Råd fra GBIF-Norge til datainfrastrukturutvalget i dialogmøte 2021-11-19Dag Endresen
[Råd 1] Norske forskningsdata bør publiseres i henhold til internasjonale data-standarder. Internasjonale data-standarder sikrer interoperabilitet og reelle muligheter for gjenbruk av data. Etablerte data-standarder innenfor et fagområde gir ofte best effekt for realisert gjenbruk, men kan hindre gjenbruk av data i nye og uforutsette tverrfaglige studier og sammenhenger. Norge bør derfor også bidra til tverrfaglig videreutvikling av interoperabilitet på tvers av data-standarder som er i anvendelse innenfor de enkelte fagområder.
[Råd 2] Måloppnåelse for økt deling av forskningsdata blir enklere med effektive insentiver. Vi tror at etablering av forskningsdata som siterbart vitenskapelig produkt slik som DORA (sfdora.org, 2012) og Force11 (force11.org, 2011) beskriver gir viktige retningslinjer som datainfrastrukturutvalget bør forsøke å integrere i nye Norske retningslinjer.
[Råd 3] Metrikk for å måle gjennomslag og innflytelse (impact) av forskning ("tellekanter") bør utvides til å inkludere metrikk for anerkjennelse av datakilde (data-publikasjon, data-sitering) for både forsker og institusjon. Publisering av forskningsdata bør fortrinnsvis utføres gjennom en profesjonell infrastruktur (slik som GBIF) der opphavsmann og de ulike bidragsytere til produksjon, innsamling, tilretteleggelse, håndtering, og bevaring av data kan registreres. Dataset bør tilordnes stabil digital identitet, gjennom løsninger slik som DOI (digital object identifier). Personer bør knyttes til stabil digital identitet gjennom løsninger slik som ORCID (Open Researcher and Contributor ID, orcid.org). Institusjoner bør knyttes til stabil digital identitet gjennom system løsninger slik som ROR (Research Organization Registry, ror.org).
[Råd 4] Etablering av infrastruktur for forskningsdata tar tid og behøver derfor kontinuitet og forutsigbare rammer, mandat, og langsiktig strategisk investering. Effektiv langsiktig investering i felles internasjonale løsninger krever ofte bedre kontinuitet enn det som er mulig innenfor handlingsrommet for basisfinansiering for enkelte forskningsinstitusjoner og universiteter. Samtidig som felles multi-nasjonal investering i fellesløsninger ofte har en betydelig lavere kostnad enn en alternativ mere fragmentert infrastruktur.
GBIF Norge (GBIF.no) er den norske deltagernoden i Global Biodiversity Information Facility (GBIF.org). GBIF er en internasjonal organisasjon som arbeider for fri og åpen tilgang til globalt dekkende informasjon om biologisk mangfold. GBIF ble etablert i 2001 etter en beslutning i OECDs Science Forum i 1999. Norge ble medlem av GBIF i 2004 og den norske deltagernoden, GBIF Norge, ble etablert med sekretariat ved Universitet i Oslo Naturhistorisk Museum i nært samarbeid med Artsdatabanken og med finansiering fra Forskningsrådet. GBIF Norges mandat omfatter nasjonal deltagelse i GBIF med internasjonal publisering av norske artsdata i henhold til internasjonale data-standarder som er forvaltet av GBIF.
Råd fra GBIF-Norge til datainfrastrukturutvalget i dialogmøte 2021-11-19Dag Endresen
[Råd 1] Norske forskningsdata bør publiseres i henhold til internasjonale data-standarder. Internasjonale data-standarder sikrer interoperabilitet og reelle muligheter for gjenbruk av data. Etablerte data-standarder innenfor et fagområde gir ofte best effekt for realisert gjenbruk, men kan hindre gjenbruk av data i nye og uforutsette tverrfaglige studier og sammenhenger. Norge bør derfor også bidra til tverrfaglig videreutvikling av interoperabilitet på tvers av data-standarder som er i anvendelse innenfor de enkelte fagområder.
[Råd 2] Måloppnåelse for økt deling av forskningsdata blir enklere med effektive insentiver. Vi tror at etablering av forskningsdata som siterbart vitenskapelig produkt slik som DORA (sfdora.org, 2012) og Force11 (force11.org, 2011) beskriver gir viktige retningslinjer som datainfrastrukturutvalget bør forsøke å integrere i nye Norske retningslinjer.
[Råd 3] Metrikk for å måle gjennomslag og innflytelse (impact) av forskning ("tellekanter") bør utvides til å inkludere metrikk for anerkjennelse av datakilde (data-publikasjon, data-sitering) for både forsker og institusjon. Publisering av forskningsdata bør fortrinnsvis utføres gjennom en profesjonell infrastruktur (slik som GBIF) der opphavsmann og de ulike bidragsytere til produksjon, innsamling, tilretteleggelse, håndtering, og bevaring av data kan registreres. Dataset bør tilordnes stabil digital identitet, gjennom løsninger slik som DOI (digital object identifier). Personer bør knyttes til stabil digital identitet gjennom løsninger slik som ORCID (Open Researcher and Contributor ID, orcid.org). Institusjoner bør knyttes til stabil digital identitet gjennom system løsninger slik som ROR (Research Organization Registry, ror.org).
[Råd 4] Etablering av infrastruktur for forskningsdata tar tid og behøver derfor kontinuitet og forutsigbare rammer, mandat, og langsiktig strategisk investering. Effektiv langsiktig investering i felles internasjonale løsninger krever ofte bedre kontinuitet enn det som er mulig innenfor handlingsrommet for basisfinansiering for enkelte forskningsinstitusjoner og universiteter. Samtidig som felles multi-nasjonal investering i fellesløsninger ofte har en betydelig lavere kostnad enn en alternativ mere fragmentert infrastruktur.
GBIF Norge (GBIF.no) er den norske deltagernoden i Global Biodiversity Information Facility (GBIF.org). GBIF er en internasjonal organisasjon som arbeider for fri og åpen tilgang til globalt dekkende informasjon om biologisk mangfold. GBIF ble etablert i 2001 etter en beslutning i OECDs Science Forum i 1999. Norge ble medlem av GBIF i 2004 og den norske deltagernoden, GBIF Norge, ble etablert med sekretariat ved Universitet i Oslo Naturhistorisk Museum i nært samarbeid med Artsdatabanken og med finansiering fra Forskningsrådet. GBIF Norges mandat omfatter nasjonal deltagelse i GBIF med internasjonal publisering av norske artsdata i henhold til internasjonale data-standarder som er forvaltet av GBIF.
Ragnar Albertsen, Fylkesbiblioteket i Møre og RomsdalNorsk kulturråd
Landskonferansen foto 2011
Ragnar Albertsen, Fylkesbiblioteket i Møre og Romsdal: Digitalisering i Møre og Romsdal.
Se video av foredraget her: http://vimeo.com/24309006
YouTube, Wikipedia, blogg - formidling av historiske oslofilmer
Norvegiana - infrastruktur for åpne kulturarvdata
1. Norvegiana
– infrastruktur for åpne kulturarvdata
Fagdag - mobilformidling – fra a til å, 14. sept.
2014
Lars Rogstad, Kulturrådet
laro@kulturrad.no
@larsrogstad
[presentasjonen: http://www.slideshare.net/larsrogstad; CC-BY-SA]
2. Kulturarvdata skal brukes!
1. Store verdier i museer og samlinger
kataloger og databaser
digitalisert materiale
enormt kunnskapslager
”Denne kunnskapen tilhører ikke museet eller dets ansatte, den
tilhører samfunnet, brukerne, befolkningen.”
2. Stort underforbruk av denne kunnskapen
3. Åpne data bidrar til mer bruk
flere formidlingskanaler
flere arenaer
bredere publikum
andre typer anvendelser – bedre datakvalitet!
13. Åpne data
åpen tilgang
tredjepartsløsninger
utnyttes av alle
Åpent søke-API
Norvegiana - aggregerte data, mellomlager
14. Norvegiana
PLATTFORM
infrastruktur - "informasjonsarkitektur”
sammenstilling - felles database - aggregering
metadata, standarder, utveksling
forenkling; reduksjon av komplekst innhold
åpne data – for bruk i andre løsninger
• API; ”maskin-til-maskin” tilgang
15.
16. Norvegiana
PLATTFORM
infrastruktur - "informasjonsarkitektur”
sammenstilling - felles database - aggregering
metadata, standarder, utveksling
forenkling; reduksjon av komplekst innhold
åpne data – for bruk i andre løsninger
• API; ”maskin-til-maskin” tilgang
aggregator til Europeana
søkeportal
Kulturrådets strategiske grep
virkemiddel i arbeidet med åpne data
17. Informasjonsarkitektur
standardiserte metadata
felles vokabular
• Dublin Core, DC Elements
• Europeana Semantic Elements
• ABM Semantic Elements
forenkling innhold - forenkler en kompleks
virkelighet
en felles database
ett felles API
standardisert tilgang til dataene
«one stop shopping»
legger til rette for økt gjenbruk
18.
19.
20.
21.
22.
23.
24. Europeana
Europas kulturhistorie tilgjengelig for alle
digital skattkiste - 33 millioner objekter
bøker, aviser, dokumenter, arkiver
filmer, fotografi, kart, maleri, kunst,
museumsgjenstander
38 land, 30 språk
2.300 institusjoner
finansiert av Europakommisjonen (EU)
fra Norge - 1,8 mill objekter
1,5 mill bilder
210.000 tekster
15.000 lydklipp
1.800 videoer
Editor's Notes
mange gode eksempler og begrunnelser på verdien av åpne data i tidligere innlegg
trekke fra ett argument – kulturdata skal brukes, dvs. de skal brukes mer!
og hvordan skal vi få til det?
store verdier i museene – i tillegg til de fysiske samlingene
Kristin Halås, Vestfoldmuseene – blogginnlegg på Knreise-bloggen
Et eksempel for å belyse dette - med mange arenaer og økt bruk
sugerør – «digitale snabel»
kan hekte på flere datakilder – bygge ut med flere datasett