siktlinje fra Gaustad sykehus mot fjorden.
Prosjektet har en god og meget gjennomarbeidet
beskrivelse av de omtalte forhold. Gjennomførbarhet og
totaløkonomi regnes som god.
Bygningen er vist som et meget systematisk, ryddig byg-
geri med mye gjentakelse. Bygningsutforming er mindre
kompakt enn i øvrige forslag, har høy BTA og stort fasade-
areal. Juryen vurderer at det kan resultere i gode arbeids-
plasser, men at det stiller høye krav til fasadeløsning med
hensyn til miljømål. Det kan medføre økte kostnader.
Det er i prosjektet valgt å plassere auditorier og kantine uten
overliggende etasjer på grunn av det foreslåtte bære-
systemet som da tillater store spennvidder med kun tak-
laster. Dette ser juryen som en meget god løsning.
Det er planlagt etablert tre tekniske tårn mot Ring 3.
Statsbygg
3.
VINNER
NORDIC - OFFICE OF
ARCHITECTURE
SLA
TEAM
• NORDIC - OFFICE OF ARCHITECTURE AS
• COWI AS
• NORCONSULT AS
• SLA AS
UNDERLEVERANDØRER
• CHRISTENSEN & CO
1

Rom- og funksjonskrav for laboratoriefunksjoner er godt
redegjort for og godt løst. Det er imponerende høy
detaljeringsgrad i tegningene.
Tilgjengelighet, veifinning:
Det er god, synlig vertikal kommunikasjon med trapper
mellom de øvre etasjene. Kontor- og laboratorieetasjene
har god intern kommunikasjon. Det er sentral sykkelparke-
ring ute og inne. Inngangsplanet og allmenningen er
imidlertid stor og noe uoversiktlig organisert med mange
blandete funksjoner. Inngangene til auditoriene er lite syn-
lige og delvis trange. De sentrale trappene burde også dek-
ket inngangsplanet og vært supplert med heis fra samme
utgangspunkt. Overgangen fra nivået på hovedgangvei opp
mot torg er ikke vist.
D. Miljøløsninger
Miljøstrategien i prosjektet er stort sett tydelig, men svarer
likevel ikke fullt ut på kravene i konkurranseprogrammet.
Prosjektet er mindre arealeffektivt enn de andre forslagene.
Bygningsutforming er mindre kompakt enn øvrige forslag
og stiller høyere krav til klimaskjerm for å tilfredsstille pas-
sivhusstandard, som er en forutsetning for nesten null-
energi. Materialet avdekker i større grad risiko for luft-
lekkasjer og kuldebroer i fasaden enn øvrige forslag. Det er
svært lite plass for tekniske føringer, og sammenholdt med
en desentralisert løsning er dette problematisk – prosjektet
har på dette området redusert mulighet til å nå «nesten
nullenerginivå».
Prosjektet har flere gode delforslag, som å vare på lokalt
jordsmonn og små trær i byggefasen ved at de oppbevares
på en planteskole. Takhager er planlagt som en del av byg-
get, og overvann fra tak brukes til sykkelvask. Trafikkflyt og
separering fungerer bra, og sykkelparkering er godt løst.
2
1
2
Plan, undervisning
Læringssenteret
16
Statsbygg

Domus Vitae er organisert som en programmatisk slange
som vekselsvis åpner seg mot nord og syd og trekker inn lys
og naturlige kvaliteter på hver side. Planen strekker seg på
langs av hele tomten, mens volumoppbygningen har en
tydelig konsentrasjon på tomtens sydvestlige del.
Den sydvestlige del består av 3 bygningskropper på mellom
5 og 7 etasjer og virker voldsom i forhold til nabobebygg-
elsen i syd.
Domus Vitae introduserer et interessant møte mellom buede
former og rettvinklede volumer.
Den organiske basen fortsetter ut gjennom bygget i form av
et lett takutheng som fungerer som et tilgjengelig takland-
skap. Juryen er ikke overbevist om dette grepet. Det virker
unødvendig og beslaglegger verdifulle arealer i møtet med
bekkedraget.
På de øvrige planene er laboratorier og kontorer plassert i
henhold til den slangeformede planen. For å skape en effek-
tiv forbindelse på langs i bygget, er det lagt ut en rekke
slanke broer på tvers av atrierommet. Her opplever juryen at
det overordnede plangrepet ikke fungerer. Bygningen
mangler en tydeligere langsgående ryggrad som legger opp
til større bevegelse og sammenheng mellom de forskjellige
avsnitt i bygget.
Domus Vitae
Ikke rangert
C.F. MØLLER AS
DRONNINGA LANDSKAP
AS
TEAM
• SWECO NORGE AS
• C.F. MØLLER AS
• AAS-JAKOBSEN AS
UNDERLEVERANDØRER
• HAUGEN / ZOHAR AS
• C.F. MØLLER DANMARK AS
• TRANSSOLAR
• NGI
• SWECO AB
1
17
Statsbygg

Forslaget har en god og godt gjennomarbeidet beskrivelse.
Bygningskroppen er kompakt, hvilket reduserer fasadeareal
og gir lavere kostnader. Det er derimot krevende med de
mange buede veggpartiene, og gjentakelseseffekt oppover
i etasjene er svak.
Grunnforhold og geoteknikk er meget godt beskrevet og
med relevante anbefalinger.
Domus Vitae har gode intensjoner og høye ambisjoner om
samhandling og synergier mellom bygg og landskap.
Enkelte steder er dette oppnådd, men helhetsinntrykket er
likevel et distansert forhold mellom bygg og landskap.
Potensialet og transparensen som beskrives i konsept-
diagrammet er ikke videreført til tegnet prosjekt.
Friområdet er ambisiøst utviklet med et rikt vannsystem som
er trukket inn mot bygningen. Det skaper noen fine og ulike
sydvendte landskapsrom.
Det sentrale byrommet foran inngangen har en direkte
relasjon til IFI-byggets forplass, og den brede steinsatte
gangforbindelsen på tvers av Problemveien gir myke trafi-
kanter forrang på en god måte. Forbindelsen til friområdet
øst for IFI-bygget og til kollektivknutepunktet er kronglete
og mindre vektlagt.
1
2
Oversiktsillustrasjon
Situasjonsplan
3
4
Terrengsnitt
Snitt2
3
4
18
Statsbygg

På tross av at bygget er lagt relativt lavt i terrenget, har det
en skala og volumoppbygging som framstår som mer domi-
nerende enn juryen finner godt. Grepet med en organisk
«base» kombinert med regulært formete volumer i et tildels
stormasket slange-/fingermønster ovenpå gir bygnings-
massen et noe bastant preg som kan virke fremmed på
dette stedet.
De to nederste etasjene er nært forbundet og inneholder
kantine, læringssenter, auditorier og felles undervisnings-
arealer inkludert kurslaboratorier. Det er et godt utgangs-
punkt. Løsningene har imidlertid funksjonelle svakheter som
at velkomstsenteret er løsrevet fra læringssenteret, forbin-
delsen kantine/servering/kjøkken er brutt av gjennom-
gangstrafikk, faculty club er isolert og uten daglys,
auditoriene har dårlige og trange inngangsforhold.
Kontor- og laboratoriearealene er organisert ved at kontorer
lokaliseres mot sydøst og laboratorier mot nordvest.
Bygningskroppene har stor dybde og er for en stor del
organisert med midtkorridorer. Dette gir monotoni og liten
oversiktlighet flere steder. Noen funksjonskrav til lokalisering
av rom er ikke ivaretatt.
Tilgjengelighet og veifinning: Lavt adkomsttorg og hoved-
inngang gir god forbindelse mellom offentlig gang- og
sykkelvei og anlegget. Det er god vertikalkommunikasjon til
kontor- og laboratorieetasjer. Mye terrassering og amfier i
de lave etasjene gir kvaliteter, men krever lange ramper og
kan, hvis ikke ramper/heis er godt løst, virke ekskluderende
for bevegelseshemmede.
D. Miljøløsninger
Strategien er overordnet og dypgående, og bra gjennom-
arbeidet. Den er særdeles godt illustrert. Dette gjelder også
arealeffektivitet. De fleste punktene i strategien er videreført
i prosjektet på en god måte. Løsningene er fleksible og har
gode forutsetninger til å videreutvikles.
Løsninger med åpne vannspeil og fordrøyningsløsninger for
overvann er vist. I tillegg foreslås å velge grønne tak, å opp-
gradere Problemveien til bygate med beplanting og det gis
en del gode løsninger for å sikre en blågrønn struktur.
1
2
3
Solstudie
Dagslysstudie
Læringssenteret
4
5
Hovedatrium
Laboratorium
3
4
5
1
2
19
Statsbygg

20
Fletting
Prosjektet består av tre forskutte volumer hvor det midterste
volumet fungerer som bygningens sentrale omdreinings-
punkt. Den forskutte planen gir to tydelige romdannelser på
hver side av bygningen og fungerer godt med hovedinn-
gang og bi-inngang til byggets sentrale bygningsdel.
Den midterste bygningsdelen er hovedsakelig programmert
med prosjektets fellesfunksjoner rundt et enkelt og klassisk
hovedrom. Herfra er det forbindelser til byggets to
sidefløyer. Juryen har sans for det enkle hovedgrepet, som
samtidig innrammer siktlinjen fra Gaustad sykehus - men
kvalitetene og omtanken som ligger i byggets sentrale del,
savner man i høy grad prosjektets øvrige bygningsavsnitt.
Bygningens sidefløyer er organisert omkring indre atrier med
kontor og lab mot fasade og atrium. Dette gir en effektiv og
fleksibel plan, men et særdeles stivt og uinspirerende
arbeidsmiljø med lange korridorer uten gode møteplasser
og nevneverdig kontakt med fasaden eller atrium.
Forslagsstiller argumenterer for viktigheten av et lavt bygg
ut fra krav til konvergens, noe juryen er enig i, men vurderer
at bygget faktisk ikke framstår som særlig lavt og at de øvre
volumer med fordel kunne disponeres annerledes slik at
bygningen trappes ned mot bekkedraget.
Statsbygg
Ikke rangert
1
WHITE ARKITEKTER
TEAM
• WHITE ARKITEKTER AB
• ELU KONSULT AB
• ÅF-INFRASTRUKTUR AB
UNDERLEVERANDØRER
• MOMENTUM ARKITEKTER AS

21
Fasaden er delt i tre horisontale bånd, med forskjellig fasade
og uttrykk. Planene viser at det ikke er konsekvens mellom
fasadeutrykk og innhold. Her savner juryen en sammenheng
i et ellers stramt oppbygget prosjekt.
Bygningen har størst grad av repetisjon av alle prosjektene.
Den er meget kompakt med lite yttervegger og få sprang.
Gjennomførbarhet og totaløkonomi anses å være god.
Forslaget har en klar tanke om bygget som en viktig brikke
i det som skal bli den nye kunnskapsbydelen. Mot Gaustad-
bekken deles landskapet inn i kategoriene urbant og natur
med gang- og sykkelvei som en midtakse, dette grepet gir
noen fine kvaliteter til uteområdet.
Hovedinngangen har to nivåer, noe som er forvirrende.
Sentralplassen fremstår raus og har mange gode kvaliteter.
Den er troverdig i forhold til ambisjonene om et viktig byrom
i en fremtidig bydel.
Tilgang til sykkelparkering i p-kjeller med garderober
direkte fra sentralplass kombinert med god sentral utvendig
sykkelparkering er meget godt løst.Trafikksystemet er logisk
med god plassering av innkjøring p-kjeller samt gjeste- og
HC parkering mot nord. Varelevering langs parkdrag i sydøst
er ikke optimalt for forholdet mellom bygg og landskap.
Juryen finner det positivt at det er gjort forsøk på å holde
bygningsmassen lav, og det tydelige ytre formspråket har
flere kvaliteter. Prosjektet er imidlertid et av de svakeste på
funksjonslogistikk, og har store mangler når det gjelder opp-
fyllelse av krav i rom- og funksjonsprogrammet.
Mange vitale funksjoner har ikke funnet sin plass.
Tegningene viser ikke plassering av vitale felles forsknings-
fasiliteter, og mangler flere fellesfunksjoner for laboratoriene.
Kontor- og laboratoriearealer i de øvre etasjene er meget
monotone og vitner om liten innlevelse.
Også det sentrale og velformete hovedrommet har funk-
sjonelle svakheter. Splitting av hovedinngangen oppe/nede
skaper usikkerheter, og det er svak kontakt vertikalt på tross
av et bredt trappeamfi. Dårlig for bevegelseshemmede. Sen-
tral åpen boksamling over to plan er en noe gammeldags
løsning for et læringssenter. Læringssenterets arealer er el-
lers fordelt over 4 etasjer, det er uheldig. Det mangler dags-
lys, noe som også gjelder for studentfasiliteter.
D. Miljøløsninger
Strategien er kortfattet og til dels mangelfull, men inne-
holder en troverdig klimaanalyse. Prosjektet har et altfor
omfattende totalareal, og er ikke arealeffektivt.
Prosjektet har muligheter for å lykkes med ”nesten null-
energinivå”men må bearbeides når det gjelder glassareal og
solavskjerming for å redusere oppvarmings- og kjøle-
behovet. Det er avsatt for lite plass for tekniske areal og
føringer. Muligheter for lokal energiproduksjon er godt
beskrevet.
Det foreslås løsninger med åpne vannspeil og fordrøynings-
løsninger for overvann, samt grønne tak. Det er forutsatt
beplanting og andre tiltak mot Ring 3 for å redusere støy og
forurensing.
Statsbygg
1
2
Fasade og adkomst
Bibliotek
3
4
Lengdesnitt
Tverrsnitt
2
3
4

22
Symbiose
1
Symbiose er bygget opp rundt en enkel struktur med en
klimatisert hovedgate som sammenbindende element. Den
enkle og tydelige strukturen er prosjektets største styrke,
men også dets svakhet. Det gir på den ene side en meget
effektiv organisering av lab og kontor, men gir samtidig en
langstrakt og noe monoton romlighet på begge sider av
bygget. Her er juryen også usikker på om nisjene langs byg-
get er gode oppholdsrom eller mer rom man ser ut på.
Inngangspartiet ligger helt i vest. Allmenninggaten er kon-
kurransens lengste med sine ca. 250 meter og det er fare for
at den østlige del er vanskelig å aktivere.
Symbiose har en vanskelig adkomst på inngangsplan. Den
hevete entréen gir mindre kontakt til omgivelsene. For å
kompensere for dette, er landskapet trukket kunstig langt
opp ved bygningen. Det gir mindre lys i den nedre etasjen.
Prosjektet får et noe stivt møte med landskapet og klarer
ikke å utnytte det sydvendte potensialet langs bekkedraget.
Forslaget har en meget god og godt gjennomarbeidet be-
skrivelse. Bygningen har gjentakende blokker, enkel struktur
og flatt tak. Bygningsutformingen er lite kompakt og med-
fører stort fasadeareal.
Statsbygg
Ikke rangert
HENNING LARSEN
ARCHITECTS
TEAM
• RAMBØLL NORGE AS
• HENNING LARSEN ARCHITECTS
UNDERLEVERANDØRER
• RAMBØLL DANMARK AS
• NNE PHARMAPLAN AS
• A-LAB AS
• BJØRBEKK & LINDHEIM
• ERICHSEN & HORGEN

23
Dette kan gi gode arbeidsplasser, men stiller høye krav til
fasadeløsning når det gjelder miljømål og gir risiko for økte
kostnader.
Kontor og laboratorier er organisert på en måte som gir et
tydelig og velfungerende bygningsmessig skille. Det er god
fleksibilitet både i bæresystem og teknisk anlegg. Bygget har
sentralt plasserte sjakter som ivaretar stivhet og stabilitet.
Det er et problem med den store høydeforskjellen fra
Problemveien til økonominngangen i syd.
Forhold til tomt og sted er skjematisk framstilt. I redegjørel-
se for utomhusområdene er gode intensjoner tatt med i tekst
og tegning uten at disse er omgjort til arkitektur basert på
tomtas og programmets premisser.
Bygget er plassert sentralt på tomta. Bygningskroppen følger
et tydelig skjema som gir noe tilfeldige landskapsrom som
behandles likt rundt hele strukturen og i liten grad tar inn
over seg tomtas situasjon og naturlige forutsetninger. På
grunn av store nivåforskjeller mellom innerom og landskap
utnyttes ikke potensialet i parkrommet særlig godt.
Hovedinngang ligger relativt høyt, ca. 5 meter, over Problem-
veien, noe som gir en uoversiktlig atkomstsituasjon, domi-
nert av ramper fra syd. En ny innsjø ligger ved byggets syd-
østre hjørne og skiller det sentrale atkomsttorget fra
parkområdet. Varelevering er overdimensjonert og fremstår
som en grå industriflate med lite slektskap til en frodig cam-
pus. Sykkelparkering på bakkeplan er kun tilgjengelig ved
sekundærinngang i nord.
Innkjøring p-kjeller går fra Problemveien i syd inn under at-
komstplassen. Plasseringen av innkjøringen er konfliktfylt
og høydene på det nye byrommet lager et brudd i kontinu-
iteten til byrommet ved IFI-bygget.
Bygningsmassen har en tydelig og repeterende struktur som
det er lett å orientere seg i. Prosjektet har en
logisk og ryddig planløsning med naturlig funksjonsdeling.
Bygningen har en klar allmenning/akse som binder de to
sidene av anlegget sammen – med samme kommunika-
sjonsåre i alle etasjer.
Inngangsområdet med hovedaktivitetene læringssenter og
kantine er godt og synlig plassert mot adkomsttorvet.
Store og mindre auditorier er bra plassert mot allmenningen,
men det er en betydelig svakhet at man fra Problemveien
først må bevege seg opp til kote 93 for så å gå ned igjen en
etasje til store læringsarealer. Én lang hovedgate på ett og
samme plan blir således for og lite overbevisende.
Horisontal kommunikasjon i form av separate gater for kon-
torer og laboratorier er vist på en interessant måte, og kan
fungere godt. Tre åpne hovedtrapper og tre kjerner gir god
vertikal kommunikasjon.
Øvrige etasjer med kontorer og laboratorier er godt løst, og
av juryen vurdert som konkurransens beste. Funksjonene er
organisert med laboratorier mot Ring 3, og kontorer mot det
grønne landskapet mot sørvest.
Statsbygg
1
2
Fasade og adkomst
Adkomsttorv innvendig
3 Situasjonsplan
2
3

Kontorsoner har god variasjon landskap / cellekontor og er
lette å innrede. Laboratorier kan innredes rasjonelt, og det
er lett å kombinere laboratorier og kontor.
Det er vist fine konsentrerte møtepunkter / samlingspunkter
i aksen mot grønne uterom.
Tilgjengelighet, orientering og veifinning er god, med korte
kommunikasjonslinjer mellom kontor og laboratorier på
plan. Inngangsforholdene er noe kompliserte, med terrassert
atkomstplass og behov for omfattende ramper.
D. Miljøløsninger
Prosjektet har en godt beskrevet tverrfaglig og illustrert
miljøstrategi, men er ikke like konkret på detaljnivå.
Byggets kompakte bygningskropp gir en god forutsetning
for å oppnå passivhusnivå, men forslaget må bearbeides når
det gjelder glassareal og solavskjerming for å redusere opp-
varmings- og kjølebehovet. Foreslått bæreløsning for labo-
ratorier (integrert i fasaden) krever høyt fokus på minimering
av kuldebroer.
Det er vist vannspeil og fordrøyningsløsninger for overvann.
Litt vel store arealer har belegg av stein og gir ikke god for-
drøyning av vann, men det ivaretas også noe ved grønne
tak.
1
2
Lengdesnitt, ”den indre gate”
Plan laboratorie og kontoretasje
1
2
24
Statsbygg

The life factory
1
The life factory er det prosjektet som skiller seg mest ut blant
de innsendte forslagene. Bygningsmassen legger seg i for-
lengelse av Blindernaksen, men volumet skiller seg tydelig
fra de eksisterende typologier på campusområdet. Juryen
mener at The life factory skal ha ros for å forsøke å introdu-
sere et nytt formuttrykk, men har vanskelig for helt å forstå
motivet bak utformingen.
Forslagets volumdisponering og formspråk er bygget opp
om en sentral plassdannelse foran bygningen. Dette gir en
forskyvning av de to hovedvolumene samt en stor utkraget
takform over plassen. Prosjektet får med dette en markant
hovedinngang, men prosjektets tydelige fokusering på plas-
sen gir også en svekket relasjon til bekkedraget i sydøst.
Bygningens overordnede funksjonsfordeling følger de to
hovedvolumene, med fellesfunksjoner i det sydlige og labo-
ratorier og kontorer i det nordlige. Dette gir en tydelig for-
deling og spennende romligheter, især i det sydlige bygget,
men svekker samspillet mellom fellesfunksjoner og arbeids-
plasser. Kontor og laboratorier er også adskilt i separate eta-
sjer, og skaper en unødvendig stor avstand mellom funksjo-
nene.
Ikke rangert
ØKAW ARKITEKTER
LPO ARKITEKTER
NYRENS ARKITEKTKONTOR
TEAM
• MULTICONSULT AS
• HJELLNES CONSULT AS
• ØKAW ARKITEKTER AS
• LPO ARKITEKTER AS
• NYRENS ARKITEKTKONTOR AB
1
25
Statsbygg

Lysgårdene i det nordlige bygningsvolumet er utført med
stor innlevelse og vil uten tvil gi en god kvalitet inne i byg-
ningen. Juryen er imidlertid i tvil om utformingen av lysgår-
den i kontoretasjene.
Den gir en lite effektiv kontoretasje for fleksible innrednings-
løsninger. Som uterom er den godt formet.
Forslaget har til dels en god og godt gjennomarbeidet be-
skrivelse for de omtalte forhold under hovedkriteriet. Grunn-
forhold og geoteknikk er godt beskrevet og med relevante
anbefalinger.
Bygningskroppen er meget kompakt med komplekse, bue-
de former både i interiør og i planformen som følger Pro-
blemveien. I stor grad er akser og søyleplassering vist i et
gjennomført system fra topp til bunn. Prosjektet har ikke
beskrevet eller tegnet bæring av utkraget fasadeparti mot
syd. Juryen er ikke overbevist om kvalitetene i denne delen
av bygningen, og setter spørsmålstegn ved arkitektur, funk-
sjon, produksjon og kostnad for denne.
Bygget fremstår i plan kompakt og lar store deler av tomten
være ubebygd. I nordøst skisseres mulighet for kolonihager
og mot Problemveien er det lagt ut et stort byrom.
Begge områdene fremstår noe overdimensjonerte og uav-
klarte og synes ikke å være forankret i en helhetlig idé om
samspill mellom bygg og landskapssituasjon og funksjon.
Byrommet ved inngangen er stort og kan fremstå noe mo-
numentalt og tidvis ødslig. Vann er trukket inn i form av en
enkel fontene. Vannhåndtering fra Gaustadbekken er plas-
sert syd for gang-/ sykkelveien og er ikke en del av plassen.
Sykkelparkering er forbilledlig plassert i kjeller med direkte
adkomst fra sentralplassen og med god tilgjengelighet til
garderober.
Gjesteparkering og HC-parkering er integrert i sentraltorget,
og gjør biler meget synlige og aktive i et ellers spartansk
møblert byrom. Varelevering og innkjøring til p-kjeller er
logisk løst i nordøst.
2
3
1
2
Fasade og adkomst
Foyer
3 Plan kontorarbeidsplasser
4 Plan læringsenter og bibliotek
26
Statsbygg

Gang- og sykkelveien er lagt som en del av det sentrale
byrommet noe som vil tilføre aktivitet, byliv og en god til-
kobling mot Blindern og videre mot nordøst. Bygget skjer-
mer seg mot nord og har et ensidig fokus mot hovedinngang
og sentralplass.
Formuttrykket er nytt og dynamisk i området, og kunne ha
vært et positivt tilskudd. Men juryen syns ikke at de to store
volumene er spesielt godt utformet, og møtet mellom dem
er uavklart. Bygningsmassen vurderes ikke å tilføre området
spesielt nye kvaliteter.
Prosjektet er svakest av de innleverte utkastene når det gjel-
der funksjonssammenhenger og logistikk. Det er for stor
separasjon mellom kontorer og laboratorier. Undervisnings-
laboratoriene ligger for spredt.
På inngangs-/hovedplanet er fellesfunksjonene organisert
og utformet på en lite oversiktlig og fattbar måte. Juryen er
i tvil om anvendbarheten av det store åpne amfiet i ”spissen”
på kontorvolumet.Inngangssonen er trang og lite aktivert.
Egne kontoretasjer gir stort omfang av vertikale kommuni-
kasjonslinjer. Bevegelseshemmede blir avhengig av heis
mange ganger daglig når de har arbeid i laboratoriene.
D Miljøløsninger
Miljøstrategien er overfladisk og nærmere beskrivelse av
tiltak mangler. Samlet sett har forslaget muligheter for å lyk-
kes med ”nesten nullenerginivå”, men må bearbeides når det
gjelder glassareal og solavskjerming for å redusere oppvar-
mings- og kjølebehovet. Andelen tekniske arealer må økes
vesentlig.
Tross sitt kompakte volum viser prosjektet seg å være lite
arealeffektivt.
Det foreslås løsninger med åpne vannspeil og fordrøynings-
løsninger for overvann. Det er foreslått en stor vannflate ved
inngangspartiet og grønne tak og balkonger.
Biltrafikk er separert fra myke trafikanter og sykkelparkering
er godt løst.
4
27
Statsbygg

Norske arkitekters landsforbund (NAL)
Norske arkitekters landsforbund (NAL) er en fagideell medlems-
organisasjon for over 4300 arkitekter i Norge. Vi arbeider for
å fremme god arkitektur og stedsutvikling, og utvikler forbilde-
prosjekter innen miljø og bærekraft med våre samarbeidspart-
nere. Vårt mål er å øke miljøkompetansen og tverrfagligheten
blant arkitekter, planleggere og øvrige aktører i byggesektoren.
arkitektur.no
Norske Arkitektkonkurranser (NAK)
Norske Arkitektkonkurranser (NAK) er den eneste publikasjon
i sitt slag, der arkitektkonkurransene dokumenteres på en syste-
matiskogprofesjonellmåte. Herpresenteresbådevinnerprosjektet
og de øvrige premierte, innkjøpte og hedrede utkastene, samt de
sentrale deler av juryens kritikk. NAK oppleves av oppdragsgiver
som et nyttig redskap i det videre arbeide med gjennomføring av
byggesaken, samt at det gir god «markedsføring» for oppdrags-
giveren og for prosjektet som skal realiseres.
Tlf: 23 33 25 00
nal@arkitektur.no
arkitektur.no
2015
NR.
453
Forside- og baksideillustrasjon, Vev

NAK 453_Livsvitenskapbygget

Recommended

Recommended

More Related Content

Viewers also liked

Viewers also liked (18)

Similar to NAK 453_Livsvitenskapbygget

Similar to NAK 453_Livsvitenskapbygget (20)

NAK 453_Livsvitenskapbygget