Recommended
More Related Content
Similar to Hva med etikken
Similar to Hva med etikken (20)
Hva med etikken
- 1. DAGENS NÆRINGSLIV TORSDAG25.JULI2013 nd for land RAPPORTERING. Et sel- skap som Statoil rapporterer allerede på frivillig basis langt på vei i henhold til det som er foreslått som ny lov, skriver artikkelforfatterne. Foto: Tommy Ellingsen i mai 2013, med ambisjoner om å vedta lovendringer med virk- ning fra 1. januar 2014. I Norge går LLR forslaget lenger enn initiativene i USA og EU, slik at også blant annet produksjons- volum og inntekter per land skal publiseres, i tillegg til en oversikt over hvilke selskaper som inngår i rapporteringen. Dermed settes betalingene i sammenheng med hvor mye selskapene tar ut av naturres- surser i de land de opererer. Dette bidrar til større åpenhet og at befolkningen i land som er rike på naturressurser får en bedre oversikt over og kontroll med pengestrømmene. En viktig annen effekt av LLR er at rapportene også bidrar til åpenhet om skattebetalingen i det enkelte land. Dersom forslaget blir vedtatt, kommer Norge til å ha verdens mest avanserte regler for LLR. Vi kommer til å kreve mer detaljert informasjon av våre internasjonale selskaper innen utvinningsindustrien enn noen andre land i verden. Rapporte- ringen foreslås i utgangs- punktet for store selskaper innen utvinningsindustrien og skogdrift, og rapporteringskra- vene er utvidet i tråd med kravene EU har vedtatt. Er dette bra, eller vil det bare medføre store kostnader for norske selskaper, og være en konkurranseulempe i forhold til andre selskaper som ikke utsettes for samme krav? Hvorfor skal Norge gå lenger enn EU på dette området? Arbeidsgruppen som har utredet spørsmålet for Finans- departementet tror den admi- nistrative belastningen ved rapporteringskravene er av begrenset omfang. Dette støttes av det faktum at norske selskaper allerede er underlagt et regulert regnskapsregime med strenge krav til rapporte- ring og dermed har systemer for å tilrettelegge for slik rapporte- ring. Et selskap som Statoil rapporterer allerede på frivillig basis langt på vei i henhold til det som er foreslått som ny lov. Spørsmålet om konkurran- seulempe er relevant, og bør tillegges stor vekt. Vi velger å tro at det på lang sikt vil være slik at god rapportering og åpenhet vil gi et konkurranse- fortrinn for norske selskaper i en global sammenheng, ikke en ulempe. Et selskap som ikke har noe å skjule, vil tjene på at rapporteringen i bransjen holder et høyt nivå. Det vil i tillegg være positivt for Norge og norske virksomheter å stå frem som et forbilde for andre land på dette området. Det er en profil som i det lange løp vil tjene norsk næringsliv, tror vi. Det var derfor en liten verdensnyhet Finansdeparte- mentet sendte ut i mai, og som til tross for god internasjonal oppmerksomhet har blitt lite omtalt i Norge. Kan vi se en ny trend med økt åpenhet i finan- siell rapportering, som gir et betydelig konkurransefortrinn for store norske selskaper? Aase Aamdal Lundgaard, partner og daglig leder i Deloitte, og var leder av Finans- departementets arbeidsgruppe som leverte rapporten med forslaget om den nye loven, og Mette Herdlevær som er partner i Deloitte, og var sekretær i den samme arbeidsgruppen. Samfunnsansvarlige virksomheter burde tenke gjennom hva som bør styre deres antikorrupsjonsarbeid. Retningslinjer fra myndighetene bør kun væreoverordnede og veiledende, skriver gransker MadsBlomfeldt. Hva med etikken? E n ansatt i Ruter er domfelt for korrupsjon etter at han ble påspandert middager for tilsammen under 5000 kroner, og i DN 2. juli etterlyser Helge Kvamme klarere retningslinjer fra myndighetene dersom grensen skal være så lav. Senere har både NHO og andre etterlyst det samme. Korrupsjon er et mangehodet troll som i mange tilfeller rammer de svakeste, og hemmer utviklingen av demokratiske samfunn. I andre tilfeller kan korrupsjon bidra til å svekke tilliten til forvaltningen eller påvirke konkurransesituasjonen i næringslivet. Korrupsjon er heller ikke en isolert problem- stilling, men har ofte sammen- heng med lovfestede eller ulov- festede prinsipper om habilitet, likebehandling, lojalitet og åpenhet. Jeg er enig med Kvamme i at myndighetene bør komme på banen med klarere retnings- linjer i forhold til hvilke forvent- ninger de har til virksomhetenes forebygging av korrupsjon, men å begrunne dette med at grensen for hva som er aksepta- belt oppfattes som lav blir feil. Fremfor å bygge en kultur, og utforme retningslinjer som primært tar utgangspunkt i siste domfellelse i norsk rett, eller siste analyse av håndhevings- trender i USA eller Storbri- tannia, bør norske virksomheter legge til grunn en bredere forståelse av korrupsjonsproble- matikken for sitt forebyggende arbeid. Et godt utgangspunkt kan for eksempel være Transpa- rency Internationals definisjon: «Korrupsjon er misbruk av makt i betrodde stillinger for personlig gevinst». Å forebygge korrupsjon bør primært ikke handle om å redu- sere risikoen for straff, men om å bidra til å bekjempe korrup- sjon som samfunnsproblem. Selskapene må selvsagt sørge for å operere innenfor gjeldende lover og regler, men bør strekke seg lengre enn dette. At noe er lovlig betyr ikke nødvendigvis at det er etisk forsvarlig. I forbindelse med delvis Telenor-eide Vimpelcoms inves- teringer i Usbekistan kunne vi i DN i desember 2012 lese at Telenor var fornøyd med svarene de hadde fått fra Vimpelcom, og at «Vimpelcom er robuste i forhold til de proses- sene de har gjennomført i tråd med det strenge amerikanske korrupsjonsregelverket». Om Telenor virkelig var komfortable med svarene de hadde fått fra Vimpelcom vites ikke, men styreleder Svein Aaser kommen- terte samtidig at styret hadde besluttet å be Telenors etiske komité se på saken for å være sikre i at Telenors etiske verdier blir videreført i selskaper det de ikke har flertall. Guro Slettemark fra Transpa- rency International har kommentert Vimpelcom-saken, og stilt spørsmålet om man kan legitimere tilstedeværelsen når man ser at selskaper bidrar til økt hemmelighold og indirekte støtter opp om og beriker makt- haverne i landet. Korrupsjonsforsker Tina Søreide har også vært kritisk til investeringen, og uttalt at vi ikke må bygge opp under makten til en korrupt elite som begår grove menneskerettighetsbrudd og bidrar til at befolkningens situa- sjon blir verre enn den allerede er. Slettemark og Søreide foku- serer altså på konsekvensene av investeringene, og ikke på hvor- vidt Vimpelcom følger ameri- kansk korrupsjonslovgivning. Det ene utelukker selvsagt ikke det andre, men samfunnsan- svarlige virksomheter burde tenke gjennom hva som bør styre deres antikorrupsjonsar- beid. Eventuelle retningslinjer fra myndighetene bør derfor veilede virksomhetene i hvordan de overordnet bør organisere sitt antikorrupsjonsarbeid, og uttrykke hvilke forventninger som knyttes til dette fra myndig- hetenes side. Verdiene og etikken må selskapene stå for selv. Mads Blomfeldt, gransker i pappapermisjon INNLEGG Etikk REGLER. Korrupsjon er et mangehodet troll som i mange tilfeller rammer de svakeste, skriver Mads Blomfeldt. 25