4. Konsum, antimateralisme
og selvrealisering
• Tyler og Jack mer samstemte
• Anti-materialisme
• http://www.youtube.com/watch?v=mg3m8w
RVXWg
• Fra Fight Club til Project Mayhem
• Identitetsløse rekrutter
• Endelige mål, styrte økonomien
5. Maskulinitet og vold
• Konsumsamfunnet
• Terapigruppene
• Begripelig smerte
• Hva er maskulinitet?
11. • Autoritære menn
• Sjefen til Jack
• Fellesskap
• Male-bonding
• Ingen plass i samfunnet
• Viljen til å sette sin lit til volden når
identiteten er under press
Editor's Notes
Fight ClubMaskulinitet og vold Jeg skal gå nærmere inn på vold og maskulinitet i filmen. Konsumsamfunnet i filmen har tatt fra Jack den mannlige væremåten. Fight club er derfor et opprør mot samfunnet som har fratatt mannens maskulinitet. Terapigruppene hjalp for Jacks maskulinitet sånn at han fikk sove igjen, men klarte ikke å gjenetablere den maskuliniteten samfunnet hadde fratatt ham. Derfor blir volden i fight club en løsning på Jacks ønske om å gjøre smerten begripelig og for å gjenetablere denne maskuliniteten i samfunnet. Filmen stiller sprøsmål om hva maskulinitet er. I dette klippet ser vi en tematisering av dette. Filmsnutt: «We are still men, men is what we are. Her ser vi at det å være mann ikke dreier seg om å leve opp til et bestemt kroppsideal. Til tross for Paulsons manglende maskulinitet og hans kvinnelige trekk insisterer filmen her på at han er en reel mann. Paulsen blir derfor arbitrær fordi det ikke er en sammenheng med hans indre maskulinitet og hans ytre. Men det er først når han blir introdusert til fight club systemet og er i stand til å sloss mot andre at han blir en virkelig mann. Gjennom volden og kampen knyttes det bånd mellom mennene. Disse fremstilles som mye sterkere gjennom volden enn om båndet hadde kommet fram gjennom samtale. Det som skaper maskuliniteten i filmen er måten de er i stand til å utlevere kroppen til volden og smerten på. Volden river ned alle hierarkier slik at de nullstilles og møtes ansikt til ansikt uten å være annet enn menn i bevegelse. Mennene vi møter i fight club er isolerte skikkelser som ikke har lært seg å relatere seg til andre mennesker. De sosiale nettverkene er begrenset og dette kan ha noe med en fraværende farsrolle å gjøre. Det må menn til for å skape menn. Dette får vi poengtert i dette klippet: Filmklipp: We are a generation of men raised by women. Det er autoritære menn I filmen som blir en slags erstatning for farsrollen, men disse har ikke en form for ansvarlig maskulinitet. Sjefen til Jack er en aggressiv kyniker som ikke bryr seg om folk dør i bilulykker pga fabrikasjonsfeil, så lenge det ikke går utover firmaets inntjening. Volden kan utifra dette synet betraktes som en måte menn søker å opprette et felleskap i en faderløs verden på. Det er båndene som skapes gjennom denne volden, blodet og smerten som er grunnlaget for felleskapet. Fight Club kan betraktes utifra maskuliniteten som en filmatisk dyrking av male-bonding. Problemet for medlemmene av fight club er at denne maskuliniteten ikke har en plass i samfunnet. Dette utviklet seg derfor til at fight club felleskapet ønsker å bryte ned det samfunnet som har gjort maskuliniteten til et alment kulturfenomen. Det er dette Prosjekt Mayhem ønsker å gjøre. Vi ser et desperat og pessimistisk kjønnsscenari i fight club. Konsumsamfunnet har gjort at menn ikke føler seg som menn. De har kompetanse til å bygge opp en identitet i tråd med systemet, men de har ikke kraften i kjønnet. Løsningen på dette problemet ligger ikke i relasjoner eller i seksualitet, men i volden og viljen til å sette sin lit til volden når identiteten til mannen er under press.
Fight ClubMaskulinitet og vold Jeg skal gå nærmere inn på vold og maskulinitet i filmen. Konsumsamfunnet i filmen har tatt fra Jack den mannlige væremåten. Fight club er derfor et opprør mot samfunnet som har fratatt mannens maskulinitet. Terapigruppene hjalp for Jacks maskulinitet sånn at han fikk sove igjen, men klarte ikke å gjenetablere den maskuliniteten samfunnet hadde fratatt ham. Derfor blir volden i fight club en løsning på Jacks ønske om å gjøre smerten begripelig og for å gjenetablere denne maskuliniteten i samfunnet. Filmen stiller sprøsmål om hva maskulinitet er. I dette klippet ser vi en tematisering av dette. Filmsnutt: «We are still men, men is what we are. Her ser vi at det å være mann ikke dreier seg om å leve opp til et bestemt kroppsideal. Til tross for Paulsons manglende maskulinitet og hans kvinnelige trekk insisterer filmen her på at han er en reel mann. Paulsen blir derfor arbitrær fordi det ikke er en sammenheng med hans indre maskulinitet og hans ytre. Men det er først når han blir introdusert til fight club systemet og er i stand til å sloss mot andre at han blir en virkelig mann. Gjennom volden og kampen knyttes det bånd mellom mennene. Disse fremstilles som mye sterkere gjennom volden enn om båndet hadde kommet fram gjennom samtale. Det som skaper maskuliniteten i filmen er måten de er i stand til å utlevere kroppen til volden og smerten på. Volden river ned alle hierarkier slik at de nullstilles og møtes ansikt til ansikt uten å være annet enn menn i bevegelse. Mennene vi møter i fight club er isolerte skikkelser som ikke har lært seg å relatere seg til andre mennesker. De sosiale nettverkene er begrenset og dette kan ha noe med en fraværende farsrolle å gjøre. Det må menn til for å skape menn. Dette får vi poengtert i dette klippet: Filmklipp: We are a generation of men raised by women. Det er autoritære menn I filmen som blir en slags erstatning for farsrollen, men disse har ikke en form for ansvarlig maskulinitet. Sjefen til Jack er en aggressiv kyniker som ikke bryr seg om folk dør i bilulykker pga fabrikasjonsfeil, så lenge det ikke går utover firmaets inntjening. Volden kan utifra dette synet betraktes som en måte menn søker å opprette et felleskap i en faderløs verden på. Det er båndene som skapes gjennom denne volden, blodet og smerten som er grunnlaget for felleskapet. Fight Club kan betraktes utifra maskuliniteten som en filmatisk dyrking av male-bonding. Problemet for medlemmene av fight club er at denne maskuliniteten ikke har en plass i samfunnet. Dette utviklet seg derfor til at fight club felleskapet ønsker å bryte ned det samfunnet som har gjort maskuliniteten til et alment kulturfenomen. Det er dette Prosjekt Mayhem ønsker å gjøre. Vi ser et desperat og pessimistisk kjønnsscenari i fight club. Konsumsamfunnet har gjort at menn ikke føler seg som menn. De har kompetanse til å bygge opp en identitet i tråd med systemet, men de har ikke kraften i kjønnet. Løsningen på dette problemet ligger ikke i relasjoner eller i seksualitet, men i volden og viljen til å sette sin lit til volden når identiteten til mannen er under press.
Fight ClubMaskulinitet og vold Jeg skal gå nærmere inn på vold og maskulinitet i filmen. Konsumsamfunnet i filmen har tatt fra Jack den mannlige væremåten. Fight club er derfor et opprør mot samfunnet som har fratatt mannens maskulinitet. Terapigruppene hjalp for Jacks maskulinitet sånn at han fikk sove igjen, men klarte ikke å gjenetablere den maskuliniteten samfunnet hadde fratatt ham. Derfor blir volden i fight club en løsning på Jacks ønske om å gjøre smerten begripelig og for å gjenetablere denne maskuliniteten i samfunnet. Filmen stiller sprøsmål om hva maskulinitet er. I dette klippet ser vi en tematisering av dette. Filmsnutt: «We are still men, men is what we are. Her ser vi at det å være mann ikke dreier seg om å leve opp til et bestemt kroppsideal. Til tross for Paulsons manglende maskulinitet og hans kvinnelige trekk insisterer filmen her på at han er en reel mann. Paulsen blir derfor arbitrær fordi det ikke er en sammenheng med hans indre maskulinitet og hans ytre. Men det er først når han blir introdusert til fight club systemet og er i stand til å sloss mot andre at han blir en virkelig mann. Gjennom volden og kampen knyttes det bånd mellom mennene. Disse fremstilles som mye sterkere gjennom volden enn om båndet hadde kommet fram gjennom samtale. Det som skaper maskuliniteten i filmen er måten de er i stand til å utlevere kroppen til volden og smerten på. Volden river ned alle hierarkier slik at de nullstilles og møtes ansikt til ansikt uten å være annet enn menn i bevegelse. Mennene vi møter i fight club er isolerte skikkelser som ikke har lært seg å relatere seg til andre mennesker. De sosiale nettverkene er begrenset og dette kan ha noe med en fraværende farsrolle å gjøre. Det må menn til for å skape menn. Dette får vi poengtert i dette klippet: Filmklipp: We are a generation of men raised by women. Det er autoritære menn I filmen som blir en slags erstatning for farsrollen, men disse har ikke en form for ansvarlig maskulinitet. Sjefen til Jack er en aggressiv kyniker som ikke bryr seg om folk dør i bilulykker pga fabrikasjonsfeil, så lenge det ikke går utover firmaets inntjening. Volden kan utifra dette synet betraktes som en måte menn søker å opprette et felleskap i en faderløs verden på. Det er båndene som skapes gjennom denne volden, blodet og smerten som er grunnlaget for felleskapet. Fight Club kan betraktes utifra maskuliniteten som en filmatisk dyrking av male-bonding. Problemet for medlemmene av fight club er at denne maskuliniteten ikke har en plass i samfunnet. Dette utviklet seg derfor til at fight club felleskapet ønsker å bryte ned det samfunnet som har gjort maskuliniteten til et alment kulturfenomen. Det er dette Prosjekt Mayhem ønsker å gjøre. Vi ser et desperat og pessimistisk kjønnsscenari i fight club. Konsumsamfunnet har gjort at menn ikke føler seg som menn. De har kompetanse til å bygge opp en identitet i tråd med systemet, men de har ikke kraften i kjønnet. Løsningen på dette problemet ligger ikke i relasjoner eller i seksualitet, men i volden og viljen til å sette sin lit til volden når identiteten til mannen er under press.
