NE
Uploaded byNorges vassdrags- og energidirektorat
293 views

Årsmelding 2010

Embed presentation

Download to read offline
Årsmelding 2010
Innhald «Vatn og energi for ei berekraftig utvikling» NVEs visjon 5 Forord 6 Årskavalkade 8 Menneska og organisasjonen 9 Årsverk og turnover 10 Om NVE 11 NVEs regionteneste 12 Forsking og utvikling 14 Tilsyn og reaksjonar 16 Kvikkleireskredet i Lyngen utgjeven av 18 «Øvelse kvikkeleire» Noregs vassdrags- og energidirektorat 19 Over 60 skred på ei veke i Sunndalen 20 Overvaking og varsling av store fjellskred ansvarleg redaktør 20 Vidareutvikling av flaumsonekart Bjørn Svenungsen 21 Arealplansaker 22 Sikring mot skade frå flaum og skred redaktør Hanne Bakke 24 Tidleg, tørr og kald vinter 26 Nytt geokjemisk atlas for Svalbard grafikk 27 Etablering av regional snøskredvarsling Neue Design Studio 28 Styrka bemanning gav rekordmange konsesjonar omslag 30 Eit år med «monstermaster» Neue Design Studio 31 Vindkraft og kraftleidningar i Midt-Noreg 32 Kraftsituasjonen i 2010 foto NVE om ikkje anna er oppgjeve. 33 Klimakur Føregåande side: Hilde T. Harket/NVE. 33 Energimerking av bygg Denne sida: Sissel Riibe/NVE (over) 34 NVE og europeiske aktivitetar og Bjørn Lyskjold/NVE (under). 34 Nordisk regulatorsamarbeid 34 Økonomisk regulering rådgjeving og design Neue Design Studio 34 Opphavsgarantiar 34 Lite vindkraft-produksjon produksjon 35 Havvind Fladby Grafisk rådgivning 36 Energistatistikk og produksjon AS 38 NVEs museumsordning 40 Liberia – energisektoren må byggjast rapporten er tilgjengeleg på opp på nytt www.nve.no 41 Tre-årig engasjement i det sørlege Afrika avslutta 41 Bulgaria – oppbygging av el-marknaden 43 Økonomi 44 Utgifter og inntekter 48 Publikasjonsliste
Eit år som syner framtidas utfordringar takast med i vurderinga, blir problem- stillingen og frontane fasettert. Omsynet til å sikre befolkninga tilgang til sikker energiforsyning med minst mogeleg inngrep i naturen er ein viktig del av NVE si konsesjonsbehandling. I lys av debattane om straumpris, forsyningssikkerheit, klima og miljø er det naturleg å stille seg spørsmål ved kva slags samfunnsutvikling vi ynskjer oss i Noreg. Skal vi ha ei samfunns- utvikling som tilpassar seg det energi- systemet vi har, eller skal vi byggje eit energisystem som er tilpassa det sam- funnet vi må skape for å hindre global oppvarming? Desse problemstillingane illustrerer 2010 var eit år som synleggjorde nokre landa. Samstundes vil vi snart få avklart behovet for å tenke heilskapleg og fram- av dei store utfordringane samfunnet kva for plikter Noreg har i høve til tidsretta om det norske energisystemet. står overfor i åra som kjem. fornybardirektivet. Om vi ikkje byggjer Dette gjeld både sikkerheit, infrastruktur, Dette var eit år som både i inngang infrastruktur til transport av denne nye marknad, miljø og klima. I NVE sin og utgang var prega av ein stram kraft- energien, vil han ha liten verdi for klima strategi for 2010-2014 heiter det: situasjon. Vinteren 2010 var kald, og og marknad. Det er derfor nødvendig svenskane hadde i periodar sine kjerne- med godt koordinert konsesjonsbehand- «NVE har i lys av utviklingen de senere kraftverk kopla ut. Året var eit tørrår, ling av produksjonsanlegg og nettanlegg, årene sett behovet for større grad av og med lite snø i fjellet medførte det og bygging av desse. samhandling og samarbeid mellom de mindre tilsig til magasina enn normalt. Kraftforsyninga har tidlegare blitt ulike aktørene i bransjen, myndigheter, Vi gjekk derfor inn i vinteren 2011 med omtala som «indrefileten i norsk sam- samarbeidende institusjoner og i det mindre vatn i vassmagasina enn normalt. funnskritisk infrastruktur». NVE regis- politiske miljø. Kompleksiteten innenfor Resultatet har blitt to vintrar med høge trerer aukande grad av konflikt ved NVEs forvaltningsområder tilsier større straumprisar, og ein brei debatt i det behandling av nettanlegg. Nettforsterking behov for planmessighet, langsiktighet og norske samfunnet om straumprisar er nødvendig av omsyn til forsynings- kontinuitet i vårt arbeid. Med andre ord og regulering av kraftmarknaden og sikkerheiten, for å kunne nå målsetjinga – se elementene i et helhetsperspektiv.» kraftsystemet. om fornybar energiproduksjon og for Debatten om tiltak for å styrke for- å oppfylle dei nasjonale klimamåla. Slik vi ser det, er NVE den aktøren som syningssikkerheiten har stått sentralt I møte med sterkt engasjement, som kan ta rolla med å sjå elementa i eit i året som gjekk. I juli offentleggjorde Hardangersaka er eit døme på, blir heilskapsperspektiv. NVE ynskjer å bidra regjeringa sitt vedtak om å byggje kraft- dette krevjande – fagleg, økonomisk med å legge eit heilskapleg, fagleg, liner mellom Sima og Samnanger. og politisk. balansert og godt fundert grunnlag Debatten om kraftliner eller sjøkabel Debatten i Hardanger syner at den for departementet, regjeringa og prega nyheitsbildet gjennom sommaren, visuelle delen av miljøvernet den sei- Stortinget si utforming av framtidas fram til regjeringa i august valde å ned- nare tida er blitt viktigare i forhold til energipolitikk. setje fire uavhengige ekspertutval for det tradisjonelle naturvernet, som land- å belyse ulike sider ved ei eventuell skapsvern, artsmangfald, og dyrevern. sjøkabelløysing. I tillegg står det lokale miljøvernet opp 2010 var eit rekordår i talet på mot dei nasjonale og globale klima- behandla konsesjonar. Til saman blei utfordringane. Utbygging av ei kraftline 4,3 TWh ny energiproduksjon klarert. for å opne for ny fornybar energi, som Agnar Aas Frå 1. januar 2012 trer Noreg inn i ein eit klimatiltak, står i konflikt med det vassdrags- og energidirektør felles elsertifikatmarknad med Sverige. lokale miljøvernet. Når forsynings- Dette skal utløyse til saman 26,4 TWh sikkerheit, lokal og regional verdi- ny fornybar energiproduksjon i dei to skaping og samfunnsøkonomi skal n v e å r s m e l di ng 2 010 5
Årskavalkade 3 1 2 Januar Februar Mars › Energimerkeforskrifta for bygningar › Inntektsrammer til nettselskapa – › NVE tilrår at reservekraftverka i trer i kraft lågare enn varsla Midt-Noreg kan nyttast ved utfall › Pressa kraftsystem – låg fyllingsgrad › 72 000 kundar får redusert nettleige i kraftsystemet og høgt forbruk › Vitel utestengt frå Nord Pool – 23 000 › Rettleiing om ROS-analysar i kraft- › Rapport om regulering av nettselskapa straumkundar overført til sitt lokale forsyninga › Ny damsikkerheitsforskrift – definerer nettselskap › Snøskred i Sunndal klarare roller og ansvar for eigarar og › Energisamarbeid med Nepal personell knytt til vassdragsanlegg › Klimakur 2020 – NVE bidreg med tre sektorrapportar › Lågaste grunnvasstand på 30 år April Mai Juni › Lite snø i fjellet › Mange skred i nord › Rapport om vinterens kraftsituasjon › Ny boreteknologi gjev enklare små- › Rekordgod energimerking av kvite- til OED kraftutbygging. Utviklingsarbeidet varer – 2 av 3 korrekt merka › Miljøtilsynet på offensiven – delfinansiert av NVE › Endringar i energimerkeforskrifta inspeksjon ved 45 småkraftverk med › Skred og vassdragsdagane i Larvik m. a. sammenslåing til kun eit konsesjonsfritak › Ny bok: «Kulturminner i vassdrag» energimerke › Institusjonsavtale med Etiopia om › Flaumvarsel på yr.no bistand innan energi og hydrologi › Målingar frå 14 brear syner svært lite snø på breane 6
1 Utsnitt frå boka «Kraftoverføringens kulturminner» som kom ut i desember. Foto: Sissel Riibe/NVE. 2 Befaring etter kvikkleireraset på Lyngseidet i Troms i september. Foto: Hilde Totland Harket/NVE. 3 Tilsynsarbeidet har pågått heile året. Foto: NVE. 4 NVE underskreiv fleire samarbeidsavtalar om bistand innan energi og hydrologi i 2010, m.a. med Etiopia. Foto: Hanne Bakke/NVE. 5 I mars gjekk det over 60 snøskred på ei veke i Sunndal i Møre og Romsdal. Foto: Andrea Taurisano/NVE. 4 5 Juli August September › OED opprettheld NVEs konsesjons- › Sima Samnanger: Regjeringa set › Evakuering etter leirskred i Lyngen vedtak om å byggje kraftleidningen ned fire utval som konkluderer i › Øvelse Kvikkleire Sima-Samnanger. Stort engasjement februar 2011 › Varsla lovbrotsgebyr til seks nett- lokalt og nasjonalt › Jøkulhlaup i Fortun – rask auke selskap – manglar i rasjoneringsplanar › Energimerking for bygg blir obliga- i vasstanden i kraftmagasinet › Forskrift om økodesign for energi- torisk ved sal og utleige Fivlemyrsdammen relaterte produkt– nytt område som › Statnett får løyve til ny sjøkabel til NVE skal følgje opp ordninga Danmark og oppgradering av eksiste- rande kabelsamband over Oslofjorden Oktober November Desember › Låg fyllingsgrad ved inngangen til › NVE lanserer strategi for › Boklansering: «Kraftoverføringens vinteren klimatilpassing kulturminner» › Flaum i Eigersund og på Sør-Vestlandet › Ekstraløyvingar til flaum- › Seksjon for flaum- og skredvarsling › Norges energidager og skredsikring i nord vedteke oppretta › Havvind-rapporten – foreslår utgreiing › NVE underskriv samarbeidsavtalar av 15 område for havvind om bistand med Liberia, Filippinene og Ghana n v e å r s m e l di ng 2 010 7
Menneska og 1 NVEs leiargruppe per 01.01.2011. Frå venstre: Agnar Aas, Gunn Oland, Bjørn Svenungsen, Marit Lundeteigen Fossdal, Anne Britt Leifseth, Rune Flatby, Kjell Otto Bjørnå og Morten Johnsrud. organisasjonen Foto: Hilde Totland Harket/NVE. NVE er i utvikling og søkjer til ein kvar tid å ha ein organisering som gjer at vi kan handtere både nye og eksisterande oppgåver og utfordringar på ein hensikts- messig måte. 1 organisasjon likestilling og personalpolitikk Frå 2009 fekk NVE ansvaret for ein NVE steig heile 42 plassar, og fekk Det er NVEs mål å ha eit arbeidsmiljø heilskapleg skredberedskap på bak- ein 28. plass på lista over dei mest som sikrar at vi beheld gode tilsette grunn av regjeringas vedtak om å styrkje attraktive arbeidsgjevarane blant uavhengig av kjønn, etnisitet, alder, kartleggingsarbeidet og førebygge teknologistudentar. NVE har også god m.m. Alle tilsette i NVE har same vilkår skredkatastrofar. Bemanninga er styrka dialog med bransjen med tanke på og anledning til arbeid som fremjar dei siste åra for å møte denne utfordringa. rekruttering av studentar til relevante fagleg og personleg utvikling. Kvinner Det er behandla mange konsesjonssaker linjer/fag-område ved lærestadane. utgjer 37,4 prosent av arbeidsstokken, i 2010 innan vasskraft, nett, fjernvarme og 21 prosent av leiarane er kvinner. og vindkraft. over ti år med lågt sjukefråver I tråd med ein livsfaseorientert Dei siste 14 åra har NVE hatt eit lågt personalpolitikk og avtalen om eit kompetanse og rekruttering sjukefråver. I 2010 var sjukefråveret inkluderande arbeidsliv legg NVE til NVE er ein forvaltnings- og kunnskaps- 3,51 prosent. rette for fleksible arbeidstidsordningar, organisasjon med eit høgt utdannings- m.a. overfor seniormedarbeidarar med nivå. Vi søkjer til ein kvar tid å utvikle hms og inkluderande arbeidsliv særleg ansvar for kompetanseover- kompetansen til medarbeidarane slik NVE arbeidar aktivt innan HMS (helse, føring. Ved årsskiftet var 23,3 prosent at den er i samsvar med våre strategiske miljø og sikkerheit) og Arbeidsmiljø- av de tilsette over 55 år. NVE hadde i utfordringar. Det blir regelmessig halde utvalget har halde jamlege møte, med- 2010 to læringar, mot tre i åra før. ulike fagkurs, leiarsamlingar og inn- rekna eit årleg fellesmøte med alle verne- NVEs hovudkontor har sidan august føringsprogram for nytilsette. omboda. Det har vore 14 registrerte avviks- 2009 halde til i midlertidige lokale i Som mange andre arbeidsgjevarar meldingar i 2010 (mot 12 i 2009). Det har Drammensveien 211 og Økernveien 121 har også NVE merka at det har blitt ikkje vore nokre alvorlege personskader. i samband med rehabiliteringa av bygget vanskeligare å få tak i kvalifiserte søkjarar NVE er IA-verksemd og har gode i Middelthunsgate 29. til ein del ledige stillingar, særleg erfaringar med avtalen om eit inklude- sivilingeniørar innan bygg og elkraft, rande arbeidsliv (IA). Alle IA-saker har og hydrologar. NVE har halde bedrifts- blitt behandla fortløpande av personal- presentasjonar, deltatt på fleire karriere- seksjonen i samarbeid med den tilsette, dagar og bidrege med lærerkrefter ved vedkommande sin leiar og eventuelt universitet og høgskular. vernetenesta. 8
Årsverk og turnover Årsverk Medarbeidarar Turnover (%) 2010 528,5 2010 546 2010 4,8 2009 505,6 2009 520 2009 6,7 2008 455,0 2008 469 2008 10,2 Faste stillingar, hovudkontor Faste stillingar, regionkontor Gjennomsnittsalder (år) 2010 374 2010 149 2010 45,0 2009 347 2009 140 2009 45,0 2008 321 2008 126 2008 45,4 Engasjement, hovudkontor Engasjement, regionkontor Tilsette 2010 2 2010 21 2009 4 2010 53 2009 29 2008 5 2009 78 2008 17 2008 71 Slutta Stillingsutlysingar Søkarar til utlyste stillingar 2010 29 2010 51 2010 1235 2009 35 2009 50 2009 991 2008 48 2008 50 2008 894 n v e å r s m e l di ng 2 010 9
Om NVE Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE) vart a dminis tr a s jonsav deling a grunnlagt i 1921 og er underlagt Olje- og energi- har ansvar for etaten sin personal- og or- departementet med ansvar for å forvalte Noregs ganisasjonsutvikling, økonomifor-valting, informasjonsteknologi, juridisk rådgjeving vatn- og energiressursar. i tillegg til fellestenester som bibliotek, arkiv og servicesenter. Avdelinga koordinerer tilsynsaktiviteten, kvalitetssikrar innkjøp i NVE og har ansvar for museumsordninga. Vi skal og arbeide for å redusere risikoen nves fire hovudmål: for skadar som følgje av skred og flaum. › Ta vare på miljø- og brukar- energi av deling a NVE skal sikre heilskapleg og miljøvennleg interesser i vassdrag forvaltning av vassdraga, fremje effektiv › Ta vare på sikkerheit og legg rammer for landet sitt energisystem, kraftomsetning, kostnadseffektive energi- beredskap i kraftforsyninga både innan produksjon, omsetning og system og bidra til ein effektiv energibruk. og sikre samfunnet mot skred- energibruk, og utfører tilsyn og følgjer opp krav knytt til sikkerheit og beredskap. Vi leiar òg den nasjonale kraftforsynings- og vassdragsulykker beredskapen. › Fremje verdiskaping gjennom NVE er engasjert i forskings- og utvik- effektiv og miljømessig h y drologisk av deling lingsarbeid, internasjonalt utviklings- akseptabel energiproduksjon samarbeid og er nasjonal faginstitusjon › Fremje effektiv og sikker gjer hydrologiske undersøkingar og analyser for hydrologi. overføring og omsetning av for forvaltinga, m.a. flaumvarsling, publi- › Med hydrologisk spisskompetanse og energi og effektiv energibruk sering av geoinformasjon, utfører opp- dragsverksemd og bidreg innan FoU-verk- systematisk kartleggings- og observasjons- semd, m.a. innan klimaforsking. arbeid, har NVE også blitt ein viktig aktør i norsk og internasjonal klimaforsking. sk red - og va ssdr agsav deling a arbeider med å førebyggje skader som følgje av flaum og skred, gjennom arealplan- nves organisasjon per 01.10.2010 oppfølging, kartlegging og sikringstiltak. Avdelinga har overordna ansvar for NVEs samla innsats knytt til førebygging av skred- Vassdrags- og energidirektør ulykker. SV driftar regiontenesta, inkludert NVE Anlegg. Stabsdirektør Administrasjonsavdelinga Arkiv, bibliotek og museumsordning konses jonsav deling a Kommunikasjonsstab Drift og service Informasjonsteknologi behandlar konsesjonssøknader etter energi- Juridisk rådgivning lova/vassdragslovgjevinga og har det Personal og organisasjon Økonomi offentlege tilsynsansvaret omkring damsik- Seksjon for internasjonalt kerheit og miljøtilsyn. utviklingssamarbeid Energiavdelinga Hydrologisk avdeling Konsesjonsavdelinga Skred- og vassdragsavdelinga Analyse Bre, is og snø Damsikkerheit Areal og sikring Beredskap Geoinformasjon Energikonsesjon Skred- og flaumkartlegging Energibruk Hydroinformatikk Miljøtilsyn Skredkunnskap og -formidling Kraftmarknad Hydrologisk modellering Nettkonsesjon Nett Hydrometri Småkraftverk og vassdragsinngrep Prising av nett-tjenester Sediment og erosjon Regionkontor Anlegg Vassdragskonsesjon Ressurs Vassbalanse Region Midt-Noreg Region Midt-Noreg Økonomisk regulering Region Nord Region Nord Region Sør Region Vest Region Vest Region Aust Region Aust 10
NVEs regionteneste 1 NVEs regionsjefar. Frå venstre: Stein Nordvi Region Aust, Anne Cathrine Sverdrup Region Sør, Anne Britt Leifseth avdelingsdirektør Skred- og vassdrags- avdelinga, Kari Øvrelid Region Midt-Noreg, Aage S. Josefsen Region Nord og Gunnstein Brakestad Region Vest. Foto: Lillian Jonassen. NVE har hovudkontor i Oslo, og regionkontor i Tønsberg, Hamar, Førde, Trondheim og Narvik. 1 nve anlegg Regionkontora har ei rekke oppgåver NVE anlegg driv entrepenørverksemd innan NVEs forvalting av vassdrag og og utfører i hovudsak vassdragsrelaterte førebygging av skadar frå flaum og oppdrag for NVE. Verksemda er underlagt skred, som: regelverket for Statens forretningsdrift og › Gje innspel og fråsegner til kommu- har tilgang til å utføre inntil 20 prosent nale arealplanar, og annan rådgjeving eksterne oppdrag innanfor vassdrags- i spørsmål som gjeld vassdragsmiljø, relatert verksemd. Alle regionar, med hydrologi og sikkerheit mot flaum, unntak av Region Sør, har slik verksemd. erosjon og skred. › Avgjere om vassdragstiltak er konse- n v e region nord sjonspliktig etter vassressurslova, og elles bidra med konsesjonsbehandling av vassdragstiltak. › Føre tilsyn med miljø og sikkerheit ved vassdragsutbyggingar. Gje bistand til planlegging og gjennomføring av sikringstiltak mot flaum, erosjon og skred, og miljøtiltak i vassdrag. n v e region midt-noreg › Hjelpe politi, kommunar og fylkes- menn med vassdrags- og skredfagleg n v e region v est rådgjeving ved beredskapsplanlegging og krisesituasjonar. n v e region aust › Flaumsonekartlegging hov udkontor n v e region sør n v e å r s m e l di ng 2 010 11
Forsking og utvikling FoU i NVE støttar opp om kjerneoppgåvene og bidreg til eit betre forvaltningsgrunnlag, og ein heva forvaltningsmessig kompetanse. NVE samarbeider og med ei rekkje utdannings- og forskingsinstitu- sjonar, og deltek i internasjonalt FoU-samarbeid. Her er eit utval prosjekt. prosjekt fjellfrø Som eit resultat av kraftverksutbygging, «Fjellfrø» er oppformering av fjelløko- kostnader ved å bygge ut små og store militær aktivitet, veg- og jernbaneutbyg- typar etablert som ein ’nisjeproduksjon’ vasskraftverk. Oversynet er delt opp i ging og andre menneskelege inngrep, hjå eit titals bønder i Telemark. Frøet blir maskin, elektro, bygg o.a., og presen- er det i norske fjellområde ei rekke omsett gjennom Bioforsks frøforretning terer kurver for ulike komponentar. eksempel på sår i landskapet. På grunn Landvik, og utvalet av økotypar og den Føremålet er å gje eit grunnlag for å av kort vekstsesong, låg temperatur og totale tilgangen på frø er forventa å auke kunne gjere kostnadsoverslag i tidlege ofte karrige og tørre jordbotnforhold kraftig dei nærmaste åra. fasar i planlegging av vasskraftverk, og brukar naturen lang tid på å reparere I 2011-2014 vil «Fjellfrø» bli vidareført det er mykje nytta av energibransjen. slike skadar. For å unngå erosjon og gjennom det nye prosjektet ECONADA Kostnadsunderlaget vert også i 2011 ytterlegare øydelegging er restaurerings- (’ECOlogically sustainable implemen- gjort tilgjengeleg på engelsk. tiltak nødvendig. Eit slikt tiltak er tation of the ‘NAture Diversity Act’ for tilsåing med frø av mest mogeleg stad- restoration of disturbed landscapes in konsekvensar av framtidige eigne økotypar. Norway), der NVE er ein sentral aktør klimaendringar Prosjekt «Fjellfrø» blei etablert av saman med fleire offentlege etatar og I fleire nasjonale og internasjonale Telemark frøavlarlag, NVE, Statkraft, forskingsinstitusjonar. prosjekt vert effekten av klimaendringar Forsvarsbygg, Felleskjøpet Agri, Bioforsk, på vassressursane i Noreg og resten av Norsk landbruksrådgivning og Innovasjon forbetring av målemetodikk – verda studert. Nokre av endringane kan Norge i 2007. Målet er å skreddarsy frøb- det hydrologiske kretslaupet ein allreie no observere i historiske vass- landingar av mest mogeleg stadeigne Nøyaktig kartlegging med laserskanning føringstidsseriar. Døme på dette er økotypar til økologisk restaurering i av Hardangerjøkulen, Ålfotbreen og nokre tidlegare vårflaum og auka vassføring fjellet. Gjennom prosjektet er det samla mindre brear i Nord-Noreg blei utført i om vinteren her i landet. Når det gjeld inn frø av 229 økotypar og av 33 ulike 2010. Denne kartlegginga samanhalde framtida har ein spesielt fokusert på for- artar, med størst vekt på gras og halv- med tidlegare målingar gjer det mogeleg venta endringar i flaum og tørke. Det er gras som sauesvingel, fjellrapp, fjell- å berekne endringar av norske brear. mellom anna berekna forventa endring timotei, smyle, fjellkvein, fjellgulaks og Alle breane på det norske fastlandet er i 200-års flaum og usikkerheit i hydrolo- ulike artar av frytle og storr. Før 2011- kartlagt med satellittbilete frå perioden giske framskrivingar mot 2050 og 2100 sesongen er ca. 2,5 tonn frø tilgjengeleg, 1999-2006. Resultata visar at breane i for 120 nedbørsfelt. Dette skal danne rett nok av eit avgrensa utval økotypar. Finnmark har mista ca. ¼ av arealet sitt grunnlag for NVEs klimatilpassingstil- Parallelt med oppformeiringa er det mellom 1966 og 2006. tak med tanke på flaumberekningar og laga fleire demonstrasjonsfelt og det er flaumsonekart. Resultata frå prosjekta er gjennomført dyrkingstekniske forsøk kostnadsgrunnlaget for vasskraft presentert på konferansar og publisert i for å effektivisere frøavlen. Gjennom Det er laga eit oppdatert oversyn over artiklar og rapportar. 12
1 Fjellfrø. Fjellgulaks (Anthoxanthum odoratum ssp. alpinum) økotype ’Ulvik’ snart klar til frøhausting. Foto: Trygve S. Aamlid 1 eit utval andre fou-prosjekt frå 2010: › Utvikling av prosedyre for å vurdere › Forbetring av berekningar med samfunnsøkonomisk lønsemd for hydrologiske modellar i nedbørfelt utanlandskabelprosjekt. med isbrear. › Samarbeid med andre etatar for å › Ål og konsekvensar av vasskraft- utvikle metodar for regional varsling utbygging. av snøskredfare. › Noreg sine økonomiske moglegheiter › Teknisk /økonomiske moglegheiter for auka produksjon av bioenergi for utnytting av geoenergi ved hjelp basert på norske ressursar. av varmepumpe. › Moglegheiter for auka effektutbyg- › Innhenting av flaumsediment rundt gjing frå eksisterande vasskraft. Polhavet for analysar av partikkel- › Biologiske og samfunnsmessige kon- bundne kjemiske element. sekvensar for rein og fugl av utbyg- › Prototype av hydrologisk måleverktøy ging av vindkraft og kraftleidningar. – raskare og rimelegare måling av vass- › Databasar og modellverktøy som kan føringskurver enn i dag. simulere inntektsrammer, avkasting › Estimering av klima og feltparameter og anna for nettselskapa framover i tid. utan observasjonar. n v e å r s m e l di ng 2 010 13
Tilsyn og reaksjonar NVE fører eit omfattande tilsyn på mange område. Formålet med tilsyna er å sikre at krav sett i regelverket eller i vedtak vert følgt opp. Tilsyna er av stor viktigheit for mellom anna forsyningstryggleiken for energi, at anlegga er sikre og at krav knytt til miljø- og landskap vert følgt opp. utført tilsyn reaksjonar NVE har samla sett utført meir tilsyn i ved mellom anna manglande slepp av NVEs reaksjonsmiddel er i hovudsak 2010 enn før, mellom anna ved at det er alminneleg lågvassføring. For kraft- heimla i energilova, vassressurslova ført tilsyn på fleire område enn tidlegare. verk med konsesjon syner innsendte og vassdragsreguleringslova. NVE har NVE har i 2010 gjennomført 105 revi- og kontrollerte magasinrapportar at heimel til å treffe vedtak om retting, sjonar. Revisjonar omfattar og besøk på konsesjonærane i all hovudsak held tvangsmulkt, lovbrotsgebyr og tilbake- staden, enten hos verksemdene eller på seg til krava om reguleringsgrenser. trekking av konsesjon. I tillegg kan vi anlegga. Vidare har NVE gjennomført Detaljplanlegginga er likevel i mange melde føretak og enkeltpersonar til 485 inspeksjonar, hovudsakleg knytt til tilfelle ufullstendig fordi den avvik for politiet for brot på regelverket eller krav bygging av vassdrags- og energianlegg. mykje frå gjeven konsesjon og kjem sett i konsesjonar eller andre vedtak. NVE har og utført ei rekkje såkalla dessutan for nære opp til ønska opp- skrivebordstilsyn, med gjennomgang av start av bygginga. informasjon som enten er rapportert inn Tilsynet med drift og vedlikehald av eller henta inn frå verksemdene. I tillegg energianlegg og fjernvarmeanlegg har har NVE gjennomført andre typar tilsyn. avdekka utfordringar knytt til etter- Ein oversikt over gjennomførte tilsyn syner leving av kravet til å ha konsesjon. at det er funne 444 avvik og 636 merkna- På nokre tilsynsområde er det der (anmerkningar). Det er nokon færre avdekt at det framleis er utfordringar avvik enn det som vart avdekka i fjor. med manglande etterleving av krav i regelverket. Dette gjeld kravet om hovudfunn internkontrollsystem, nettselskapa sin Det er i 2010 funne ei stor mengde avvik nøytralitets- og informasjonsplikt ved knytt til kraftforsyningsberedskap, utforminga av Internettsider og rutinar miljøkrav knytt til bygging og drift av for handtering av informasjon mellom vassdrags- og energianlegg og nett- selskap i konsern. I tillegg er delen feil- selskapa sin nøytralitets- og informasjons- merka utstilte kvitevareprodukt i butikkane plikt. Talet på avvik på desse områda stadig omlag halvparten av dei kontrol- avspeglar at det har vore mange tilsyn lerte produkta. innanfor desse felta. NVE ser det som positivt at kontrollen På nokre tilsynsområde er det gjort av nettselskapa sin økonomiske og tek- funn ved alle dei utførte tilsyna, hovud- niske innrapportering ikkje har avdekt re a k s jons v edta k og va r sel i 2010 sakeleg avvik. Dette gjeld for berekning avvik, og at det vart funne få avvik ved av anleggsbidrag etter tarifferingsreglane, revisjonar av nettselskapa sine økono- Varsel om tvangsmulkt: 193 manglande systematikk innan kraft- miske og tekniske verdiar. Vi synest Vedtak om tvangsmulkt: 24 forsyningsberedskap og mangelfulle og det er positivt at områdekonsesjo- Varsel om lovbrotsgebyr: 9 Vedtak om lovbrotsgebyr: 3 rasjoneringsplanar. nærane sine lokale energiutgreingar i Meldt til politiet: 0 Kontrollen med miljøkrav for energi- hovudsak fyller plankrava. Kontrollen anlegg og vassdragsanlegg har avdekka av dei store kraftselskapa syner at dei Nærare omtale av reaksjonar finn at av dei kontrollerte konsesjonsfrie kraft- selskapa som er kontrollert, har intern- du i NVEs årsrapport for tilsyn 2010, verka er ein vesentleg del bygd og drive kontrollsystem og at dei i stor grad rapport 2-2011. i strid med føresetnadene i vedtaket, etterlev sikkerheitskrav. 14
2010 2008 2009 Lokale energiutgreiingar Avvik Fjernvarmeanlegg Kraftforsyningsberedskap n v e å r s m e l di ng 2 010 Utanlandshandel Avregningskonsesjon 1 Marknadsplasskonsesjon Overvakingsprogram nøytralitet Nettselskapa sin nøytralitetsplikt Tariffering i regionalnett Økonomisk og teknisk rapportering Kraftsystemutgreiingar Systemansvaret Rasjoneringsplanar Leveringskvalitet og feilanalyse Sjo Steinsvåg/NVE. Vedlikehald og modernisering av overføringsanlegg Sikkerheitskrav for dammar og vassdragsanlegg Miljøkrav ved byggjing og drift av vassdrags- og energianlegg 2 Eksempel på korleis flytetorv kan tette flaumløp når det manglar lense. Foto: Roar Sivertsgård/NVE. 0 2 1 Frå eit av NVEs tilsyn på kraftanlegg. Foto: Johannes 50 15 100 150 200
Kvikkleireskredet i Lyngen På ettermiddagen 3. september gjekk eit kvikk- leireskred ved Solhov på Lyngseidet. Massen var på rundt rekna 300 000 m3. Til alt hell gjekk ikkje menneskeliv tapt, men det vart store materielle skader på hus, bilar og delar av fylkesvegen. Etter hovudskredet førte mindre skred lagt vekt på å gje korrekt og sakleg in- langs den opphavlege skredkanten til formasjon til pressa. Vi har også stilt opp utrasing av ytterlegare ein einebustad, på fleire informasjonsmøte for å gje best fleire bilar og andre eigedelar som sto mogleg informasjon og innsikt i situasjo- lagra langs skredgropa. Av fire bygningar nen. I tillegg heldt vi eit eige orienterings- som sto nært skredkanten, måtte to møte for elevane på Solhov skole. kondemnerast, men sikringstiltak berga heldigvis Rivertzgården, den gamle verne- nve anlegg inne for å sikre verdige lensmannsgarden på Lyngseidet. NVE gjennomførte kort tid etter skredet stabiliserande tiltak for å koordinering og oppfølging berge Rivertzgården. Spesielle sikker- NVE var med i beredskapsarbeidet etter heitsreglar blei lagt til grunn for dette skredet, og støtta politiet og kommunen arbeidet som blei utført av NVE Anlegg. med sikkerheitsvurderingar i tillegg til Anleggseininga til NVE har spesial- rådgjeving ved evakuering. Vi koordi- utstyr, og er godt eigna til å gjennom- nerte også den geotekniske oppfølginga føre denne typen krevjande anleggs- i akuttfasen. Dei første undersøkingane arbeid. Eininga vart, som følgje av gav grunnlag for å setje ei evakuerings- dette også engasjert av Statens Veg- grense/ sikkerheitssone rundt skredgropa. vesen i første fase med å gjenopprette NVE har også vore aktivt involvert i vegen gjennom skredgropa, og av oppfølgingsarbeidet etter skredet. Det Naturskadepoolen for å fjerne/kondem- er utfordrande å handtere oppfølging nere bygningar. av kvikkleireskred som blir utløyst så Hendinga gjorde at mange frykta at tett opp til bustadområde. Det er fleire liknande skred kunne skje i tilgrensande aktørar som må vere samkøyrte, og det område. NVE prioriterar derfor kart- er viktig at oppfølginga er koordinert. legging av kvikkleireførekomstar i I Lyngen vart det tidleg danna ei arbeids- området som grensar til skredet. Dette gruppe med Lyngen kommune, Statens arbeidet skal gjennomførast i 2011. Vegvesen og NVE for å ivareta dette. For å få grunnlag for vidare under- Viktige aktørar elles i oppfølgingsarbei- søkingar er det gjort ny oppmåling med det har vore Politiet, Naturskadefondet, betre høgdegrunnlag både på land og Naturskadepoolen til forsikringsselskapa i sjøen. Kartlegginga av sjøbotn viser at i tillegg til grunneigarar hendinga har skredfronten ligg ca. 450 meter ute i fått følgjer for. sjøen frå den gamle strandkanten. Det Det har vore stor pågang frå media meste av oppfølgingsarbeidet skal vere knytt til denne hendinga, og NVE har ferdig i løpet av 2011. 16
1 Rasgropa på Lyngseidet. Foto: Knut Aune Hoseth/NVE. 2 Foto: Andrea Taurasino/NVE. 1 2 n v e å r s m e l di ng 2 010 17
«Øvelse kvikkleire» september 2010 1 I dagane 28. og 29. september gjennomførte NVE i samarbeid med ei rekke etatar og kommunar «Øvelse kvikkleire» i Trøndelag. Øvinga var ei spel-øving, der det gjekk ei rad kvikkleireskred i Trøndelag samstundes som mange kraftliner fall ut av ulike årsaker. Eit sentralt mål med øvinga var å øve samspel på tvers av etatar og forvalt- ningsnivå. Samanfall av kraftforsynings- og skredhendingar bidrog klart til dette. I 2009 fekk NVE det koordinerande stort medie- og publikumsspel. NVE og at beredskapsplanverket fungerte statlege ansvaret for skredførebygging. hadde hovudansvaret for planlegging tilfredsstillande. Dette var eit viktig utgangspunkt for og leiing av øvinga, og elles i planleg- Likevel avdekka øvinga einskilde å øve denne nye rolla og samspelet med ginga deltok m.a. NGU, NGI, Statnett, punkt som kan bli forbetra. Dette gjeld andre aktørar. I tillegg var det eit mål å TrønderEnergi, politi og fylkesmenn. m.a. kommunikasjon både internt i eiga bruke øvinga til å vidareutvikle kraft- Hovudinntrykket frå evalueringa verksemd og ikkje minst mellom ulike forsyningsberedskapen. av øvinga er at den var vellykka og at etatar og forvaltingsnivå. Forbetringane Scenariet for øvinga var at kvikk- deltakarane oppfatta ho som relevant bør gjerast slik at samfunnets evne til leireskreda kunne ha konsekvensar for og realistisk. Dei fleste meiner den var å møte kompliserte sektorovergripande liv og helse, og føre til skade på kritisk godt og profesjonelt gjennomført. uendringar knytt til ei større skred- infrastruktur slik som mellom anna kraft- Vidare erfarte dei fleste at eiga verk- ulykke, blir ytterlegare styrka. forsyning og vegar. Øvinga omfatta eit semd var trygg på eiga rolle og ansvar 18
Over 60 snøskred på 1 Konsekvensane av kvikkleireskred i bebygd område kan bli svært store. Illustrasjonsbilde frå kvikkleire- skred i Kattmarka i Namsos 13. mars 2009. Foto: Hallvard Berg/NVE. ei veke i Sunndalen 2 Holvik i Oppdølsstranda i Sunndal Kommune 16. mars 2010. To dagar seinare gjekk det eit nytt skred i samme bane. Totalvolumet på raset var på rundt 30 000m3. Foto: Andrea Taurisano/NVE. 2 Veke 11 i 2010 vart den store snøskred-veka i Sunndal kommune. Mykje snø, vind og skiftande mildvêr fekk snørasa til å gå i kjende og ukjende baner. Det gjekk over 60 skred i Sunndalen, Litjdalen, Viromdalen og langs Oppdølstranda. Skular og barnehagar vart eva- kuerte, vegane stengde og kommunen si heimeteneste måtte bruke båt for å kome fram. Delar av kraftforsyninga forsvann då ei høgspent- line vart teken av ras. NVE Region Midt satt i kommunen si kriseberedskap heile veka, og klarte å kriseleiing saman med politi og NGI. halde folk trygge. Det hjelpte godt å ha Vi kalla og inn vår ekspert på snøskred, ekspertise til stades som kunne forklare gav råd om evakuering, laga kart og og gje råd framover. informerte lokalt og i nasjonale media. Mange av skreda på Sunndalsøra og Det var også naudsynt med synfaring i i dalane går kvar vinter og har eigne namn. helikopter, i bil og til fots. Frå rådhuset Folket i kommunen var nok difor mindre kunne ein sjå rasa gå medan ein satt i skremde enn andre ville ha vore med så møte. Fylkesmann og vegvesen deltok mange skred omkring. Ingen vart skadde per telefon, men dei måtte òg ta del i eller teken av skreda. alle dei andre snøskred- utfordringane i Møre og Romsdal. Kommunen hadde n v e å r s m e l di ng 2 010 19
1 Detalj fra flaumsonekart for Ellingsrud. 2 Illustrasjonsfoto: Bjørn Lytskjold/NVE. Overvaking og varsling Vidareutvikling av av store fjellskred flaumsonekart Geologiske og topografiske forhold NVE klargjorde i fjor fire nye gjer at mange område i Noreg kan delprosjekt for flaumsonekart oppleve risiko for store fjellskred. i Ellingsrud i Oslo og Akershus, Den største risikoen er truleg store Egersund og Vikså i Rogaland fjellskred i fjordsystema, som kan og Os i Hordaland. utløyse flodbølgjer (tsunami) med øydeleggingar over eit vidt område. Fire fjellområde i Norge har så store I alt vert det arbeidd med 23 delpro- rørsler at ein har sett i gang overvaking sjekt, derav 18 nye prosjekt. Fem vart og varsling av områda. Dei fire områda gjennomført. I 2010 blei rutinar for er Åkneset, Hegguraksla og Mannen nykartlegging og ajourføring drøfta i Møre og Romsdal og Nordnesfjellet som følgje av tryggleikskrav i bygg- i Troms. Kommunane har organisert teknisk forskrift (TEK10) og NVEs klima- seg på ulikt vis for å løyse den store tilpassingsstrategi. Som følgje av dette utfordringa med å etablere og drifte eit vil NVE frå 2011 utarbeide kart for 20-, overvakings- og varslingssystem. 200-, og 1000-årsflaum og synliggjere 1 Vidare kartlegging vil avdekke behov flaumverdiar som følgje av klima- for overvaking og varsling for stadig nye endringar for dei prosjekta der ein område. Erfaringar frå andre land gjer ventar at 200-årsflaumen aukar med at vi på lengre sikt kan vente at 70-80 20 prosent eller meir. Vi arbeidar også kommunar kan oppleve konsekvensar med uttesting og tilpassing av metodar av store fjellskred. Dette er bakgrunnen for å ta hand om krava i flaumdirektivet. for at NVE har gjort ei utgreiing om korleis arbeidet med overvaking og første flaumsonekart i 2d varsling kan organiserast i framtida. Sommaren 2010 ble det første kartet NVE har konkludert med at statleg basert på en todimensjonal hydraulisk bistand til overvaking og varsling av modell presentert i flaumsonekartleg- store fjellskred bør organiserast som eit gingsarbeidet for Egersund. I sjølve statleg senter, der staten eig og finansi- kartet har ein lagt vekt på å synliggjere erar senteret. Og der senteret yter nød- både flaumsona og djupna i same kartet. vendige tenester til kommunane. Dette NVE vil arbeide vidare med å presen- vil føre til at vi nyttar den avgrensa fag- tere resultata i karta på ein betre måte. ekspertisen på ein best mogleg måte, Flaumsonekarta til NVE er tilgjenge- i tillegg til at dette er god samfunns- lege på www.nve.no. økonomi. NVE har levert utgreiinga til Olje- og energidepartementet for politisk handsaming. 20
Arealplansaker 2 sterk auke i talet på motsegn frå nve a re a lpl a nsa k er Som fjølgje av auka saksmengde og tydelegare ansvar og Dokument inn: fokus for NVE i arealplansaker, samt betre kartgrunnlag for 2010: 3645 saker / 6123 dokumenter å identifisere fare- og aktsemdsområde for skred, har også 2009: 3327 saker / 5329 dokumenter talet på motsegnsaker gått kraftig opp. Dei siste åra før NVE 2008: 2948 saker / 4554 dokumenter fekk utvida skredansvar låg talet på motsegn frå NVE på Dokument ut: 35-40 i året. I 2009 auka talet til 68 og i 2010 fremja NVE 95 2010: 2585 (i 2072 saker) motsegn. Dei fleste motsegna vart fremja grunna manglande 2009: 1809 (i 1455 saker) innarbeiding av skredomsyn, men det er også mange mot- 2008: 1255 (i 1058 saker) segn forankra i flaumfareomsyn. NVE har i tillegg fremja Tal på motdsegn frå NVE: enkelte motsegn grunna manglande ivaretaking av omsyn 2010: 95 til energiinteresser, vassdragsvern og vassdragsmiljø. 2009: 68 2008: 39 NVE brukar om lag 10 årsverk til arbeid med arealplansaker. Det er i stor grad NVEs regionkontor som arbeidar med arealplansaker. n v e å r s m e l di ng 2 010 21
Sikring mot skade 1 Skade på bustadhus ved flaum og sørpeskred i Storelva ved Vatnet i Manndalen, Kåfjord kommune. Foto: Andrea Taurisano/NVE. frå flaum og skred Noreg er eit langstrakt land med skiftande klima og terreng. NVE er med på å sikre bustader, vegar og anna infrastruktur mot skade frå flaum og skred over heile landet. Frå tid til anna vil det skje store flaum- hendingar som gjer mye skade over eit Finnmark større område. Då kan det vere behov for rask sikring for å tryggje bustader og andre verdiar frå skade frå nye hen- Troms dingar. Ei slik stor flaumhending fekk vi i Nord-Noreg våren 2010. Etter ein kald vinter og vår med djup tele, og mykje snø på slutten av vinteren, ble det brått varmt i heile landsdelen. Dette førte til særs mange flaum- og sørpeskredhendingar. NVEs regionkontor Nordland i Narvik har i 2010 arbeidd tett saman med dei kommunane der bustader og infrastruktur vart råka, med å sikre desse mot skade frå nye hendingar. Nord-Trøndelag Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Sogn og Fjordane Oppland Hedmark Hordaland Buskerud Akershus Oslo Telemark Vestfold Østfold Rogaland Flaumsikring Kartet viser utførte Miljøtiltak sikringstiltak i 2010. Aust-Agder Skredsikring Vest-Agder 22
1 n v e å r s m e l di ng 2 010 23
Tidleg, tørr og kald vinter Nedbøren vinteren 2009/2010 var den lågaste på over 100 år i Noreg. Vestlandet fekk berre rundt ein firedel av normalnedbøren. Dessutan var den blant dei ti kaldaste vintrane sidan 1900 i Sør- Noreg. Dette gav store utslag på grunnvasstanden særleg på Vestlandet. I denne regionen kjem vanlegvis ned- og tankbilar måtte til for å fylle opp børen som regn og det skjer difor tørre brønnar. Svært låg vasstand i drik- v intertø rk e nydanning av grunnvatn også om kevassmagasin førte til at fleire folkerike Nedbør som snø og frosen jord hindrar vinteren. Sidan nedbøren kom som snø kommunar som Stord, Odda og Bergen nydanning av grunnvatn. Grunnvasstanden vart tilførsel av vatn til grunnvatnet og måtte ty til reserveløysingar og sette synk og tilsiget til elvar og vassmagasin tilsiget til elvar og vassmagasin kraftig i verk vatnsparing. Stort vatnforbruk i blir redusert. Denne situasjonen, når den redusert på forvinteren. Fleire stader industrien på Mongstad førte til at ein over en lengre periode fører til mangel på vann, er kalla vintertørke. langs kysten frå Agder til Nordland var vurderte restriksjonar på vassforsyninga grunnvasstanden den lågaste på 30 år. til oljeinstallasjonane i Nordsjøen. I høgareliggande strøk i Sør-Noreg måtte ein tilbake til den tørre vinteren 1995/ vasskrisa avblåst 1996 for å finne liknande forhold. Først i april skjedde ei normalisering av forholda i de ytre kystnære områda analyseverktøy på Sørlandet, Vestlandet og Midt-Noreg. Vurderingar av grunnvassituasjonen I enkelte regionar, delar av Telemark, vart gjort ut frå målingar ved måle- Agder-fylka og Rogaland, var grunnvas- stasjonane og bruk av simuleringsresultat stand framleis særs låg sjølv på etter- Figuren viser grunnvasstand i forhold til normalt for vatntilstanden frå hydrologiske sommaren 2010. Ein nedbørrik haust for 01. mars 2010. Fargene i bakgrunnen er modellar. Frå starten av 1970-talet har førte til at grunnvasstanden var tilbake basert på berekningar med hydrologisk modell HBV, mens punkta representerer verkelege obser- NVE bygd opp eit nettverk av grunn- til normalt i nesten heile Noreg. Fra vasjonar. Referanseperioden er 1990-2008. Les vasstasjonar. Grunnvasstand blir i dag byrjinga av november førte kulda og meir om tørke, flaum, grunnvatn og bremålinger observert i i 75 målepunkt. Modellane, lite nedbør igjen til låg grunnvasstand i Vannet Vårt. som vert drivne av klimadata frå met. i store delar av Noreg. no, kan brukast til å anslå grunnvatn- stander for heile regionar. pressemelding I ein pressemelding 15. februar opp- moda NVE aktuelle myndigheiter og brønneigarar til å følgje nøye med på vasstanden i brønnar og drikkevass- magasin utover vinteren. Pressemeldinga fekk stor merksemd og oppfølging i lokale og riksdekkande media. NVE følgde situasjonen vidare og publiserte opp- dateringar av grunnvassituasjonen kvar  Svært høg andre veke på internett.  Høg  Normal  Låg vatnsparing  Svært låg Allereie i slutten av februar gjekk mange brønnar tomme for vatn, og brannbilar 24
1 Nytt grunnvassrøyr på Lindesnes vert inspisert av nysgjerrige naboar. Instrumentet som måler grunnvasstand er plassert nede i røyret. Foto: Heidi T. Ryen /NVE. 2 Flaum langs bekk på Skitdalshøgda i Narvik 16. mai 2010. Foto: Knut Arne Hoseth/NVE. 2 ta l og s tatis tik k Flaumvarslingstenesta varsla i 2010 om 18 ulike tilfelle av flaum: › 16 innafor lågaste varslingsnivå (1) › to innafor mellomste nivå (2) › Ingen i høgste nivå (3) Dessutan vart det sendt ut 14 oppfølgjande 1 meldingar knytt til desse 18 tilfella. Det vart sendt tre situasjonsrapportar. 1 2 3 n v e å r s m e l di ng 2 010 25
1 Geokjemisk atlas for Svalbard. 2 Snøskredobservatørar i arbeid i Romsdalsvinter. Foto: Ragnar Ekker/NVE. Nytt geokjemisk atlas Strategi for klimatilpassing for Svalbard innan NVEs ansvarsområde NVE har i samarbeid med Norges Klimaendringar kan føre til straum- geologiske undersøkelse (NGU) brot og fleire flaum- og skred- publisert eit atlas som viser det hendingar. NVE gav i oktober 2010 naturlege innhaldet av 56 grunn- ut ein strategi for klimatilpassing som stoff på Spitsbergen. kan bidra til at ein unngår alvorlege hendingar. Atlaset dokumenterer området med Med den nye strategien kan vi jobbe høge konsentrasjonar av arsen (As), enda meir systematisk. Framføre oss barium (Ba), gull (Au), Kvikksølv (Hg) ligg eit viktig arbeid som spesielt vil og sjeldne jordartar som cerium (Ce), hjelpe kraftbransjen og kommunane og europium (Eu). Det har vore mykje i deira klimatilpassingsarbeid. fokus på område med høgt arsen- og NVEs hydrologar ser allereie no gullinnhald. effektar av klimaendringane. Kvar dag Atlaset har eit eige kapitel om ero- får dei data frå målestasjonar om kor- sjon og sedimenttransport og eit om leis klimaendringane påverkar vass- spreiinga av organiske forureiningar føringa i elvane våre. Denne kunn- (PCB) frå busetnader og tidlegare gruve- skapen er med på å danne mykje av verksemd. I forureiningssamanheng grunnlaget for strategien og val av kan atlaset gje data på kva som kjem tiltak. Vi kan mellom anna sjå at frå lokale kjelder og kva som kjem lang- temperaturauke gjer at vårflaumen transportert til Spitsbergen. kjem tidlegare. I tillegg blir vassføringa Dette utgjer del 2 av det geokje- om vinteren og våren større fordi meir miske atlaset for Noreg. Del 1 dekkjer av nedbøren kjem som regn. fastlands-Noreg. Begge er basert på kjemiske analysar av flaumsediment. Dette er ein metode som blei utvikla i samarbeid mellom NVE og NGU. Den har vist seg svært effektiv ved at ein da får raskare oversikt over store areal. 1 26
Etablering av regional snøskredvarsling Snøskred er den naturfaren som tek flest liv i Noreg – gjennom- snittleg fem dødsfall kvart år. Særleg innanfor friluftsliv kan det komme ein stor auke av skred- ulykker. Etablering av skredvarsling er eit konkret tiltak mot dette. NVE starta i 2010 å etablere ei regional snøskredvarsling. Internasjonal faregrad- skala skal nyttast for å gje færre ulyk- ker og tap av liv, samt redusere skred- problem på veg, jernbane og for buset- nad. Skredvarslinga skal vere på plass frå vinteren 2012-2013, og målgruppene er folk som ferdast i skredterreng, kommunar, politi, redningsgrupper, forsvaret, skianlegg, samferdselsmyndig- heitene og fleir. Eit FOU-prosjekt leia av NVE utviklar metodar, rutinar og system for å varsle faregrad basert på observasjonar og 2 prognosar av de viktigaste vêr-, snø- og skredforholda. Dette inneber: › Standardisering av feltobservasjonar Utviklinga starta som eit samarbeid for varsling starta opp. Det fyrste kurset › Observatøropplæring mellom NVE, met.no, Statens vegvesen, for observatørar i den nye ordninga blei › Stasjonsnettforbetring Jernbaneverket og NGI. I tillegg er det halde i Tromsø i desember. › Utvikling av objektive kriteriar for deltakarar frå ein rekkje kommunar og For meir informasjon om skred- faregradsetting organisasjonar. Arbeidet har så langt leia varsling sjå www.nve.no/skredvarsling › Utvikling av snømodellar, databasar fram til ein rapport om kva data som er og om prosjektet sjå www.nve.no/ og nettenester for snø- og vêrdata naudsynt for varslinga, felles prosedyrar snoskredvarsling. › Utvikling av rutinar for utarbeiding for feltobservasjonar og datainnrapport- og formidling av varsla ering, igangsetting av testområde og › Samarbeid og koordinering testvarsling. I tillegg er utvikling av naudsynte modellar og ein felles portal n v e å r s m e l di ng 2 010 27
Styrka bemanning gav rekordmange konsesjonar Finnmark NVE behandla i fjor 101 småkraftsaker og nådde dermed Troms målet om hundre slike saker på eitt år. Likevel ventar nærare 600 saker på behandling. Mange stader i landet er det mangel på nettkapasitet - til dømes i Sogn og Fjordane - som gjer at NVE av den grunn må sette mange saker på venting. Nordland Det er nødvendig å byggje ut meir nett for å sikre leveringssikkerheiten og kunne ta imot meir fornybar energi. NVE regi- Nord-Trøndelag strerer at konfliktane rundt kraftleidnings- sakene aukar. I 2010 klarerte NVE 4,2 terawattimar Møre og Romsdal (TWh) ny energiproduksjon fordelt på Sør-Trøndelag 0,9 TWh vasskraft, 2,7 TWh vindkraft og 0,6 TWh fjernvarme. Det dekkjer den Sogn og Fjordane årlege energibruken til 215 000 bustader, Oppland Hedmark Vindkraft og er ein auke på 1,2 TWh frå 2009. Vannkraft Hordaland Frå og med 2005 er det gjeve konse- Buskerud Fjernvarme sjon til 4,2 TWh vasskraft og 6,8 TWh Akershus vindkraft, totalt 11 TWh fornybar elek- Oslo Telemark Kartet viser vindkraft-, vass- trisitet. I tillegg er det gjeve konsesjon Vestfold kraft og fjernvarmeanlegga Østfold til 4,1 TWh fjernvarme. Rogaland som fekk konsesjon i 2010. Aust-Agder Vest-Agder Vasskraft (småkraft) Behandla Avslag Konsesjonar 101 78 74 Dei fem siste åra har NVE gjeve løyve til 383 småkraftverk. Mange saker kan ikkje realiserast 55 grunna manglande nett. I Sogn og Fjordane 53 er 22 saker sett på vent grunna manglande nettkapasitet. 42 23 17 11 2008 2009 2010 28
Vindkraft Behandla Avslag Konsesjonar 14 12 11 4 NVE har dei siste fem åra gjeve konsesjon til 10 TWh vindkraftproduksjon. 4,5 TWh er under 9 klagebehandling i OED. 4 TWh har rettsleg konse- sjon og kan byggjast ut. 1,5 TWh er bygd ut eller er 7 under bygging. Dette gjev eit godt grunnlag for auka pro- duksjon av fornybar energi som følgje av planane om ein felles marknad for el-sertifikat med Sverige og krav frå EU gjennom fornybardirektivet. 3 3 3 2008 2009 2010 Fjernvarme Behandla Avslag 50 Konsesjonar 43 Nedgangen i behandla saker skuldast færre inn- 33 komne søknader. Dei gjevne konsesjonane i 2010 31 representerer omlag 0,6 TWh ny energiproduksjon. 21 17 13 13 8 2008 2009 2010 Nett 55 * * Talet på konsesjonar til kraftledningar, jord- I 2010 vart det gjeve 27 nettkonsesjonar Andre elektriske installasjonar: 28 (brytar- og sjøkablar og elektriske anlegg i kraftverk som utgjer omlag 438 kilometer. Mellom felt, transformatorstasjonar, kabelanlegg, og transformatorstasjonar i 2010. desse er ny kabel til Danmark og ny kabel koplingsanlegg m.m.) (26 i 2009). over Oslofjorden. Ni av konsesjonane var Ved årsskiftet hadde NVE 1700 kilo- kabling av eksisterande nett på spennings- meter med nye 420 kV kraftledningar nivåa 52kV, 55kV og 132 kV. Den største til behandling. I tillegg har vi 320 kilo- saka vi behandla i 2010, var Statnetts meter med spenningsoppgradering frå planlagde 12 mil lange kraftleidning frå 300 til 420 kV og 800 kilometer regional- Namsos via Roan til Storheia transforma- nettsliner til behandling. Totalt 100 kom- torstasjon på Fosen i Trøndelag knytt til munar er berørt. vindkraftutbygging (sjå eigen sak s. 31). n v e å r s m e l di ng 2 010 29
Eit år med 1 Kraftmaster: monster eller nødvendig innslag i norsk natur? Foto: Hilde Totland Harket/NVE. 2 Fire vindkraftverk i Midt-Noreg fekk konsesjon i 2010. Foto: NVE. «monstermaster» Året 2010 vart ståande i «monstermastene» sitt teikn. Vanlege stålmaster som vi har tusenvis av i sentralnettet, vart til «monster» i opinionen. Samtidig har NVE søknader om over 2000 kilometer med nye kraftleidningar i sentral- og regionalnettet til behandling. For oss er det viktig å gjere merksam på både miljøverknadene og samfunnsnytten av kraftleidningane. Det er generelt liten lokal aksept for å byggje store kraftleidningar, og vi møter stadig krav om å gjere tiltak for å minske verknadene av utbygging. Aller helst ønskjer ein å legge linene som jord- eller sjøkabel. I konsesjonsbehandlinga legg vi vekt på å halde god kontakt med kommunale og regionale styresmakter, grunneigarar og befolkninga på møte der planane vert presenterte. På desse møta informerer vi òg om korleis alle som ønskjer det, kan vere med på å påverke prosessen. Vi opplever at vi gjennom desse opne prosessane ofte får fram gode og balanserte løysingar. Mange prosjekt endrar form frå dei kjem inn som ei melding til NVE og til det vert fatta endeleg vedtak. Det syner at medverknad gjennom konstruktive innspel nyttar. 1 30
Vindkraft og kraftleidningar i Midt-Noreg NVE gav i fjor konsesjon til fire vindkraftverk med nødvendige kraftleidningar på Fosen og i Namdalen. Vindkraftverka kan gje ny elektrisitetsproduksjon i eit underskotsområde og dermed styrke kraft-balansen og forsyningstryggleiken i Midt-Noreg. Dei bidreg også til å nå dei politiske måla om å auke produksjonen av fornybar kraft i Noreg. Dei fire kraftverka ligg i kommunane Bjugn, Åfjord, Flatanger og Roan – alle v indk r a f t v erk med gode vindtilhøve - og kan gje om Installert effekt: 770 MW (2,3 MW per turbin) lag to terawattimar ny kraftproduksjon Årleg produksjon: 2 TWh årleg. Det svarar til 80 prosent av Tal turbinar: inntil 330 Trondheim sin straumbruk. Areal: 80 km2, inkl. transformatorstasjonar og vegar Søknaden om den planlagde tolv mil lange kraftleidningen frå Namsos til k r a f tleidning a ne Fosen vart behandla samtidig med dei fire vindkraftsakene. Ved å samordne 420 kV: 120 km behandlingsprosessen av mange vind- 132 kV: 62 km Jordkabel (132 kV): 2 km kraftverk med tilhøyrande leidningar, Transformatorar: 2 stk (Roan og Åfjord) har vi fått god kunnskap om dei samla regionale verknadene av prosjekta. Konsesjonsbehandlinga på Fosen innebar m.a. 30 folkemøte, 35 møte med lokale og regionale myndigheiter og konsult- asjon med Sametinget og reindrifts- næringa. NVE meiner at løysingane vil gje akseptable verknader både for lokal- samfunna og reindrifta. Samtidig vil kraftproduksjonen vere stor nok til å forsvare dei store nettinvesteringane. NVE har lagt vekt på at vindkraft- og kraftleidningsanlegga skal ha lokal og regional politisk støtte. Utbygginga følgjer derfor i hovudsak anbefalingane i fylkesdelplanen for vindkraft i Sør-Trøndelag. 2 n v e å r s m e l di ng 2 010 31
Kraftsituasjonen i 2010: kaldt vêr og lite tilsig Tilsiget til norske kraftmagasin var omlag 100 TWh. Det er nesten 22 TWh mindre enn normalt. Tilsiget var det lågaste sidan 1996. Samstundes vart det sett forbruksrekord. Det kalde og tørre vêret medverka til 2010 starta med fyllingsgrader under i løpet av juni. Dette førte til aukande auka etterspurnad og redusert tilbod. det normale for årstida. Ein uvanleg avstand til normalen. Fyllingsgraden Det var sett ny forbruksrekord – 130,4 kald vinter med lite tilsig og forholdsvis kulminerte med 71,3 prosent i veke 40. TWh. Det er 1,6 TWh høgare enn den høg vasskraftproduksjon førte til ster- Det er likevel 16,7 prosenteiningar tidlegare rekorden frå 2008. Den samla kare tapping av magasina enn normalt under medianen. kraftproduksjonen var 122,8 TWh i fram mot våren. Kaldt og tørt vêr med lite tilsig gav 2010. Det er ein nedgang på 7,5 prosent Varmt vêr med sterk snøsmelting rask nedtapping av magasina igjen på frå året før. i slutten av mai førte til større auke i slutten av året. Ved utgangen av 2010 magasinfyllinga enn normalt fram til var fyllingsgraden i norske magasin 45,3 stor etterspurnad og redusert tilbod midten av juni. Låg magasinfylling etter prosent. Det er den lågaste fyllingsgrad Auka etterspurnad og redusert tilbod vinteren medverka til at vasskraftprodu- som er registrert i perioden 1982-2010 bidrog til høgare prisar enn normalt sentane produserte mindre enn normalt og 26,3 prosenteiningar under det nor- gjennom året, spesielt i kaldvêrs- gjennom sommaren for å ha vatn til å male for årstida. Fyllinga ved utgangen periodane ved starten og slutten av året. produsere den kommande vinteren. av 2010 var 22,3 prosenteiningar lågare Enkelte timar 8. januar og 22. februar Til tross for ein sommar med nedbør enn til same tid i 2009. Det svarar til ei var prisen i Midt- og Nord-Noreg over over normalt var tilsiget godt under normalt. energimengde på 18,8 TWh. 8 kroner/kWh. Dei høge prisane ved Årsaka til dette var lite snø i fjellet, og starten og slutten av året har ôg saman- at mesteparten av snøen hadde smelta heng med låg produksjon frå svenske kjernekraftverk. Når forbruket er høgare enn produk- sjonen er det viktig at vi kan importere kraft frå våre naboland. Dei høge prisane i Noreg sikra naudsynt import i store delar av året. Den norske kraftutveks- linga gjekk frå 9,0 TWh nettoeksport i 2009 til 7,5 TWh nettoimport i 2010. Det var norsk nettoeksport i berre 13 av fjorårets veker - mot 46 veker året før. Størstedelen av den norske nettoimporten kom frå Sverige. Den samla norske nettoimporten frå Sverige var 3,9 TWh i denne perioden. låg fyllingsgrad Vêrsituasjonen medverka òg til at vass- magasina vart tappa ned i løpet av året. 1 32
1 Tørre bekkefar og vatn var ikkje eit uvanleg syn sommaren 2010. Her frå utløpet av Gavlesjå, ei sidegrein til Skiensvassdraget i Telemark, i juli. Foto: Ingeborg Kleivane/NVE. Energimerking Oppvarmingskarakter av bygg 1 2 3 22 12 = 40 Alle bygg og bustadar med ei golvflate på over 50 kvadratmeter skal energimer- kast ved sal og utleige. Ordninga har 71 157 232 136 13 = 609 vore obligatorisk sidan juli 2010. I 2010 blei rundt 50,000 bustadar merka i løpet av året. Gjennomsnittskarakteren for 1139 1414 1298 921 56 = 4828 dei energimerkte bustadene er E med Energikarakter ein oransje oppvarmingskarakter. Til samanlikning vil eit nytt hus normalt få 5330 5594 2853 1313 209 = 15299 C. Oransje oppvarmingskarakter vil seie at bustaden har elektrisk oppvarming og vedomn. 4115 6507 1556 813 110 = 13101 I større næringsbygg skal energi- merket vere synleg for publikum. Dette kravet kjem i tillegg til merking ved sal og utleige. Om lag 1800 næringsbygg 4567 6433 937 600 57 = 12594 blei energimerkte i 2010. 2124 2688 78 425 39 = 5354 Sum 17347 22795 6957 4230 496 51826 Alle bygg merka i 2010. Klimakur Klimakur blei avslutta i februar 2010. Prosjektet starta hausten 2008, og skulle laga ein meny av mogelege tiltak og virke- middel som kunne gjennomførast for å nå måla i Stortinget sitt klimaforlik. NVE bidrog med rapportar om fjernvarmesektoren, tilgang til fornybar energi og energibruk i bustader og næringsbygg. Arbeidet frå bustad- og bygningssektoren viser at det er mogeleg å fjerne størstedelen av klimagassut- sleppa frå bygg innan 2020 ved hjelp av konverteringstiltak og/eller effektivise- ringstiltak til ein relativt låg kostnad. Alle tiltaka i Klimakur er samla i ei kostnadskurve som viser kostnader som funksjon av reduksjonar i CO 2. n v e å r s m e l di ng 2 010 33
NVE og europeiske Nordisk regulator- Økonomisk aktivitetar samarbeid regulering NVE deltek saman med andre euro- NVE deltek aktivt i det nordiske regu- NVE har utarbeidd eit dokument om peiske reguleringsmyndigheiter i latorsamarbeidet gjennom NordREG. utfordringar og mogelege løysingar regulatororganisasjonane CEER og Prioriterte oppgåver i 2010 har vore knytt til fastsetjing av kostnadsnormer i ERGEG. Hovudprioriteringane dette nordisk sluttbrukarmarknad, nordiske regional- og sentralnettet. Føremålet er året har vore knytt til tolking og forståing nettinvesteringar og mogelege tiltak å få innspel til å utvikle metodar og av tredje energimarknadspakken, mot slike ekstreme pristoppar i den modellar og å sikre at relevante forhold sluttbrukarspørsmål, flaskehalshand- nordiske marknaden som vi erfarte blir greia ut. NVE føreslår å arbeide med tering og transparens i engrosmark- vinteren 2009/2010. Prosjekta er gjen- å redusere verknaden av alderseffektar naden. Utarbeiding av to «Framework nomført i samsvar med oppdrag gjeve på kapitalkostnader i dagens modell, Guidelines» innanfor ramma av tredje av Nordisk Ministerråd. og å samtidig greie ut ein alternativ energimarknadspakken har vore sentral. NVE er aktiv pådrivar for å forsterka metode for å fastsetje kostnadsnormer Den eine gjeld nettilknyting og den nordisk beredskapssamarbeid innanfor basert på planane til selskapa framover andre flaskehalshandtering. ramma av NordBER (Nordisk beredskaps- i tid. I 2010 har NVE i samarbeid med den forum). NVE har også vurdert konklusjonane italienske regulatoren leia ei arbeids- Det blei i 2010 underskrive ei ny frå OEDs utgreiing av den økonomiske gruppe innanfor leveringskvalitet og intensjonsavtale om nordisk beredskaps- reguleringa. Konklusjonane herfrå til- intelligente målarar. samarbeid mellom alle dei nordiske seier at reguleringa i hovudsak fungerar NVE har gjennom ei felles arbeids- beredskapsmyndigheitene og system- etter føremålet, men at det er knytt gruppe gjeve omfattande og detaljerte operatørane. Særlig kritisk merksemd utfordringar til nokre område. NVE har innspel til OEDs arbeid med gjennom- er retta mot arbeidet med en felles sett i gang arbeid med å løyse aktuelle føring av den tredje energimarknads- nordisk risiko- og sårbarheitsanalyse utfordringar. pakken. NVE har i 2010 fortsett arbeidet og reparasjonsberedskap. med å få ei så god posisjon som mogeleg i det nye energibyrået ACER. Vedtak om dette vil bli ei del av EØS-forhandlingane om den tredje energimarknadspakken og korleis han skal innførast i Noreg. Opphavsgarantiar Lite vindkraft- produksjon Sidan oppstarten i 2008 har NVE god- Vindforholda i 2010 har vært særdeles kjent over 200 kraftverk for deltaking dårlige for landet i snitt, og dette har gitt i ordninga med opphavsarantiar. I tillegg utslag på vindkraftproduksjonen som kjem kraftverk som tidlegere var god- har hatt ei brukstid på 2085 timer. Dette kjent av Statnett i RECS-ordningen. er svært dårleg. Vindkraftverka burde I 2010 ble det utstedt opphavsgarantiar ha produsert opp mot 1100 GWh og har tilsvarande 104 TWh (2009: 110 TWh). altså berre produsert berre 905 GWh. 34
1 Havvind-rapporten kom med forslag til eigna område for etablering av vindkraft til havs. Områda er spreidd frå heilt i sør i den norske delen av Nordsjøen til Barentshavet i nord. Havvind HAVVIND HAVVIND Forslag til utredningsområder På oppdrag frå Olje- og energide- partementet har NVE i 2010 leia ei havvindgruppe. Gruppa har hatt representantar frå Oljedirektoratet, Kystverket, Fiskeridirektoratet og Direktoratet for Naturforvaltning. Direktoratgruppa sitt mandat var å identifisere havområde som kunne vere aktuelle for etablering av havbasert vindkraft. Gruppa sine vurderingar blei overlevert olje- og energiministeren i byrjinga av oktober 2010. Sluttrapporten presenterer forslag til utgreiingsområde med tilhøyrande forslag til program for strategiske konsekvensutgreiingar. Ni av dei utpeika områda eignar seg for botn- faste installasjonar, og fire område eignar seg for flytanse installasjonar. Med ei utbygging som skissert vil 1 vindkraftverk i dei føreslegne områda 08.10.10 11.25 samla kunne produsere mellom 18 og 44 TWh. Både talet på område og størrelsen på dei må forventast å bli redusert i den vidare prosessen før areal blir opna for utbygging. NVE vil i 2011 leie arbeidet med gjennomføring av strategiske kon- sekvensutgreiingar for dei aktuelle områda. n v e å r s m e l di ng 2 010 35
Energistatistikk Total kraftproduksjon (TWh) 2010 122,8 2009 132,8 2008 142,1 Kraftutveksling 17,2 14,7 14,7 13,8 2010 2009 2008 9,0 9,0 7,6 7,1 3,4 0 0 0 Nettoimport Import Nettoeksport Eksport Brutto totalforbruk av kraft i Noreg (TWh) 2010 130,4 2009 121,5 2008 128,2 Forbruk i kraftintensiv industri (TWh) 2010 28,7 2009 26,8 (lågaste sidan 1982) 2008 38,3 Høgste produksjon nokonsinne i ein time (MW) 2010 25 125 05.01, kl. 17-18 2009 25 266 18.12, kl. 08-09 2008 23 785 12.12, kl. 08-09 Tilsig i prosent av normalt 2010 82 2009 102 2008 109 36
Magasinfylling ved utgangen av veke 52 2010 45,3 2009 67,6 2008 68,0 Tal på hushaldskundar som skifta kraftleverandør 2010 243,700 2009 195,200 2008 190,300 Total utstrekning av kablar og luftlinjer (km) Luftlinjer 300,000 Kablar 0 Distribusjonsnett Regionalnett Sentralnett Volum av ulike kraftpriskontraktar for hushaldningar 60,0% 1-års fastpriskontraktar  Andre fastpriskontraktar  Kontraktar knytt til elspotprisen  Variable kontraktar Sjå meir energistatistikk i Energistatus på www.nve.no. 0,0% 2008 2009 2010 n v e å r s m e l di ng 2 010 37
NVEs museumsordning 1 Skollenborg transformatorstasjon i Buskerud. Foto: Henning Weyergang-Nielsen/NVE. 2 Betongmastleidningen Oltedal-Ålgård i Rogaland. Foto: Sissel Riibe/NVE. NVEs museumsordning gav i 2010 ut to bøker, begge dokumenterer kulturminner innan vatn og energi. kraftoverføring er også kulturminne Kraftleidningar og stasjonar i over- vassdrags- og energisektorens kultur- føringsnettet har tidlegare ikkje fått minne. «Kraftoverføringens kulturmin- særleg merksemd som kulturminne. ner» var eit samarbeid mellom Statnett Prosjektet og boka «Kraftoverføringens SF, Energi Norge, Riksantikvaren og NVE. kulturminner» er derfor eit nybrotts- Prosjektet bidreg til auka kunnskap arbeid – både i norsk og internasjonal om kraftoverføringa sin historie, og om samanheng. den betyding elektrisiteten har hatt for Denne typen kulturminne gjev ofte utviklinga av det norske velferdssamfun- et anna perspektiv på historia vår enn net. NVE håpar at det vil gje auka forståing meir tradisjonell kulturarv. og interesse for bevaring av denne typen I boka er 43 ulike kraftoverførings- kulturminne. anlegg frå heile landet presentert i tekst og bilde, fordelt på 24 kraftleidningar kulturminne i vassdrag og 19 transformatorstasjonar. Desse Boka «Kulturminner i vassdrag – flom representerer sentrale kjelder om utvik- og erosjonssikring, kanaler og miljøtil- linga av det norske samfunnet. tak» vart publisert på våren 2010. Dette Prosjektet «Kraftoverføringens kultur- var sluttrapporten over prosjektet som minner» starta opp hausten 2008, og blei omfattar meir enn 200 års historie om avslutta i desember 2010 med eit større statleg sikringsarbeid i vassdrag som er seminar og boklansering. Dette prosjektet ein av NVEs kjerneoppgåver. er det tredje av NVEs fire temaplanar om n v es museumsordning NVEs museumsordning skal bevare og formidle historie knytt til NVEs ansvarsområde. Vi samarbeider med Riksantikvaren om museum landet rundt. Hovudsamarbeidspartnarar er Norsk Skogmuseum og Norsk Vass- kraft- og industristadmuseum. 1 38
2 n v e å r s m e l di ng 2 010 39
Liberia – energisektoren må byggjast opp på nytt Etter 15 år med borgarkrig er Liberia eit av dei fattigaste landa i Afrika. Då krigen var over i 2003 var det nærmast ingen kraft- produksjon for sivilbefolkninga. NVE underteikna i oktober 2010 ein avtale med Liberias energimyndigheiter og skal i løpet av 2011 få på plass medarbeidarar i hovudstaden Monrovia. 1 Samarbeidsavtalen med Ministry of kapasitet på ca. 412 MW, der halvparten Liberia i midten av februar 2011, og ein Lands, Mines and Energy (MLME) skal ha var eigd av private, og det var ingen kraft- energirådgjevar er forventa å vere på hovudvekt på institusjons- og kompetan- utveksling med nabolanda. Det var eit plass i løpet av våren. NVE har også leigd sebygging. Målet er å få eit ministerium større vasskraftanlegg, Mount Coffee inn to konsulentfirma frå Sør-Afrika som har nok kompetanse til å handtere Hydro Power Plant (64 MW), men dette og Noreg til å vere med på delar av energiutviklinga i landet på eigen hand. vart øydelagt i 1991. I 2006, tre år etter samarbeidet. Heilt konkret skal NVE bidra med å ut- krigen slutta var ein oppe i ein kraft- arbeide forslag til lover og forskrifter produksjon på 2 MW, med vesentleg som skal regulere energi- og vatnsek- støtte frå Noreg. I slutten av januar 2011 toren i landet. Vi skal og vere med på å er dette auka til rundt 20 MW, der også intern a s jon a lt u t v ik lingssa m a rbeid koordinere planlegginga av ny kraft- Noreg har bidrege kraftig. produksjon og byggje opp hydrologi og Samarbeidet mellom NVE og MLME NVE assisterer Norad og Utanriks- vassressurstenester. vil strekke seg over minimum fem år, departementet i deira bistandsarbeid. Arbeidet er som oftast knytt tl institu- Energi til landsbygda er viktig for å med eit totalbudsjett på ca. 51 millionar sjonsavtalar mellom NVE og tilsvarande sikre politisk stabilitet i landet og jam- norske kroner. Dette er likevel ein liten institusjonar i utviklingsland, Institusjon- stilling mellom kjønna vil ha stort fokus del av Noregs totale støtte til Liberia og kapasitetsbygging innan NVEs fag- innan alle samarbeidsområda. I arbeidet innan energisektoren, som er på omlag område utgjer ein viktig dela av desse skal ein fremje fornybare energikjelder, 400 millionar norske kroner over den avtalane. Arbeidet skal utførast i samsvar med gjeldande norsk bistandspolitikk, og sjølv om ein nok i starten må innsjå at same tidsperioden. For å betre ivareta kan m.a. omfatte lovverk, overvaking og forureinande kjelder som dieselgenera- kontinuitet og koordinering av samar- forvalting av av vassressursar, i tillegg til torar er einaste løysinga på kort sikt. beidet vil NVE ha to langtidsstasjonerte energianalysar og energiplanlegging. Før krigen hadde landet ein installert i Liberia. Ein hydrolog vil reise til 40
1 Bygging av ti dieselgeneratorar i Monrovia, 1 MW i kvar container. Foto: Kjell Repp/NVE. 2 SADC-området. Tre-årig engasjement i det Bulgaria – oppbygging sørlege Afrika avslutta av el-marknaden NVE har sidan november 2009 vore Sidan 2008 har NVE hatt ein medarbeidar stasjonert i med i eit samarbeidsprosjekt med Maputo, Mosambik for å jobbe som energikoordinator Bulgaria som har som føremål å bidra hjå Fellesskapet for utvikling i det sørlege Afrika (SADC). til eit betre lovverk og førebuing av Engasjementet vart avslutta i desember 2010. ein effektiv og konkurransedyktig el-marknad som er i samsvar med lovverket innan EU. Stillinga vart oppretta etter at Noreg i 2007 vart utpeika som leiande givarland, Lead International Cooperating Partner (ICP), innan energi hjå SADC, og NVE fekk oppgåva med å rekruttera til stillinga. Som leiande givarland har Noreg vore ansvarleg for å opptre på vegne av alle givarar Prosjektet var finansiert frå Norwegian og koordinera givarinnsatsen. Mykje av arbeidet har gått EEA Grants og vart avslutta 14. desem- på å formidle informasjon og oppdaterte prosjekt. ber 2010. Koordinatoren har jobba for at alle givarlanda utnyttar Resultata frå prosjektet må seiast å sine enkelte komparative fortrinn og at fellesskapet bidreg i vera gode, og samarbeidet, der Nor Pool tråd med SADC sin strategi på energifeltet. Ein treårs-periode Spot og Statnett har delteke som kon- er for kort tid til å kunne seie noko om langtidseffektane sulentar, har gått utan store problem. av arbeidet. På kortare sikt ser ein at etableringa av SADC NVE sin partnar i Bulgaria, Ministry Energy Thematic Group (ETG) er eit stort steg i riktig retning of Economy, Energy and Tourism, har for å støtte opp om SADC sine mål. Prosjektet har også støtta uttrykt stor tilfredsheit, og ynskjer eit opp om Noreg sin posisjon på energifeltet i regionen. fortsatt samarbeid med NVE. Bulgaria vil då søkje midlar frå Norway Grants for å etablere ein el-marknad, eit såkalla «Day-Ahead Market», basert på resultata frå det no avslutta prosjektet. Dei Democratic Republic of Congo ynskjer og å styrka samarbeidet med Romania gjennom kraftbørsen, og Victoria Kinshasa United Republic of Tanzania Seychelles å bli medlem i EUs styringsorgan for Dar es Salaam Luanda Malawi Angola Zambia Lusaka Lilongwe Madagascar sentralnett og regulering (ENTSO-E og ACER), og gjennom dette vera ein aktiv Zimbabwe Harare Antananarivo Namibia Port Louis Windhoek Botswana Gaborone Tshwane/ Pretoria Mozambique Maputo Mauritius partner i ein integrert el-marknad i Swaziland Maseru Lesotho Mbabane Søraust-Europa. 2 n v e å r s m e l di ng 2 010 41
42
Økonomi NVEs samla budsjett er ein del av statsbudsjettet under Olje- og energidepartementet (OED) og blir kvart år vedteke av Stortinget. Budsjettet sitt utgiftsnivå har auka med 29 prosent i løpet av dei tre siste åra. Hovudgrunnen er auka beløp knytt til tilskot som NVE forvaltar. I 2009 fekk NVE eit nytt tilskotsområde. Det gjeld skredførebygging, og totalt tilskotsbeløp som blei fordelt i kvart av åra 2009 og 2010, var på vel 40 millionar kroner. Tilskotet til utjamning av overføringstariffar har i tillegg blitt dobla frå 2008. Dessutan har NVEs lønnsutgifter og andre driftsutgifter auka relativt betydeleg i perioden, jf. punktet om driftsutgifter nedanfor. Direktoratet sine inntekter utgjer mellom 10–13 prosent av utgiftsnivået når NVE Anlegg, NVEs samarbeids- og opp- dragsverksemd og NVEs tilsynsverksemd vert halde heilt utanom både på inntekts- og utgiftssida. Desse områda skal gå i balanse, dvs. at inntektene skal dekke årets utgifter. For at dette skal vere mogeleg i praksis, har det t.d. for NVE Anlegg blitt oppretta eit reguleringsfond. I år med drifts- overskot blir det tilført fondet, og i år med underskot blir det dekka frå fondet. n v e å r s m e l di ng 2 010 43
Utgifter og inntekter inntekter 2008 2009 2010 Gebyrinntekter 41,4 50,1 52,5 Oppdragsinntekter 33,6 33,1 35,8 Flaum- og skredførebygging 23,2 21,7 13,7 Refusjon internasjonal bistandsverksemd og samarbeid 19,0 23,5 27,9 NVE Anleggs totalinntekter inkl. sal av brukt utstyr 59,3 72,2 57,6 sum 176,5 200,6 187,5 utgifter 2008 2009 2010 Lønn (inkl. arbeidsgivaravgift) 209,9 235,0 264,1 Andre driftsutgifter 119,7 145,1 140,8 Oppdragsutgifter 36,8 29,7 35,8 Museums- og kulturminnetiltak 9,3 9,3 9,3 Flaum- og skredførebygging 90,5 124,1 97,5 Hydrologisk stasjonsnett 5,6 5,6 6,5 Tilskot til skredførebygging 0 44,9 41,8 Tilskot til utjamning av overføringstariffar 30,0 60,0 60,0 Omlegging av energibruk og energiproduksjon 11,4 14,2 16,2 Forsking og utvikling 21,1 25,6 28,8 Internasjonal bistandsverksemd og samarbeid 18,5 25,7 31,1 NVE Anleggs total utgifter inkl. investeringar 66,2 74,7 65,7 sum 619,0 793,9 797,6 Tall oppgitt i millionar (NOK). Alle inntekter og utgifter er ført etter kontantprinsippet 44
Inntekter (mill. kr.) 2010 2009 2008 80 0 Gebyrinntekter Oppdragsinntekter Sikrings- og miljøtiltak Refusjon internasjonal NVE Anleggs tot. i vassdrag bistandsversemd og inntekter inkl. salg av samarbeid brukt utstyr Utgifter (mill. kr.) 2010 2009 2008 300 0 Lønn (inkl. Andre Oppdrags- Museums- Sikrings- og Hydrologisk Tilskot til skred- Tilskot til Omlegging av Forskning og Internasjonal NVE Anleggs arbeidsgiver- driftsutgifter utgifter og kultur- miljøtiltak i stasjonsnett forebygging utjamning av energibruk utvikling bistands- totalutgifter avgift) minnetiltak vassdrag overførings- og energi- verksemd og inkludert tariffar produksjon samarbeid investeringar Årsverk pr. hovudmål 2010 (mill. kr.) Budsjett Rekneskap 180 160 140 120 100 80 60 40 20 0 Ivareta miljø- og Sikre samfunnet mot vassdrags- Fremje verdiskaping gjennom Fremje effektiv og sikker over- Andre innsatsområde brukarinteresser ulykker og ivareta sikkerheit og effektiv og miljømessig føring og omsetning av energi (administrasjon, info/kommunikasjon, i vassdrag beredskap i kraftforsyninga akseptabel energiproduksjon og effektiv energibruk internasjonalt samarbeid m.m.) n v e å r s m e l di ng 2 010 45
inntekter utgifter gebyrinntekter driftsutgifter (lønn og b) andre driftsutgifter Inntektene er knytt til gebyr frå sik- andre driftsutgifter) Av totalt beløp i 2010 på 140,8 millionar kerheitstilsyn med dammar og andre Samla driftsutgifter (404,9 millionar kroner til andre driftsutgifter, utgjer hus- vassdragsanlegg, tilsyn med elektriske kr i 2010) er sum av lønnsutgifter inkl. leige, straum, reingjering o.l. for hovud- anlegg og fjernvarmeanlegg, miljø- arbeidsgivaravgift og utgifter til kjøp av og regionkontor 47,9 millionar kroner. tilsyn, i tillegg til beredskapstilsyn. varer og tenester (andre driftsutgifter). Dei resterande 92,9 millionar kroner (97,6 Gebyrinntektene dekker utgifter knytt millionar kroner i 2009) gjeld m.a. konsu- til kraftforsyningsberedskap og drifta a) lønn lent-, reise- og kontorutgifter, samt inven- av tilsynsverksemda i NVE. Lønnsutgiftene omfattar forutan lønn tar- og utstyrskjøp. Det blei spesielt gjort til NVEs medarbeidarar knytt til for- vesentleg mindre inventar- og utstyrskjøp oppdragsinntekter (ekskl. internasjonal valtningsmessig verksemd i 2010, også i 2010 enn i 2009 grunna tilbakeflyttinga bistandsverksemd og samarbeid) lønn til tidsavgrensa engasjementstil- til NVEs hovudkontor til Middelthunsgate Desse inntektene skal dekke drifts- lingar, samt vikar- og ekstrahjelputgifter, 29 i Oslo i mai/juni 2011. utgiftene knytt til NVE oppdragsverksemd. overtidsutgifter og arbeidsgivaravgift. Lønnsutgiftene i NVE har i løpet av dei oppdragsutgifter (ekskl. internasjo- refusjon internasjonal bistands- tre siste åra auka frå 210 millionar kroner nal bistandsverksemd og samarbeid) verksemd og samarbeid til 264 millionar kroner, dvs. med 26 pro- Over 60 prosent av utgiftene omfattar Beløpet blei refundert NVE av oppdrags- sent. Pr. år utgjer det i gjennomsnitt vel oppdrags verksemd for kraftprodusentar gjevarane til dekking av utgiftene direk- åtte prosent. Aukinga har si forklaring i knytt til m.a.. stasjonsdrift og breunder- toratet hadde i samband med prosjekt dei sentralt vedtekne lønnstillegga i året, søkingar. Dei totale oppdragsutgiftene knytt til samarbeidsavtalen med NORAD lokale lønnsforhandlingar, forhandlingar skal i sin heilheit dekkast av inntekter. og utgifter ved verksemd forankra i på særleg grunnlag i NVE gjennom dei institusjonsavtalar. siste åra, samt i netto auke i talet på flaum- og skredførebygging stillingar i etaten. Det blei i 2010 m.a. I 2010 blei det brukt 97,5 millionar oppretta fire nye stillingar innan konse- kroner til sikrings- og miljøtiltak i vass- sjonsbehandling knytt til auka saks- drag. NVE har i 2010 gjeve bistand til behandlingskapasitet ved regionkontora. planlegging og gjennomføring av 80 Dette er knytt til førebuande konsesjons- tiltak som sikrar bygg og infrastruktur behandling av små vasskraftverk under mot flaum og skred. Det blei gjennom- ein MW der fylkeskommunane skal fatte ført fleire store tiltak for å sikre område vedtak, samt seks nye stillingar knytt til med høg risiko for kvikkleireskred, m.a. energiområdet (m.a. knytt til økonomisk i Klæbu kommune i Sør-Trøndelag, regulering, havenergi og kraftmarknaden). Stjørdal kommune i Nord-Trøndelag, Totalt har talet på stillingar i NVE auka i Skien og Porsgrunn i Telemark og i frå 469 i 2008 til 546 i 2010 (vel 16 prosent). Kongsberg kommune i Buskerud. 46
Det blei gjennomført supplerande tilskot til skredførebygging nyare versjonar. Det blei lagt ned betydeleg grunnundersøkingar i fleire kommunar NVE har gjeve tilskot for å drifte over- arbeid i ein forbedra versjon av såkalla kor det er kvikkleireområde som er kart- vaking av fjellskredfaren ved dei fire «Detaljert registrering». Ved utgangen av lagt med høg risiko for skred. Dette har høgrisikoobjekta Åkneset, Hegguraksla, 2010 var det registrert ca. 51 000 energiat- vore nødvendig for å kunne avdekke den Mannen og Nordnesfjellet. Alle objekta testar, dei fleste for bustadar. reelle faren for skred og for å dimensjonere blir overvaka i regi av selskap, og NVE og planlegge sikringstiltak Gjennom- har dekka 70 prosent av driftskostna- forsking og utvikling føringa av grunnundersøkingar er avhen- dane deira. NVE gav også tilskot til fleire NVE deltek i, eller driv, FoU-aktivitetar gig av at det geotekniske konsulentmiljøet sikringstiltak mot skred i 2010, m.a. til innanfor m.a. områda vassdragsmiljø, har kapasitet til dette. Fleire planlagde snøskredsikring av skular og bustadar i flaumproblematikk og energiforvalting. undersøkingar er utsett på grunn av låg Vannvåg i Karlsøy kommune i Troms. Størstedelen av utgiftsbeløpet i 2010 blei kapasitet i bransjen. brukt til program/prosjekt innan forvalt- Arbeidet med sikring etter skredet tilskot til utjamning av ningsretta energi- og vassdragsforsking. våren 2009 i Kattmarka i Namsos kom- overføringstariffar mune i Nord-Trøndelag fortsette i 2010. Beløpet blir kanalisert til nettselskapa for nve anlegg Det blei gjeve bistand til en rekke opp- direkte å redusere overføringstariffane NVE Anleggs omsetning varierar noko ryddings- og sikringstiltak i Finnmark, for sluttbrukarar tilknytta distribusjons- frå år til år. Den største oppdragsgivaren Troms og Nordland etter sørpe- og flaum- nettet i dei områda av landet som har er NVEs forvaltning, og oppdragsomfanget skred episodane i mai i 2010. Oppstart høgast overføringskostnader. er avhengig av løyvinga til flaum- og og gjennomføring av fleire planlagde skredførebygging over statsbudsjettet. flaumsikringstiltak i regionen blei utsett omlegging av energibruk Omfanget av eksterne oppdrag for kraft- for å prioritere desse. NVE gav også bistand og energiproduksjon selskap, vegvesen, jernbaneverket etc. til Lyngen kommune i Troms etter kvikk- Beløpet dekkar NVEs direkte utgifter til svingar ein del frå år til år. Dei tre siste leireskredet der i september 2010. implementeringa av EUs bygningsenergi- åra har gjennomsnittleg omsetningspro- To store flaummsikringstiltak i Nes direktiv. Etter at energimerkeforskriften sent for eksterne oppdrag vore 15 av total kommune i Buskerud og i Ørsta kom- blei vedteke i slutten av 2009, har NVE omsetning. Det var 31 tilsette på NVE mune i Møre og Romsdal blei starta opp og OED arbeida med ein revisjon av Anlegg i 2010. i 2010 og skal fullførast i 2011. forskrifta, m.a. for å sikre at energimerket viser både energi- og oppvarmingskarak- internasjonal bistands- hydrologisk stasjonsnett teren i same bilete. Det nye energimerket verksemd og samarbeid Oppgraderingen og rehabiliteringa av ble teke i bruk i juli, dvs. samtidig med at Internasjonalt bistandsarbeid er regulert NVEs hydrologiske stasjonsnett blei vidare- plikta til energimerking og energivurde- gjennom ein samarbeidsavtale mellom ført i 2010. Dei fleste vassføringsstasjonane ring av tekniske anlegg trådde i kraft. NVE og NORAD, og omfattar NVEs aktivitet har no moderne dataloggarar, men det var Energimerkesystemet som brukast for som rådgjevar overfor NORAD, samt m.a. nødvendig med oppgradering med å lage energiattestar har vore operativt heimlar NVEs oppgåver knytt til institusjons- fjernoverføring av de eldste loggarane. heile 2010, men det har blitt teke i bruk avtalar i u -land. Avtalen legg til grunn at NVE skal ha dekka sine utgifter ved verksemd som fell innanfor avtalane. n v e å r s m e l di ng 2 010 47
Publikasjonsliste NVE-publikasjonar DOKUMENTSERIEN Nr. 1 Statistikk over nettleie i regional- og Nr. 3 Isforhold, temperatur- og saltmålinger i Sektorrapport for bygg i Klimakur 2020. Nr. 2 Glaciological investigations in Norway distribusjonsnettet 2010. Forf. Inger Holandsfjorden. Fra start på bobleanleg- Red. Karen Byskov Lindberg. in 2009. Red. Bjarne Kjøllmoen. Sætrang. get i oktober 2002 til april 2008. Forf. Ånund Sigurd Kvambekk. Nr. 5 Årsrapport for tilsyn 2009. Red. Svein RETTLEIAR Nr. 2 Styrende dokumenter for tilsyn og reak- Olav Arnesen, Jan Henning L’Abée-Lund Nr. 1 Veileder i planlegging, bygging og drift sjoner. Versjon 3 - mars 2010. Red. Anne Nr. 4 Landsverneplan Statkraft 2010. Forf. og Anne Rogstad. av små kraftverk. Ny utgave. (Erstatter Rogstad, Ingunn Åsgard Bendiksen og Elisabeth Høvås og Helena Nynäs. Nr. 6 Klimautfordringer i kraftsektoren frem Veileder 2003:02.) Red. Jan Slapgård og Kjersti Halmrast. mot 2100. Sammendragsrapport. Forf. Kjell Erik Stensby. Nr. 5 Klimautfordringer i kraftsektoren frem Roger Steen, Håvard Hamnaberg, Svein Nr. 3 Flommen på Sør- og Vestlandet novem- mot 2100. Utredning utarbeidet for Olav Arnesen, Carsten Stig Jensen, Nr. 2 Veiledning i risiko- og sårbarhetsanaly- ber 2009. Forf. Ingjerd Haddeland. Regjeringens klimatilpassingsutvalg av Ingvild Vaggen Malvik, Kjell Molkersrød ser for kraftforsyningen. Et grunnlag for NVE. Hovedrapport. Red. Roger Steen. og Jan Sørensen. godt beredskapsarbeid. Nr. 4 Evaluering av seNorge dataversjon 1.1. Forf. Heidi Bache Stranden. Nr. 6 Storglomfjordutbyggingen. Hydrologiske Nr. 7 Norges hydrologiske stasjonsnett. Analyse Nr. 3 Konsesjonshandsaming av vasskraft- undersøkelser i 2009. Red. Truls Erik og strategi. Red. Thomas Skaugen. saker. Rettleiar for utarbeiding av Nr. 5 Oversikt over vedtak og utvalgte saker. Bønsnes og Margrethe Elster. meldingar, konsekvensutgreiingar og Tariffer og vilkår for overføring av kraft i Nr. 8 Kulturminner i vassdrag. Flom- og erosjons- søknader. Red. Ragnhild Stokker. 2009. Forf. Inger Sætrang. Nr. 7 Application of the Senorge 1D model sikring, kanaler og miljøtiltak. Forf. Anders to Armenian snow data. Forf. Thomas Aarøe Mømb, Helena Nynäs og Tharan Nr. 4 Rettleiing i risiko- og sårbarheitsanaly- Nr. 6 Flomberegning for Sira ved Tonstad Skaugen. Fergus (bok). sar for kraftforsyninga. Eit grunnlag for (026.Z). Forf. Lars-Evan Pettersson. godt beredskapsarbeid. (Nynorsk ver- Nr. 8 Nedre Otta kraftverk. Virkninger på Nr. 9 Landsomfattende mark- og grunnvanns- sjon av Veileder 2010:02) Prosjektleder Nr. 7 Forskrift om energimerking av byg- vanntemperatur- og isforhold samt nett. Drift og formidling 2009. Forf. Jørn Roger Steen. ninger og energivurdering av tekniske lokalklimaet. Forf. Ånund Sigurd Opdahl og Hervé Colleuille. anlegg. Forslag til endringer i forskrift Kvambekk. FAK TA ARK av 18.12.2009 nr.1665. Red. Anne Cecilie Nr. 10 Kvartalsrapport for kraftmarkedet. 1. Nr. 1 Svartisen Subglasiale Laboratorium - L. Bond. Nr. 9 Nils Kristian Orthe (NVE), Liss M. kvartal 2010. Red. Tor Arnt Johnsen. unikt forskningslaboratorium under Andreassen (NVE), Rune Engeset (NVE), isen. Nr. 8 Flommen i Nord-Norge mai 2010. Forf. Øystein Godøy (met.no), Mari Anne Nr. 11 Årsrapport for utførte sikrings- og Lars-Evan Pettersson. Killie (met.no), Kjetil Melvold (NVE), miljøtiltak 2009. Beskrivelse av utførte Nr. 2 Konsesjoner til vindkraft og kraftlednin- Zelalem Mengistu (NVE), Frode anlegg. Red. Anne Haugum. ger på Fosen og Namdalen. Nr. 9 Forslag til endringer i forskrift 11. mars Randen (NVE), Thomas Skaugen (NVE) 1999 nr. 301, om måling, avregning mv. Overvåking av kryosfæren med jord- Nr. 12 Analyse av dambruddsbølger. Red. DIVERSE Høringsdokument november 2010. Red. observasjonsdata. Sluttrapport Grethe Holm Midttømme. Annual Report 2009 The cooperation Thor Erik Grammeltvedt. for CryoRisk-prosjektet. between the Norwegian Agency for Nr. 13 Kvartalsrapport for kraftmarkedet. 2. Development Cooperation (Norad), the Nr. 10 Flommen i Sør-Norge oktober 2010. Forf. Nr. 11 Groset forsøksfelt (016.H5). Grunnvanns- kvartal 2010. Red. Tor Arnt Johnsen. Ministry of Foreign Affairs (MFA) and Lars-Evan Pettersson. og markvannsundersøkelser. the Norwegian Water Resources and Tilstandsoversikt 2009-10. Forf. Per Alve Nr. 14 Klimatilpasning innen NVEs ansvarsom- Energy Directorate (NVE). Red. Lisbeth Nr. 11 Flomberegning for Audna ved Vigeland, Glad og Hervé Colleuille. råder. Strategi 2010 - 2014. Red. Arne T. Karijord, Tore Lium. 023.Z. Forf. Erik Holmqvist. Hamarsland. Nr. 10 Filefjell - Kyrkjestølane (073.Z). Havvind Forslag til utredningsområder. Nr. 12 Flaumane i Midt-Noreg i mai og juni Grunnvanns- og markvannsundersøkel- Nr. 15 Kvartalsrapport for kraftmarkedet. 3. Red. Gudmund Bartnes. 2010. Forf. Erik Holmqvist. ser. Tilstandsoversikt 2009-10. Forf. Per kvartal 2010. Red. Tor Arnt Johnsen. Alve Glad og Hervé Colleuille. Vannet vårt Hydrologi i Norge 2009. Nr. 13 Vidareutvikling av modell for fastsetjing Nr. 16 Kraftoverføringens kulturminner. Red. Heidi H. Pikkarainen. av kostnadsnormer for regional- og sen- Nr. 12 Lappsætra tilsigsfelt (156.DC). Forfattere: Sissel Riibe og Henning tralnett. Invitasjon til innspel. Forf. Roar Grunnvanns- og markvannsundersøkel- Weyergang-Nielsen, NVE (bok). Årsmelding 2009 Norges vassdrags- og Amundsveen, Elena Bråten, Ole-Petter ser. Tilstandsoversikt 2009-10. Forf. Per energidirektorat. Red. Hanne Bakke. Kordahl, Hilde Marit Kvile, Tore Langset Alve Glad og Hervé Colleuille. R APPORTSERIEN MILJØ- og Siri H. Steinnes. BASERT VANNFØRING 2009 Annual Report The Norwegian Nr. 13 Skurdevikåi tilsigsfelt (015.NDZ). Nr. 1 Ål og konsekvenser av vannkraftutbyg- Energy Regulator. Red. Tor Arnt Johnsen / Nr. 14 Flomberegning for Naustavassdraget Grunnvanns- og markvannsundersøkel- ging. En kunnskapsoppsummering. Per Tore Jensen Lund. (084.7Z). Forf. Lars-Evan Pettersson. ser. Tilstandsoversikt 2009-10. Forf. Per Red. Eva B. Thorstad. Alve Glad og Hervé Colleuille. Future Climate and Renewable Energy: Nr. 15 Forslag til endringer i forskrift 11. mars Nr. 2 Etterundersøkelser ved små kraftverk. Impacts, Risks and Adaptation, 1999 nr. 301, om måling, avregning mv. R APPORTSERIEN Sumvirkninger på landskap. Botaniske Conference proceedings. Red Heidi H. Oppsummering av høringsuttalelser og Nr. 1 Kvartalsrapport for kraftmarkedet. 4. verdier og småkraft. Bunndyr og Pikkarainen. endelig forskriftstekst. Red. Thor Erik kvartal 2009. Red. Tor Arnt Johnsen. småkraft. Konsesjonsfrie mikro- og Grammeltvedt. minikraftverk. Red. Gunn E. Frilund. Energimerking av yrkesbygg og energi- Nr. 2 Tilgangen til fornybar energi i Norge. Et vurdering av tekniske anlegg. OPPDR AGSR APPORTSERIE A innspill til Klimakur 2020. Red. Håvard Nr. 3 Temperaturforhold i elver og innsjøer. Nr. 1 Nedre Otta kraftverk. Konsekvenser av Hamnaberg. Tiltak for regulering av temperatur. Energimerk boligen din. utbyggingsplanene. Erosjon og sedi- Simuleringsmodeller. Forf. Kjetil Arne menttransport. Forf. Margrethe Cecilie Nr. 3 Klimagassutslipp fra fjernvarme: Tiltak Vaskinn. NyHEITSBREV Elster og Patricia Dawn Kennie. og virkemidler. Et innspill til Klimakur Energimerking hvitevarer. 2020. Red. Håvard Hamnaberg og Asle REPORT SERIES Nr. 2 Sauland kraftverk. Virkninger på vann- Selfors. Nr. 1 Has streamflow changed in the Nordic Energimerking av bygg. temperatur- og isforhold. Forf. Ånund countries? Forf. Hege Hisdal, Erik Sigurd Kvambekk. Nr. 4 Tiltak og virkemidler for redusert Holmqvist, Jóna Finndís Jónsdóttir, utslipp av klimagasser fra norske Páll Jónsson, Esko Kuusisto, Göran bygninger. Et innspill til Klimakur 2020. Lindström og Lars A. Roald. 48
Andre publikasjonar ARTIKL AR I INTERNASJONALE VITENSKAPELEGE TIDSSKRIFT Museth, J., Borgstrøm, R. & Brittain, J.E. Milner, A.M. , Brittain, J.E., Brown, L.E. MED FAGFELLEVURDERING 2010. Diet overlap between introduced & Hannah, D.M.. 2010. Water sources Borgstrom, R, Museth, J & Brittain, J.E. European minnow (Phoxinus phoxinus) and habitat of Alpine streams. I: Alpine 2010. The brown trout (Salmo trutta) in and young brown trout (Salmo trutta) Waters (U. Bundi, red.). Springer forlag. s. the lake, Øvre Heimdalsvatn: long-term in the lake, Øvre Heimdalsvatn: a result 175-191. changes in population dynamics due to of abundant resources or forced niche exploitation and the invasive species, overlap? Hydrobiologia 642: 93-100. Nynäs, Helena 2010. Water as a symbol European minnow (Phoxinus phoxinus). of national identity in Norway. I Inter- Hydrobiologia 642: 81-91. Naestad, F. & Brittain, J.E. 2010. Long- graded Watershed Management - term changes in the littoral benthos of a perspectives and problems (E. Beheim, Brittain, J. E. & Borgstrom, R. 2010. The Norwegian subalpine lake following the J. Krecek, G. S. Rajwar & M. D. F. Haigh, Norwegian reference lake ecosystem, introduction of the European minnow red.). Springer forlag. Øvre Heimdalsvatn. Hydrobiologia 642: (Phoxinus phoxinus). Hydrobiologia 642: 5-12. 71-79. Brittain, J. E. & Borgstrom, R. 2010. Rankinen, K., Thouvenot-Korppoo, M., The subalpine lake ecosystem, Øvre Lazar, A., Lawrence, D., Butterfield, D., Helmdalsvatn, and its catchment: local Veijalainen, N., Huttunen, I. & Lepistö, and global changes over the last 50 years A. (2010) Application of the catchment - Preface. Hydrobiologia 642: 1-4. scale erosion and sediment delivery model INCA-Sed to four small study Brittain, J.E. & Bjørnstad, H.E.. 2010. A catchments in Finland. Catena 83(1): long-term study of catchment inputs of 64-75. Cs-137 to a subalpine lake in the form of allochthonous terrestrial plant material. Rasmussen, L. A., Andreassen, L.M., Hydrobiologia 642: 101-106. Baumann, S. & Conway, H. (2010) Little Ice Age precipitation in Jotunheimen, Brittain, J.E. & Gjerseth, J.E. 2010. southern Norway. The Holocene 20 (7): Long-term trends and variation in 1039–1045. Cs-137 activity concentrations in brown trout (Salmo trutta) from Øvre Skaugen, T. & Andersen, J. (2010) Heimdalsvatn, a Norwegian subalpine Simulated precipitation fields with lake. Hydrobiologia 642: 107-113. variance-consistent interpolation. Hydrological Sciences Journal 55(5): Fleig, A., Tallaksen, L.M., Hisdal, H., 676-686. Stahl, K. & Hannah, D.M. (2010) Inter- comparison of weather and circulation Stahl, K., Hisdal, H., Hannaford, J. type classifications for hydrological Tallaksen, L.M., van Lanen, H.A.J., drought development. Physics and Sauquet, E., Demuth, S., Fendekova, M. Chemistry of the Earth 35: 507-515. & Jódar, J. (2010) Streamflow trends in Europe: evidence from a dataset of near- Golosov V.N., Belyaev, V.R. Aseeva, natural catchments, HESS 14: 2367-2382. E.N., Bogen, J., Bonte, P., Ivanova, N.N. Markelov, M.N. & Ottesen., R.T. (2010) Wilson, D., Hisdal, H. & Lawrence, Perspectivy ispolzovaniya integralnogo D. (2010) Has streamflow changed in podkhoda v geokhemiko-geomorpholo- the Nordic countries? – Recent trends gicheskikh issledovaniyakh v rechnykh and comparisons to hydrological basseinakh (Perspectives of integrate projections. Journal of Hydrology 394: approach application in geochemical 334-346. and geomorphological studies in river basins - in Russian). Makkeveevskie Zinke, P., Olsen, N.R.B., Bogen, J. & chteniya-2009, Izd-vo Mosk. Universiteta: Ruther, N. (2010) 3D modelling of the 29-40. flow distribution in the delta of Lake Øyeren, Norway. Hydrology Research Kvambekk, Å.S. & Melvold, K. (2010) 41(2): 92-103. Long-term trends in water temperature and ice conditions in the subalpine lake, BØKER OG KAPITTEL I BØKER Øvre Heimdalsvatn, and nearby lakes Brittain, J.E. & Borgstrøm, R. (red.) 2010. and rivers and the influence of the air The subalpine lake ecosystem, Øvre temperature. Hydrobiologica 642(1): Heimdalsvatn, and its catchment: local 47-60. and global changes over the last 50 years. Developments in Hydrobiology Lazar, A., Butterfield, D., Futter, M.N., 211. Springer. 126 s. Rankinen, K., Thouvenot-Korppoo, M., Jarritt, N., Lawrence, D., Wade, A. & Brittain, J.E. 2010. Radionuclide Whitehead, P.G. (2010) An assessment transfers in freshwater ecosystems. of the fine sediment dynamics in an I: Handbook of Parameter Values upland river system: INCA-Sed modifi- for the Prediction of Radionuclide cations and implications for fisheries. Transfer in Terrestrial and Freshwater Science of the Total Environment 408: Environments. IAEA, Wien. s. 117-131 2555-2566. n v e å r s m e l di ng 2 010 49
ARTIKL AR I KONFER ANSE- PUBLIKASJONAR MED Change: Facing Risks and Threats to Zemp, M. (lead), Andreassen, L.M., FAGFELLEVURDERING Water Resources, IAHS Publ. 340: 77-85. Braun, L., Chueca, J., Fischer, A., Hagen, Belyaev, VR., Zavadsky, AS., Markelov, J.O., Hoelzle, M., Jansson, P., Kohler, J., MV., Ottesen, RT., Bogen, J., Golosov, van Loon, A.F., van Lanen, H.A.J., Hisdal, Meneghel, M., Stastny, P. and Vincent, C. VN., Aseeva, EN., Kuznetsova, yS. (2010) H., Tallaksen, L.M., Fendekova, M., Technical Paper on ”Impacts of climate Assessment of overbank sedimentation Oosterwijk, J., Hórvat, O. & Machlica, A. change on snow, ice, and permafrost in rates and associated pollutant transport (2010) Understanding hydrological win- Europe: Observed trends, future projec- within the Severnaya Dvina River ter drought in Europe, Global Change: tions, and socio-economic relevance” Basin. Proceedings 11th International Facing Risks and Threats to Water Chapter 4.2 Glaciers and ice caps. Symposium on River Sedimentation, Resources, IAHS Publ. 340: 189-197. 6-9 September 2010, Stellenbosch, South POPULæRVITENSKAPELEGE Africa.ISBN-978-0-7972-1267-1and CD. Wilson, D., Hisdal, H. & Lawrence, D. ARTIKL AR (2010) Trends in streamflow in the hy- Andreassen, L.M., B. Kjøllmoen, K. Bogen, J. & Bønsnes, T.E. (2010) The dropower producing Nordic countries Melvold, S.H. Winsvold, Ø. Nordli og A. impact of diurnal peaked regulation and implications for water resource Rasmussen. 2010. Stor nedsmelting av on erosion and sedimentation in hy- management, IAHS Publ. 340: 279-285. breene i Finnmark. Klima 6/2010, 4-5 dropower reservoirs. Proceedings 11th International Symposium on River Wong, W.K., Beldring, S., Haddeland, I. & Kjærstad, G., Andersen, T., Olsvik, H.A. & Sedimentation, 6-9 September 2010, Hisdal, H. (2010) Climate Change effects Brittain, J.E. 2010. Døgnfluer, øyenstik- Stellenbosch, South Africa. Proceedings on droughts in Norway. Global Change: kere, steinfluer og vårfluer. I: Norsk WASER symposium, Univ. Stellenbosch, Facing Risks and Threats to Water rødliste for arter 2010. Trondheim: South Africa, ISBN-978-0-7972-1267-1 and Resources, IAHS Publ. 340: 198-204. Artsdatabanken. s. 227-234. CD- rom. R APPORTAR Nilsen, yngve 2010. På terskelen til den Bogen, J. (2010) Glacier fed rivers- Their Beldring, S., Evans, S., Krysanova, V., ”levende natur”. Landskapsarkitekten contribution to the sediment budget. Sjöberg, B., Tett, P., Whitehead, P. 2010. Knut Ove Hillestads virke i NVE 1963- in:Veranstaltungen 1/2010 “Flussysteme Review of the Swedish national model- 1990. Historisk tidsskrift, bd. 89 s. 71-92. in Raum und Zeit” – Proceedings from ling system. Report from the scientific Universitetsforlaget the 12 .Gewassermorphologisches committee for review of the Swedish Kolloquium. Bundesanstalt für integrated model system for Hydrology, Gewasserkunde, Koblenz: 34-46. Oceanography and Meteorology for the Environment (HOME) to Swedish Bogen, J. (2010) Sediment dynamics of Meteorological and Hydrological glacier-fed rivers, Sediment Dynamics Institute, 12s for a Changing Future, IAHS Publ. 337: 181-188. Bogen, J. 2010 Mulige sektorvise tiltak i vassdrag og tette flater. Kap Brittain, J.E. 2010. New challenges and 5.3 side 51 – 56 i: Vurdering av routines in the environmental mana- tiltak mot bortfall av sukkertare. gement of hydropower in Norwegian Arbeidsgruppen for sukkertare. Klima rivers. Hydroenergia 16.-19. juni.2010. og Forurensningsdirektoratet, TA 2585/2 Lausanne, Sveits. – 2009, 96s Kennie, P., Bogen J. &Olsen, H.C. (2010) Deelstra, J., Farkas, C., Engebretsen, A., Estimating long term sediment yields Kværnø, S.H., Beldring, S., Olszewska, from sediment core analysis. Annals of A. 2010. Can we simulate runoff from Warsaw University of Life Sciences 42 (1): agriculture-dominated watersheds? 115-126. Comparison of the Drainmod, SWAT, HBV, COUP and INCA models applied Laaha, G., Sauquet, E., Hisdal, H., Kroll, for the Skuterud catchment. Bioforsk C.N., van Lanen, H.A.J., Tallaksen, L.M., FOKUS, 5(2), 18-19. Woods, R. (2010) FRIEND’s contribution to the PUB Benchmark Assessment Marty, C. (lead) Skaugen, T., Pecho, J., Report on low flow estimation. Global Lopez-Moreno, J.I., Jonas, T, MaETC-AAC Change: Facing Risks and Threats to Technical Paper on Impacts of climate Water Resources, IAHS Publ. 340: 54-60. change on snow, ice, and permafrost in Europe: Observed trends, future projec- Solberg, R., B. Wangensteen, T. tions, and socio-economic relevance”, Kristoffersen, M.A. Killie, L.A. Breivik, Chapter 4.1 Snow cover. Ø. Godøy, H. Klein, S. Eastwood, L.M. Andreassen, S.H. Winsvold, M. König Thorsteinsson, T., Pundsack, J. (Eds.), (2010) First results from the CryoClim Snorrason, Á, Vörösmarty, C.J., Destouni, system for cryospheric climate monito- G., Puupponen, M., Beldring, S., ring. Proceedings of ESA Living Planet Hasholt, B., Vuglinsky, V., Pietroniro, A., Symposium, 28 June to 2 July 2010, Frenzel, S.A. 2010. Arctic-HyDRA. The Bergen, Norway, 6 pp. Arctic Hydrological Cycle Monitoring, Modelling and Assessment Programme, van Huijgevoort, M.H.J., van Loon, A.F., Science and Implementation Plan. ISBN Rakovec, O., Haddeland, I., Horácek, S., 978-9979-9975-0-4, http://arctichydra. van Lanen, H.A.J. (2010) Drought assess- arcticportal.org, 54 pp. ment using local and large-scale forcing data in small catchments, Global 50
følg oss også på: www.nve.no n v e å r s m e l di ng 2 010
noregs vassdrags- og energidirektorat hovudkontor region nord region vest Middelthunsgate 29 Kongensgate 14-18 Naustdalsvn. 1b Pb. 5091 Majorstuen, Pb. 394, Pb. 53, 0301 Oslo 8505 Narvik 6801 Førde Telefon 22 95 95 95 Telefon 76 92 33 50 Telefon 57 83 36 50 Telefaks 22 95 90 00 Telefaks 76 92 33 51 Telefaks 57 83 36 51 www.nve.no E-mail rn@nve.no E-mail rv@nve.no region midt-noreg region sør region aust Trekanten Anton Jenssens gate 7 Vangsveien 73 Vestre Rosten 81, Pb. 2124, Pb. 4223, 7075 Tiller 3103 Tønsberg 2307 Hamar Telefon 72 89 65 50 Telefon 33 37 23 00 Telefon 62 53 63 50 Telefaks 72 89 65 51 Telefaks 33 37 23 05 Telefaks 62 53 63 51 E-mail rm@nve.no E-mail rs@nve.no E-mail ro@nve.no

More Related Content

PDF
Norges vassdrags-og energidirektorat - informasjonsbrosjyre
byErik Johnsen
 
PDF
Årsmelding 2009
byNorges vassdrags- og energidirektorat
 
PDF
Program for Norges energidager 2011
byNorges vassdrags- og energidirektorat
 
PPT
Klimaendring Og Naturskade RøRos 11 02 08 Veven (2)
byanskaar
 
PPTX
REVSocial Media Group - Why Every Business Needs to Get Social
byWarren Daly
 
PPS
Beijing
bycaritocflorez
 
PDF
Fakta 2 12-420k v ofoten og hammerfestw
byNorges vassdrags- og energidirektorat
 
PDF
Vannet vårt 2010
byNorges vassdrags- og energidirektorat
 
Norges vassdrags-og energidirektorat - informasjonsbrosjyre
byErik Johnsen
 
Årsmelding 2009
byNorges vassdrags- og energidirektorat
 
Program for Norges energidager 2011
byNorges vassdrags- og energidirektorat
 
Klimaendring Og Naturskade RøRos 11 02 08 Veven (2)
byanskaar
 
REVSocial Media Group - Why Every Business Needs to Get Social
byWarren Daly
 
Beijing
bycaritocflorez
 
Fakta 2 12-420k v ofoten og hammerfestw
byNorges vassdrags- og energidirektorat
 
Vannet vårt 2010
byNorges vassdrags- og energidirektorat
 

Similar to Årsmelding 2010

PDF
Energi og EØS-21.11.2011
bymadslo
 
PDF
Hvordan skape grønne investeringer. presentasjon for md 5. mars 2012
byEnergiNorge
 
PPTX
121006 moen auf_stavanger
byFrank Emil Moen
 
PPT
Hvorfor Miljø Nå?
byGamnes farm
 
PDF
20100311 Ntl Sørmarka
byDag Westhrin
 
PDF
120105 narvik dalane_fornybar
byFrank Emil Moen
 
PDF
Energiutredning Utsira 2009 Pdf
byUtsira Kommune
 
PPTX
Klimakademiet 13. feb. presentasjon av en grønn tråd fra dag christensen, ene...
byEnergiNorge
 
PDF
Kapasitetsutfordringer innen fornybar energi thema
byEnergiNorge
 
PDF
SAE Vind - Hvor trykker skoen mest
bytinaege
 
PDF
110305 vindenergi dalane_arbeiderpartiet
byFrank Emil Moen
 
PDF
Ny energiutdanning ved Dalane videregående skole - Kommunestyret Eigersund
byFrank Emil Moen
 
PDF
Realisering av større vannkraftprosjekter innen 2020 ved gaute skjelsvik i ei...
byEnergiNorge
 
PDF
Nye utdanninger energieffektivisering og fornybar energi Dalane vg skole
byFrank Emil Moen
 
PPT
Torbjørn Skjerve
byTrøndelag fylkeskommune TRFK
 
PDF
NVE strategi 2010-2014
byErik Johnsen
 
PPTX
Erfaringer etter dagmar, ved asgeir aase kds sogn og fjordane
byEnergiNorge
 
PDF
110829 fornybar dalane_vgs
byFrank Emil Moen
 
PDF
Utfordringer og muligheter for norsk petroleumsnæring
byE.ON Exploration & Production
 
PPTX
Generator 2011 eimund nygård miljøvennlige energiløsninger
byLyse Energi AS
 
Energi og EØS-21.11.2011
bymadslo
 
Hvordan skape grønne investeringer. presentasjon for md 5. mars 2012
byEnergiNorge
 
121006 moen auf_stavanger
byFrank Emil Moen
 
Hvorfor Miljø Nå?
byGamnes farm
 
20100311 Ntl Sørmarka
byDag Westhrin
 
120105 narvik dalane_fornybar
byFrank Emil Moen
 
Energiutredning Utsira 2009 Pdf
byUtsira Kommune
 
Klimakademiet 13. feb. presentasjon av en grønn tråd fra dag christensen, ene...
byEnergiNorge
 
Kapasitetsutfordringer innen fornybar energi thema
byEnergiNorge
 
SAE Vind - Hvor trykker skoen mest
bytinaege
 
110305 vindenergi dalane_arbeiderpartiet
byFrank Emil Moen
 
Ny energiutdanning ved Dalane videregående skole - Kommunestyret Eigersund
byFrank Emil Moen
 
Realisering av større vannkraftprosjekter innen 2020 ved gaute skjelsvik i ei...
byEnergiNorge
 
Nye utdanninger energieffektivisering og fornybar energi Dalane vg skole
byFrank Emil Moen
 
Torbjørn Skjerve
byTrøndelag fylkeskommune TRFK
 
NVE strategi 2010-2014
byErik Johnsen
 
Erfaringer etter dagmar, ved asgeir aase kds sogn og fjordane
byEnergiNorge
 
110829 fornybar dalane_vgs
byFrank Emil Moen
 
Utfordringer og muligheter for norsk petroleumsnæring
byE.ON Exploration & Production
 
Generator 2011 eimund nygård miljøvennlige energiløsninger
byLyse Energi AS
 

More from Norges vassdrags- og energidirektorat

Årsmelding 2010

  • 1.
  • 4.
    Innhald «Vatn og energi for ei berekraftig utvikling» NVEs visjon 5 Forord 6 Årskavalkade 8 Menneska og organisasjonen 9 Årsverk og turnover 10 Om NVE 11 NVEs regionteneste 12 Forsking og utvikling 14 Tilsyn og reaksjonar 16 Kvikkleireskredet i Lyngen utgjeven av 18 «Øvelse kvikkeleire» Noregs vassdrags- og energidirektorat 19 Over 60 skred på ei veke i Sunndalen 20 Overvaking og varsling av store fjellskred ansvarleg redaktør 20 Vidareutvikling av flaumsonekart Bjørn Svenungsen 21 Arealplansaker 22 Sikring mot skade frå flaum og skred redaktør Hanne Bakke 24 Tidleg, tørr og kald vinter 26 Nytt geokjemisk atlas for Svalbard grafikk 27 Etablering av regional snøskredvarsling Neue Design Studio 28 Styrka bemanning gav rekordmange konsesjonar omslag 30 Eit år med «monstermaster» Neue Design Studio 31 Vindkraft og kraftleidningar i Midt-Noreg 32 Kraftsituasjonen i 2010 foto NVE om ikkje anna er oppgjeve. 33 Klimakur Føregåande side: Hilde T. Harket/NVE. 33 Energimerking av bygg Denne sida: Sissel Riibe/NVE (over) 34 NVE og europeiske aktivitetar og Bjørn Lyskjold/NVE (under). 34 Nordisk regulatorsamarbeid 34 Økonomisk regulering rådgjeving og design Neue Design Studio 34 Opphavsgarantiar 34 Lite vindkraft-produksjon produksjon 35 Havvind Fladby Grafisk rådgivning 36 Energistatistikk og produksjon AS 38 NVEs museumsordning 40 Liberia – energisektoren må byggjast rapporten er tilgjengeleg på opp på nytt www.nve.no 41 Tre-årig engasjement i det sørlege Afrika avslutta 41 Bulgaria – oppbygging av el-marknaden 43 Økonomi 44 Utgifter og inntekter 48 Publikasjonsliste
  • 5.
    Eit år somsyner framtidas utfordringar takast med i vurderinga, blir problem- stillingen og frontane fasettert. Omsynet til å sikre befolkninga tilgang til sikker energiforsyning med minst mogeleg inngrep i naturen er ein viktig del av NVE si konsesjonsbehandling. I lys av debattane om straumpris, forsyningssikkerheit, klima og miljø er det naturleg å stille seg spørsmål ved kva slags samfunnsutvikling vi ynskjer oss i Noreg. Skal vi ha ei samfunns- utvikling som tilpassar seg det energi- systemet vi har, eller skal vi byggje eit energisystem som er tilpassa det sam- funnet vi må skape for å hindre global oppvarming? Desse problemstillingane illustrerer 2010 var eit år som synleggjorde nokre landa. Samstundes vil vi snart få avklart behovet for å tenke heilskapleg og fram- av dei store utfordringane samfunnet kva for plikter Noreg har i høve til tidsretta om det norske energisystemet. står overfor i åra som kjem. fornybardirektivet. Om vi ikkje byggjer Dette gjeld både sikkerheit, infrastruktur, Dette var eit år som både i inngang infrastruktur til transport av denne nye marknad, miljø og klima. I NVE sin og utgang var prega av ein stram kraft- energien, vil han ha liten verdi for klima strategi for 2010-2014 heiter det: situasjon. Vinteren 2010 var kald, og og marknad. Det er derfor nødvendig svenskane hadde i periodar sine kjerne- med godt koordinert konsesjonsbehand- «NVE har i lys av utviklingen de senere kraftverk kopla ut. Året var eit tørrår, ling av produksjonsanlegg og nettanlegg, årene sett behovet for større grad av og med lite snø i fjellet medførte det og bygging av desse. samhandling og samarbeid mellom de mindre tilsig til magasina enn normalt. Kraftforsyninga har tidlegare blitt ulike aktørene i bransjen, myndigheter, Vi gjekk derfor inn i vinteren 2011 med omtala som «indrefileten i norsk sam- samarbeidende institusjoner og i det mindre vatn i vassmagasina enn normalt. funnskritisk infrastruktur». NVE regis- politiske miljø. Kompleksiteten innenfor Resultatet har blitt to vintrar med høge trerer aukande grad av konflikt ved NVEs forvaltningsområder tilsier større straumprisar, og ein brei debatt i det behandling av nettanlegg. Nettforsterking behov for planmessighet, langsiktighet og norske samfunnet om straumprisar er nødvendig av omsyn til forsynings- kontinuitet i vårt arbeid. Med andre ord og regulering av kraftmarknaden og sikkerheiten, for å kunne nå målsetjinga – se elementene i et helhetsperspektiv.» kraftsystemet. om fornybar energiproduksjon og for Debatten om tiltak for å styrke for- å oppfylle dei nasjonale klimamåla. Slik vi ser det, er NVE den aktøren som syningssikkerheiten har stått sentralt I møte med sterkt engasjement, som kan ta rolla med å sjå elementa i eit i året som gjekk. I juli offentleggjorde Hardangersaka er eit døme på, blir heilskapsperspektiv. NVE ynskjer å bidra regjeringa sitt vedtak om å byggje kraft- dette krevjande – fagleg, økonomisk med å legge eit heilskapleg, fagleg, liner mellom Sima og Samnanger. og politisk. balansert og godt fundert grunnlag Debatten om kraftliner eller sjøkabel Debatten i Hardanger syner at den for departementet, regjeringa og prega nyheitsbildet gjennom sommaren, visuelle delen av miljøvernet den sei- Stortinget si utforming av framtidas fram til regjeringa i august valde å ned- nare tida er blitt viktigare i forhold til energipolitikk. setje fire uavhengige ekspertutval for det tradisjonelle naturvernet, som land- å belyse ulike sider ved ei eventuell skapsvern, artsmangfald, og dyrevern. sjøkabelløysing. I tillegg står det lokale miljøvernet opp 2010 var eit rekordår i talet på mot dei nasjonale og globale klima- behandla konsesjonar. Til saman blei utfordringane. Utbygging av ei kraftline 4,3 TWh ny energiproduksjon klarert. for å opne for ny fornybar energi, som Agnar Aas Frå 1. januar 2012 trer Noreg inn i ein eit klimatiltak, står i konflikt med det vassdrags- og energidirektør felles elsertifikatmarknad med Sverige. lokale miljøvernet. Når forsynings- Dette skal utløyse til saman 26,4 TWh sikkerheit, lokal og regional verdi- ny fornybar energiproduksjon i dei to skaping og samfunnsøkonomi skal n v e å r s m e l di ng 2 010 5
  • 6.
    Årskavalkade 3 1 2 Januar Februar Mars › Energimerkeforskrifta for bygningar › Inntektsrammer til nettselskapa – › NVE tilrår at reservekraftverka i trer i kraft lågare enn varsla Midt-Noreg kan nyttast ved utfall › Pressa kraftsystem – låg fyllingsgrad › 72 000 kundar får redusert nettleige i kraftsystemet og høgt forbruk › Vitel utestengt frå Nord Pool – 23 000 › Rettleiing om ROS-analysar i kraft- › Rapport om regulering av nettselskapa straumkundar overført til sitt lokale forsyninga › Ny damsikkerheitsforskrift – definerer nettselskap › Snøskred i Sunndal klarare roller og ansvar for eigarar og › Energisamarbeid med Nepal personell knytt til vassdragsanlegg › Klimakur 2020 – NVE bidreg med tre sektorrapportar › Lågaste grunnvasstand på 30 år April Mai Juni › Lite snø i fjellet › Mange skred i nord › Rapport om vinterens kraftsituasjon › Ny boreteknologi gjev enklare små- › Rekordgod energimerking av kvite- til OED kraftutbygging. Utviklingsarbeidet varer – 2 av 3 korrekt merka › Miljøtilsynet på offensiven – delfinansiert av NVE › Endringar i energimerkeforskrifta inspeksjon ved 45 småkraftverk med › Skred og vassdragsdagane i Larvik m. a. sammenslåing til kun eit konsesjonsfritak › Ny bok: «Kulturminner i vassdrag» energimerke › Institusjonsavtale med Etiopia om › Flaumvarsel på yr.no bistand innan energi og hydrologi › Målingar frå 14 brear syner svært lite snø på breane 6
  • 7.
    1 Utsnitt fråboka «Kraftoverføringens kulturminner» som kom ut i desember. Foto: Sissel Riibe/NVE. 2 Befaring etter kvikkleireraset på Lyngseidet i Troms i september. Foto: Hilde Totland Harket/NVE. 3 Tilsynsarbeidet har pågått heile året. Foto: NVE. 4 NVE underskreiv fleire samarbeidsavtalar om bistand innan energi og hydrologi i 2010, m.a. med Etiopia. Foto: Hanne Bakke/NVE. 5 I mars gjekk det over 60 snøskred på ei veke i Sunndal i Møre og Romsdal. Foto: Andrea Taurisano/NVE. 4 5 Juli August September › OED opprettheld NVEs konsesjons- › Sima Samnanger: Regjeringa set › Evakuering etter leirskred i Lyngen vedtak om å byggje kraftleidningen ned fire utval som konkluderer i › Øvelse Kvikkleire Sima-Samnanger. Stort engasjement februar 2011 › Varsla lovbrotsgebyr til seks nett- lokalt og nasjonalt › Jøkulhlaup i Fortun – rask auke selskap – manglar i rasjoneringsplanar › Energimerking for bygg blir obliga- i vasstanden i kraftmagasinet › Forskrift om økodesign for energi- torisk ved sal og utleige Fivlemyrsdammen relaterte produkt– nytt område som › Statnett får løyve til ny sjøkabel til NVE skal følgje opp ordninga Danmark og oppgradering av eksiste- rande kabelsamband over Oslofjorden Oktober November Desember › Låg fyllingsgrad ved inngangen til › NVE lanserer strategi for › Boklansering: «Kraftoverføringens vinteren klimatilpassing kulturminner» › Flaum i Eigersund og på Sør-Vestlandet › Ekstraløyvingar til flaum- › Seksjon for flaum- og skredvarsling › Norges energidager og skredsikring i nord vedteke oppretta › Havvind-rapporten – foreslår utgreiing › NVE underskriv samarbeidsavtalar av 15 område for havvind om bistand med Liberia, Filippinene og Ghana n v e å r s m e l di ng 2 010 7
  • 8.
    Menneska og 1 NVEs leiargruppe per 01.01.2011. Frå venstre: Agnar Aas, Gunn Oland, Bjørn Svenungsen, Marit Lundeteigen Fossdal, Anne Britt Leifseth, Rune Flatby, Kjell Otto Bjørnå og Morten Johnsrud. organisasjonen Foto: Hilde Totland Harket/NVE. NVE er i utvikling og søkjer til ein kvar tid å ha ein organisering som gjer at vi kan handtere både nye og eksisterande oppgåver og utfordringar på ein hensikts- messig måte. 1 organisasjon likestilling og personalpolitikk Frå 2009 fekk NVE ansvaret for ein NVE steig heile 42 plassar, og fekk Det er NVEs mål å ha eit arbeidsmiljø heilskapleg skredberedskap på bak- ein 28. plass på lista over dei mest som sikrar at vi beheld gode tilsette grunn av regjeringas vedtak om å styrkje attraktive arbeidsgjevarane blant uavhengig av kjønn, etnisitet, alder, kartleggingsarbeidet og førebygge teknologistudentar. NVE har også god m.m. Alle tilsette i NVE har same vilkår skredkatastrofar. Bemanninga er styrka dialog med bransjen med tanke på og anledning til arbeid som fremjar dei siste åra for å møte denne utfordringa. rekruttering av studentar til relevante fagleg og personleg utvikling. Kvinner Det er behandla mange konsesjonssaker linjer/fag-område ved lærestadane. utgjer 37,4 prosent av arbeidsstokken, i 2010 innan vasskraft, nett, fjernvarme og 21 prosent av leiarane er kvinner. og vindkraft. over ti år med lågt sjukefråver I tråd med ein livsfaseorientert Dei siste 14 åra har NVE hatt eit lågt personalpolitikk og avtalen om eit kompetanse og rekruttering sjukefråver. I 2010 var sjukefråveret inkluderande arbeidsliv legg NVE til NVE er ein forvaltnings- og kunnskaps- 3,51 prosent. rette for fleksible arbeidstidsordningar, organisasjon med eit høgt utdannings- m.a. overfor seniormedarbeidarar med nivå. Vi søkjer til ein kvar tid å utvikle hms og inkluderande arbeidsliv særleg ansvar for kompetanseover- kompetansen til medarbeidarane slik NVE arbeidar aktivt innan HMS (helse, føring. Ved årsskiftet var 23,3 prosent at den er i samsvar med våre strategiske miljø og sikkerheit) og Arbeidsmiljø- av de tilsette over 55 år. NVE hadde i utfordringar. Det blir regelmessig halde utvalget har halde jamlege møte, med- 2010 to læringar, mot tre i åra før. ulike fagkurs, leiarsamlingar og inn- rekna eit årleg fellesmøte med alle verne- NVEs hovudkontor har sidan august føringsprogram for nytilsette. omboda. Det har vore 14 registrerte avviks- 2009 halde til i midlertidige lokale i Som mange andre arbeidsgjevarar meldingar i 2010 (mot 12 i 2009). Det har Drammensveien 211 og Økernveien 121 har også NVE merka at det har blitt ikkje vore nokre alvorlege personskader. i samband med rehabiliteringa av bygget vanskeligare å få tak i kvalifiserte søkjarar NVE er IA-verksemd og har gode i Middelthunsgate 29. til ein del ledige stillingar, særleg erfaringar med avtalen om eit inklude- sivilingeniørar innan bygg og elkraft, rande arbeidsliv (IA). Alle IA-saker har og hydrologar. NVE har halde bedrifts- blitt behandla fortløpande av personal- presentasjonar, deltatt på fleire karriere- seksjonen i samarbeid med den tilsette, dagar og bidrege med lærerkrefter ved vedkommande sin leiar og eventuelt universitet og høgskular. vernetenesta. 8
  • 9.
    Årsverk og turnover Årsverk Medarbeidarar Turnover (%) 2010 528,5 2010 546 2010 4,8 2009 505,6 2009 520 2009 6,7 2008 455,0 2008 469 2008 10,2 Faste stillingar, hovudkontor Faste stillingar, regionkontor Gjennomsnittsalder (år) 2010 374 2010 149 2010 45,0 2009 347 2009 140 2009 45,0 2008 321 2008 126 2008 45,4 Engasjement, hovudkontor Engasjement, regionkontor Tilsette 2010 2 2010 21 2009 4 2010 53 2009 29 2008 5 2009 78 2008 17 2008 71 Slutta Stillingsutlysingar Søkarar til utlyste stillingar 2010 29 2010 51 2010 1235 2009 35 2009 50 2009 991 2008 48 2008 50 2008 894 n v e å r s m e l di ng 2 010 9
  • 10.
    Om NVE Noregs vassdrags-og energidirektorat (NVE) vart a dminis tr a s jonsav deling a grunnlagt i 1921 og er underlagt Olje- og energi- har ansvar for etaten sin personal- og or- departementet med ansvar for å forvalte Noregs ganisasjonsutvikling, økonomifor-valting, informasjonsteknologi, juridisk rådgjeving vatn- og energiressursar. i tillegg til fellestenester som bibliotek, arkiv og servicesenter. Avdelinga koordinerer tilsynsaktiviteten, kvalitetssikrar innkjøp i NVE og har ansvar for museumsordninga. Vi skal og arbeide for å redusere risikoen nves fire hovudmål: for skadar som følgje av skred og flaum. › Ta vare på miljø- og brukar- energi av deling a NVE skal sikre heilskapleg og miljøvennleg interesser i vassdrag forvaltning av vassdraga, fremje effektiv › Ta vare på sikkerheit og legg rammer for landet sitt energisystem, kraftomsetning, kostnadseffektive energi- beredskap i kraftforsyninga både innan produksjon, omsetning og system og bidra til ein effektiv energibruk. og sikre samfunnet mot skred- energibruk, og utfører tilsyn og følgjer opp krav knytt til sikkerheit og beredskap. Vi leiar òg den nasjonale kraftforsynings- og vassdragsulykker beredskapen. › Fremje verdiskaping gjennom NVE er engasjert i forskings- og utvik- effektiv og miljømessig h y drologisk av deling lingsarbeid, internasjonalt utviklings- akseptabel energiproduksjon samarbeid og er nasjonal faginstitusjon › Fremje effektiv og sikker gjer hydrologiske undersøkingar og analyser for hydrologi. overføring og omsetning av for forvaltinga, m.a. flaumvarsling, publi- › Med hydrologisk spisskompetanse og energi og effektiv energibruk sering av geoinformasjon, utfører opp- dragsverksemd og bidreg innan FoU-verk- systematisk kartleggings- og observasjons- semd, m.a. innan klimaforsking. arbeid, har NVE også blitt ein viktig aktør i norsk og internasjonal klimaforsking. sk red - og va ssdr agsav deling a arbeider med å førebyggje skader som følgje av flaum og skred, gjennom arealplan- nves organisasjon per 01.10.2010 oppfølging, kartlegging og sikringstiltak. Avdelinga har overordna ansvar for NVEs samla innsats knytt til førebygging av skred- Vassdrags- og energidirektør ulykker. SV driftar regiontenesta, inkludert NVE Anlegg. Stabsdirektør Administrasjonsavdelinga Arkiv, bibliotek og museumsordning konses jonsav deling a Kommunikasjonsstab Drift og service Informasjonsteknologi behandlar konsesjonssøknader etter energi- Juridisk rådgivning lova/vassdragslovgjevinga og har det Personal og organisasjon Økonomi offentlege tilsynsansvaret omkring damsik- Seksjon for internasjonalt kerheit og miljøtilsyn. utviklingssamarbeid Energiavdelinga Hydrologisk avdeling Konsesjonsavdelinga Skred- og vassdragsavdelinga Analyse Bre, is og snø Damsikkerheit Areal og sikring Beredskap Geoinformasjon Energikonsesjon Skred- og flaumkartlegging Energibruk Hydroinformatikk Miljøtilsyn Skredkunnskap og -formidling Kraftmarknad Hydrologisk modellering Nettkonsesjon Nett Hydrometri Småkraftverk og vassdragsinngrep Prising av nett-tjenester Sediment og erosjon Regionkontor Anlegg Vassdragskonsesjon Ressurs Vassbalanse Region Midt-Noreg Region Midt-Noreg Økonomisk regulering Region Nord Region Nord Region Sør Region Vest Region Vest Region Aust Region Aust 10
  • 11.
    NVEs regionteneste 1 NVEs regionsjefar. Frå venstre: Stein Nordvi Region Aust, Anne Cathrine Sverdrup Region Sør, Anne Britt Leifseth avdelingsdirektør Skred- og vassdrags- avdelinga, Kari Øvrelid Region Midt-Noreg, Aage S. Josefsen Region Nord og Gunnstein Brakestad Region Vest. Foto: Lillian Jonassen. NVE har hovudkontor i Oslo, og regionkontor i Tønsberg, Hamar, Førde, Trondheim og Narvik. 1 nve anlegg Regionkontora har ei rekke oppgåver NVE anlegg driv entrepenørverksemd innan NVEs forvalting av vassdrag og og utfører i hovudsak vassdragsrelaterte førebygging av skadar frå flaum og oppdrag for NVE. Verksemda er underlagt skred, som: regelverket for Statens forretningsdrift og › Gje innspel og fråsegner til kommu- har tilgang til å utføre inntil 20 prosent nale arealplanar, og annan rådgjeving eksterne oppdrag innanfor vassdrags- i spørsmål som gjeld vassdragsmiljø, relatert verksemd. Alle regionar, med hydrologi og sikkerheit mot flaum, unntak av Region Sør, har slik verksemd. erosjon og skred. › Avgjere om vassdragstiltak er konse- n v e region nord sjonspliktig etter vassressurslova, og elles bidra med konsesjonsbehandling av vassdragstiltak. › Føre tilsyn med miljø og sikkerheit ved vassdragsutbyggingar. Gje bistand til planlegging og gjennomføring av sikringstiltak mot flaum, erosjon og skred, og miljøtiltak i vassdrag. n v e region midt-noreg › Hjelpe politi, kommunar og fylkes- menn med vassdrags- og skredfagleg n v e region v est rådgjeving ved beredskapsplanlegging og krisesituasjonar. n v e region aust › Flaumsonekartlegging hov udkontor n v e region sør n v e å r s m e l di ng 2 010 11
  • 12.
    Forsking og utvikling FoUi NVE støttar opp om kjerneoppgåvene og bidreg til eit betre forvaltningsgrunnlag, og ein heva forvaltningsmessig kompetanse. NVE samarbeider og med ei rekkje utdannings- og forskingsinstitu- sjonar, og deltek i internasjonalt FoU-samarbeid. Her er eit utval prosjekt. prosjekt fjellfrø Som eit resultat av kraftverksutbygging, «Fjellfrø» er oppformering av fjelløko- kostnader ved å bygge ut små og store militær aktivitet, veg- og jernbaneutbyg- typar etablert som ein ’nisjeproduksjon’ vasskraftverk. Oversynet er delt opp i ging og andre menneskelege inngrep, hjå eit titals bønder i Telemark. Frøet blir maskin, elektro, bygg o.a., og presen- er det i norske fjellområde ei rekke omsett gjennom Bioforsks frøforretning terer kurver for ulike komponentar. eksempel på sår i landskapet. På grunn Landvik, og utvalet av økotypar og den Føremålet er å gje eit grunnlag for å av kort vekstsesong, låg temperatur og totale tilgangen på frø er forventa å auke kunne gjere kostnadsoverslag i tidlege ofte karrige og tørre jordbotnforhold kraftig dei nærmaste åra. fasar i planlegging av vasskraftverk, og brukar naturen lang tid på å reparere I 2011-2014 vil «Fjellfrø» bli vidareført det er mykje nytta av energibransjen. slike skadar. For å unngå erosjon og gjennom det nye prosjektet ECONADA Kostnadsunderlaget vert også i 2011 ytterlegare øydelegging er restaurerings- (’ECOlogically sustainable implemen- gjort tilgjengeleg på engelsk. tiltak nødvendig. Eit slikt tiltak er tation of the ‘NAture Diversity Act’ for tilsåing med frø av mest mogeleg stad- restoration of disturbed landscapes in konsekvensar av framtidige eigne økotypar. Norway), der NVE er ein sentral aktør klimaendringar Prosjekt «Fjellfrø» blei etablert av saman med fleire offentlege etatar og I fleire nasjonale og internasjonale Telemark frøavlarlag, NVE, Statkraft, forskingsinstitusjonar. prosjekt vert effekten av klimaendringar Forsvarsbygg, Felleskjøpet Agri, Bioforsk, på vassressursane i Noreg og resten av Norsk landbruksrådgivning og Innovasjon forbetring av målemetodikk – verda studert. Nokre av endringane kan Norge i 2007. Målet er å skreddarsy frøb- det hydrologiske kretslaupet ein allreie no observere i historiske vass- landingar av mest mogeleg stadeigne Nøyaktig kartlegging med laserskanning føringstidsseriar. Døme på dette er økotypar til økologisk restaurering i av Hardangerjøkulen, Ålfotbreen og nokre tidlegare vårflaum og auka vassføring fjellet. Gjennom prosjektet er det samla mindre brear i Nord-Noreg blei utført i om vinteren her i landet. Når det gjeld inn frø av 229 økotypar og av 33 ulike 2010. Denne kartlegginga samanhalde framtida har ein spesielt fokusert på for- artar, med størst vekt på gras og halv- med tidlegare målingar gjer det mogeleg venta endringar i flaum og tørke. Det er gras som sauesvingel, fjellrapp, fjell- å berekne endringar av norske brear. mellom anna berekna forventa endring timotei, smyle, fjellkvein, fjellgulaks og Alle breane på det norske fastlandet er i 200-års flaum og usikkerheit i hydrolo- ulike artar av frytle og storr. Før 2011- kartlagt med satellittbilete frå perioden giske framskrivingar mot 2050 og 2100 sesongen er ca. 2,5 tonn frø tilgjengeleg, 1999-2006. Resultata visar at breane i for 120 nedbørsfelt. Dette skal danne rett nok av eit avgrensa utval økotypar. Finnmark har mista ca. ¼ av arealet sitt grunnlag for NVEs klimatilpassingstil- Parallelt med oppformeiringa er det mellom 1966 og 2006. tak med tanke på flaumberekningar og laga fleire demonstrasjonsfelt og det er flaumsonekart. Resultata frå prosjekta er gjennomført dyrkingstekniske forsøk kostnadsgrunnlaget for vasskraft presentert på konferansar og publisert i for å effektivisere frøavlen. Gjennom Det er laga eit oppdatert oversyn over artiklar og rapportar. 12
  • 13.
    1 Fjellfrø. Fjellgulaks(Anthoxanthum odoratum ssp. alpinum) økotype ’Ulvik’ snart klar til frøhausting. Foto: Trygve S. Aamlid 1 eit utval andre fou-prosjekt frå 2010: › Utvikling av prosedyre for å vurdere › Forbetring av berekningar med samfunnsøkonomisk lønsemd for hydrologiske modellar i nedbørfelt utanlandskabelprosjekt. med isbrear. › Samarbeid med andre etatar for å › Ål og konsekvensar av vasskraft- utvikle metodar for regional varsling utbygging. av snøskredfare. › Noreg sine økonomiske moglegheiter › Teknisk /økonomiske moglegheiter for auka produksjon av bioenergi for utnytting av geoenergi ved hjelp basert på norske ressursar. av varmepumpe. › Moglegheiter for auka effektutbyg- › Innhenting av flaumsediment rundt gjing frå eksisterande vasskraft. Polhavet for analysar av partikkel- › Biologiske og samfunnsmessige kon- bundne kjemiske element. sekvensar for rein og fugl av utbyg- › Prototype av hydrologisk måleverktøy ging av vindkraft og kraftleidningar. – raskare og rimelegare måling av vass- › Databasar og modellverktøy som kan føringskurver enn i dag. simulere inntektsrammer, avkasting › Estimering av klima og feltparameter og anna for nettselskapa framover i tid. utan observasjonar. n v e å r s m e l di ng 2 010 13
  • 14.
    Tilsyn og reaksjonar NVEfører eit omfattande tilsyn på mange område. Formålet med tilsyna er å sikre at krav sett i regelverket eller i vedtak vert følgt opp. Tilsyna er av stor viktigheit for mellom anna forsyningstryggleiken for energi, at anlegga er sikre og at krav knytt til miljø- og landskap vert følgt opp. utført tilsyn reaksjonar NVE har samla sett utført meir tilsyn i ved mellom anna manglande slepp av NVEs reaksjonsmiddel er i hovudsak 2010 enn før, mellom anna ved at det er alminneleg lågvassføring. For kraft- heimla i energilova, vassressurslova ført tilsyn på fleire område enn tidlegare. verk med konsesjon syner innsendte og vassdragsreguleringslova. NVE har NVE har i 2010 gjennomført 105 revi- og kontrollerte magasinrapportar at heimel til å treffe vedtak om retting, sjonar. Revisjonar omfattar og besøk på konsesjonærane i all hovudsak held tvangsmulkt, lovbrotsgebyr og tilbake- staden, enten hos verksemdene eller på seg til krava om reguleringsgrenser. trekking av konsesjon. I tillegg kan vi anlegga. Vidare har NVE gjennomført Detaljplanlegginga er likevel i mange melde føretak og enkeltpersonar til 485 inspeksjonar, hovudsakleg knytt til tilfelle ufullstendig fordi den avvik for politiet for brot på regelverket eller krav bygging av vassdrags- og energianlegg. mykje frå gjeven konsesjon og kjem sett i konsesjonar eller andre vedtak. NVE har og utført ei rekkje såkalla dessutan for nære opp til ønska opp- skrivebordstilsyn, med gjennomgang av start av bygginga. informasjon som enten er rapportert inn Tilsynet med drift og vedlikehald av eller henta inn frå verksemdene. I tillegg energianlegg og fjernvarmeanlegg har har NVE gjennomført andre typar tilsyn. avdekka utfordringar knytt til etter- Ein oversikt over gjennomførte tilsyn syner leving av kravet til å ha konsesjon. at det er funne 444 avvik og 636 merkna- På nokre tilsynsområde er det der (anmerkningar). Det er nokon færre avdekt at det framleis er utfordringar avvik enn det som vart avdekka i fjor. med manglande etterleving av krav i regelverket. Dette gjeld kravet om hovudfunn internkontrollsystem, nettselskapa sin Det er i 2010 funne ei stor mengde avvik nøytralitets- og informasjonsplikt ved knytt til kraftforsyningsberedskap, utforminga av Internettsider og rutinar miljøkrav knytt til bygging og drift av for handtering av informasjon mellom vassdrags- og energianlegg og nett- selskap i konsern. I tillegg er delen feil- selskapa sin nøytralitets- og informasjons- merka utstilte kvitevareprodukt i butikkane plikt. Talet på avvik på desse områda stadig omlag halvparten av dei kontrol- avspeglar at det har vore mange tilsyn lerte produkta. innanfor desse felta. NVE ser det som positivt at kontrollen På nokre tilsynsområde er det gjort av nettselskapa sin økonomiske og tek- funn ved alle dei utførte tilsyna, hovud- niske innrapportering ikkje har avdekt re a k s jons v edta k og va r sel i 2010 sakeleg avvik. Dette gjeld for berekning avvik, og at det vart funne få avvik ved av anleggsbidrag etter tarifferingsreglane, revisjonar av nettselskapa sine økono- Varsel om tvangsmulkt: 193 manglande systematikk innan kraft- miske og tekniske verdiar. Vi synest Vedtak om tvangsmulkt: 24 forsyningsberedskap og mangelfulle og det er positivt at områdekonsesjo- Varsel om lovbrotsgebyr: 9 Vedtak om lovbrotsgebyr: 3 rasjoneringsplanar. nærane sine lokale energiutgreingar i Meldt til politiet: 0 Kontrollen med miljøkrav for energi- hovudsak fyller plankrava. Kontrollen anlegg og vassdragsanlegg har avdekka av dei store kraftselskapa syner at dei Nærare omtale av reaksjonar finn at av dei kontrollerte konsesjonsfrie kraft- selskapa som er kontrollert, har intern- du i NVEs årsrapport for tilsyn 2010, verka er ein vesentleg del bygd og drive kontrollsystem og at dei i stor grad rapport 2-2011. i strid med føresetnadene i vedtaket, etterlev sikkerheitskrav. 14
  • 15.
    2010 2008 2009 Lokale energiutgreiingar Avvik Fjernvarmeanlegg Kraftforsyningsberedskap n v e å r s m e l di ng 2 010 Utanlandshandel Avregningskonsesjon 1 Marknadsplasskonsesjon Overvakingsprogram nøytralitet Nettselskapa sin nøytralitetsplikt Tariffering i regionalnett Økonomisk og teknisk rapportering Kraftsystemutgreiingar Systemansvaret Rasjoneringsplanar Leveringskvalitet og feilanalyse Sjo Steinsvåg/NVE. Vedlikehald og modernisering av overføringsanlegg Sikkerheitskrav for dammar og vassdragsanlegg Miljøkrav ved byggjing og drift av vassdrags- og energianlegg 2 Eksempel på korleis flytetorv kan tette flaumløp når det manglar lense. Foto: Roar Sivertsgård/NVE. 0 2 1 Frå eit av NVEs tilsyn på kraftanlegg. Foto: Johannes 50 15 100 150 200
  • 16.
    Kvikkleireskredet i Lyngen På ettermiddagen3. september gjekk eit kvikk- leireskred ved Solhov på Lyngseidet. Massen var på rundt rekna 300 000 m3. Til alt hell gjekk ikkje menneskeliv tapt, men det vart store materielle skader på hus, bilar og delar av fylkesvegen. Etter hovudskredet førte mindre skred lagt vekt på å gje korrekt og sakleg in- langs den opphavlege skredkanten til formasjon til pressa. Vi har også stilt opp utrasing av ytterlegare ein einebustad, på fleire informasjonsmøte for å gje best fleire bilar og andre eigedelar som sto mogleg informasjon og innsikt i situasjo- lagra langs skredgropa. Av fire bygningar nen. I tillegg heldt vi eit eige orienterings- som sto nært skredkanten, måtte to møte for elevane på Solhov skole. kondemnerast, men sikringstiltak berga heldigvis Rivertzgården, den gamle verne- nve anlegg inne for å sikre verdige lensmannsgarden på Lyngseidet. NVE gjennomførte kort tid etter skredet stabiliserande tiltak for å koordinering og oppfølging berge Rivertzgården. Spesielle sikker- NVE var med i beredskapsarbeidet etter heitsreglar blei lagt til grunn for dette skredet, og støtta politiet og kommunen arbeidet som blei utført av NVE Anlegg. med sikkerheitsvurderingar i tillegg til Anleggseininga til NVE har spesial- rådgjeving ved evakuering. Vi koordi- utstyr, og er godt eigna til å gjennom- nerte også den geotekniske oppfølginga føre denne typen krevjande anleggs- i akuttfasen. Dei første undersøkingane arbeid. Eininga vart, som følgje av gav grunnlag for å setje ei evakuerings- dette også engasjert av Statens Veg- grense/ sikkerheitssone rundt skredgropa. vesen i første fase med å gjenopprette NVE har også vore aktivt involvert i vegen gjennom skredgropa, og av oppfølgingsarbeidet etter skredet. Det Naturskadepoolen for å fjerne/kondem- er utfordrande å handtere oppfølging nere bygningar. av kvikkleireskred som blir utløyst så Hendinga gjorde at mange frykta at tett opp til bustadområde. Det er fleire liknande skred kunne skje i tilgrensande aktørar som må vere samkøyrte, og det område. NVE prioriterar derfor kart- er viktig at oppfølginga er koordinert. legging av kvikkleireførekomstar i I Lyngen vart det tidleg danna ei arbeids- området som grensar til skredet. Dette gruppe med Lyngen kommune, Statens arbeidet skal gjennomførast i 2011. Vegvesen og NVE for å ivareta dette. For å få grunnlag for vidare under- Viktige aktørar elles i oppfølgingsarbei- søkingar er det gjort ny oppmåling med det har vore Politiet, Naturskadefondet, betre høgdegrunnlag både på land og Naturskadepoolen til forsikringsselskapa i sjøen. Kartlegginga av sjøbotn viser at i tillegg til grunneigarar hendinga har skredfronten ligg ca. 450 meter ute i fått følgjer for. sjøen frå den gamle strandkanten. Det Det har vore stor pågang frå media meste av oppfølgingsarbeidet skal vere knytt til denne hendinga, og NVE har ferdig i løpet av 2011. 16
  • 17.
    1 Rasgropa påLyngseidet. Foto: Knut Aune Hoseth/NVE. 2 Foto: Andrea Taurasino/NVE. 1 2 n v e å r s m e l di ng 2 010 17
  • 18.
    «Øvelse kvikkleire» september 2010 1 I dagane 28. og 29. september gjennomførte NVE i samarbeid med ei rekke etatar og kommunar «Øvelse kvikkleire» i Trøndelag. Øvinga var ei spel-øving, der det gjekk ei rad kvikkleireskred i Trøndelag samstundes som mange kraftliner fall ut av ulike årsaker. Eit sentralt mål med øvinga var å øve samspel på tvers av etatar og forvalt- ningsnivå. Samanfall av kraftforsynings- og skredhendingar bidrog klart til dette. I 2009 fekk NVE det koordinerande stort medie- og publikumsspel. NVE og at beredskapsplanverket fungerte statlege ansvaret for skredførebygging. hadde hovudansvaret for planlegging tilfredsstillande. Dette var eit viktig utgangspunkt for og leiing av øvinga, og elles i planleg- Likevel avdekka øvinga einskilde å øve denne nye rolla og samspelet med ginga deltok m.a. NGU, NGI, Statnett, punkt som kan bli forbetra. Dette gjeld andre aktørar. I tillegg var det eit mål å TrønderEnergi, politi og fylkesmenn. m.a. kommunikasjon både internt i eiga bruke øvinga til å vidareutvikle kraft- Hovudinntrykket frå evalueringa verksemd og ikkje minst mellom ulike forsyningsberedskapen. av øvinga er at den var vellykka og at etatar og forvaltingsnivå. Forbetringane Scenariet for øvinga var at kvikk- deltakarane oppfatta ho som relevant bør gjerast slik at samfunnets evne til leireskreda kunne ha konsekvensar for og realistisk. Dei fleste meiner den var å møte kompliserte sektorovergripande liv og helse, og føre til skade på kritisk godt og profesjonelt gjennomført. uendringar knytt til ei større skred- infrastruktur slik som mellom anna kraft- Vidare erfarte dei fleste at eiga verk- ulykke, blir ytterlegare styrka. forsyning og vegar. Øvinga omfatta eit semd var trygg på eiga rolle og ansvar 18
  • 19.
    Over 60 snøskredpå 1 Konsekvensane av kvikkleireskred i bebygd område kan bli svært store. Illustrasjonsbilde frå kvikkleire- skred i Kattmarka i Namsos 13. mars 2009. Foto: Hallvard Berg/NVE. ei veke i Sunndalen 2 Holvik i Oppdølsstranda i Sunndal Kommune 16. mars 2010. To dagar seinare gjekk det eit nytt skred i samme bane. Totalvolumet på raset var på rundt 30 000m3. Foto: Andrea Taurisano/NVE. 2 Veke 11 i 2010 vart den store snøskred-veka i Sunndal kommune. Mykje snø, vind og skiftande mildvêr fekk snørasa til å gå i kjende og ukjende baner. Det gjekk over 60 skred i Sunndalen, Litjdalen, Viromdalen og langs Oppdølstranda. Skular og barnehagar vart eva- kuerte, vegane stengde og kommunen si heimeteneste måtte bruke båt for å kome fram. Delar av kraftforsyninga forsvann då ei høgspent- line vart teken av ras. NVE Region Midt satt i kommunen si kriseberedskap heile veka, og klarte å kriseleiing saman med politi og NGI. halde folk trygge. Det hjelpte godt å ha Vi kalla og inn vår ekspert på snøskred, ekspertise til stades som kunne forklare gav råd om evakuering, laga kart og og gje råd framover. informerte lokalt og i nasjonale media. Mange av skreda på Sunndalsøra og Det var også naudsynt med synfaring i i dalane går kvar vinter og har eigne namn. helikopter, i bil og til fots. Frå rådhuset Folket i kommunen var nok difor mindre kunne ein sjå rasa gå medan ein satt i skremde enn andre ville ha vore med så møte. Fylkesmann og vegvesen deltok mange skred omkring. Ingen vart skadde per telefon, men dei måtte òg ta del i eller teken av skreda. alle dei andre snøskred- utfordringane i Møre og Romsdal. Kommunen hadde n v e å r s m e l di ng 2 010 19
  • 20.
    1 Detalj fraflaumsonekart for Ellingsrud. 2 Illustrasjonsfoto: Bjørn Lytskjold/NVE. Overvaking og varsling Vidareutvikling av av store fjellskred flaumsonekart Geologiske og topografiske forhold NVE klargjorde i fjor fire nye gjer at mange område i Noreg kan delprosjekt for flaumsonekart oppleve risiko for store fjellskred. i Ellingsrud i Oslo og Akershus, Den største risikoen er truleg store Egersund og Vikså i Rogaland fjellskred i fjordsystema, som kan og Os i Hordaland. utløyse flodbølgjer (tsunami) med øydeleggingar over eit vidt område. Fire fjellområde i Norge har så store I alt vert det arbeidd med 23 delpro- rørsler at ein har sett i gang overvaking sjekt, derav 18 nye prosjekt. Fem vart og varsling av områda. Dei fire områda gjennomført. I 2010 blei rutinar for er Åkneset, Hegguraksla og Mannen nykartlegging og ajourføring drøfta i Møre og Romsdal og Nordnesfjellet som følgje av tryggleikskrav i bygg- i Troms. Kommunane har organisert teknisk forskrift (TEK10) og NVEs klima- seg på ulikt vis for å løyse den store tilpassingsstrategi. Som følgje av dette utfordringa med å etablere og drifte eit vil NVE frå 2011 utarbeide kart for 20-, overvakings- og varslingssystem. 200-, og 1000-årsflaum og synliggjere 1 Vidare kartlegging vil avdekke behov flaumverdiar som følgje av klima- for overvaking og varsling for stadig nye endringar for dei prosjekta der ein område. Erfaringar frå andre land gjer ventar at 200-årsflaumen aukar med at vi på lengre sikt kan vente at 70-80 20 prosent eller meir. Vi arbeidar også kommunar kan oppleve konsekvensar med uttesting og tilpassing av metodar av store fjellskred. Dette er bakgrunnen for å ta hand om krava i flaumdirektivet. for at NVE har gjort ei utgreiing om korleis arbeidet med overvaking og første flaumsonekart i 2d varsling kan organiserast i framtida. Sommaren 2010 ble det første kartet NVE har konkludert med at statleg basert på en todimensjonal hydraulisk bistand til overvaking og varsling av modell presentert i flaumsonekartleg- store fjellskred bør organiserast som eit gingsarbeidet for Egersund. I sjølve statleg senter, der staten eig og finansi- kartet har ein lagt vekt på å synliggjere erar senteret. Og der senteret yter nød- både flaumsona og djupna i same kartet. vendige tenester til kommunane. Dette NVE vil arbeide vidare med å presen- vil føre til at vi nyttar den avgrensa fag- tere resultata i karta på ein betre måte. ekspertisen på ein best mogleg måte, Flaumsonekarta til NVE er tilgjenge- i tillegg til at dette er god samfunns- lege på www.nve.no. økonomi. NVE har levert utgreiinga til Olje- og energidepartementet for politisk handsaming. 20
  • 21.
    Arealplansaker 2 sterk auke i talet på motsegn frå nve a re a lpl a nsa k er Som fjølgje av auka saksmengde og tydelegare ansvar og Dokument inn: fokus for NVE i arealplansaker, samt betre kartgrunnlag for 2010: 3645 saker / 6123 dokumenter å identifisere fare- og aktsemdsområde for skred, har også 2009: 3327 saker / 5329 dokumenter talet på motsegnsaker gått kraftig opp. Dei siste åra før NVE 2008: 2948 saker / 4554 dokumenter fekk utvida skredansvar låg talet på motsegn frå NVE på Dokument ut: 35-40 i året. I 2009 auka talet til 68 og i 2010 fremja NVE 95 2010: 2585 (i 2072 saker) motsegn. Dei fleste motsegna vart fremja grunna manglande 2009: 1809 (i 1455 saker) innarbeiding av skredomsyn, men det er også mange mot- 2008: 1255 (i 1058 saker) segn forankra i flaumfareomsyn. NVE har i tillegg fremja Tal på motdsegn frå NVE: enkelte motsegn grunna manglande ivaretaking av omsyn 2010: 95 til energiinteresser, vassdragsvern og vassdragsmiljø. 2009: 68 2008: 39 NVE brukar om lag 10 årsverk til arbeid med arealplansaker. Det er i stor grad NVEs regionkontor som arbeidar med arealplansaker. n v e å r s m e l di ng 2 010 21
  • 22.
    Sikring mot skade 1 Skade på bustadhus ved flaum og sørpeskred i Storelva ved Vatnet i Manndalen, Kåfjord kommune. Foto: Andrea Taurisano/NVE. frå flaum og skred Noreg er eit langstrakt land med skiftande klima og terreng. NVE er med på å sikre bustader, vegar og anna infrastruktur mot skade frå flaum og skred over heile landet. Frå tid til anna vil det skje store flaum- hendingar som gjer mye skade over eit Finnmark større område. Då kan det vere behov for rask sikring for å tryggje bustader og andre verdiar frå skade frå nye hen- Troms dingar. Ei slik stor flaumhending fekk vi i Nord-Noreg våren 2010. Etter ein kald vinter og vår med djup tele, og mykje snø på slutten av vinteren, ble det brått varmt i heile landsdelen. Dette førte til særs mange flaum- og sørpeskredhendingar. NVEs regionkontor Nordland i Narvik har i 2010 arbeidd tett saman med dei kommunane der bustader og infrastruktur vart råka, med å sikre desse mot skade frå nye hendingar. Nord-Trøndelag Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Sogn og Fjordane Oppland Hedmark Hordaland Buskerud Akershus Oslo Telemark Vestfold Østfold Rogaland Flaumsikring Kartet viser utførte Miljøtiltak sikringstiltak i 2010. Aust-Agder Skredsikring Vest-Agder 22
  • 23.
    1 n v eå r s m e l di ng 2 010 23
  • 24.
    Tidleg, tørr ogkald vinter Nedbøren vinteren 2009/2010 var den lågaste på over 100 år i Noreg. Vestlandet fekk berre rundt ein firedel av normalnedbøren. Dessutan var den blant dei ti kaldaste vintrane sidan 1900 i Sør- Noreg. Dette gav store utslag på grunnvasstanden særleg på Vestlandet. I denne regionen kjem vanlegvis ned- og tankbilar måtte til for å fylle opp børen som regn og det skjer difor tørre brønnar. Svært låg vasstand i drik- v intertø rk e nydanning av grunnvatn også om kevassmagasin førte til at fleire folkerike Nedbør som snø og frosen jord hindrar vinteren. Sidan nedbøren kom som snø kommunar som Stord, Odda og Bergen nydanning av grunnvatn. Grunnvasstanden vart tilførsel av vatn til grunnvatnet og måtte ty til reserveløysingar og sette synk og tilsiget til elvar og vassmagasin tilsiget til elvar og vassmagasin kraftig i verk vatnsparing. Stort vatnforbruk i blir redusert. Denne situasjonen, når den redusert på forvinteren. Fleire stader industrien på Mongstad førte til at ein over en lengre periode fører til mangel på vann, er kalla vintertørke. langs kysten frå Agder til Nordland var vurderte restriksjonar på vassforsyninga grunnvasstanden den lågaste på 30 år. til oljeinstallasjonane i Nordsjøen. I høgareliggande strøk i Sør-Noreg måtte ein tilbake til den tørre vinteren 1995/ vasskrisa avblåst 1996 for å finne liknande forhold. Først i april skjedde ei normalisering av forholda i de ytre kystnære områda analyseverktøy på Sørlandet, Vestlandet og Midt-Noreg. Vurderingar av grunnvassituasjonen I enkelte regionar, delar av Telemark, vart gjort ut frå målingar ved måle- Agder-fylka og Rogaland, var grunnvas- stasjonane og bruk av simuleringsresultat stand framleis særs låg sjølv på etter- Figuren viser grunnvasstand i forhold til normalt for vatntilstanden frå hydrologiske sommaren 2010. Ein nedbørrik haust for 01. mars 2010. Fargene i bakgrunnen er modellar. Frå starten av 1970-talet har førte til at grunnvasstanden var tilbake basert på berekningar med hydrologisk modell HBV, mens punkta representerer verkelege obser- NVE bygd opp eit nettverk av grunn- til normalt i nesten heile Noreg. Fra vasjonar. Referanseperioden er 1990-2008. Les vasstasjonar. Grunnvasstand blir i dag byrjinga av november førte kulda og meir om tørke, flaum, grunnvatn og bremålinger observert i i 75 målepunkt. Modellane, lite nedbør igjen til låg grunnvasstand i Vannet Vårt. som vert drivne av klimadata frå met. i store delar av Noreg. no, kan brukast til å anslå grunnvatn- stander for heile regionar. pressemelding I ein pressemelding 15. februar opp- moda NVE aktuelle myndigheiter og brønneigarar til å følgje nøye med på vasstanden i brønnar og drikkevass- magasin utover vinteren. Pressemeldinga fekk stor merksemd og oppfølging i lokale og riksdekkande media. NVE følgde situasjonen vidare og publiserte opp- dateringar av grunnvassituasjonen kvar  Svært høg andre veke på internett.  Høg  Normal  Låg vatnsparing  Svært låg Allereie i slutten av februar gjekk mange brønnar tomme for vatn, og brannbilar 24
  • 25.
    1 Nytt grunnvassrøyrpå Lindesnes vert inspisert av nysgjerrige naboar. Instrumentet som måler grunnvasstand er plassert nede i røyret. Foto: Heidi T. Ryen /NVE. 2 Flaum langs bekk på Skitdalshøgda i Narvik 16. mai 2010. Foto: Knut Arne Hoseth/NVE. 2 ta l og s tatis tik k Flaumvarslingstenesta varsla i 2010 om 18 ulike tilfelle av flaum: › 16 innafor lågaste varslingsnivå (1) › to innafor mellomste nivå (2) › Ingen i høgste nivå (3) Dessutan vart det sendt ut 14 oppfølgjande 1 meldingar knytt til desse 18 tilfella. Det vart sendt tre situasjonsrapportar. 1 2 3 n v e å r s m e l di ng 2 010 25
  • 26.
    1 Geokjemisk atlasfor Svalbard. 2 Snøskredobservatørar i arbeid i Romsdalsvinter. Foto: Ragnar Ekker/NVE. Nytt geokjemisk atlas Strategi for klimatilpassing for Svalbard innan NVEs ansvarsområde NVE har i samarbeid med Norges Klimaendringar kan føre til straum- geologiske undersøkelse (NGU) brot og fleire flaum- og skred- publisert eit atlas som viser det hendingar. NVE gav i oktober 2010 naturlege innhaldet av 56 grunn- ut ein strategi for klimatilpassing som stoff på Spitsbergen. kan bidra til at ein unngår alvorlege hendingar. Atlaset dokumenterer området med Med den nye strategien kan vi jobbe høge konsentrasjonar av arsen (As), enda meir systematisk. Framføre oss barium (Ba), gull (Au), Kvikksølv (Hg) ligg eit viktig arbeid som spesielt vil og sjeldne jordartar som cerium (Ce), hjelpe kraftbransjen og kommunane og europium (Eu). Det har vore mykje i deira klimatilpassingsarbeid. fokus på område med høgt arsen- og NVEs hydrologar ser allereie no gullinnhald. effektar av klimaendringane. Kvar dag Atlaset har eit eige kapitel om ero- får dei data frå målestasjonar om kor- sjon og sedimenttransport og eit om leis klimaendringane påverkar vass- spreiinga av organiske forureiningar føringa i elvane våre. Denne kunn- (PCB) frå busetnader og tidlegare gruve- skapen er med på å danne mykje av verksemd. I forureiningssamanheng grunnlaget for strategien og val av kan atlaset gje data på kva som kjem tiltak. Vi kan mellom anna sjå at frå lokale kjelder og kva som kjem lang- temperaturauke gjer at vårflaumen transportert til Spitsbergen. kjem tidlegare. I tillegg blir vassføringa Dette utgjer del 2 av det geokje- om vinteren og våren større fordi meir miske atlaset for Noreg. Del 1 dekkjer av nedbøren kjem som regn. fastlands-Noreg. Begge er basert på kjemiske analysar av flaumsediment. Dette er ein metode som blei utvikla i samarbeid mellom NVE og NGU. Den har vist seg svært effektiv ved at ein da får raskare oversikt over store areal. 1 26
  • 27.
    Etablering av regional snøskredvarsling Snøskreder den naturfaren som tek flest liv i Noreg – gjennom- snittleg fem dødsfall kvart år. Særleg innanfor friluftsliv kan det komme ein stor auke av skred- ulykker. Etablering av skredvarsling er eit konkret tiltak mot dette. NVE starta i 2010 å etablere ei regional snøskredvarsling. Internasjonal faregrad- skala skal nyttast for å gje færre ulyk- ker og tap av liv, samt redusere skred- problem på veg, jernbane og for buset- nad. Skredvarslinga skal vere på plass frå vinteren 2012-2013, og målgruppene er folk som ferdast i skredterreng, kommunar, politi, redningsgrupper, forsvaret, skianlegg, samferdselsmyndig- heitene og fleir. Eit FOU-prosjekt leia av NVE utviklar metodar, rutinar og system for å varsle faregrad basert på observasjonar og 2 prognosar av de viktigaste vêr-, snø- og skredforholda. Dette inneber: › Standardisering av feltobservasjonar Utviklinga starta som eit samarbeid for varsling starta opp. Det fyrste kurset › Observatøropplæring mellom NVE, met.no, Statens vegvesen, for observatørar i den nye ordninga blei › Stasjonsnettforbetring Jernbaneverket og NGI. I tillegg er det halde i Tromsø i desember. › Utvikling av objektive kriteriar for deltakarar frå ein rekkje kommunar og For meir informasjon om skred- faregradsetting organisasjonar. Arbeidet har så langt leia varsling sjå www.nve.no/skredvarsling › Utvikling av snømodellar, databasar fram til ein rapport om kva data som er og om prosjektet sjå www.nve.no/ og nettenester for snø- og vêrdata naudsynt for varslinga, felles prosedyrar snoskredvarsling. › Utvikling av rutinar for utarbeiding for feltobservasjonar og datainnrapport- og formidling av varsla ering, igangsetting av testområde og › Samarbeid og koordinering testvarsling. I tillegg er utvikling av naudsynte modellar og ein felles portal n v e å r s m e l di ng 2 010 27
  • 28.
    Styrka bemanning gav rekordmangekonsesjonar Finnmark NVE behandla i fjor 101 småkraftsaker og nådde dermed Troms målet om hundre slike saker på eitt år. Likevel ventar nærare 600 saker på behandling. Mange stader i landet er det mangel på nettkapasitet - til dømes i Sogn og Fjordane - som gjer at NVE av den grunn må sette mange saker på venting. Nordland Det er nødvendig å byggje ut meir nett for å sikre leveringssikkerheiten og kunne ta imot meir fornybar energi. NVE regi- Nord-Trøndelag strerer at konfliktane rundt kraftleidnings- sakene aukar. I 2010 klarerte NVE 4,2 terawattimar Møre og Romsdal (TWh) ny energiproduksjon fordelt på Sør-Trøndelag 0,9 TWh vasskraft, 2,7 TWh vindkraft og 0,6 TWh fjernvarme. Det dekkjer den Sogn og Fjordane årlege energibruken til 215 000 bustader, Oppland Hedmark Vindkraft og er ein auke på 1,2 TWh frå 2009. Vannkraft Hordaland Frå og med 2005 er det gjeve konse- Buskerud Fjernvarme sjon til 4,2 TWh vasskraft og 6,8 TWh Akershus vindkraft, totalt 11 TWh fornybar elek- Oslo Telemark Kartet viser vindkraft-, vass- trisitet. I tillegg er det gjeve konsesjon Vestfold kraft og fjernvarmeanlegga Østfold til 4,1 TWh fjernvarme. Rogaland som fekk konsesjon i 2010. Aust-Agder Vest-Agder Vasskraft (småkraft) Behandla Avslag Konsesjonar 101 78 74 Dei fem siste åra har NVE gjeve løyve til 383 småkraftverk. Mange saker kan ikkje realiserast 55 grunna manglande nett. I Sogn og Fjordane 53 er 22 saker sett på vent grunna manglande nettkapasitet. 42 23 17 11 2008 2009 2010 28
  • 29.
    Vindkraft Behandla Avslag Konsesjonar 14 12 11 4 NVE har dei siste fem åra gjeve konsesjon til 10 TWh vindkraftproduksjon. 4,5 TWh er under 9 klagebehandling i OED. 4 TWh har rettsleg konse- sjon og kan byggjast ut. 1,5 TWh er bygd ut eller er 7 under bygging. Dette gjev eit godt grunnlag for auka pro- duksjon av fornybar energi som følgje av planane om ein felles marknad for el-sertifikat med Sverige og krav frå EU gjennom fornybardirektivet. 3 3 3 2008 2009 2010 Fjernvarme Behandla Avslag 50 Konsesjonar 43 Nedgangen i behandla saker skuldast færre inn- 33 komne søknader. Dei gjevne konsesjonane i 2010 31 representerer omlag 0,6 TWh ny energiproduksjon. 21 17 13 13 8 2008 2009 2010 Nett 55 * * Talet på konsesjonar til kraftledningar, jord- I 2010 vart det gjeve 27 nettkonsesjonar Andre elektriske installasjonar: 28 (brytar- og sjøkablar og elektriske anlegg i kraftverk som utgjer omlag 438 kilometer. Mellom felt, transformatorstasjonar, kabelanlegg, og transformatorstasjonar i 2010. desse er ny kabel til Danmark og ny kabel koplingsanlegg m.m.) (26 i 2009). over Oslofjorden. Ni av konsesjonane var Ved årsskiftet hadde NVE 1700 kilo- kabling av eksisterande nett på spennings- meter med nye 420 kV kraftledningar nivåa 52kV, 55kV og 132 kV. Den største til behandling. I tillegg har vi 320 kilo- saka vi behandla i 2010, var Statnetts meter med spenningsoppgradering frå planlagde 12 mil lange kraftleidning frå 300 til 420 kV og 800 kilometer regional- Namsos via Roan til Storheia transforma- nettsliner til behandling. Totalt 100 kom- torstasjon på Fosen i Trøndelag knytt til munar er berørt. vindkraftutbygging (sjå eigen sak s. 31). n v e å r s m e l di ng 2 010 29
  • 30.
    Eit år med 1 Kraftmaster: monster eller nødvendig innslag i norsk natur? Foto: Hilde Totland Harket/NVE. 2 Fire vindkraftverk i Midt-Noreg fekk konsesjon i 2010. Foto: NVE. «monstermaster» Året 2010 vart ståande i «monstermastene» sitt teikn. Vanlege stålmaster som vi har tusenvis av i sentralnettet, vart til «monster» i opinionen. Samtidig har NVE søknader om over 2000 kilometer med nye kraftleidningar i sentral- og regionalnettet til behandling. For oss er det viktig å gjere merksam på både miljøverknadene og samfunnsnytten av kraftleidningane. Det er generelt liten lokal aksept for å byggje store kraftleidningar, og vi møter stadig krav om å gjere tiltak for å minske verknadene av utbygging. Aller helst ønskjer ein å legge linene som jord- eller sjøkabel. I konsesjonsbehandlinga legg vi vekt på å halde god kontakt med kommunale og regionale styresmakter, grunneigarar og befolkninga på møte der planane vert presenterte. På desse møta informerer vi òg om korleis alle som ønskjer det, kan vere med på å påverke prosessen. Vi opplever at vi gjennom desse opne prosessane ofte får fram gode og balanserte løysingar. Mange prosjekt endrar form frå dei kjem inn som ei melding til NVE og til det vert fatta endeleg vedtak. Det syner at medverknad gjennom konstruktive innspel nyttar. 1 30
  • 31.
    Vindkraft og kraftleidningar iMidt-Noreg NVE gav i fjor konsesjon til fire vindkraftverk med nødvendige kraftleidningar på Fosen og i Namdalen. Vindkraftverka kan gje ny elektrisitetsproduksjon i eit underskotsområde og dermed styrke kraft-balansen og forsyningstryggleiken i Midt-Noreg. Dei bidreg også til å nå dei politiske måla om å auke produksjonen av fornybar kraft i Noreg. Dei fire kraftverka ligg i kommunane Bjugn, Åfjord, Flatanger og Roan – alle v indk r a f t v erk med gode vindtilhøve - og kan gje om Installert effekt: 770 MW (2,3 MW per turbin) lag to terawattimar ny kraftproduksjon Årleg produksjon: 2 TWh årleg. Det svarar til 80 prosent av Tal turbinar: inntil 330 Trondheim sin straumbruk. Areal: 80 km2, inkl. transformatorstasjonar og vegar Søknaden om den planlagde tolv mil lange kraftleidningen frå Namsos til k r a f tleidning a ne Fosen vart behandla samtidig med dei fire vindkraftsakene. Ved å samordne 420 kV: 120 km behandlingsprosessen av mange vind- 132 kV: 62 km Jordkabel (132 kV): 2 km kraftverk med tilhøyrande leidningar, Transformatorar: 2 stk (Roan og Åfjord) har vi fått god kunnskap om dei samla regionale verknadene av prosjekta. Konsesjonsbehandlinga på Fosen innebar m.a. 30 folkemøte, 35 møte med lokale og regionale myndigheiter og konsult- asjon med Sametinget og reindrifts- næringa. NVE meiner at løysingane vil gje akseptable verknader både for lokal- samfunna og reindrifta. Samtidig vil kraftproduksjonen vere stor nok til å forsvare dei store nettinvesteringane. NVE har lagt vekt på at vindkraft- og kraftleidningsanlegga skal ha lokal og regional politisk støtte. Utbygginga følgjer derfor i hovudsak anbefalingane i fylkesdelplanen for vindkraft i Sør-Trøndelag. 2 n v e å r s m e l di ng 2 010 31
  • 32.
    Kraftsituasjonen i 2010: kaldtvêr og lite tilsig Tilsiget til norske kraftmagasin var omlag 100 TWh. Det er nesten 22 TWh mindre enn normalt. Tilsiget var det lågaste sidan 1996. Samstundes vart det sett forbruksrekord. Det kalde og tørre vêret medverka til 2010 starta med fyllingsgrader under i løpet av juni. Dette førte til aukande auka etterspurnad og redusert tilbod. det normale for årstida. Ein uvanleg avstand til normalen. Fyllingsgraden Det var sett ny forbruksrekord – 130,4 kald vinter med lite tilsig og forholdsvis kulminerte med 71,3 prosent i veke 40. TWh. Det er 1,6 TWh høgare enn den høg vasskraftproduksjon førte til ster- Det er likevel 16,7 prosenteiningar tidlegare rekorden frå 2008. Den samla kare tapping av magasina enn normalt under medianen. kraftproduksjonen var 122,8 TWh i fram mot våren. Kaldt og tørt vêr med lite tilsig gav 2010. Det er ein nedgang på 7,5 prosent Varmt vêr med sterk snøsmelting rask nedtapping av magasina igjen på frå året før. i slutten av mai førte til større auke i slutten av året. Ved utgangen av 2010 magasinfyllinga enn normalt fram til var fyllingsgraden i norske magasin 45,3 stor etterspurnad og redusert tilbod midten av juni. Låg magasinfylling etter prosent. Det er den lågaste fyllingsgrad Auka etterspurnad og redusert tilbod vinteren medverka til at vasskraftprodu- som er registrert i perioden 1982-2010 bidrog til høgare prisar enn normalt sentane produserte mindre enn normalt og 26,3 prosenteiningar under det nor- gjennom året, spesielt i kaldvêrs- gjennom sommaren for å ha vatn til å male for årstida. Fyllinga ved utgangen periodane ved starten og slutten av året. produsere den kommande vinteren. av 2010 var 22,3 prosenteiningar lågare Enkelte timar 8. januar og 22. februar Til tross for ein sommar med nedbør enn til same tid i 2009. Det svarar til ei var prisen i Midt- og Nord-Noreg over over normalt var tilsiget godt under normalt. energimengde på 18,8 TWh. 8 kroner/kWh. Dei høge prisane ved Årsaka til dette var lite snø i fjellet, og starten og slutten av året har ôg saman- at mesteparten av snøen hadde smelta heng med låg produksjon frå svenske kjernekraftverk. Når forbruket er høgare enn produk- sjonen er det viktig at vi kan importere kraft frå våre naboland. Dei høge prisane i Noreg sikra naudsynt import i store delar av året. Den norske kraftutveks- linga gjekk frå 9,0 TWh nettoeksport i 2009 til 7,5 TWh nettoimport i 2010. Det var norsk nettoeksport i berre 13 av fjorårets veker - mot 46 veker året før. Størstedelen av den norske nettoimporten kom frå Sverige. Den samla norske nettoimporten frå Sverige var 3,9 TWh i denne perioden. låg fyllingsgrad Vêrsituasjonen medverka òg til at vass- magasina vart tappa ned i løpet av året. 1 32
  • 33.
    1 Tørre bekkefarog vatn var ikkje eit uvanleg syn sommaren 2010. Her frå utløpet av Gavlesjå, ei sidegrein til Skiensvassdraget i Telemark, i juli. Foto: Ingeborg Kleivane/NVE. Energimerking Oppvarmingskarakter av bygg 1 2 3 22 12 = 40 Alle bygg og bustadar med ei golvflate på over 50 kvadratmeter skal energimer- kast ved sal og utleige. Ordninga har 71 157 232 136 13 = 609 vore obligatorisk sidan juli 2010. I 2010 blei rundt 50,000 bustadar merka i løpet av året. Gjennomsnittskarakteren for 1139 1414 1298 921 56 = 4828 dei energimerkte bustadene er E med Energikarakter ein oransje oppvarmingskarakter. Til samanlikning vil eit nytt hus normalt få 5330 5594 2853 1313 209 = 15299 C. Oransje oppvarmingskarakter vil seie at bustaden har elektrisk oppvarming og vedomn. 4115 6507 1556 813 110 = 13101 I større næringsbygg skal energi- merket vere synleg for publikum. Dette kravet kjem i tillegg til merking ved sal og utleige. Om lag 1800 næringsbygg 4567 6433 937 600 57 = 12594 blei energimerkte i 2010. 2124 2688 78 425 39 = 5354 Sum 17347 22795 6957 4230 496 51826 Alle bygg merka i 2010. Klimakur Klimakur blei avslutta i februar 2010. Prosjektet starta hausten 2008, og skulle laga ein meny av mogelege tiltak og virke- middel som kunne gjennomførast for å nå måla i Stortinget sitt klimaforlik. NVE bidrog med rapportar om fjernvarmesektoren, tilgang til fornybar energi og energibruk i bustader og næringsbygg. Arbeidet frå bustad- og bygningssektoren viser at det er mogeleg å fjerne størstedelen av klimagassut- sleppa frå bygg innan 2020 ved hjelp av konverteringstiltak og/eller effektivise- ringstiltak til ein relativt låg kostnad. Alle tiltaka i Klimakur er samla i ei kostnadskurve som viser kostnader som funksjon av reduksjonar i CO 2. n v e å r s m e l di ng 2 010 33
  • 34.
    NVE og europeiske Nordisk regulator- Økonomisk aktivitetar samarbeid regulering NVE deltek saman med andre euro- NVE deltek aktivt i det nordiske regu- NVE har utarbeidd eit dokument om peiske reguleringsmyndigheiter i latorsamarbeidet gjennom NordREG. utfordringar og mogelege løysingar regulatororganisasjonane CEER og Prioriterte oppgåver i 2010 har vore knytt til fastsetjing av kostnadsnormer i ERGEG. Hovudprioriteringane dette nordisk sluttbrukarmarknad, nordiske regional- og sentralnettet. Føremålet er året har vore knytt til tolking og forståing nettinvesteringar og mogelege tiltak å få innspel til å utvikle metodar og av tredje energimarknadspakken, mot slike ekstreme pristoppar i den modellar og å sikre at relevante forhold sluttbrukarspørsmål, flaskehalshand- nordiske marknaden som vi erfarte blir greia ut. NVE føreslår å arbeide med tering og transparens i engrosmark- vinteren 2009/2010. Prosjekta er gjen- å redusere verknaden av alderseffektar naden. Utarbeiding av to «Framework nomført i samsvar med oppdrag gjeve på kapitalkostnader i dagens modell, Guidelines» innanfor ramma av tredje av Nordisk Ministerråd. og å samtidig greie ut ein alternativ energimarknadspakken har vore sentral. NVE er aktiv pådrivar for å forsterka metode for å fastsetje kostnadsnormer Den eine gjeld nettilknyting og den nordisk beredskapssamarbeid innanfor basert på planane til selskapa framover andre flaskehalshandtering. ramma av NordBER (Nordisk beredskaps- i tid. I 2010 har NVE i samarbeid med den forum). NVE har også vurdert konklusjonane italienske regulatoren leia ei arbeids- Det blei i 2010 underskrive ei ny frå OEDs utgreiing av den økonomiske gruppe innanfor leveringskvalitet og intensjonsavtale om nordisk beredskaps- reguleringa. Konklusjonane herfrå til- intelligente målarar. samarbeid mellom alle dei nordiske seier at reguleringa i hovudsak fungerar NVE har gjennom ei felles arbeids- beredskapsmyndigheitene og system- etter føremålet, men at det er knytt gruppe gjeve omfattande og detaljerte operatørane. Særlig kritisk merksemd utfordringar til nokre område. NVE har innspel til OEDs arbeid med gjennom- er retta mot arbeidet med en felles sett i gang arbeid med å løyse aktuelle føring av den tredje energimarknads- nordisk risiko- og sårbarheitsanalyse utfordringar. pakken. NVE har i 2010 fortsett arbeidet og reparasjonsberedskap. med å få ei så god posisjon som mogeleg i det nye energibyrået ACER. Vedtak om dette vil bli ei del av EØS-forhandlingane om den tredje energimarknadspakken og korleis han skal innførast i Noreg. Opphavsgarantiar Lite vindkraft- produksjon Sidan oppstarten i 2008 har NVE god- Vindforholda i 2010 har vært særdeles kjent over 200 kraftverk for deltaking dårlige for landet i snitt, og dette har gitt i ordninga med opphavsarantiar. I tillegg utslag på vindkraftproduksjonen som kjem kraftverk som tidlegere var god- har hatt ei brukstid på 2085 timer. Dette kjent av Statnett i RECS-ordningen. er svært dårleg. Vindkraftverka burde I 2010 ble det utstedt opphavsgarantiar ha produsert opp mot 1100 GWh og har tilsvarande 104 TWh (2009: 110 TWh). altså berre produsert berre 905 GWh. 34
  • 35.
    1 Havvind-rapporten kommed forslag til eigna område for etablering av vindkraft til havs. Områda er spreidd frå heilt i sør i den norske delen av Nordsjøen til Barentshavet i nord. Havvind HAVVIND HAVVIND Forslag til utredningsområder På oppdrag frå Olje- og energide- partementet har NVE i 2010 leia ei havvindgruppe. Gruppa har hatt representantar frå Oljedirektoratet, Kystverket, Fiskeridirektoratet og Direktoratet for Naturforvaltning. Direktoratgruppa sitt mandat var å identifisere havområde som kunne vere aktuelle for etablering av havbasert vindkraft. Gruppa sine vurderingar blei overlevert olje- og energiministeren i byrjinga av oktober 2010. Sluttrapporten presenterer forslag til utgreiingsområde med tilhøyrande forslag til program for strategiske konsekvensutgreiingar. Ni av dei utpeika områda eignar seg for botn- faste installasjonar, og fire område eignar seg for flytanse installasjonar. Med ei utbygging som skissert vil 1 vindkraftverk i dei føreslegne områda 08.10.10 11.25 samla kunne produsere mellom 18 og 44 TWh. Både talet på område og størrelsen på dei må forventast å bli redusert i den vidare prosessen før areal blir opna for utbygging. NVE vil i 2011 leie arbeidet med gjennomføring av strategiske kon- sekvensutgreiingar for dei aktuelle områda. n v e å r s m e l di ng 2 010 35
  • 36.
    Energistatistikk Total kraftproduksjon (TWh) 2010 122,8 2009 132,8 2008 142,1 Kraftutveksling 17,2 14,7 14,7 13,8 2010 2009 2008 9,0 9,0 7,6 7,1 3,4 0 0 0 Nettoimport Import Nettoeksport Eksport Brutto totalforbruk av kraft i Noreg (TWh) 2010 130,4 2009 121,5 2008 128,2 Forbruk i kraftintensiv industri (TWh) 2010 28,7 2009 26,8 (lågaste sidan 1982) 2008 38,3 Høgste produksjon nokonsinne i ein time (MW) 2010 25 125 05.01, kl. 17-18 2009 25 266 18.12, kl. 08-09 2008 23 785 12.12, kl. 08-09 Tilsig i prosent av normalt 2010 82 2009 102 2008 109 36
  • 37.
    Magasinfylling ved utgangenav veke 52 2010 45,3 2009 67,6 2008 68,0 Tal på hushaldskundar som skifta kraftleverandør 2010 243,700 2009 195,200 2008 190,300 Total utstrekning av kablar og luftlinjer (km) Luftlinjer 300,000 Kablar 0 Distribusjonsnett Regionalnett Sentralnett Volum av ulike kraftpriskontraktar for hushaldningar 60,0% 1-års fastpriskontraktar  Andre fastpriskontraktar  Kontraktar knytt til elspotprisen  Variable kontraktar Sjå meir energistatistikk i Energistatus på www.nve.no. 0,0% 2008 2009 2010 n v e å r s m e l di ng 2 010 37
  • 38.
    NVEs museumsordning 1 Skollenborg transformatorstasjon i Buskerud. Foto: Henning Weyergang-Nielsen/NVE. 2 Betongmastleidningen Oltedal-Ålgård i Rogaland. Foto: Sissel Riibe/NVE. NVEs museumsordning gav i 2010 ut to bøker, begge dokumenterer kulturminner innan vatn og energi. kraftoverføring er også kulturminne Kraftleidningar og stasjonar i over- vassdrags- og energisektorens kultur- føringsnettet har tidlegare ikkje fått minne. «Kraftoverføringens kulturmin- særleg merksemd som kulturminne. ner» var eit samarbeid mellom Statnett Prosjektet og boka «Kraftoverføringens SF, Energi Norge, Riksantikvaren og NVE. kulturminner» er derfor eit nybrotts- Prosjektet bidreg til auka kunnskap arbeid – både i norsk og internasjonal om kraftoverføringa sin historie, og om samanheng. den betyding elektrisiteten har hatt for Denne typen kulturminne gjev ofte utviklinga av det norske velferdssamfun- et anna perspektiv på historia vår enn net. NVE håpar at det vil gje auka forståing meir tradisjonell kulturarv. og interesse for bevaring av denne typen I boka er 43 ulike kraftoverførings- kulturminne. anlegg frå heile landet presentert i tekst og bilde, fordelt på 24 kraftleidningar kulturminne i vassdrag og 19 transformatorstasjonar. Desse Boka «Kulturminner i vassdrag – flom representerer sentrale kjelder om utvik- og erosjonssikring, kanaler og miljøtil- linga av det norske samfunnet. tak» vart publisert på våren 2010. Dette Prosjektet «Kraftoverføringens kultur- var sluttrapporten over prosjektet som minner» starta opp hausten 2008, og blei omfattar meir enn 200 års historie om avslutta i desember 2010 med eit større statleg sikringsarbeid i vassdrag som er seminar og boklansering. Dette prosjektet ein av NVEs kjerneoppgåver. er det tredje av NVEs fire temaplanar om n v es museumsordning NVEs museumsordning skal bevare og formidle historie knytt til NVEs ansvarsområde. Vi samarbeider med Riksantikvaren om museum landet rundt. Hovudsamarbeidspartnarar er Norsk Skogmuseum og Norsk Vass- kraft- og industristadmuseum. 1 38
  • 39.
    2 n v eå r s m e l di ng 2 010 39
  • 40.
    Liberia – energisektoren måbyggjast opp på nytt Etter 15 år med borgarkrig er Liberia eit av dei fattigaste landa i Afrika. Då krigen var over i 2003 var det nærmast ingen kraft- produksjon for sivilbefolkninga. NVE underteikna i oktober 2010 ein avtale med Liberias energimyndigheiter og skal i løpet av 2011 få på plass medarbeidarar i hovudstaden Monrovia. 1 Samarbeidsavtalen med Ministry of kapasitet på ca. 412 MW, der halvparten Liberia i midten av februar 2011, og ein Lands, Mines and Energy (MLME) skal ha var eigd av private, og det var ingen kraft- energirådgjevar er forventa å vere på hovudvekt på institusjons- og kompetan- utveksling med nabolanda. Det var eit plass i løpet av våren. NVE har også leigd sebygging. Målet er å få eit ministerium større vasskraftanlegg, Mount Coffee inn to konsulentfirma frå Sør-Afrika som har nok kompetanse til å handtere Hydro Power Plant (64 MW), men dette og Noreg til å vere med på delar av energiutviklinga i landet på eigen hand. vart øydelagt i 1991. I 2006, tre år etter samarbeidet. Heilt konkret skal NVE bidra med å ut- krigen slutta var ein oppe i ein kraft- arbeide forslag til lover og forskrifter produksjon på 2 MW, med vesentleg som skal regulere energi- og vatnsek- støtte frå Noreg. I slutten av januar 2011 toren i landet. Vi skal og vere med på å er dette auka til rundt 20 MW, der også intern a s jon a lt u t v ik lingssa m a rbeid koordinere planlegginga av ny kraft- Noreg har bidrege kraftig. produksjon og byggje opp hydrologi og Samarbeidet mellom NVE og MLME NVE assisterer Norad og Utanriks- vassressurstenester. vil strekke seg over minimum fem år, departementet i deira bistandsarbeid. Arbeidet er som oftast knytt tl institu- Energi til landsbygda er viktig for å med eit totalbudsjett på ca. 51 millionar sjonsavtalar mellom NVE og tilsvarande sikre politisk stabilitet i landet og jam- norske kroner. Dette er likevel ein liten institusjonar i utviklingsland, Institusjon- stilling mellom kjønna vil ha stort fokus del av Noregs totale støtte til Liberia og kapasitetsbygging innan NVEs fag- innan alle samarbeidsområda. I arbeidet innan energisektoren, som er på omlag område utgjer ein viktig dela av desse skal ein fremje fornybare energikjelder, 400 millionar norske kroner over den avtalane. Arbeidet skal utførast i samsvar med gjeldande norsk bistandspolitikk, og sjølv om ein nok i starten må innsjå at same tidsperioden. For å betre ivareta kan m.a. omfatte lovverk, overvaking og forureinande kjelder som dieselgenera- kontinuitet og koordinering av samar- forvalting av av vassressursar, i tillegg til torar er einaste løysinga på kort sikt. beidet vil NVE ha to langtidsstasjonerte energianalysar og energiplanlegging. Før krigen hadde landet ein installert i Liberia. Ein hydrolog vil reise til 40
  • 41.
    1 Bygging avti dieselgeneratorar i Monrovia, 1 MW i kvar container. Foto: Kjell Repp/NVE. 2 SADC-området. Tre-årig engasjement i det Bulgaria – oppbygging sørlege Afrika avslutta av el-marknaden NVE har sidan november 2009 vore Sidan 2008 har NVE hatt ein medarbeidar stasjonert i med i eit samarbeidsprosjekt med Maputo, Mosambik for å jobbe som energikoordinator Bulgaria som har som føremål å bidra hjå Fellesskapet for utvikling i det sørlege Afrika (SADC). til eit betre lovverk og førebuing av Engasjementet vart avslutta i desember 2010. ein effektiv og konkurransedyktig el-marknad som er i samsvar med lovverket innan EU. Stillinga vart oppretta etter at Noreg i 2007 vart utpeika som leiande givarland, Lead International Cooperating Partner (ICP), innan energi hjå SADC, og NVE fekk oppgåva med å rekruttera til stillinga. Som leiande givarland har Noreg vore ansvarleg for å opptre på vegne av alle givarar Prosjektet var finansiert frå Norwegian og koordinera givarinnsatsen. Mykje av arbeidet har gått EEA Grants og vart avslutta 14. desem- på å formidle informasjon og oppdaterte prosjekt. ber 2010. Koordinatoren har jobba for at alle givarlanda utnyttar Resultata frå prosjektet må seiast å sine enkelte komparative fortrinn og at fellesskapet bidreg i vera gode, og samarbeidet, der Nor Pool tråd med SADC sin strategi på energifeltet. Ein treårs-periode Spot og Statnett har delteke som kon- er for kort tid til å kunne seie noko om langtidseffektane sulentar, har gått utan store problem. av arbeidet. På kortare sikt ser ein at etableringa av SADC NVE sin partnar i Bulgaria, Ministry Energy Thematic Group (ETG) er eit stort steg i riktig retning of Economy, Energy and Tourism, har for å støtte opp om SADC sine mål. Prosjektet har også støtta uttrykt stor tilfredsheit, og ynskjer eit opp om Noreg sin posisjon på energifeltet i regionen. fortsatt samarbeid med NVE. Bulgaria vil då søkje midlar frå Norway Grants for å etablere ein el-marknad, eit såkalla «Day-Ahead Market», basert på resultata frå det no avslutta prosjektet. Dei Democratic Republic of Congo ynskjer og å styrka samarbeidet med Romania gjennom kraftbørsen, og Victoria Kinshasa United Republic of Tanzania Seychelles å bli medlem i EUs styringsorgan for Dar es Salaam Luanda Malawi Angola Zambia Lusaka Lilongwe Madagascar sentralnett og regulering (ENTSO-E og ACER), og gjennom dette vera ein aktiv Zimbabwe Harare Antananarivo Namibia Port Louis Windhoek Botswana Gaborone Tshwane/ Pretoria Mozambique Maputo Mauritius partner i ein integrert el-marknad i Swaziland Maseru Lesotho Mbabane Søraust-Europa. 2 n v e å r s m e l di ng 2 010 41
  • 42.
  • 43.
    Økonomi NVEs samla budsjetter ein del av statsbudsjettet under Olje- og energidepartementet (OED) og blir kvart år vedteke av Stortinget. Budsjettet sitt utgiftsnivå har auka med 29 prosent i løpet av dei tre siste åra. Hovudgrunnen er auka beløp knytt til tilskot som NVE forvaltar. I 2009 fekk NVE eit nytt tilskotsområde. Det gjeld skredførebygging, og totalt tilskotsbeløp som blei fordelt i kvart av åra 2009 og 2010, var på vel 40 millionar kroner. Tilskotet til utjamning av overføringstariffar har i tillegg blitt dobla frå 2008. Dessutan har NVEs lønnsutgifter og andre driftsutgifter auka relativt betydeleg i perioden, jf. punktet om driftsutgifter nedanfor. Direktoratet sine inntekter utgjer mellom 10–13 prosent av utgiftsnivået når NVE Anlegg, NVEs samarbeids- og opp- dragsverksemd og NVEs tilsynsverksemd vert halde heilt utanom både på inntekts- og utgiftssida. Desse områda skal gå i balanse, dvs. at inntektene skal dekke årets utgifter. For at dette skal vere mogeleg i praksis, har det t.d. for NVE Anlegg blitt oppretta eit reguleringsfond. I år med drifts- overskot blir det tilført fondet, og i år med underskot blir det dekka frå fondet. n v e å r s m e l di ng 2 010 43
  • 44.
    Utgifter og inntekter inntekter 2008 2009 2010 Gebyrinntekter 41,4 50,1 52,5 Oppdragsinntekter 33,6 33,1 35,8 Flaum- og skredførebygging 23,2 21,7 13,7 Refusjon internasjonal bistandsverksemd og samarbeid 19,0 23,5 27,9 NVE Anleggs totalinntekter inkl. sal av brukt utstyr 59,3 72,2 57,6 sum 176,5 200,6 187,5 utgifter 2008 2009 2010 Lønn (inkl. arbeidsgivaravgift) 209,9 235,0 264,1 Andre driftsutgifter 119,7 145,1 140,8 Oppdragsutgifter 36,8 29,7 35,8 Museums- og kulturminnetiltak 9,3 9,3 9,3 Flaum- og skredførebygging 90,5 124,1 97,5 Hydrologisk stasjonsnett 5,6 5,6 6,5 Tilskot til skredførebygging 0 44,9 41,8 Tilskot til utjamning av overføringstariffar 30,0 60,0 60,0 Omlegging av energibruk og energiproduksjon 11,4 14,2 16,2 Forsking og utvikling 21,1 25,6 28,8 Internasjonal bistandsverksemd og samarbeid 18,5 25,7 31,1 NVE Anleggs total utgifter inkl. investeringar 66,2 74,7 65,7 sum 619,0 793,9 797,6 Tall oppgitt i millionar (NOK). Alle inntekter og utgifter er ført etter kontantprinsippet 44
  • 45.
    Inntekter (mill. kr.) 2010 2009 2008 80 0 Gebyrinntekter Oppdragsinntekter Sikrings- og miljøtiltak Refusjon internasjonal NVE Anleggs tot. i vassdrag bistandsversemd og inntekter inkl. salg av samarbeid brukt utstyr Utgifter (mill. kr.) 2010 2009 2008 300 0 Lønn (inkl. Andre Oppdrags- Museums- Sikrings- og Hydrologisk Tilskot til skred- Tilskot til Omlegging av Forskning og Internasjonal NVE Anleggs arbeidsgiver- driftsutgifter utgifter og kultur- miljøtiltak i stasjonsnett forebygging utjamning av energibruk utvikling bistands- totalutgifter avgift) minnetiltak vassdrag overførings- og energi- verksemd og inkludert tariffar produksjon samarbeid investeringar Årsverk pr. hovudmål 2010 (mill. kr.) Budsjett Rekneskap 180 160 140 120 100 80 60 40 20 0 Ivareta miljø- og Sikre samfunnet mot vassdrags- Fremje verdiskaping gjennom Fremje effektiv og sikker over- Andre innsatsområde brukarinteresser ulykker og ivareta sikkerheit og effektiv og miljømessig føring og omsetning av energi (administrasjon, info/kommunikasjon, i vassdrag beredskap i kraftforsyninga akseptabel energiproduksjon og effektiv energibruk internasjonalt samarbeid m.m.) n v e å r s m e l di ng 2 010 45
  • 46.
    inntekter utgifter gebyrinntekter driftsutgifter (lønn og b) andre driftsutgifter Inntektene er knytt til gebyr frå sik- andre driftsutgifter) Av totalt beløp i 2010 på 140,8 millionar kerheitstilsyn med dammar og andre Samla driftsutgifter (404,9 millionar kroner til andre driftsutgifter, utgjer hus- vassdragsanlegg, tilsyn med elektriske kr i 2010) er sum av lønnsutgifter inkl. leige, straum, reingjering o.l. for hovud- anlegg og fjernvarmeanlegg, miljø- arbeidsgivaravgift og utgifter til kjøp av og regionkontor 47,9 millionar kroner. tilsyn, i tillegg til beredskapstilsyn. varer og tenester (andre driftsutgifter). Dei resterande 92,9 millionar kroner (97,6 Gebyrinntektene dekker utgifter knytt millionar kroner i 2009) gjeld m.a. konsu- til kraftforsyningsberedskap og drifta a) lønn lent-, reise- og kontorutgifter, samt inven- av tilsynsverksemda i NVE. Lønnsutgiftene omfattar forutan lønn tar- og utstyrskjøp. Det blei spesielt gjort til NVEs medarbeidarar knytt til for- vesentleg mindre inventar- og utstyrskjøp oppdragsinntekter (ekskl. internasjonal valtningsmessig verksemd i 2010, også i 2010 enn i 2009 grunna tilbakeflyttinga bistandsverksemd og samarbeid) lønn til tidsavgrensa engasjementstil- til NVEs hovudkontor til Middelthunsgate Desse inntektene skal dekke drifts- lingar, samt vikar- og ekstrahjelputgifter, 29 i Oslo i mai/juni 2011. utgiftene knytt til NVE oppdragsverksemd. overtidsutgifter og arbeidsgivaravgift. Lønnsutgiftene i NVE har i løpet av dei oppdragsutgifter (ekskl. internasjo- refusjon internasjonal bistands- tre siste åra auka frå 210 millionar kroner nal bistandsverksemd og samarbeid) verksemd og samarbeid til 264 millionar kroner, dvs. med 26 pro- Over 60 prosent av utgiftene omfattar Beløpet blei refundert NVE av oppdrags- sent. Pr. år utgjer det i gjennomsnitt vel oppdrags verksemd for kraftprodusentar gjevarane til dekking av utgiftene direk- åtte prosent. Aukinga har si forklaring i knytt til m.a.. stasjonsdrift og breunder- toratet hadde i samband med prosjekt dei sentralt vedtekne lønnstillegga i året, søkingar. Dei totale oppdragsutgiftene knytt til samarbeidsavtalen med NORAD lokale lønnsforhandlingar, forhandlingar skal i sin heilheit dekkast av inntekter. og utgifter ved verksemd forankra i på særleg grunnlag i NVE gjennom dei institusjonsavtalar. siste åra, samt i netto auke i talet på flaum- og skredførebygging stillingar i etaten. Det blei i 2010 m.a. I 2010 blei det brukt 97,5 millionar oppretta fire nye stillingar innan konse- kroner til sikrings- og miljøtiltak i vass- sjonsbehandling knytt til auka saks- drag. NVE har i 2010 gjeve bistand til behandlingskapasitet ved regionkontora. planlegging og gjennomføring av 80 Dette er knytt til førebuande konsesjons- tiltak som sikrar bygg og infrastruktur behandling av små vasskraftverk under mot flaum og skred. Det blei gjennom- ein MW der fylkeskommunane skal fatte ført fleire store tiltak for å sikre område vedtak, samt seks nye stillingar knytt til med høg risiko for kvikkleireskred, m.a. energiområdet (m.a. knytt til økonomisk i Klæbu kommune i Sør-Trøndelag, regulering, havenergi og kraftmarknaden). Stjørdal kommune i Nord-Trøndelag, Totalt har talet på stillingar i NVE auka i Skien og Porsgrunn i Telemark og i frå 469 i 2008 til 546 i 2010 (vel 16 prosent). Kongsberg kommune i Buskerud. 46
  • 47.
    Det blei gjennomførtsupplerande tilskot til skredførebygging nyare versjonar. Det blei lagt ned betydeleg grunnundersøkingar i fleire kommunar NVE har gjeve tilskot for å drifte over- arbeid i ein forbedra versjon av såkalla kor det er kvikkleireområde som er kart- vaking av fjellskredfaren ved dei fire «Detaljert registrering». Ved utgangen av lagt med høg risiko for skred. Dette har høgrisikoobjekta Åkneset, Hegguraksla, 2010 var det registrert ca. 51 000 energiat- vore nødvendig for å kunne avdekke den Mannen og Nordnesfjellet. Alle objekta testar, dei fleste for bustadar. reelle faren for skred og for å dimensjonere blir overvaka i regi av selskap, og NVE og planlegge sikringstiltak Gjennom- har dekka 70 prosent av driftskostna- forsking og utvikling føringa av grunnundersøkingar er avhen- dane deira. NVE gav også tilskot til fleire NVE deltek i, eller driv, FoU-aktivitetar gig av at det geotekniske konsulentmiljøet sikringstiltak mot skred i 2010, m.a. til innanfor m.a. områda vassdragsmiljø, har kapasitet til dette. Fleire planlagde snøskredsikring av skular og bustadar i flaumproblematikk og energiforvalting. undersøkingar er utsett på grunn av låg Vannvåg i Karlsøy kommune i Troms. Størstedelen av utgiftsbeløpet i 2010 blei kapasitet i bransjen. brukt til program/prosjekt innan forvalt- Arbeidet med sikring etter skredet tilskot til utjamning av ningsretta energi- og vassdragsforsking. våren 2009 i Kattmarka i Namsos kom- overføringstariffar mune i Nord-Trøndelag fortsette i 2010. Beløpet blir kanalisert til nettselskapa for nve anlegg Det blei gjeve bistand til en rekke opp- direkte å redusere overføringstariffane NVE Anleggs omsetning varierar noko ryddings- og sikringstiltak i Finnmark, for sluttbrukarar tilknytta distribusjons- frå år til år. Den største oppdragsgivaren Troms og Nordland etter sørpe- og flaum- nettet i dei områda av landet som har er NVEs forvaltning, og oppdragsomfanget skred episodane i mai i 2010. Oppstart høgast overføringskostnader. er avhengig av løyvinga til flaum- og og gjennomføring av fleire planlagde skredførebygging over statsbudsjettet. flaumsikringstiltak i regionen blei utsett omlegging av energibruk Omfanget av eksterne oppdrag for kraft- for å prioritere desse. NVE gav også bistand og energiproduksjon selskap, vegvesen, jernbaneverket etc. til Lyngen kommune i Troms etter kvikk- Beløpet dekkar NVEs direkte utgifter til svingar ein del frå år til år. Dei tre siste leireskredet der i september 2010. implementeringa av EUs bygningsenergi- åra har gjennomsnittleg omsetningspro- To store flaummsikringstiltak i Nes direktiv. Etter at energimerkeforskriften sent for eksterne oppdrag vore 15 av total kommune i Buskerud og i Ørsta kom- blei vedteke i slutten av 2009, har NVE omsetning. Det var 31 tilsette på NVE mune i Møre og Romsdal blei starta opp og OED arbeida med ein revisjon av Anlegg i 2010. i 2010 og skal fullførast i 2011. forskrifta, m.a. for å sikre at energimerket viser både energi- og oppvarmingskarak- internasjonal bistands- hydrologisk stasjonsnett teren i same bilete. Det nye energimerket verksemd og samarbeid Oppgraderingen og rehabiliteringa av ble teke i bruk i juli, dvs. samtidig med at Internasjonalt bistandsarbeid er regulert NVEs hydrologiske stasjonsnett blei vidare- plikta til energimerking og energivurde- gjennom ein samarbeidsavtale mellom ført i 2010. Dei fleste vassføringsstasjonane ring av tekniske anlegg trådde i kraft. NVE og NORAD, og omfattar NVEs aktivitet har no moderne dataloggarar, men det var Energimerkesystemet som brukast for som rådgjevar overfor NORAD, samt m.a. nødvendig med oppgradering med å lage energiattestar har vore operativt heimlar NVEs oppgåver knytt til institusjons- fjernoverføring av de eldste loggarane. heile 2010, men det har blitt teke i bruk avtalar i u -land. Avtalen legg til grunn at NVE skal ha dekka sine utgifter ved verksemd som fell innanfor avtalane. n v e å r s m e l di ng 2 010 47
  • 48.
    Publikasjonsliste NVE-publikasjonar DOKUMENTSERIEN Nr. 1 Statistikk over nettleie i regional- og Nr. 3 Isforhold, temperatur- og saltmålinger i Sektorrapport for bygg i Klimakur 2020. Nr. 2 Glaciological investigations in Norway distribusjonsnettet 2010. Forf. Inger Holandsfjorden. Fra start på bobleanleg- Red. Karen Byskov Lindberg. in 2009. Red. Bjarne Kjøllmoen. Sætrang. get i oktober 2002 til april 2008. Forf. Ånund Sigurd Kvambekk. Nr. 5 Årsrapport for tilsyn 2009. Red. Svein RETTLEIAR Nr. 2 Styrende dokumenter for tilsyn og reak- Olav Arnesen, Jan Henning L’Abée-Lund Nr. 1 Veileder i planlegging, bygging og drift sjoner. Versjon 3 - mars 2010. Red. Anne Nr. 4 Landsverneplan Statkraft 2010. Forf. og Anne Rogstad. av små kraftverk. Ny utgave. (Erstatter Rogstad, Ingunn Åsgard Bendiksen og Elisabeth Høvås og Helena Nynäs. Nr. 6 Klimautfordringer i kraftsektoren frem Veileder 2003:02.) Red. Jan Slapgård og Kjersti Halmrast. mot 2100. Sammendragsrapport. Forf. Kjell Erik Stensby. Nr. 5 Klimautfordringer i kraftsektoren frem Roger Steen, Håvard Hamnaberg, Svein Nr. 3 Flommen på Sør- og Vestlandet novem- mot 2100. Utredning utarbeidet for Olav Arnesen, Carsten Stig Jensen, Nr. 2 Veiledning i risiko- og sårbarhetsanaly- ber 2009. Forf. Ingjerd Haddeland. Regjeringens klimatilpassingsutvalg av Ingvild Vaggen Malvik, Kjell Molkersrød ser for kraftforsyningen. Et grunnlag for NVE. Hovedrapport. Red. Roger Steen. og Jan Sørensen. godt beredskapsarbeid. Nr. 4 Evaluering av seNorge dataversjon 1.1. Forf. Heidi Bache Stranden. Nr. 6 Storglomfjordutbyggingen. Hydrologiske Nr. 7 Norges hydrologiske stasjonsnett. Analyse Nr. 3 Konsesjonshandsaming av vasskraft- undersøkelser i 2009. Red. Truls Erik og strategi. Red. Thomas Skaugen. saker. Rettleiar for utarbeiding av Nr. 5 Oversikt over vedtak og utvalgte saker. Bønsnes og Margrethe Elster. meldingar, konsekvensutgreiingar og Tariffer og vilkår for overføring av kraft i Nr. 8 Kulturminner i vassdrag. Flom- og erosjons- søknader. Red. Ragnhild Stokker. 2009. Forf. Inger Sætrang. Nr. 7 Application of the Senorge 1D model sikring, kanaler og miljøtiltak. Forf. Anders to Armenian snow data. Forf. Thomas Aarøe Mømb, Helena Nynäs og Tharan Nr. 4 Rettleiing i risiko- og sårbarheitsanaly- Nr. 6 Flomberegning for Sira ved Tonstad Skaugen. Fergus (bok). sar for kraftforsyninga. Eit grunnlag for (026.Z). Forf. Lars-Evan Pettersson. godt beredskapsarbeid. (Nynorsk ver- Nr. 8 Nedre Otta kraftverk. Virkninger på Nr. 9 Landsomfattende mark- og grunnvanns- sjon av Veileder 2010:02) Prosjektleder Nr. 7 Forskrift om energimerking av byg- vanntemperatur- og isforhold samt nett. Drift og formidling 2009. Forf. Jørn Roger Steen. ninger og energivurdering av tekniske lokalklimaet. Forf. Ånund Sigurd Opdahl og Hervé Colleuille. anlegg. Forslag til endringer i forskrift Kvambekk. FAK TA ARK av 18.12.2009 nr.1665. Red. Anne Cecilie Nr. 10 Kvartalsrapport for kraftmarkedet. 1. Nr. 1 Svartisen Subglasiale Laboratorium - L. Bond. Nr. 9 Nils Kristian Orthe (NVE), Liss M. kvartal 2010. Red. Tor Arnt Johnsen. unikt forskningslaboratorium under Andreassen (NVE), Rune Engeset (NVE), isen. Nr. 8 Flommen i Nord-Norge mai 2010. Forf. Øystein Godøy (met.no), Mari Anne Nr. 11 Årsrapport for utførte sikrings- og Lars-Evan Pettersson. Killie (met.no), Kjetil Melvold (NVE), miljøtiltak 2009. Beskrivelse av utførte Nr. 2 Konsesjoner til vindkraft og kraftlednin- Zelalem Mengistu (NVE), Frode anlegg. Red. Anne Haugum. ger på Fosen og Namdalen. Nr. 9 Forslag til endringer i forskrift 11. mars Randen (NVE), Thomas Skaugen (NVE) 1999 nr. 301, om måling, avregning mv. Overvåking av kryosfæren med jord- Nr. 12 Analyse av dambruddsbølger. Red. DIVERSE Høringsdokument november 2010. Red. observasjonsdata. Sluttrapport Grethe Holm Midttømme. Annual Report 2009 The cooperation Thor Erik Grammeltvedt. for CryoRisk-prosjektet. between the Norwegian Agency for Nr. 13 Kvartalsrapport for kraftmarkedet. 2. Development Cooperation (Norad), the Nr. 10 Flommen i Sør-Norge oktober 2010. Forf. Nr. 11 Groset forsøksfelt (016.H5). Grunnvanns- kvartal 2010. Red. Tor Arnt Johnsen. Ministry of Foreign Affairs (MFA) and Lars-Evan Pettersson. og markvannsundersøkelser. the Norwegian Water Resources and Tilstandsoversikt 2009-10. Forf. Per Alve Nr. 14 Klimatilpasning innen NVEs ansvarsom- Energy Directorate (NVE). Red. Lisbeth Nr. 11 Flomberegning for Audna ved Vigeland, Glad og Hervé Colleuille. råder. Strategi 2010 - 2014. Red. Arne T. Karijord, Tore Lium. 023.Z. Forf. Erik Holmqvist. Hamarsland. Nr. 10 Filefjell - Kyrkjestølane (073.Z). Havvind Forslag til utredningsområder. Nr. 12 Flaumane i Midt-Noreg i mai og juni Grunnvanns- og markvannsundersøkel- Nr. 15 Kvartalsrapport for kraftmarkedet. 3. Red. Gudmund Bartnes. 2010. Forf. Erik Holmqvist. ser. Tilstandsoversikt 2009-10. Forf. Per kvartal 2010. Red. Tor Arnt Johnsen. Alve Glad og Hervé Colleuille. Vannet vårt Hydrologi i Norge 2009. Nr. 13 Vidareutvikling av modell for fastsetjing Nr. 16 Kraftoverføringens kulturminner. Red. Heidi H. Pikkarainen. av kostnadsnormer for regional- og sen- Nr. 12 Lappsætra tilsigsfelt (156.DC). Forfattere: Sissel Riibe og Henning tralnett. Invitasjon til innspel. Forf. Roar Grunnvanns- og markvannsundersøkel- Weyergang-Nielsen, NVE (bok). Årsmelding 2009 Norges vassdrags- og Amundsveen, Elena Bråten, Ole-Petter ser. Tilstandsoversikt 2009-10. Forf. Per energidirektorat. Red. Hanne Bakke. Kordahl, Hilde Marit Kvile, Tore Langset Alve Glad og Hervé Colleuille. R APPORTSERIEN MILJØ- og Siri H. Steinnes. BASERT VANNFØRING 2009 Annual Report The Norwegian Nr. 13 Skurdevikåi tilsigsfelt (015.NDZ). Nr. 1 Ål og konsekvenser av vannkraftutbyg- Energy Regulator. Red. Tor Arnt Johnsen / Nr. 14 Flomberegning for Naustavassdraget Grunnvanns- og markvannsundersøkel- ging. En kunnskapsoppsummering. Per Tore Jensen Lund. (084.7Z). Forf. Lars-Evan Pettersson. ser. Tilstandsoversikt 2009-10. Forf. Per Red. Eva B. Thorstad. Alve Glad og Hervé Colleuille. Future Climate and Renewable Energy: Nr. 15 Forslag til endringer i forskrift 11. mars Nr. 2 Etterundersøkelser ved små kraftverk. Impacts, Risks and Adaptation, 1999 nr. 301, om måling, avregning mv. R APPORTSERIEN Sumvirkninger på landskap. Botaniske Conference proceedings. Red Heidi H. Oppsummering av høringsuttalelser og Nr. 1 Kvartalsrapport for kraftmarkedet. 4. verdier og småkraft. Bunndyr og Pikkarainen. endelig forskriftstekst. Red. Thor Erik kvartal 2009. Red. Tor Arnt Johnsen. småkraft. Konsesjonsfrie mikro- og Grammeltvedt. minikraftverk. Red. Gunn E. Frilund. Energimerking av yrkesbygg og energi- Nr. 2 Tilgangen til fornybar energi i Norge. Et vurdering av tekniske anlegg. OPPDR AGSR APPORTSERIE A innspill til Klimakur 2020. Red. Håvard Nr. 3 Temperaturforhold i elver og innsjøer. Nr. 1 Nedre Otta kraftverk. Konsekvenser av Hamnaberg. Tiltak for regulering av temperatur. Energimerk boligen din. utbyggingsplanene. Erosjon og sedi- Simuleringsmodeller. Forf. Kjetil Arne menttransport. Forf. Margrethe Cecilie Nr. 3 Klimagassutslipp fra fjernvarme: Tiltak Vaskinn. NyHEITSBREV Elster og Patricia Dawn Kennie. og virkemidler. Et innspill til Klimakur Energimerking hvitevarer. 2020. Red. Håvard Hamnaberg og Asle REPORT SERIES Nr. 2 Sauland kraftverk. Virkninger på vann- Selfors. Nr. 1 Has streamflow changed in the Nordic Energimerking av bygg. temperatur- og isforhold. Forf. Ånund countries? Forf. Hege Hisdal, Erik Sigurd Kvambekk. Nr. 4 Tiltak og virkemidler for redusert Holmqvist, Jóna Finndís Jónsdóttir, utslipp av klimagasser fra norske Páll Jónsson, Esko Kuusisto, Göran bygninger. Et innspill til Klimakur 2020. Lindström og Lars A. Roald. 48
  • 49.
    Andre publikasjonar ARTIKL AR I INTERNASJONALE VITENSKAPELEGE TIDSSKRIFT Museth, J., Borgstrøm, R. & Brittain, J.E. Milner, A.M. , Brittain, J.E., Brown, L.E. MED FAGFELLEVURDERING 2010. Diet overlap between introduced & Hannah, D.M.. 2010. Water sources Borgstrom, R, Museth, J & Brittain, J.E. European minnow (Phoxinus phoxinus) and habitat of Alpine streams. I: Alpine 2010. The brown trout (Salmo trutta) in and young brown trout (Salmo trutta) Waters (U. Bundi, red.). Springer forlag. s. the lake, Øvre Heimdalsvatn: long-term in the lake, Øvre Heimdalsvatn: a result 175-191. changes in population dynamics due to of abundant resources or forced niche exploitation and the invasive species, overlap? Hydrobiologia 642: 93-100. Nynäs, Helena 2010. Water as a symbol European minnow (Phoxinus phoxinus). of national identity in Norway. I Inter- Hydrobiologia 642: 81-91. Naestad, F. & Brittain, J.E. 2010. Long- graded Watershed Management - term changes in the littoral benthos of a perspectives and problems (E. Beheim, Brittain, J. E. & Borgstrom, R. 2010. The Norwegian subalpine lake following the J. Krecek, G. S. Rajwar & M. D. F. Haigh, Norwegian reference lake ecosystem, introduction of the European minnow red.). Springer forlag. Øvre Heimdalsvatn. Hydrobiologia 642: (Phoxinus phoxinus). Hydrobiologia 642: 5-12. 71-79. Brittain, J. E. & Borgstrom, R. 2010. Rankinen, K., Thouvenot-Korppoo, M., The subalpine lake ecosystem, Øvre Lazar, A., Lawrence, D., Butterfield, D., Helmdalsvatn, and its catchment: local Veijalainen, N., Huttunen, I. & Lepistö, and global changes over the last 50 years A. (2010) Application of the catchment - Preface. Hydrobiologia 642: 1-4. scale erosion and sediment delivery model INCA-Sed to four small study Brittain, J.E. & Bjørnstad, H.E.. 2010. A catchments in Finland. Catena 83(1): long-term study of catchment inputs of 64-75. Cs-137 to a subalpine lake in the form of allochthonous terrestrial plant material. Rasmussen, L. A., Andreassen, L.M., Hydrobiologia 642: 101-106. Baumann, S. & Conway, H. (2010) Little Ice Age precipitation in Jotunheimen, Brittain, J.E. & Gjerseth, J.E. 2010. southern Norway. The Holocene 20 (7): Long-term trends and variation in 1039–1045. Cs-137 activity concentrations in brown trout (Salmo trutta) from Øvre Skaugen, T. & Andersen, J. (2010) Heimdalsvatn, a Norwegian subalpine Simulated precipitation fields with lake. Hydrobiologia 642: 107-113. variance-consistent interpolation. Hydrological Sciences Journal 55(5): Fleig, A., Tallaksen, L.M., Hisdal, H., 676-686. Stahl, K. & Hannah, D.M. (2010) Inter- comparison of weather and circulation Stahl, K., Hisdal, H., Hannaford, J. type classifications for hydrological Tallaksen, L.M., van Lanen, H.A.J., drought development. Physics and Sauquet, E., Demuth, S., Fendekova, M. Chemistry of the Earth 35: 507-515. & Jódar, J. (2010) Streamflow trends in Europe: evidence from a dataset of near- Golosov V.N., Belyaev, V.R. Aseeva, natural catchments, HESS 14: 2367-2382. E.N., Bogen, J., Bonte, P., Ivanova, N.N. Markelov, M.N. & Ottesen., R.T. (2010) Wilson, D., Hisdal, H. & Lawrence, Perspectivy ispolzovaniya integralnogo D. (2010) Has streamflow changed in podkhoda v geokhemiko-geomorpholo- the Nordic countries? – Recent trends gicheskikh issledovaniyakh v rechnykh and comparisons to hydrological basseinakh (Perspectives of integrate projections. Journal of Hydrology 394: approach application in geochemical 334-346. and geomorphological studies in river basins - in Russian). Makkeveevskie Zinke, P., Olsen, N.R.B., Bogen, J. & chteniya-2009, Izd-vo Mosk. Universiteta: Ruther, N. (2010) 3D modelling of the 29-40. flow distribution in the delta of Lake Øyeren, Norway. Hydrology Research Kvambekk, Å.S. & Melvold, K. (2010) 41(2): 92-103. Long-term trends in water temperature and ice conditions in the subalpine lake, BØKER OG KAPITTEL I BØKER Øvre Heimdalsvatn, and nearby lakes Brittain, J.E. & Borgstrøm, R. (red.) 2010. and rivers and the influence of the air The subalpine lake ecosystem, Øvre temperature. Hydrobiologica 642(1): Heimdalsvatn, and its catchment: local 47-60. and global changes over the last 50 years. Developments in Hydrobiology Lazar, A., Butterfield, D., Futter, M.N., 211. Springer. 126 s. Rankinen, K., Thouvenot-Korppoo, M., Jarritt, N., Lawrence, D., Wade, A. & Brittain, J.E. 2010. Radionuclide Whitehead, P.G. (2010) An assessment transfers in freshwater ecosystems. of the fine sediment dynamics in an I: Handbook of Parameter Values upland river system: INCA-Sed modifi- for the Prediction of Radionuclide cations and implications for fisheries. Transfer in Terrestrial and Freshwater Science of the Total Environment 408: Environments. IAEA, Wien. s. 117-131 2555-2566. n v e å r s m e l di ng 2 010 49
  • 50.
    ARTIKL AR IKONFER ANSE- PUBLIKASJONAR MED Change: Facing Risks and Threats to Zemp, M. (lead), Andreassen, L.M., FAGFELLEVURDERING Water Resources, IAHS Publ. 340: 77-85. Braun, L., Chueca, J., Fischer, A., Hagen, Belyaev, VR., Zavadsky, AS., Markelov, J.O., Hoelzle, M., Jansson, P., Kohler, J., MV., Ottesen, RT., Bogen, J., Golosov, van Loon, A.F., van Lanen, H.A.J., Hisdal, Meneghel, M., Stastny, P. and Vincent, C. VN., Aseeva, EN., Kuznetsova, yS. (2010) H., Tallaksen, L.M., Fendekova, M., Technical Paper on ”Impacts of climate Assessment of overbank sedimentation Oosterwijk, J., Hórvat, O. & Machlica, A. change on snow, ice, and permafrost in rates and associated pollutant transport (2010) Understanding hydrological win- Europe: Observed trends, future projec- within the Severnaya Dvina River ter drought in Europe, Global Change: tions, and socio-economic relevance” Basin. Proceedings 11th International Facing Risks and Threats to Water Chapter 4.2 Glaciers and ice caps. Symposium on River Sedimentation, Resources, IAHS Publ. 340: 189-197. 6-9 September 2010, Stellenbosch, South POPULæRVITENSKAPELEGE Africa.ISBN-978-0-7972-1267-1and CD. Wilson, D., Hisdal, H. & Lawrence, D. ARTIKL AR (2010) Trends in streamflow in the hy- Andreassen, L.M., B. Kjøllmoen, K. Bogen, J. & Bønsnes, T.E. (2010) The dropower producing Nordic countries Melvold, S.H. Winsvold, Ø. Nordli og A. impact of diurnal peaked regulation and implications for water resource Rasmussen. 2010. Stor nedsmelting av on erosion and sedimentation in hy- management, IAHS Publ. 340: 279-285. breene i Finnmark. Klima 6/2010, 4-5 dropower reservoirs. Proceedings 11th International Symposium on River Wong, W.K., Beldring, S., Haddeland, I. & Kjærstad, G., Andersen, T., Olsvik, H.A. & Sedimentation, 6-9 September 2010, Hisdal, H. (2010) Climate Change effects Brittain, J.E. 2010. Døgnfluer, øyenstik- Stellenbosch, South Africa. Proceedings on droughts in Norway. Global Change: kere, steinfluer og vårfluer. I: Norsk WASER symposium, Univ. Stellenbosch, Facing Risks and Threats to Water rødliste for arter 2010. Trondheim: South Africa, ISBN-978-0-7972-1267-1 and Resources, IAHS Publ. 340: 198-204. Artsdatabanken. s. 227-234. CD- rom. R APPORTAR Nilsen, yngve 2010. På terskelen til den Bogen, J. (2010) Glacier fed rivers- Their Beldring, S., Evans, S., Krysanova, V., ”levende natur”. Landskapsarkitekten contribution to the sediment budget. Sjöberg, B., Tett, P., Whitehead, P. 2010. Knut Ove Hillestads virke i NVE 1963- in:Veranstaltungen 1/2010 “Flussysteme Review of the Swedish national model- 1990. Historisk tidsskrift, bd. 89 s. 71-92. in Raum und Zeit” – Proceedings from ling system. Report from the scientific Universitetsforlaget the 12 .Gewassermorphologisches committee for review of the Swedish Kolloquium. Bundesanstalt für integrated model system for Hydrology, Gewasserkunde, Koblenz: 34-46. Oceanography and Meteorology for the Environment (HOME) to Swedish Bogen, J. (2010) Sediment dynamics of Meteorological and Hydrological glacier-fed rivers, Sediment Dynamics Institute, 12s for a Changing Future, IAHS Publ. 337: 181-188. Bogen, J. 2010 Mulige sektorvise tiltak i vassdrag og tette flater. Kap Brittain, J.E. 2010. New challenges and 5.3 side 51 – 56 i: Vurdering av routines in the environmental mana- tiltak mot bortfall av sukkertare. gement of hydropower in Norwegian Arbeidsgruppen for sukkertare. Klima rivers. Hydroenergia 16.-19. juni.2010. og Forurensningsdirektoratet, TA 2585/2 Lausanne, Sveits. – 2009, 96s Kennie, P., Bogen J. &Olsen, H.C. (2010) Deelstra, J., Farkas, C., Engebretsen, A., Estimating long term sediment yields Kværnø, S.H., Beldring, S., Olszewska, from sediment core analysis. Annals of A. 2010. Can we simulate runoff from Warsaw University of Life Sciences 42 (1): agriculture-dominated watersheds? 115-126. Comparison of the Drainmod, SWAT, HBV, COUP and INCA models applied Laaha, G., Sauquet, E., Hisdal, H., Kroll, for the Skuterud catchment. Bioforsk C.N., van Lanen, H.A.J., Tallaksen, L.M., FOKUS, 5(2), 18-19. Woods, R. (2010) FRIEND’s contribution to the PUB Benchmark Assessment Marty, C. (lead) Skaugen, T., Pecho, J., Report on low flow estimation. Global Lopez-Moreno, J.I., Jonas, T, MaETC-AAC Change: Facing Risks and Threats to Technical Paper on Impacts of climate Water Resources, IAHS Publ. 340: 54-60. change on snow, ice, and permafrost in Europe: Observed trends, future projec- Solberg, R., B. Wangensteen, T. tions, and socio-economic relevance”, Kristoffersen, M.A. Killie, L.A. Breivik, Chapter 4.1 Snow cover. Ø. Godøy, H. Klein, S. Eastwood, L.M. Andreassen, S.H. Winsvold, M. König Thorsteinsson, T., Pundsack, J. (Eds.), (2010) First results from the CryoClim Snorrason, Á, Vörösmarty, C.J., Destouni, system for cryospheric climate monito- G., Puupponen, M., Beldring, S., ring. Proceedings of ESA Living Planet Hasholt, B., Vuglinsky, V., Pietroniro, A., Symposium, 28 June to 2 July 2010, Frenzel, S.A. 2010. Arctic-HyDRA. The Bergen, Norway, 6 pp. Arctic Hydrological Cycle Monitoring, Modelling and Assessment Programme, van Huijgevoort, M.H.J., van Loon, A.F., Science and Implementation Plan. ISBN Rakovec, O., Haddeland, I., Horácek, S., 978-9979-9975-0-4, http://arctichydra. van Lanen, H.A.J. (2010) Drought assess- arcticportal.org, 54 pp. ment using local and large-scale forcing data in small catchments, Global 50
  • 51.
    følg oss ogsåpå: www.nve.no n v e å r s m e l di ng 2 010
  • 52.
    noregs vassdrags- og energidirektorat hovudkontor region nord region vest Middelthunsgate 29 Kongensgate 14-18 Naustdalsvn. 1b Pb. 5091 Majorstuen, Pb. 394, Pb. 53, 0301 Oslo 8505 Narvik 6801 Førde Telefon 22 95 95 95 Telefon 76 92 33 50 Telefon 57 83 36 50 Telefaks 22 95 90 00 Telefaks 76 92 33 51 Telefaks 57 83 36 51 www.nve.no E-mail rn@nve.no E-mail rv@nve.no region midt-noreg region sør region aust Trekanten Anton Jenssens gate 7 Vangsveien 73 Vestre Rosten 81, Pb. 2124, Pb. 4223, 7075 Tiller 3103 Tønsberg 2307 Hamar Telefon 72 89 65 50 Telefon 33 37 23 00 Telefon 62 53 63 50 Telefaks 72 89 65 51 Telefaks 33 37 23 05 Telefaks 62 53 63 51 E-mail rm@nve.no E-mail rs@nve.no E-mail ro@nve.no