1. 1
- Rapport om arbeidet i Sogn og Fjordane
Hermansverk, 13.10.2011
Elin Østevik, Prosjektrådgjevar EuropeanaLocal

2. 2
Innhaldsliste
1.0 Introduksjon 3
1.1 Råmene for rapporten 3
1.2 Europeana: Teknologi og standardar 3
1.3 Organisering av arbeidet 4
2.0 Arbeidsområde og resultat 5
2.1 Infrastruktur for datautveksling 5
2.2 Nye søketenester 6
2.3 Tilgjengeleggjort innhald 7
2.4 Standardisering og beriking av metadata 9
2.4.1 ABM SEN – det nasjonale metadataformatet 9
2.4.2 Rettighetsmetadata – eit eige problemfelt 10
3.0 Vegen vidare 12
3.1 Digitalisering 12
3.2 Opphavsrett og lisensiering av innhald 12
3.3 Semantiske teknologiar 13
3.4 Faglege nettverk 13
3.5 EuropeanaLocal – frå prosjekt til kvardag 14

3. 3
1.0 Introduksjon
1.1 Råmene for rapporten
EuropeanaLocal var eit ”beste praksis”-nettverk finansiert under EU sitt eContentPlus-program.
Prosjektet hadde som målsetjing å gjere digitalt innhald frå lokale og regionale arkiv, bibliotek og
museum tilgjengelege for Europeana, samt å utvikle nye tenester.
EuropeanaLocal omfatta 32 prosjektpartnarar frå 27 land. Sogn og Fjordane fylkeskommune,
ved Fylkesarkivet og ABM Sogn og Fjordane, var ein av 3 norske partnarar. I tillegg til å vere ein
innhaldsleverandør i prosjektet, hadde vi ei rolle som prosjektkoordinator og vi var også del av
arbeidsgruppa for prosjektevaluering. EuropeanaLocal starta opp i juni 2008 og vart avslutta ved
utgangen av mai 2011.
I denne rapporten kjem eg til å fokusere på Fylkesarkivet si rolle som leverandør av digitalt
kulturhistorisk innhald til Europeana. Våre oppgåver som prosjektkoordinator og medlem i
prosjektevalueringsgruppa fell såleis utanfor råmene til denne rapporten. Hensikta med rapporten er
å skildre status for utviklingsarbeidet som er gjort i løpet av prosjektperioden og peike på nokre
sentrale utfordringar knytt til vidareføring av dette arbeidet etter prosjektslutt.
1.2 Europeana: Teknologi og standardar
Europeana er ein fleirspråkleg portal som gir publikum tilgang til digitalt kulturhistorisk innhald frå
arkiv, bibliotek og museum frå heile Europa. Europeana haustar inn, lagrar og publiserer metadata
om det digitale innhaldet som finst hjå dei ulike kulturarvsinstitusjonane. Sjølve innhaldsobjekta vert
altså ikkje samla inn av Europeana, berre informasjonen (metadata) som skildrar dei. Metadata om
det einskilde objektet inkluderer lenker til det digitale objektet slik det er publisert på eigarinstitusjon
si eiga heimeside.
Fig. 1. www.europeana.eu

4. 4
For at dette skal fungere er Europeana basert på eit sett standardar for skildring og utveksling av
metadata som alle institusjonane som leverer innhald til portalen må følgje. Metadata om dei
digitale objekta skal skildrast i tråd med den gjeldande versjonen av Europeana Semantic Elements
(ESE), per dags dato versjon 3.4,i
og XML-skjemaetii
som er definert for denne metadatastandarden.
ESE-metadata i XML-format vert utveksla ved hjelp av Open Archives Initiative Protocol for Metdata
Harvesting (OAI-PMH)iii
.
Sidan Europeana samlar metadata frå svært mange institusjonar er det ein fordel om den
tekniske infrastrukturen inkluderer nokre “trafikknutepunkt” på vegen mellom lokale og regionale
institusjonar og Europeana. Desse knutepunkta kan anten vere nasjonale, tematiske eller
domenespesifikke datalager. EuropeanaLocal har særskilt stimulert opprettinga av såkalla “nasjonale
aggregatorar” som haustar inn innhald frå lokale og regionale ABM-institusjonar for så å gjere den
samla informasjonsmengda frå alle desse institusjonane tilgjengeleg for Europeana. Europeana får
dermed eit nasjonalt knutepunkt å kople seg til, samstundes som ein på grunnlag av det nasjonale
datalageret kan bygge nasjonale samsøk-tenester.
Hovudtyngda av arbeidet som har blitt utført i Sogn og Fjordane i løpet av prosjektperioden
har såleis bestått i å kartlegge våre eigne metadatamodellar felt for felt opp mot ESE-standarden, for
slik å kunne presentere våre metadata i ESE, samt å utvikle ein teknisk infrastruktur beståande av
OAI-PMH kompatible datalager for å kanalisere innhaldet frå Sogn og Fjordane til Europeana.
1.3 Organisering av arbeidet
Arbeidet med EuropeanaLocal i Sogn og Fjordane vart utført av fylkesarkivaren, høvesvis Snorre
Øverbø og Karianne Schmidt Vindenes, og prosjektrådgjevar Elin Østevik ved Fylkesarkivet og
seniorrådgjevar Øystein Åsnes ved ABM Sogn og Fjordane. I utviklingsarbeidet som er gjort i løpet av
prosjektperioden har vi samarbeida nært med dei to andre norske prosjektpartnarane Norsk
Kulturråd (tidlegare ABM-utvikling) og Avinet. Vi oppretta også ei eiga referansegruppe for
EuropeanaLocal i Sogn og Fjordane.
Føremålet med referansegruppa var å informere ABM-sektoren i fylket om prosjektet, og å
trekke inn sentrale fagpersonar i arbeidet som skulle gjerast. Referansegruppa hadde kvartalsvise
møte der temaet hovudsakeleg var utfordringar knytt til å gjere innhald frå kulturinstitusjonane i
fylket tilgjengeleg på Europeana. Både tekniske og juridiske problemstillingar, samt problemstillingar
knytt til metadatastandardar vart handsama av gruppa.
Medlemmane i referansegruppa var:
- Asbjørn Tyssen (Musea i Sogn og Fjordane)
- Anja A. Mjelde (Fylkesbiblioteket i Sogn og Fjordane)
- Petter von Krogh (Aurland kommune, gjekk ut av gruppa i 2009 i samband med jobbskifte)
- Svein Ølnes (Vestlandsforsking)
- Øystein Åsnes (ABM Sogn og Fjordane)
- Snorre Øverbø/Karianne S. Vindenes (Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane)
- Elin Østevik (Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane)

5. 5
2.0 Arbeidsområde og resultat
2.1 Infrastruktur for datautveksling
I løpet av prosjektperioden etablerte dei norske prosjektpartnarane infrastrukturen som gjer at
innhald no stadig flyt frå ei rekke kulturhistoriske databasar i fylket til Europeana. Lokalt i Sogn og
Fjordane oppretta vi eit eige regionalt datalager som samlar metadata frå eit utval av Fylkesarkivet
sine kjeldebasar og eksponerer desse data for innhausting av det nasjonale datalageret,
“Norvegiana”, som Norsk Kulturråd oppretta. Det regionale datalageret inneheld metadata frå
fotobasen, stadnamnbasen, kulturhistorisk leksikon, inkludert Digitalt Fortalt Sogn og Fjordane,
musikkbasen og mediebasen.
I tillegg til å hauste metadata frå det regionale datalageret i Sogn og Fjordane, haustar det
nasjonale datalageret nasjonale formidlingstenester som til dømes dei domenespeifikke portalane
Arkivportalen og Digitalt Museum. Metadata om digitaliserte offentlege og private arkiv og
museumsgjenstandar frå Sogn og Fjordane går såleis direkte frå høvesvis Arkivportalen og Digitalt
Museum til det nasjonale datalageret. Det nasjonale datalageret gjer den samla informasjonsmengda
frå dei ulike regionale datalagera og nasjonale portalløysingane tilgjengeleg for innhausting av
Europeana.
Fig. 2. Strukturen for utveksling av metadata etablert av dei norske EuropeanaLocal-partnarane.
Europeana
Digitalt Museum
Datalager SFJ
Arkivportalen
Norvegiana
Digitalt fortalt
API
API
ASTA SFJ
MediaLeksikon
Stadnamn (SFJ &
MR) Musikk
Primus SFJ
Andre
Foto (SFJ & MR)
S
F
J
F
Y
L
K
E
N
A
S
J
O
N
A
L
T
E
U

6. 6
Dette er ikkje ein “daud” struktur, men det er ein levande informasjonsstraum. Nytt innhald som blir
lagt inn i for eksempel fotobasen, vil automatisk bli hausta inn av det regionale datalageret og derifrå
vidare til høvesvis det nasjonale datalageret og Europeana.
2.2 Nye søketenester
Det nasjonale datalageret er ikkje berre ein mellomlagringsstasjon for data på veg til Europeana.
Datasettet i det nasjonale datalageret skal danne grunnlaget for ei sentral innhaldsteneste på det nye
kulturnettetiv
. Datasettet blir altså tilgjengeleg og søkbart for publikum, som dermed enkelt kan søke
i breidda av norsk kulturhistorisk innhald utan å måtte oppsøke dei einskilde institusjonane sine
eigne søketenester.
Kulturnett Sogn og Fjordane er først ute av dei regionale kulturnetta og har allereie teke i
bruk “Norvegiana”-datasettet i søketenesta “Kultursøk”v
.
Fig. 4. Kultursøk: http://sfj.kulturnett.no/delving/search
Vidare er det slik at både Europeana og det nasjonale datalageret eksponerer datasetta sine i
ein API. Såleis kan vi eller tredjepart også bygge nye publikumstenester basert på innhaldet. Som eit
eksempel kan ein tenke seg at ein i Sogn og Fjordane lager ein ny publikumsteneste som hentar ut alt
innhald som handlar om turisme i fylket frå Europeana og presenterer dette på ein eigen nettstad
saman med informasjon om reiselivsaktørar i fylket.
EuropeanaLocal har bidrege til regional og nasjonal tenesteutvikling når det
gjeld digital formidling av kulturhistorie. Gjennom prosjektet har ein etablert
ein infrastruktur ikkje berre for levering av innhald til Europeana, men også for
nye og forbetra regionale og nasjonale publikumstenester.

7. 7
2.3 Tilgjengeleggjort innhald
I følgje prosjektskildringavi
kunne prosjektpartnarane i EuropeanaLocal potensielt sett gjere over 20
millionar objekt tilgjengelege på Europeana. Målsetjinga i prosjektet var likevel noko mindre
ambisiøs enn dette, nemleg å gjere 10 millionar objekt tilgjengeleg på Europeana innan utgangen av
prosjektperioden. For Sogn og Fjordane fylke sin del var det i prosjektskildringa lista opp over 1,9
millionar objekt frå høvesvis Musea i Sogn og Fjordane, Sogn og Fjordane fylkesbibliotek og
Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane. Både digitalisert og udigitalisert innhald var inkludert:
Provider Type Quantity
and
Definitio
n
Format
and
Quality
Exisiting Metadata Additional comments
Archive,
and
museums
Sogn og
Fjordane.
Photographs
(including
photographs
from museums,
municipalities
etc)
150,000 TIFF Keywords, descriptions,
categories, controlled vocabularies,
some directly or indirectly geo-
referenced. 1870-2006
Archive Municipal and
private archives
– catalogues
4,000 Oracle Descriptions, categories, controlled
vocabularies. 1837-1990.
Archive Music, melodies 14,000 AVI,
MP3
Descriptions, categories, controlled
vocabularies.
The main part is
traditional music from
the region. (recorded
1950-2007)
Archive Place names 250,000 Oracle All geo referenced, local
pronunciations recorded on tape,
25 % digitized. Collected 1986-
2000)
Archive Minutes from the
county councils
50,000 JPG Digitized from the protocols.
1837-1945
Archive Minutes from the
county councils ,
index of cases
90,000 Oracle Database with case title, type of
case, Descriptions, categories,
controlled vocabularies. 1837-
1945
Archives
and
museums
Articles about
attractions,
cultural heritage,
etc
2,000 Oracle Database, all geo referenced
Archive Farms 2,400 Oracle All geo referenced
Archive Mountain farms 2,200 Oracle All geo referenced
Archive Organisations
and clubs in the
region
6,000 Oracle Existing between 1870-
1980
Archive Census 150,000 Oracle Some with information
about farms and
number of people/
production, some with
names on individuals
too. 1825, 1845, 1855,
1865, 1875, 1900.
Archive Church records 1,000,000 Oracle 1660 – 1970
Archive Land records 20,000 Oracle 1838, 1890, 1950

8. 8
Archive Letters 4,000 Oracle Written by American emigrants
Archive GIS-service 70-100
layer
Some relevant for CH, also
important information about the
region
Archive User contributed
information
6,000 Oracle About photos, emigrants etc
Archives
and
museums
Recorded
interviews
300-600
hours
Oracle Descriptions, categories, controlled
vocabularies, keywords on item
level and time code.
Library Articles in local
and regional
magazines
12,000 Articles about local history, local
culture, local and regional events
etc.
Museums Museum objects 130,000 Oracle Keywords, categories, controlled
vocabularies, description etc (date
1600-1970)
Libraries Books and other
media
72,000 Library index or catalogue
Fig. 5. Utdrag frå tabellen “4.1 underlying content” frå prosjektskildringa.
Tidleg i det første prosjektåret vart det klart at Europeana berre skulle inkludere innhald som
det fants ein digital representasjon av. Fokuset vart dermed flytt over til digitale objekt (det vil seie
innhald som er skapt digitalt eller der originaldokumentet/-gjenstanden/-fotografiet er digitalisert).
Databasar som berre inneheldt metadata/kataloginformasjon, som til dømes biblioteksbasane og
Fylkesarkivet sine arkivkatalogar, vart dermed kutta ut, sjå innføringane med blå bakgrunn i tabellen
over. For prosjektet som heilskap vart målsetjinga om å levere 10 millionar objekt justert til 6
millionar digitale objekt.
Kjeldedata Innmeldt til
Europeana
Tal postar i Norvegiana Tal objekt på
Europeana
Foto SFJ 57 000 58 574 58 574
Stadnamn SFJ 180 000 174 604 161 004
Tradisjonsmusikk 4 600 13 699 4 652
Media 1700 431 431
Kulturhistorisk leksikon 1 800 1 679 1 679
Digitalt fortalt SFJ Ikkje innmeldt 1 468 1 468
Offentleg arkivmateriale 73 000 19 146vii
0
Museumsgjenstandar 52 000 9 452viii
9 452
Fjognedokix
Ikkje innmeldt 0 0
TOTALT SFJ 370 100 277 585 237 260
Foto MR Ikkje innmeldt 135 128 135 128
Stadnamn MR Ikkje innmeldt 126 880 76 462
Totalt MR 262 008 211 590
TOTALT SFJ & MR 539 593 448 850
Fig. 6. Justerte prosjektmål og innhald tilgjengeleg på høvesvis Norvegiana og Europeana ved prosjektslutt.

9. 9
Figur 6 syner talet innmeldte objekt til Europeana etter justeringa av prosjektmåla (altså kor
mange digitale objekt vi hadde som målsetjing å levere i løpet av prosjektperioden), samt kor mange
digitale objekt som ved utgangen av mai 2011 faktisk var tilgjengeleg i høvesvis Norvegiana og
Europeana.
Tala er som vi ser høgare for den nasjonale aggregatortenesta enn for Europeana. Dette
skuldast at Norvegiana også inkluderer metadata om objekt som ikkje er digitalisert. Slik synleggjer
Norvegiana mengda av kulturhistorisk materiale som potensielt sett kan bli gjort tilgjengeleg
gjennom digitalisering, samstundes som brukarane blir gjort merksam på eksistensen av dette
udigitaliserte materialet.
Som det kjem fram av tabellen over hadde vi ved prosjektslutt stort sett lukkast med å gjere
tilgjengeleg den innhaldsmengda vi hadde meldt inn – med to store unntak: Museumsgjenstandar og
offentleg arkivmateriale. Dei store avvika her skuldast at det i samråd med Norsk Kulturråd
undervegs vart bestemt at alt arkivinnhald skulle haustast inn via Arkivportalenx
, medan alt
museumsinnhald skulle haustast inn via Digitalt Museumxi
. Opphaveleg var planen å hauste inn
metadata direkte frå Fylkesarkivet sitt møtebokregister og frå Musea i Sogn og Fjordane sin
gjenstandsbase. Ved å i staden hauste frå Arkivportalen og Digitalt Museum slapp vi i Sogn og
Fjordane å skreddarsy løysingar for innhausting av desse innhaldstypane her i fylket. Samstundes har
vi slik unngått problemet med at same innhaldsobjekt kunne ha blitt hausta inn to gonger – ein gong
frå til dømes møtebokregisteret og ein gong frå Arkivportalen.Ulempa med å gjere det på dette viset
er at Fylkesarkivet og Musea i Sogn og Fjordane førebels ikkje har publisert alt det digitale innhaldet
sitt på høvesvis Arkivportalen og Digitalt Museum. Men; vi har no etablert ein berekraftig struktur for
datautveksling. Etter kvart som meir og meir innhald frå fylket vet publisert på Arkivportalen og
Digitalt Museum, vil det også automatisk bli tilgjengeleg i Norvegiana og Europeanaxii
.
I løpet av prosjektperioden rekrutterte vi FylkesFOTOarkivet i Møre og Romsdal og IKA Møre
og Romsdal IKS som innhaldsleverandørar til Europeana. FylkesFOTOarkivet nyttar Fylkesarkivet sin
fotodatabase, medan IKA Møre og Romsdal nyttar stadnamnbasen til Fylkesarkivet. Som figur 6
syner, har vi såleis sytt for at også i overkant av 211 000 digitale objekt frå Møre og Romsdal vart
tilgjengelege på Europeana.
Totalt sett har Fylkesarkivet gjort tilgjengeleg over 448 000 digitale objekt på
Europeana. Kring 237 000 av desse kjem frå kulturarvsinstitusjonar i Sogn og
Fjordane, medan kring 211 000 kjem frå institusjonar i Møre og Romsdal.
2.4 Standardisering og beriking av metadata
Ved prosjektstart fants det like mange standardar for å skildre informasjon om det kulturhistoriske
innhaldet i basane våre som det fanst databasar. Å kartleggje alle dei ulike basane omtala ovanfor
mot ESE-standarden var såleis ei stor og tidkrevjande oppgåve.

10. 10
2.4.1 ABM SEN – det nasjonale metadataformatet
I kartleggingsarbeidet såg dei norske partnarane at vi i våre basar mellom anna hadde meir presise
geografiske metadata enn det som kunne uttrykkast i ESE. Norsk Kulturråd utvikla difor ein eigen
variant av ESE kalla ABM Semantic Elements (ABM SEN)xiii
, som ivaretek denne presisjonen. I ABM
SEN er følgjande underkategoriar av elementet dcterms:spatial i ESE-standarden definerte:
abm:address, abm:country, abm:county, abm:landedProperty, abm:municipality og
abm:namedPlace. I staden for berre å ha eitt metadataelement som rommar alt frå land til
gardsnummer, har ein altså seks ulike element som gir rom for meir presise geografiske metadata. I
ABM SEN-standarden har ein også definert underkategoriar av elemta dc:subject og dc:date i tillegg
til å ha lagt til elementa dcterms:rightsHolder og abm:contentProvider. Fylkesarkivet deltok i
utviklinga av ABM SEN som høyringsinstans undervegs i arbeidet med standarden.
I det regionale og nasjonale datalageret finn ein såleis metadata i ABM SEN-formatet. ABM
SEN er kompatibel med ESE: Når Norvegiana eksponerer metadata for innhausting av Europeana gjer
dei det i ein “ned dumma” form, nemleg som rein ESE. Det at vi har metadata i ABM SEN-form
regionalt og nasjonalt gjer at vi i dei regionale og nasjonale publikumstenestene kan tilby publikum
betre geografiske søkemoglegheiter enn Europeana. Samstundes er det sjølvsagt også lettare å søke
på tvers av basane enn tidlegare.
Med ABM SEN har vi innført ein felles metadatastandard for skildring og
presentasjon av kulturhistorisk innhald uavhengig av kva kjeldedatabase det
kjem frå.
I kartleggingsarbeidet støtte vi også på motsett problem av utfordringa skildra ovanfor – ESE
stilte i eitt tilfelle krav til meir presise metadata enn det vi hadde i våre kjeldemetadata.
2.4.2 Rettighetsmetadata – eit eige problemfelt
I dei ulike kjeldedatabasane til Fylkesarkivet varierer det stort om rettighetsinformasjon vert
registrert, og i kva form. Ingen av databasane har standardiserte måtar å uttrykke den
opphavsrettslege statusen til innhaldet eller eventuelle bruksvilkår knytt til det. I ESE v.3.4. er
derimot rettar (europeana:rights) eit obligatorisk metadataelement. I dette metadatafeltet må den
opphavsrettslege statusen til det digitale objektet definerast ved å vise til anten ein av sju Creative
Commons -lisensar, samt Public Domain Mark, eller til eitt av fire rettighetsutsegn som Europeana
har definert.
Informasjonen om den opphavsrettslege statusen til det digitale objektet skal uttrykkast som
ein URL, og det er 12 kontrollerte verdiar å velje frå, sjå figur 7 nedanfor.

11. 11
Lisens / utsegn URL
Public Domain Mark http://creativecommons.org/publicdomain/mark/1.0
Creative Commons – Zero (CC0) http://creativecommons.org/publicdomain/zero/1.0
Creative Commons – Attribution (BY) http://creativecommons.org/licences/by/3.0
Creative Commons – Attribution, Share Alike
(BY-SA)
http://creativecommons.org/licences/by-sa/3.0
Creative Commons – Attribution, No
derivatives (BY-ND)
http://creativecommons.org/licences/by-nd/3.0
Creative Commons – Attribution, Non-
commercial (BY-NC)
http://creativecommons.org/licences/by-nc/3.0
Creative Commons – Attribution, Non-
commercial, Share Alike (BY-NC-SA)
http://creativecommons.org/licences/by-nc-sa/3.0
Creative Commons – Attribution, Non-
commercial, No derivatives (BY-NC-ND)
http://creativecommons.org/licences/by-nc-nd/3.0
Europeana – Rights Reserved, Free Access http://www.europeana.eu/rights/rr-f/
Europeana – Rights Reserved, Paid Access http://www.europeana.eu/rights/rr-p/
Europeana – Rights Rerved, Restricted
Access
http://www.europeana.eu/rights/rr-r/
Europeana - Unknown http://www.europeana.eu/rights/unknown/
Fig. 7. Verdiar som kan nyttast i metadataelementet europeana:rights.
Sidan metadata av denne typen anten ikkje finst i det heile eller ikkje finst i noko god og
gjennomførd kvalitet i våre databasar, lot det seg ikkje gjere å mappe våre kjeldemetadata mot
tabellen over. Løysinga vart å leggje til denne informasjonen direkte i metadata i det regionale
datalageret. For kvar kjeldedatabase identifiserte vi ein lisens/ei rettighetsutsegn som kunne nyttast
om alt innhaldet i basen. Alle foto fekk til dømes utsegna “Europeana – Rights Reserved, Free Access”
lagt inn i europeana:rights-elementet. Einskilde foto i basen vår vil ha mindre strenge
vilkår/opphavsrettslege avgrensingar, men ingen vil ha strengare vilkår/avgrensingar. Dette
prinsippet vart også praktisert på dei andre basane våre. Figur 8 gir oversikt over
utsegnene/lisensane vi har brukt på innhaldet vårt.
Database Lisens/utsegn
Foto http://www.europeana.eu/rights/rr-f/
Kulturhistorisk leksikon http://www.europeana.eu/rights/rr-f/
Musikk http://www.europeana.eu/rights/rr-r/
Media http://www.europeana.eu/rights/rr-f/
Stadnamn http://creativecommons.org/publicdomain/mark/1.0
Digitalt Fortalt http://www.europeana.eu/rights/rr-f/
Fig. 8. Lisensar/utsegner nytta på Fylkesarkivet sitt innhald på Europeana.
Innhald frå Digitalt Museum vert framleis gjort tilgjengeleg på Europeana utan
lisens/rettighetsutsegn tilknytt. Det står att å sjå kva lisens/utsegn forvaltarane av
museumsinnhaldet vel å bruke.

12. 12
Vår deltaking i EuropeanaLocal har bidrege til å rette søkelys på at våre
metadata om innhaldet sin opphavsrettslege status og gjeldande bruksvilkår
held ein ujamn og ofte dårleg kvalitet.
Sjølv om vi no har rettighetsmetadata tilknytt objekta våre på Europeana er
rettighetsutsegnene som er brukt upresise “sekkekategoriar”. Metadata i dei ulike kjeldedatabasane
er heller ikkje lagt til og/eller oppdatert. Å gjere endringar i kjeldedatabasane slik at ein kan
registrere nøyaktig rettighetsmetadata/bruksvilkår på nivå av kvar enkelt innhaldspost er ei
utfordring som står att å løyse.
3.0 Vegen vidare
Gjennom deltakinga i EuropeanaLocal har Sogn og Fjordane fylkeskommune ved Fylkesarkivet og
ABM Sogn og Fjordane tileigna seg kunnskap om standardar og teknologiar som dannar grunnlaget
for det fremste av tenesteutvikling innafor ABM-sektoren i dag. Vi har også blitt del av eit fagleg
fellesskap som er ansvarleg for å drive utviklinga av eit heilt fagfeltet framover. Føresetnadane for
framtidig tenesteutvikling er såleis gode.
3.1 Digitalisering
Ved avslutninga av prosjektet har ein fått etablert ein fungerande infrastruktur som sikrar at når nye
foto, museumsgjenstandar, arkivdokument og andre kulturhistoriske objekt vert digitalisert og
registrert så vil dei bli formidla i både internasjonale (Europeana), nasjonale (Kulturnett/Norvegiana)
og regionale kanalar. Ved å digitalisere meir materiale vil ein såleis auke verdien og relevansen av
desse formidlingskanalane for publikum ved at stadig meir kjeldemateriale vert tilgjengeleg for bruk
der. Å lukke eventuelle “hol” – tematisk, geografisk og tidsmessig – i den digitalt tilgjengelege
kulturarven vert viktig. Det hadde vore føremonleg om også biblioteksinnhald frå fylket vert
digitalisert og kopla opp mot infrastrukturen og formidlingskanalane som er utvikla i løpet av
prosjektet.
3.2 Opphavsretten og lisensiering av innhald
Ei særskilt utfordring når det gjeld digital tilgjengeleggjering av kulturarv er dei avgrensingar som
opphavsretten set, og som gjer at vi risikerer eit innhaldsmessig “svart hol” som blokkerer ut store
deler av kulturarven produsert på 1900-talet og fram til i dag. Store delar av materialet som ABM-
sektoren forvaltar, også i Sogn og Fjordane, har ein opphavsrettsleg uavklara status og metadata
knytt til rettar og bruksvilkår er ikkje utrykt på ein eintydig måte. Klarering av rettar og ei tydeleg,
standardisert merking av bruksvilkår for det digitalt tilgjengeleggjorte materialet bør prioriterast.
Arbeidet vil vere tidkrevjande, men er ein heit naudsynt “ryddejobb” som sektoren må ta. Creative
Commons (CC) si lisensieringsløysing peikar seg ut som den per i dag beste måten å skape
standardiserte metadata for å skildre bruksvilkår. Europeana har i versjon 3.4 av ESE gjort rettar til eit

13. 13
obligatorisk metadatafelt og anbefalar bruken av CC-lisensar for å skildre bruksvilkår. Å tilrettelegge
dei ulike kjeldedatabasane våre for bruk av CC-lisensar, og oppdatere og kvalitetssikre metadata
knytt til opphavsrett og bruksvilkår bør såleis vere ei høgt prioritert oppgåve i tida framover.
3.3 Semantiske teknologiar
Ting endrar seg fort i den digitale verda. Den metadatastandarden som vart nytta i Europeana-
portalen ved prosjektslutt (ESE v. 3.4) vil i løpet av kort tid bli erstatta av ein rikare metadatamodell
basert på semantisk teknologi kalla Europeana Data Model (EDM)xiv
. Den nye metadatamodellen vil
vere kompatibel med ESE, men for at vi skal få fullt utbytte av kompleksiteten i modellen bør vi
vurdere å “mappe” på ny direkte frå kjeldemetadataformata våre mot den nye modellen.
Med den semantisk baserte EDM blir kontrollerte vokabular og autoritetsregister viktigare
enn tidlegare. ABM-sektoren har her ein jobb å gjere med tanke på å etablere autoritetsregister for
sentrale metadata som til dømes personnamn, stadnamn/gardsnamn og tidsepokar. Dette er
utfordringar som ikkje berre kan løysast sentralt på nasjonalt eller internasjonalt nivå. Geonames til
dømes har dårleg “oppløysing” til nærmare det lokale nivået ein kjem. For å betre på denne
situasjonen kan ein tenke seg ein “bottom-up” framgangsmåte der ein etablerer eit regionalt
autoritetsregister for stadnamn som vert mappa mot Geonames, slik at til dømes då “Hangsete”, ein
støl i Leikanger kommune, som er å finne i stadnamnbasen til Fylkesarkivet vert knytt opp til
Geonames innføringa for “Leikanger kommune” som ein del av dette større geografiske området.
Kultursektoren i Sogn og Fjordane bør såleis ikkje vente på at desse utfordringane skal løysast
sentralt, men aktivt vere med på å utvikle autoritetsregister og etablere koplingane mellom dei.
3.4 Faglege nettverk
For at ikkje det ein no har oppnådd med EuropeanaLocal sakte skal “råtne på rot” ettersom
standardar og teknologiar utviklar seg, bør fylkeskommunen framleis engasjere seg i Europeana og i
dei faglege utfordringane som her er skisserte. Europeana Foundation anbefaler institusjonar som
bidrar med innhald til Europeana å registrere seg som medlem i Council of Content Providers and
Aggregators (CCPA). Dette rådet fungerer både som eit fagleg nettverk der felles utfordringar vert
diskuterte og jobba med i ulike arbeidsgrupper. I tillegg utgjer CCPA ein formell representasjonskanal
inn til Europeana sitt styre, sjå figur 9.

14. 14
Fig 9. Styringsstruktur, Europeana.
Kvar institusjon kan ha maks to representantar i rådet. Fylkesarkivet er representerte med
fylkesarkivar Snorre Øverbø og prosjektrådgjevar Elin Østevik. Møter i CCPA og eventuelt også
arbeidsgruppe(r) innafor rådet ein vel å engasjere seg i bør prioriterast også etter prosjektslutt. Ved å
delta i CCPA opprettheld ein kontakten med eit høgt kompetent fagleg nettverk og kan vere med på
å påverke og drive utviklinga av Europeana vidare.
I tillegg til å oppretthalde kontakten med det internasjonale fagmiljøet representert ved
CCPA bør ein oppretthalde og vidareutvikle samarbeidet med Vestlandsforsking som utgjer eit viktig
fagmiljø når det gjeld semantisk web. Vestlandsforsking sitt engasjement i referansegruppa for
EuropeanaLocal har vore mogleggjort gjennom satsingsområdet Kultur og IKT og tilhøyrande midlar i
utviklingsavtalen mellom Sogn og Fjordane fylkeskommune, Høgskulen i Sogn og Fjordane og
Vestlandsforsking. Ved rulleringa av utviklingsavtalen i 2010 vart satsingsområdet Kultur og IKT kutta
ut. Samarbeidet med Vestlandsforsking må ein såleis finne nye løysingar på, til dømes samarbeid om
konkrete prosjekt som ein søkjer ekstern finansiering av. Prosjektet “Semantisk samhandling i
kulturformidlinga” som gjennomførast i 2011 er eit eksempel i så måte. I dette prosjektet vil
Fylkesarkivet, ABM Sogn og Fjordane, Vestlandsforsking, Popsenteret og Oslo Byarkiv utvikle ein
semantisk versjon av fotografregisteretxv
basert på standardar og teknologi som let seg knytte saman
med Europeana og foreinast med arbeidet som er gjort i løpet av EuropeanaLocal.
3.5 EuropeanaLocal – frå prosjekt til til kvardag
Når det gjeld Sogn og Fjordane fylkeskommune konkret bør Europeana inkluderast i Fylkesarkivet og
ABM Sogn og Fjordane sine plandokument som ein prioritert formidlingskanal med tilhøyrande
tidsressursar til å følgje opp vårt engasjement på Europeana. Tidsressursane bør nyttast både til
deltaking på CCPA-møter og den årvisse Europeana-konferansen, men først og fremst til oppdatering
og vidareutvikling av innhald og infrastruktur i takt med endring i standardar og teknologi.

15. 15
i
Europeana Semantic Elements Specification, version 3.4 2011-03-31, Europeana V.1,
http://www.version1.europeana.eu/c/document_library/get_file?uuid=77376831-67cf-4cff-a7a2-
7718388eec1d&groupId=10128
ii
http://www.europeana.eu/schemas/ese/ESE-V3.4.xsd
iii
http://www.openarchives.org/OAI/openarchivesprotocol.html
iv
http://samlinger.kulturnett.no/portal/
v
http://sfj.kulturnett.no/delving/search
vi
Annex 1, Description of Work (Best Practice Networks), ECP-2007-DILI517009, EDLocal: Making local and
regional content accessible through the European Digital Library, Version of 13/05/2008.
vii
60 av desse 19 146 postane har digitalt objekt tilknytt.
viii
Objekta fordelar seg som følgjer: Sunnfjord Folkemuseum (4659), Nordfjord Folkemuseum (2836), De
Heibergske Samlinger Sogn Folkemuseum (1795), Kystmuseet i Sogn og Fjordane (183) og Sogn og Fjordane
Kunstmuseum (69).
ix
Fjognedok er inkluder her sjølv om tenesta ved prosjektstart ikkje inneheldt digitale objekt. Vi hadde ei
målsetjing om å få på plass eit utval digitaliserte artiklar i Fjognedok i løpet av prosjektperioden, og å utarbeide
tekniske løysingar for å hauste inn metadata frå Fjognedok i det regionale datalageret. På grunn av interne
prioriteringar på fylkesbiblioteket og vurderingar av kostnad opp mot nytte frå prosjektet si side vart ikkje dette
gjennomført.
x
www.arkivportalen.no
xi
www.digitaltmuseum.no
xii
Alt innhald på Arkivportalen er hausta inn i det nasjonale datalageret og ligg klart for vidareformidling til
Europeana. Norsk Kulturråd har så langt valt å ikkje tilgjengeleggjere innhald frå Arkivportalen på Europeana,
uvisst av kva grunn.
xiii
ABM Semantic Elements Norway, Specification, v.0.8, EuropeanaLocal Norway
xiv
Definition of the Europeana Data Model elements, version 5.2.2, 31/5/2011, Europeana v1.0:
http://www.group.europeana.eu/c/document_library/get_file?uuid=7ef62859-4846-4697-9285-
6bde99d976f5&groupId=10605
xv
http://www.nb.no/nmff/