Presentasjon av masteroppgave

1. Frukt og grønnsaker i
det Norske og
Svenske
skolemåltidet
- En undersøkelse av 10-11 åringer i Norge og Sverige
sitt inntak og oppfatninger av frukt og grønnsaker

2. Bakgrunn
• Overvekt og fedme; en global trend (World health
organization, 2017)
• Barn og unge spiser for lite frukt og grønnsaker
(Hansen, et al., 2015; Lemming, et al., 2018)
• Barn spiser mer enn ungdommer (Forskningsrådet, 2011)
• Spiser ikke i tråd med Helsedirektoratets
anbefalinger (Hansen, et al., 2015; Lemming, et al., 2018)
• Barn bruker mye av dagen sin på skolen

3. Tidligere forskning
• Finnes mye forskning på frukt og grønt inntaket
hos barn i løpet av hele dagen, men ikke i
selve skolemåltidet (Ungkost, Riksmaten, Pro Green study, Pro
children study m.m)
• Barns tanker og erfaringer om frukt og grønt er
lite undersøkt
• Bere og Klepp

4. Forskningstema
• Å undersøke frukt- og
grønnsaksinntaket blant 10-11
åringer i skolelunsjen i Norge og
Sverige, og å finne ut hvilke
oppfatninger disse barna har om
frukt og grønnsaker

5. Utvalg og metode
• Prospects for promoting health and
performance by school meals in Nordic
countries – ProMeal (Berggren et al., 2017; Waling et al.,2016)
• Nordisk samarbeid
• Deltakere:
Finland Island Norge Sverige
Skoler 9 6 6 9
Elever 206 224 210 196

6. ProMeal
༝ 3 uker
༝ Ca. 200 elever fra
hvert land
༝ Omfattende
datainnsamling
༝ Kognitive tester
༝ Erfaringsbaserte
historier om skolemat
༝ Fotografering av
skolemat
༝ Observasjoner av
elevenes læringsatferd
༝ Fokusgruppeintervjuer
༝ Observasjoner av
klasserom
༝ Spørreskjema til lærere
og foreldre
6

7. Fokusgruppeintervjuer
༝ 41 intervjuer
༝ - 25 fra Norge
༝ - 16 fra Sverige
༝ Mest rene jente- og
guttegrupper
༝ Intervjuene var
allerede transkribert
༝ Overført til NVivo,
hvor de ble kodet
༝ Ble først laget
mange koder, før de
ble sett sammen til
større kategorier
༝ Grundig lest, og
hentet ut alt om
frukt og grønnsaker
7

8. Fotoobservasjoner
༝ Maten ble tatt bilde
av før elevene
spiste og etter de
hadde spist
༝ Selvrapportert logg
(i Norge)
༝ Digitale hjelpemidler
༝ Skrevet inn i Excel
༝ Fra Excel til SPSS
༝ Estimert %
grønnsaker i rettene
(i Sverige)
༝ Statistiske tester
༝ Tabeller og figurer
8

9. 9

10. 10

11. 11
Resultater
fokusgruppeintervjuer
༝ Frukt og grønnsaker ble definert som svært
sunt, spesielt grønnsaker
༝ Varierende kunnskaper om andre matgrupper
༝ En liten mengde kan være nok
༝ Nora: Jeg ville hatt sunn mat (på skolen), salat
kanskje, frukt, kjøtt, litt kyllingvinger og
knekkebrød, og ting som det
(Fokusgruppeintervjuer, Norge)

12. “༝ Ola: Det ser veldig godt ut, og jeg vil spise
dette på min skole, fordi det inneholder
sunn mat. Det er agurk som vi kan ha på
hamburgeren.
༝ Moderator: Men hva med ispinnen? Er
den sunn?
༝ Knut: Ja, ispinnen inneholder fruktjuice og
slike ting, men den kan jo være litt usunn.
Men det er ok hvis vi spiser noe sunt i
tillegg.
༝ (Fokusgruppeintervju, Norge)
12

13. 13
Resultat fokusgruppeintervjuer
༝ Friske frukter og grønnsaker
༝ Kan være ekkelt med matpakke
༝ Frukt og bær ble sett på som en
type snacks
༝ Peter: Jeg vil ha lunsjen til XXX i klassen min.
Hun har ofte med seg jordbær, blåbær, pasta,
pølser og taco (Fokusgruppeintervju, Norge)

14. “༝ Pontus: Jeg synes at salaten på skolen er veldig dårlig
fordi jeg liker bare gulrøttene og salatbladene, men
salaten inneholder så mye tomater, og jeg liker ikke
det, og det er vanskelig å plukke dem ut.
༝ Flere: Mmm!
༝ Harry: Jeg liker ikke tomatene og alt. Jeg vil ikke de
skal ta opp plass på tallerkenen min når jeg spiser, og
salaten inneholder bare ting som bønner, søya og
masse oliven
༝ Hugo: Ve vil ha de forskjellige matvarene i forskjellige
beholdere, sånn at vi selv kan velge hva vi vil ha!
(Fokusgruppeintervju, Sverige)
14

15. 15
Resultater fotoobservasjoner
༝ Resultatene ble delt i tre
deler:
○ Land
○ Skoler
○ Kjønn

16. 16
Land
༝ Signifikante
forskjeller
༝ Elevene i Norge
spiste mer frukt
༝ Elevene i Sverige
spiste mer
grønnsaker
༝ Norge hadde høyest
sammenlagt inntak

17. Gjennomsnittlig inntak av frukt
og grønt i Norge og Sverige
17
Land
Gjennomsnitt
frukt
Gjennomsnitt
grønnsaker
Gjennomsnitt
frukt og grønt
Norge Gjennomsnitt 40 16 56
Standardavvik 41 19 45
Sverige Gjennomsnitt 5 35 40
Standardavvik 11 28 30

18. 18
Skoler

19. 19
Kjønn
༝ Jentene spiste mer frukt
enn guttene i begge land
༝ Guttene i Norge spiste
mer grønnsaker enn
jentene
༝ Jentene spiste mer frukt
og grønnsaker
sammenlagt enn guttene i
begge land, men ingen
signifikante forskjeller

20. Noen diskusjonsmomenter
༝ Skolen som en
helsefremmende
arena
༝ Lunsjpausene på
skoler
༝ Skolefruktordning
༝ Viktighet av å spise
frukt og grønnsaker
༝ Elevenes
holdninger
༝ Skolen; en arena for
å spise sunn mat
༝ Kantine vs.
Matpakke
༝ Inntak i Norge vs. I
Sverige
༝ Inntak gutter vs.
20
Kappen/Innledning Artikkel

21. 21
Konklusjon
༝ Forskningsspørsmål/tema: Å undersøke frukt- og
grønnsaksinntaket blant 10-11 åringer i skolelunsjen i
Norge og Sverige, og å finne ut hvilke oppfatninger disse
barna har om frukt og grønnsaker
༝ Elevene snakket svært positivt om frukt og grønnsaker,
men de positive holdningene viste ikke igjen i
fotoobservasjonene
༝ Varierende inntak
༝ Ut fra disse resultatene ser det ut til at å ha en
kantineløsning fungerer for å få opp grønnsaksnivået (og

22. 22
Litteraturliste
༝ Forskningsrådet. (2011). Hva spiser elevene på skolen? Oslo: Norges
Forskingsråd.
༝ Hansen, L. B., Myhre, J. B., Johansen, A.M.W., Paulsen, M.M. & Andersen,
L.F. (2015). Ungkost 3 Landsomfattende kostholdsundersøkelse blant elever i
4. –og 8.klasse i Norge Hentet fra
https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/2016/ungkost-
rapport-24.06.16.pdf
༝ Lemming, E.W., Moraeus, L., Sipinen, J.P., Lindroos, A.K. (2018). Riksmaten
ungdom 2016-17 – Så äter ungdomar i Sverige (Livsmedelverkets rapportserie
nr. 14 2018). Hentet fra
https://www.livsmedelsverket.se/globalassets/publikationsdatabas/rapporter/20
18/2018-nr-14-riksmatenungdom-huvudrapport_del-1-
livsmedelskonsumtion.pdf

23. 23
Litteraturliste fortsettelse
༝ Lynch, C., Kristjansdottir, A.G., te Velde, S., Lien, N., Roos, E., Thorsdottir, I.,
Krawinkel, M.,Vaz de Almeida, M.D., Papadaki, A., Ribic, C.H., Petrova, S.,
Ehrenblad, B., Halldorsson, T.I., Poortvliet, E. & Yngve, A. (2014). Fruit and
vegetable consumption in a sample of 11-year.old children in ten European
countries – the PRO GREENS cross-sectional survey. Hentet fra
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/25023091
༝ Yngve, A., Wolf, A., Poortvliet, e., Elmadfa, I., Brug, J., Ehrenblas, B.,
Franchini, B., Haraldsdottir, J., Krølner, R., Maes, L., Perez-Rodrigo, c.,
Sjöstöm, M., Thorsdottir, I. & Klepp, K.I. (2005). Fruit and Vegetable Intake in a
Sample of 11-Year-Old Children in 9 Eurpoean Countries: The Pro Children
Cross-Sectional Survey. Hentet fra
https://www.karger.com/Article/Abstract/87247
༝ World Health Organization. (2017). Commission on Ending Childhood Obesity.
Hentet fra http://www.who.int/end-childhood-obesity/facts/en/