Exphil besvarelse høsten 2017

1. FIL1001/1 Examen Philosophicum
Gruppe 9975
Kandidat 133 og 145
Oppgave 2. Frihet
I hvor stor grad påvirkes individet av de fellesskapene det tilhører? Dette spørsmålet setter
søkelyset på forholdet mellom enkeltindividet og andre mennesker, på forholdet mellom
individ og samfunn, på hvordan disse forholdene fortoner seg og på hvordan forholdet
mellom enkeltindividet og omgivelsene bør være. Med dette som bakteppe;
a) Gjør rede for ulike syn på forholdet mellom individ og samfunn.
b) Drøft påstanden «Frihet er å gjøre hva man vil».

2. Gruppe 9975 – Side 1
Innledning
Vi vil i oppgavens første del se på ulike teorier om relasjoner mellom et individ og et
samfunn. Vesentlig vekt vil bli lagt på kontraktsteoretikere. Teorier om samfunnskontrakter
vil også være fremtredende i oppgavens andre del, der vi som et ledd i vår utforskning av
påstanden «frihet er å gjøre hva man vil» ser om det er mulig å henholdsvis fraskrive seg,
oppheve eller leve «på siden» av samfunnets kontrakter. Vi vil også prøve å definere hva
frihet er, og rammene for de i et moderne samfunn.
Forholdet mellom individ og samfunn
Samfunn kommer av det norrønne ordet samfundr og betyr «sammenkomst» eller «å finne
sammen». Det er synonymt med engelske society, og latinske societās. Det kan være en
«gruppe av folk med felles tro», «folket i et tettsted» eller en dyrekoloni. (Bokmålsordboka
u.d.) Et samfunn består av to eller flere individer, og kan derfra anta nærmest ubegrenset
størrelse. Verdenssamfunnet eller Det norske samfunnet beskriver millioner eller milliarder
mennesker med svært varierte oppfatninger, mens mindre samfunn, eksempelvis et
kirkesamfunn kan i større grad oppfattes som homogent, i alle fall innen sentrale oppfatninger
og livssyn.
Som vi senere skal ta for oss i teksten, er staten ikke det samme som samfunnet. Samfunnet
kan ses på som en naturlig del av menneskets (eller for den saks dyrs) sosiale natur, mens
staten er et middel for å sikre stabilitet og forutsigbarhet. I alle fall hvis vi skal legge John
Lockes tanker til grunn. Kultur er en tredje og delvis overlappende faktor. Et dominerende
antropologisk syn på dette er Edward B Tylors definisjon: «Kultur er den komplekse helhet
som består av kunnskaper, trosformer, kunst, moral, jus og skikker, foruten alle de øvrige
ferdigheter og vaner et menneske har tilegnet seg som medlem av et samfunn». Historisk sett
har kultur gjerne opptrådd som en kontrast til natur. Kultiverte, dannede mennesker beskrives
i stor kontrast til naturmennesker, som i stor grad i den vestlige verden har blitt sett på som
underlegne og dyriske. (Store Norske Leksikon 2017) Dette vil være sentralt når vi senere i
teksten tar for oss ulike kontraktsteoretikere.
Et mye brukt uttrykk innen psykologien, er «arv og miljø». Uttrykket beskriver to vesentlige
faktorer i et menneskes utvikling - de egenskapene som er innprentet i menneskets DNA, og

3. Gruppe 9975 – Side 2
den påvirkningen som mennesket utsettes for fra omgivelsene. Menneskets forståelse av seg
selv og omgivelsene har antatt vidt forskjellige former i årenes løp. Forståelsen av hva som er
rett og galt likeså.
Forholdet mellom individ og samfunn var tidlig et tema i vestlig filosofi. Platons (ca. 428 –
348 fvt) «Staten» er utformet som en dialog mellom Sokrates (ca. 470 – 399 fvt) og Glaukon,
Platons bror (Platon, Staten Oslo, 53). I dialogen diskuteres statsdannelse og oppbygning av
en idealstat dels som en statsvitenskapelig øvelse, og dels som en metafor for å oppnå høyere
kunnskap om menneskets oppbygning. (Christensen 2013, 152)
I teksten beskrives menn og kvinners egenskaper til å styre en idealstat som like. Menneskets
sjel er dets fremste egenskap. Sjelen består av fornuft, vilje og begjær. Til hver av disse er det
knyttet kardinaldygder - visdom, mot og måtehold. I lys av staten som metafor representerer
dygdene hver sin samfunnsklasse. Visdommen tilhører aristokratiet (vokterne), motet
krigerstanden og måteholdet arbeidere. Som sjelelige egenskaper beskriver de logikk, åndelig
søken og dyriske drifter. Den fjerde kardinaldygden – rettferdighet, oppstår når de øvre
dygdene er i balanse. All den tid fornuften er like stor hos begge kjønn, er kvinner og menn
like egnet til å styre staten. (Christensen 2013, 153-154) (Platon, Staten 2003, 57-58)
Platon har et skeptisk syn på det vi i dag kjenner som demokrati. En valgordning vil etter hans
syn ikke bringe den beste kandidaten til topps, men framstå som en tilsynelatende vilkårlig og
usikker prosess. Idealstaten er derfor ikke demokratisk men klasseinndelt, der funksjonen til
hver klasse er forutbestemt. Enhver må utføre den oppgaven de er best egnet til. Lederne
hentes fra aristokratiet, på samme måte som sjelen må styres av fornuften og visdommen.
Klassetilhørigheten er imidlertid ikke arvelig men meriokratisk; makt og tilhørighet gis etter
evner og ferdigheter og ikke blodsbånd. (Store Norske Leksikon u.d.) For å oppnå dette legger
Platon opp til at den tradisjonelle familien avvikles. Kvinner, menn og barn tilhører alle
hverandre, og staten skal sikre en best mulig barneoppdragelse. Ingen skal vite hvem som er
sine foreldre eller barn. For å sikre en idealstat er det videre viktig at det som vi i dag kjenner
som gener blir kombinert på en best mulig måte. Kun de sterkeste og beste skal kunne lage
barn sammen, og handicappede barn skal settes ut i skogen for å dø. Sammen ivaretar dette
både arv (genetikk) og miljø (oppdragelse). Et fingert lotteri avgjør hvem som skal forplante
seg med hvem. Utfallet bestemmes av vokterne, men all den tid dette gjøres igjennom et
lotteri, sikres stabilitet i samfunnet ved at skjebnen tillegges ansvaret for utfallet. (Platon,
Staten 2003, 60-62)

4. Gruppe 9975 – Side 3
Platons elev Aristoteles’ (384 – 322 fvt) definerer i mennesket som et samfunnsvesen;
Mennesket er ment å leve i en stat, og kun med staten som ramme kan det fungere; utvikle og
utfolde sine naturgitte anlegg. «Når mennesket er fullt utviklet er det det beste av alle levende
vesener, men atskilt fra lov og rett, er det det verste av alle». (Stigen, Aristoteles, en innføring
1977, 64-66) Det som er det ypperste gode er lykken, og lykken kan kun oppnås i samspill
med andre mennesker. (Aristoteles 2003, 75-79) I «politikken» definerer han rettferdighet
som muligheten til politisk deltakelse; alle borgere skulle delta direkte i statsstyret, og ikke
igjennom valg slik vi i dag kjenner demokratiet. Konstitusjonalisme og demokrati oppfattes
som den beste styringsformen. En forutsetning for å være borger var tilstrekkelig politisk
innsikt og ledig tid til å utøve politikken, noe som riktignok ekskluderte majoriteten av byens
innbyggere. I tillegg bryter Aristoteles med Platons likestilling, ved å konkludere at menn er
fornuftige og ansvarsbevisste, mens kvinner er følelsesstyrte, og derfor er best egnet til å pleie
nære relasjoner og ta ansvar for husholdet. (Christensen 2013, 144)
Thomas Hobbes (1588 – 1679) benytter begrepet samfunnskontrakten for å beskrive
menneskets forhold til samfunnet. I motsetning til Aristoteles mener Hobbes at mennesket
ikke er et samfunnsvesen av natur, men at staten som konstruksjon er nødvendig for å skape
stabilitet. (Christensen 2013, 174) Mennesket er i utgangspunktet fritt (naturtilstanden), uten
krav eller forpliktelser til andre mennesker. Mangelen på samhandling og kontrakter eller
samfunnsstrukturer leder imidlertid til en anarkilignende alle-mot-alle-tilstand i kampen for
knappe ressurser; «hvis to mennesker begjærer den samme tingen, som ikke lar seg nyte av
dem begge, blir de fiender. Og for å nå sitt mål […] bestreber de seg på å ødelegge eller
underkue hverandre». Dersom et fiendtlig innstilt menneske kun må nedkjempe ett annet
menneske for å tilrøve seg en ressurs, vil dette være betydelig mer opportunt enn om
motstanderen er en hær eller en større gruppe mennesker. Når motstanderen er nedkjempet og
ressursene kapret, vil samme risiko oppstå på nytt. Mangelen på en samfunnsregulering vil
dermed medføre at mennesker i liten grad vil oppnå glede i samspillet med andre, men desto
større mengder sorg. (Hobbes 2003, 101 - 103) Hobbes’ løsning er å opprette en stat som
overtar all makt og sikrer freden. Staten personifiseres igjennom Leviathan, «den dødelige
gud som vi alle, nest etter den udødelige gud, skylder vår fred og vårt forsvar». Denne
personen skal ha suveren makt. Hobbes åpner både for at makten kan oppnås ved naturlig
makt «fordi han er i stand til å utslette dem hvis de nekter» og igjennom at «mennesker blir
enige seg i mellom om å underkaste seg et menneske eller en forsamling av mennesker».
(Hobbes 2003, 108-110)

5. Gruppe 9975 – Side 4
John Locke (1632 – 1704) er en annen kontraktsteoretiker, som i motsetning til Hobbes ikke
tror på eneveldet, men baserer seg på den folkevalgte forsamlingen som grunnlag for statens
virke. Han deler også Aristoteles syn på mennesket som et samfunnsvesen – det ligger i
menneskets natur å samarbeide. Moralske normer er en naturlig følge av menneskets sosiale
vesen, og det fellesskapet det lever i. Naturtilstanden til Locke er dermed langt fra Hobbes’
dystopiske anarki – selv om mennesket er fritt, så har det likevel forpliktelser som sikrer at
friheten ikke skjer på andres bekostning. Locke kan også sies å skille mellom samfunnet og
staten, der samfunnet er en naturlig konstruksjon som kommer av menneskets sosiale natur,
og staten er en konstruksjon som sikrer stabilitet og forutsigbarhet. Behovet for staten oppstår
av tre grunner – (1) Mangelen på felles lover som forstås og aksepteres som standarder for rett
og galt (2) mangelen på en anerkjent og nøytral dommer som kan dømme etter lovene og (3)
mangelen på makt og ressurser til å iverksette avgitte dommer. Introduksjonen av disse tre
faktorene sikrer at liv, eiendom og frihet blir beskyttet. Lockes teorier om statsdannelse har
hatt stor betydning for ettertiden, og skiller klart mellom staten og individet, ved at statens
inngripen i den enkeltes private sfære er minimal. (Christensen 2013, 173-177)
Jean-Jaques Rousseaus (1712 – 1778) naturtilstand er i sterk kontrast til de to foregående.
Rousseau romantiserer det enkle og uutviklede– «et tenkende vesen er et deprimert vesen».
Tankene utviklet seg senere til primitivismen, som legger vekt på verdien av opprinnelige og
instinktive trekk ved mennesket. (Store Norske Leksikon u.d.) Mennesket er i utgangspunktet
fredfullt, og uten staten lever mennesket i fullstendig frihet, fred og harmoni og lykke. I
naturtilstanden er mennesket naturlig godt i den betydning at det har empati og medlidenhet.
Rousseau s naturmennesker – Le Bon Sauvage – er uutviklede villmenn, som verken har
utviklet språk, evnen til abstrakt tenkning eller sosiale nettverk. De høster av en natur som er
rik på ressurser og dermed konfliktdempende. Befolkningsøkninger eller klimatiske endringer
vil imidlertid kunne kreve at mennesket grupperer seg, og innføringen av privat eiendomsrett
skaper grådige og egoistiske mennesker som starter kriger og konflikter. Rousseaus
samfunnskontrakt er basert på en teori om at mange ulike grupperinger med egne interne
avhengigheter er konfliktskapende. Hvis alle kan enes om en felles vilje som ivaretar
fellesskapets interesser – allmenviljen – vil behovet for krig og konflikter bortfalle.
(Heyerdahl 1993, 210-213) (Christensen 2013, 177-181)
Et trygt samfunn er i følge Rousseau et samfunn som har utviklet sin egen karakter, og som er
resistent mot fremmed innflytelse. Samfunnet har sin egen filosofi (les: kultur) som også er

6. Gruppe 9975 – Side 5
dets egenart, og samfunnets institusjoner er bygget rundt dette. Nødvendig for samfunnets
opprettholdelse er en lukkethet ovenfor omverdenen. Borgerne må delta i statens styre, og
opprettholde samfunnets egenart. «Moderne» kunst, filosofi og vitenskap er imidlertid
universelt og uregjerlig. Utøverne av filosofi, kunst og vitenskap må trekke seg tilbake fra
samfunnet og dyrke den kritiske individualismen. Disse mennesketypene vil være en trussel
mot samfunnets stabilitet og egenart. Som Rousseau skriver - «Filosofene, disse forvengelige
og overflødige ødeleggere slår om seg til alle kanter, rustet med paradokser. De er ute etter å
ødelegge grunnlaget for vår tro. […] De konsentrerer sine talenter om å ødelegge og bringe i
vanry det enkle mennesker holder for hellig.». Filosofi, vitenskap og kunst vil dermed være
ødeleggende for ethvert godt samfunn. For et dårlig samfunn vil disse imidlertid være nyttige
som en katalysator for samfunnets oppløsning, i håp om at et godt samfunn kan oppstå på den
andre siden av et brudd. (Heyerdahl 1993, 208-210)
«Frihet er å gjøre hva man vil»
Sett i lys av oppgavens drøfting av forholdet mellom menneske og samfunn; hvor går
grensene for frihet, og kan man gjøre hva man vil?
Frihet kan defineres todelt. Indre frihet, viljesfrihet eller vårt naturgitte utgangspunkt
innebærer at et menneske er i stand til å oversette egne ønsker og vilje til handling. Et
menneske som over alt i verden ønsker å bli lege, men ikke har konsentrasjonsevnen som er
nødvendig for å klare studiene, på kan ses på som bundet av sine egne begrensninger. Ytre
frihet, handlefrihet eller vårt sosiale utgangspunkt innebærer at omgivelsene ikke er til hinder
for at mennesket kan realisere sine ønsker. Sistnevnte er også det som tradisjonelt oppfattes
som frihet – «hvordan kan noen være fri som er bundet på hender og føtter?» (Stigen,
Menneskets frihet 1982, 116 - 121) (Christensen 2013, 36-37) Parallellene til tesen om arv og
miljø synes tydelige.
Den taoistiske filosofen Chuang Tzu (365 – 290 fvt) beskriver indre frihet med en lignelse om
en kokk. En okseskrott består av kjøtt, sener, knokler og bein. Når knokler skal deles kan
eggen fort bli sløv og skadet. En god kokk må bytte kniven hvert år, fordi han skjærer
knoklene. En middelmådig kokk ødelegger en kniv på en måned fordi han hakker knoklene.
Mesterkokken i Chuang Tzus lignelse hadde lært seg knoklenes anatomi, og perfeksjonert
kunsten å dele knoklene skånsomt, noe som også var grunnen til at han hadde hatt samme
kniv i 19 år. (Tzu 1989, 61 - 62) På samme måte som kokkemesterens kniv skjærer hele

7. Gruppe 9975 – Side 6
okseskrotter uten hindringer, vil et menneske med indre frihet kjenne sine egne hindringer, og
lære seg å overkomme disse uten anstrengelse. Indre frihet krever følgelig også selvinnsikt og
selvbeherskelse. (Stigen, Menneskets frihet 1982, 116 - 120) Ikke bare er indre frihet en
mulighet mennesket har, men ifølge Sokrates er det nettopp dette som gir livet verdi; «et
uutforsket liv er ikke verdt å leve for mennesket». (Christensen 2013, 38)
Den ytre friheten er knyttet til omgivelsene. Den ytre frie vilje påvirkes av et mylder av
faktorer som lover, kulturelle og religiøse forventninger, eller for den saks skyld geografiske
avstander. Kvinner og menn har like evner til f.eks. å studere teologi, likevel tillater mange
menigheter ikke kvinnelige prester. I mange land er høyere utdanning forbundet med en
betydelig prislapp, noe som sterkt begrenser hvem som kan få den beste utdanningen. En
svenske kan fritt bosette seg i Norge, mens en syrer eller afghaner risikerer hjemsendelse til
opprinnelseslandet.
Den ytre friheten kan også deles inn i negativ og positiv frihet. Negativ frihet stammer fra den
liberale tradisjonen i politisk teori, og kan grovt forklares som frihet fra noe, altså mangelen
på innblanding fra f.eks. myndighetenes side. Positiv frihet stammer fra den republikanske
tradisjonen i normativ politisk teori og forklares som frihet til noe og impliserer en ytre hjelp
til å realisere et ønske. Til hver frihet følger det rettigheter og plikter. For at noen skal kunne
realisere sin negative rettighet til ytringsfrihet, fordrer det at andre har en negativ plikt til å
ikke forhindre denne. En positiv rettighet er retten til å bli tilbudt gratis skolegang, og statens
positive plikt er å tilby dette. (Christensen 2013, 168) (Stanford university u.d.) Sett i lys av de
tidligere diskuterte kontraktteoretikernes definisjoner av naturtilstander og kollektive
samfunnskontrakter, oppfatter vi at negativ frihet kan opptre i en naturtilstand hvor mennesket
streifer alene, mens positiv frihet kun kan utøves i samspill med andre individer.
Kan mennesker velge å oppheve eller fraskrive seg samfunnskontrakten, og dermed leve
uavhengig av samfunnets lover? I Sør-Trøndelag har nyhetene sporadisk dekket såkalte
«frimenn» («Freemen on the land» eller «Sovereign citizens») og deres konflikt med
autoriteter i samfunnet. På Youtube og i sosiale medier vises et stort antall konfrontasjoner
med politiet og andre myndighetspersoner, ofte fra USA. (Youtube u.d.) Grunnlaget for
frimennenes ideologi er at samfunnskontrakten og de pliktene og rettighetene som følger av å
oppholde seg i en stat eller et samfunn ikke er obligatoriske, men krever samtykke fra hver
enkelt. Ved å ikke samtykke, eller ved å aktivt fraskrive seg plikter og rettigheter, hevder de
seg utenfor rekkevidden for samfunnets lover og maktutøvelse. Alternativt skyver de lokalt og

8. Gruppe 9975 – Side 7
nasjonalt regelverk til side, men påberoper seg internasjonalt regelverk, menneskerettigheter,
arkaiske rettsregler eller maritime lover. (Court of Queen's Bench of Alberta 2012, 60-82,
121-134) I kontakt med myndighetene fremmes ofte oppfatninger og juridiske tolkninger som
for utenforstående kan framstå som uforståelig logikk eller absurd oppførsel, eksempelvis ved
å kreve å bli omtalt som «Skybert» i en rettssal. (NRK (1) 2017) Et annet kjennetegn er
utstrakt grad av sivil ulydighet og trakasserende oppførsel ovenfor myndighetspersoner.
(NRK (2) 2017).
Selv om frimann-bevegelsen kan framstå som en kuriositet, eksentrisk oppførsel eller (i
enkelte tilfeller) et mulig tegn på psykisk sykdom, er bakgrunnen til utøverne tilsynelatende
like mangfoldig som i samfunnet for øvrig. Til tross for en stor mengde konfrontasjoner med
myndighetspersoner og rettsvesen, har bevegelsen imidlertid ikke klart å frambringe noen
kjent presedens i noe rettsvesen som viser sympati for deres syn1
. (Court of Queen's Bench of
Alberta 2012, Avsnitt 1 - 7). FBI har tvert imot omtalt bevegelsen som “a domestic terrorist
movement”, blant annet basert på konfrontasjoner med myndighetspersonell som har fått
fatale utfall. (FBI 2011)
Frimann-bevegelsens utallige konfrontasjoner skaper stor friksjon. Framfor å skjære kjøttet i
samspill med samfunnets anatomi, hakkes brusk og knokler tilsynelatende skjødesløst, og
resultatet blir deretter. En individuell fraskrivelse av samfunnskontrakten, eller utmelding av
samfunnet synes av dette umulig, i alle fall så lenge dette ikke bare innebærer sosiale
normbrudd, men også kriminelle handlinger. Likevel vil enkelte typer kollektive utmeldelser
ikke bare være mulige, men også vanlige.
Tvungne regimeskifter kan innebære en så radikal endring av samfunnet at
samfunnskontrakter kan sies å ha blitt opphevet eller erstattet. Den franske revolusjon sent på
1700-tallet transformerte Frankrike fra et eneveldig stendersamfunn til en republikk, og
senere et demokrati (Store Norske Leksikon 2017). I nyere tid kan den islamske revolusjon
sent på 1970-tallet trekkes frem, der Sjahen av Iran ble avsatt til fordel for en islamsk
republikk. (Store Norske Leksikon 2015) Begge prosessene kan oppfattes som legitime, basert
på betydelig støtte i folket. Dette er i følge kontraktsteoretikeren John Rawls en forutsetning
1
Kjennelsen som dreier seg om et såpass «uskyldig» anliggende som barnebidrag, starter forøvrig med et sitat
fra Hobbes’ Leviathan.

9. Gruppe 9975 – Side 8
for en samfunnskontrakt – den må oppfattes som en avtale mellom frie og likeverdige
personer. Politisk makt er kun legitimt i den grad de som er underlagt den aksepterer det selv.
(Christensen 2013, 181)
Et tredje alternativ er et samfunn på siden av samfunnet, uten at dette er i vesentlig konflikt
med omverdenen. Et eksempel på dette er Amish-samfunn i USA. Amish-folket omfatter ca.
250.000 medlemmer, og praktiserer i større eller mindre grad en fundamentalistisk tolkning
av bibelen. Sentralt i livsstilen er en svært konservativ livsførsel, manuelt jordbruk, og fravær
av moderne oppfinnelser som forbrenningsmotorer og elektrisitet. Amish-folket lever
geografisk tett på «moderne» amerikanere, men forholder seg i liten grad til det moderne
samfunnet. De mottar ikke pengestøtte eller sosialhjelp fra staten, deltar ikke i militæret og
har en utpreget pasifistisk livsførsel. (Store norske leksikon 2017). Amish-samfunnene kan
sies å ha en samfunnskontrakt i form av Ordnung, et relativt omfattende antall muntlige lover
som regulerer deres sosiale og religiøse liv. Amish-kirken praktiserer voksendåp, og dåpen
innebærer en aksept av Ordnung. Innbyggerne kan selv velge om de ønsker å leve i Amish-
samfunnet eller storsamfunnet. Udøpte som har forlatt amish-samfunnet kan besøke sin
familie uten problemer, mens manglende tilpasning eller brudd på Ordnung kan medføre
utstøtelse fra samfunnet. (Friedman 2017) (Baxter u.d.)
Hvorvidt Rousseau ville ha definert Amish-samfunnene som gode eller dårlig er usikkert, men
svært mange av hans definisjoner av et godt samfunn går igjen i beskrivelsen av Amishene. De
har sitt helt eget levesett, er lite mottakelige for ekstern innflytelse, og har egne institusjoner
som i stor grad erstatter storsamfunnet. Selv om levesettet til en viss grad er tilpasset de moderne
omgivelsene, er fokuset likevel sterkt på å opprettholde viktige prinsipper i kulturen, og å
begrense påvirkningen av fremmed filosofi, kunst og vitenskap. Vel så viktige for kulturens
opprettholdelse på siden av storsamfunnet er antageligvis den konfliktdempende væremåten
som følger av Ordnung og en prinsippet om «å vende det andre kinn til». Ved å unngå
provokasjon med storsamfunnet unngås friksjon som kan utgjøre en trussel mot Amishenes
livsstil.
Dette kan illustreres med en uttalelse med ukjent opphav, men stor relevans: «Your freedom
ends where my nose begins». Et menneske har i prinsippet frihet til å skyggebokse og slå
floker med armene, men ikke hvis dette knekker nesen til et annet menneske. En forutsetning
for velfungerende frihetsutøvelse i et samfunn er derfor at én persons frihet ikke går på
bekostning av andres. Dette innebærer at friheten må utøves på en måte som også ivaretar

10. Gruppe 9975 – Side 9
felleskapets interesser og menneskets ukrenkelighet. Alle samfunn har derfor uttrykte
forventninger til innbyggernes atferd, skrevne som uskrevne. Det er etter vår oppfatning av
avgjørende betydning for et godt samfunn at disse normene er balanserte og skaper
likeverdighet, samtidig som individene gis stor valgfrihet.
Basert på kapittelets innledende påstand er det derfor fristende å reformulere denne etter
liberalistisk tradisjon: «Frihet er å kunne gjøre det man vil, såfremt det ikke går på bekostning
av andres frihet».
Vi ser likevel at en forutsetning for å oppnå frihet er muligheten til å oppnå kunnskap
igjennom utdanning. Andre samfunnsgoder som tilgang på fri helsehjelp vil også være
vesentlig for å kunne unngå eller behandle sykdom som kan være til hinder for å oppnå frihet.
Et samfunn hvor dette ikke er lett tilgjengelig vil etter vår mening kunne skape ulikheter
basert på formue eller sosial stand. En bedre passende formulering kan i lys av prinsippet om
positiv frihet dermed være:
«Frihet er å gis muligheten til å til å gjøre det man vil, såfremt det ikke går på bekostning av
andres frihet».
Avslutning
Vi har i denne oppgaven forsøkt å redegjøre for ulike syn på forholdet mellom menneske og
samfunn, med særlig vekt på kontraktsteori. Vi har også sett på ulike definisjoner av frihet. I
lys av dette har vi forsøkt å omformulere uttalelsen «frihet er å gjøre det man vil» til å passe
vår oppfatning av hvordan frihet kan oppnås, basert på disse teoriene.

11. Gruppe 9975 – Side 10
Bibliografi
Aristoteles. «Den nikomanske etikk.» I Exphil 1 - Tekster i filosofi- og vitenskapshistorie, av
Per Ariansen, Inga Bostad, Steinar Mathisen og Øyving Rabbås. Oslo:
Universitetsforlaget, 2003.
Baxter, Kelly. Amish Law - A Combination of Humility, Separatism, Social Avoidance, and
Forgiveness. u.d.
http://www.daviddfriedman.com/Academic/Course_Pages/Legal%20Systems%20201
7/final_papers_04/baxter_amish_04.htm (funnet 12 07, 2017).
«Two concepts of liberty.» I Four Essays on liberty, av Isaiah Berlin. Berlin: Tale, 1969.
Bokmålsordboka. Samfunn. u.d. http://ordbok.uib.no/samfunn (funnet 12 07, 2017).
Christensen, Roar N Anfinsen og Erik. Menneske, natur og samfunn - Lærebok i filosofi.
Oslo: Universitetsforlaget, 2013.
Court of Queen's Bench of Alberta. Meads vs. Meads 2012 ABQB 571. 2012.
https://www.canlii.org/en/ab/abqb/doc/2012/2012abqb571/2012abqb571.html (funnet
12 05, 2017).
FBI. FBI Law Enforcement Bulletin - Sovereign Citizens - A Growing Domestic Threat to
Law Enforcement. 1 09 2011. https://leb.fbi.gov/articles/featured-articles/sovereign-
citizens-a-growing-domestic-threat-to-law-enforcement (funnet 12 05, 2017).
Friedman, David. The Amish (utkast til kapittel i boken "Legal Systems Very Different From
Ours"). 12 06 2017.
http://www.daviddfriedman.com/Legal%20Systems/Amish%20Law.docx (funnet 12
07, 2017).
Heyerdahl, Grete Børsand. «Jean-Jaques Rosseau.» I Vestens tenkere - Fra Descartes til
Nietzsche, av Trond Berg Eriksen. Oslo: Aschehoug & co, 1993.

12. Gruppe 9975 – Side 11
Hobbes, Thomas. «Leviathan - utdrag.» I Exphil 1 - Tekster i filosofi- og vitenskapshistorie,
av Per Ariansen, Inga Bostad, Steinar Mathisen og Øyving Rabbås. Oslo:
Universitetsforlaget, 2003.
Jusleksikon. Kardemommeloven. 18 02 2017. https://jusleksikon.no/wiki/Kardemommeloven
(funnet 12 08, 2017).
Lincoln, Abraham. «ukjent, usitert.» u.d.
NRK (1). Vitne nekta å snakke med eige namn, ville bli kalla «Skybert» i retten. 30 11 2017.
https://www.nrk.no/trondelag/vitne-nekta-a-snakke-med-eige-namn_-ville-bli-kalla-
_skybert_-i-retten-1.13801389 (funnet 12 05, 2017).
NRK (2). Må i fengsel etter trakassering på Facebook. 20 02 2017.
https://www.nrk.no/trondelag/trua-og-trakasserte-politi-og-ansatte-i-tingretten-
1.13387841 (funnet 12 05, 2017).
Platon. Gorgias - Norsk utgåve ved Anfinn Stigen. Oslo: Det norske samlaget, 1994.
Platon. «Staten.» I Exphil 1 - Tekster i filosofi- og vitenskapshistorie, av inga Bostad, Steinar
Mathisen og Øyving Rabbås Per Ariansen. Oslo: Universitetsforlaget, 2003.
Platon. «Staten.» I Politisk bibliotek - klassikerene - Nr 1 - Platon: staten, oversatt av
Henning Mørland. 1946: Dreyers forlag, Oslo.
Stanford university. Rights - Stanford Encyclopedia of Philosophy. u.d. 08.
Stigen, Anfinn. Aristoteles, en innføring. Oslo: Dreyers forlag, 1977.
—. Menneskets frihet. Oslo: Gyldendal, 1982.
Store norske leksikon. Amish Church. 25 08 2017. https://snl.no/Amish_Church (funnet 12
07, 2017).
Store Norske Leksikon. Barbar. 14 02 2009. https://snl.no/barbar (funnet 12 07, 2017).
—. Den franske revolusjon. 11 10 2017. https://snl.no/Den_franske_revolusjon (funnet 12 07,
2017).

13. Gruppe 9975 – Side 12
—. Irans historie. 12 02 2015. https://snl.no/Irans_historie (funnet 12 07, 2017).
—. Kultur. 17 10 2017. https://snl.no/kultur (funnet 12 07, 2017).
—. Meritokrati. u.d. https://snl.no/meritokrati (funnet 12 2017, 01).
—. Primitivisme. u.d. https://snl.no/primitivisme (funnet 12 2017, 04).
Tzu, Chuang. Taoismens klassikere. Oslo: Aschehoug , 1989.
Youtube. Søkeresultat - Sovereign Citizen. u.d.
https://www.youtube.com/results?search_query=sovereign+citizen (funnet 12 05,
2017).