GLOBAL OPPVARMING - Hvordan står det EGENTLIG til på kloden - OM KLIMAVALG 2013Hans Joergen Rasmussen
Dette slideshowet er fra et foredrag om klodens tilstand holdt første gang 3. april 2013. Påstanden er, at hvis vi ikke stopper utslipp av drivhusgasser innen ganske få årtier, vil det bety slutt for sivilisasjonen som vi kjenner den pga en global oppvarming som kommer helt ut av kontroll. I Norge som i resten av verden blir en del av utfordringen å legge press på politikerne "nedefra" for å få dem til å ta dette på alvor. Å gjøre valget 2013 til et KLIMAVALG2013 er et viktig tiltak i denne sammenhengen. Last ned og se selv hvorfor og hvordan!!!
LAST NED TIL EGEN MASKIN OG FÅ MED DEG ANIMASJONER SOM IKKE VISES NÅR DU SER PÅ SLIDESHOWET ONLINE.
INNLEDNING TIL OPPSTARTSAMLING I PROSJEKTET ”AREALPLANLEGGING OG BEREDSKAP F...Deborah Davies
Politisk bakgrunn
NOU om klimatilpasning (2010)
Påpeker behov for å styrke plankapasiteten i kommunene gjennom øremerkede midler, behovet for å avklare statlig ansvarsforhold innen bl.a. overflatevannhåndtering og styrke kunnskapsgrunnlaget
Stortingsmelding om utbyggings av strømnettet (2012)
Gir (overraskende) liten omtale av sårbarhet for klimaendringer og behov for klimatilpasning for strømnettet
Stortingsmelding om flom og skred (2012)
Mindre lov- og forskriftsendringer varsles men ingen endring av ansvar eller organisering i forvaltningen
Overordnede sider ved klimatilpasning og forvaltning av overvann og stormflo/havnivå utsatt til stortingsmelding om klimatilpasning
Stortingsmelding om klimatilpasning (2012)
Ikke framlagt ennå
FIVAS og ForUM, 2007. Les om klimaendringenes påvirkning av utviklingslandene, spesielt tilgangen på vann, og om hvordan problemene kan møtes. Heftet er laget i samarbeid med ForUM for utvikling og miljø.
GLOBAL OPPVARMING - Hvordan står det EGENTLIG til på kloden - OM KLIMAVALG 2013Hans Joergen Rasmussen
Dette slideshowet er fra et foredrag om klodens tilstand holdt første gang 3. april 2013. Påstanden er, at hvis vi ikke stopper utslipp av drivhusgasser innen ganske få årtier, vil det bety slutt for sivilisasjonen som vi kjenner den pga en global oppvarming som kommer helt ut av kontroll. I Norge som i resten av verden blir en del av utfordringen å legge press på politikerne "nedefra" for å få dem til å ta dette på alvor. Å gjøre valget 2013 til et KLIMAVALG2013 er et viktig tiltak i denne sammenhengen. Last ned og se selv hvorfor og hvordan!!!
LAST NED TIL EGEN MASKIN OG FÅ MED DEG ANIMASJONER SOM IKKE VISES NÅR DU SER PÅ SLIDESHOWET ONLINE.
INNLEDNING TIL OPPSTARTSAMLING I PROSJEKTET ”AREALPLANLEGGING OG BEREDSKAP F...Deborah Davies
Politisk bakgrunn
NOU om klimatilpasning (2010)
Påpeker behov for å styrke plankapasiteten i kommunene gjennom øremerkede midler, behovet for å avklare statlig ansvarsforhold innen bl.a. overflatevannhåndtering og styrke kunnskapsgrunnlaget
Stortingsmelding om utbyggings av strømnettet (2012)
Gir (overraskende) liten omtale av sårbarhet for klimaendringer og behov for klimatilpasning for strømnettet
Stortingsmelding om flom og skred (2012)
Mindre lov- og forskriftsendringer varsles men ingen endring av ansvar eller organisering i forvaltningen
Overordnede sider ved klimatilpasning og forvaltning av overvann og stormflo/havnivå utsatt til stortingsmelding om klimatilpasning
Stortingsmelding om klimatilpasning (2012)
Ikke framlagt ennå
FIVAS og ForUM, 2007. Les om klimaendringenes påvirkning av utviklingslandene, spesielt tilgangen på vann, og om hvordan problemene kan møtes. Heftet er laget i samarbeid med ForUM for utvikling og miljø.
Klimatoppmøte i skolen med undertekster. For mer informasjon om "Klimatoppmøte i skolen" se: http://miljolare.no/prosjekter/klimatopp/
For å se undertekstene: Notes (ved siden av comments)
Slideshow brukt 1. kveld på "Klimaskolen" i Narvik
Et undervisningsprogram av Hans Jørgen Rasmussen
i regi av Naturvernforbundet i Narvik og Folkeuniversitetet avd. Narvik.
Foredrag om alvoret v den globale oppvarmingen, og nødvendigheten av å handle NU. I tillegg om viktigheten av å løfte saken opp på politisk nivå, ikke minst i forbindelse med Stortingsvalget 2013. I fobindelse med foredraget vistes 2 dokumentarfilmer: "Climate change is simple - David Roberts Remix" og 350.org sin film: "Do the Math".
Oppsummering av Norsk Klimastiftelse & KS' #klimafrokost 1/9Hedvig Tønnesen
Kommunestyrene - er de nøkkelaktører for store klimakutt? 1. september arrangerte Norsk Klimastiftelse og KS klimafrokost. Miljødirektoratets Ellen Hambro innledet, og ble etterfulgt av innlegg fra Øystein Sundelin, Oslo Høyre; Rasmus Hansson, MDG; Marit Arnstad, Senterpartiet; Abdullah Alsabeehg, Oslo Arbeiderparti; Ola Elvestuen, Venstre; Erik Lunde, Oslo KRF og Heikki Holmås, SV.
NB! Dette er et personlig sammendrag fra klimafrokosten, og sitater er verken direkte gjengitt eller dekkende for panel-deltakernes bidrag. Se fullstendig opptak på bloggen Energi og Klima: http://bit.ly/1NYTcgI
Foiler om kutt i utslippssektorer er hentet fra Miljødirektoratet/Miljøstatus.no. Se utslippstall per sektor her: http://www.miljostatus.no/Tema/Klima/Klimanorge/Tiltak-og-virkemidler/Norge-som-lavutslippssamfunn/
Jacob bomann larsen presentasjon en bærekraftig økonomisk orden for det 21 ...Anja Askeland
Lørdag den 30. januar 2016 arrangerte Borgerlønn BIEN Norge et møte Litteraturhuset som hadde til formål å formidle kunnskap og informasjon vedrørende økologisk økonomi, også kjent som kretsløpsøkonomi eller dypgrønn økonomi, bankvirksomhet og dagens monetære system, samt borgerlønn.
Slides fra foredraget til Jacob Bomann Larsen, blant mye annet med i Living Economies Forum (LEF)
Prosessfase 1 Analysere klimasårbarhet: Samfunnsøkonomisk klimasårbarhet
Samfunnsøkonomisk klimasårbarhet
Denne seksjonen gir en oversikt over samfunnsøkonomisk sårbarhet og metoder for å analysere dem, og vil dekke følgende:
Nyttiggjøre eksisterende metodelærer
Utvikle samfunnsøkonomiske data
Er du sikker? Tilleggsmodul til Klimatoppmøte i skolen 2010Teknologirådet
Presentasjonen er del av undervisningopplegget "Klimatoppmøte i skolen". Se notater under presentasjonen. Presentasjon med lyd finner du på www.klimamøte.no
Klimatoppmøte i skolen med undertekster. For mer informasjon om "Klimatoppmøte i skolen" se: http://miljolare.no/prosjekter/klimatopp/
For å se undertekstene: Notes (ved siden av comments)
Slideshow brukt 1. kveld på "Klimaskolen" i Narvik
Et undervisningsprogram av Hans Jørgen Rasmussen
i regi av Naturvernforbundet i Narvik og Folkeuniversitetet avd. Narvik.
Foredrag om alvoret v den globale oppvarmingen, og nødvendigheten av å handle NU. I tillegg om viktigheten av å løfte saken opp på politisk nivå, ikke minst i forbindelse med Stortingsvalget 2013. I fobindelse med foredraget vistes 2 dokumentarfilmer: "Climate change is simple - David Roberts Remix" og 350.org sin film: "Do the Math".
Oppsummering av Norsk Klimastiftelse & KS' #klimafrokost 1/9Hedvig Tønnesen
Kommunestyrene - er de nøkkelaktører for store klimakutt? 1. september arrangerte Norsk Klimastiftelse og KS klimafrokost. Miljødirektoratets Ellen Hambro innledet, og ble etterfulgt av innlegg fra Øystein Sundelin, Oslo Høyre; Rasmus Hansson, MDG; Marit Arnstad, Senterpartiet; Abdullah Alsabeehg, Oslo Arbeiderparti; Ola Elvestuen, Venstre; Erik Lunde, Oslo KRF og Heikki Holmås, SV.
NB! Dette er et personlig sammendrag fra klimafrokosten, og sitater er verken direkte gjengitt eller dekkende for panel-deltakernes bidrag. Se fullstendig opptak på bloggen Energi og Klima: http://bit.ly/1NYTcgI
Foiler om kutt i utslippssektorer er hentet fra Miljødirektoratet/Miljøstatus.no. Se utslippstall per sektor her: http://www.miljostatus.no/Tema/Klima/Klimanorge/Tiltak-og-virkemidler/Norge-som-lavutslippssamfunn/
Jacob bomann larsen presentasjon en bærekraftig økonomisk orden for det 21 ...Anja Askeland
Lørdag den 30. januar 2016 arrangerte Borgerlønn BIEN Norge et møte Litteraturhuset som hadde til formål å formidle kunnskap og informasjon vedrørende økologisk økonomi, også kjent som kretsløpsøkonomi eller dypgrønn økonomi, bankvirksomhet og dagens monetære system, samt borgerlønn.
Slides fra foredraget til Jacob Bomann Larsen, blant mye annet med i Living Economies Forum (LEF)
Prosessfase 1 Analysere klimasårbarhet: Samfunnsøkonomisk klimasårbarhet
Samfunnsøkonomisk klimasårbarhet
Denne seksjonen gir en oversikt over samfunnsøkonomisk sårbarhet og metoder for å analysere dem, og vil dekke følgende:
Nyttiggjøre eksisterende metodelærer
Utvikle samfunnsøkonomiske data
Er du sikker? Tilleggsmodul til Klimatoppmøte i skolen 2010Teknologirådet
Presentasjonen er del av undervisningopplegget "Klimatoppmøte i skolen". Se notater under presentasjonen. Presentasjon med lyd finner du på www.klimamøte.no
2. REALISME (merkantilisme) LIBERALISME MARXISME Klassiske perspektiv på Internasjonal politikk og økonomi Staters kamp mot hverandre om fordeling av makt og velstand Staters og andre aktørers fredelige samarbeid og kappestrid med hverandre til felles beste Kamp mellom utbyttere og utbyttede om fordeling av makt og velstand
3.
4. Miljøutfordringer i tid og rom Økende krav om inter- nasjonalt samarbeid Bergesen et al. (1995)
20. KLIMA SOM ALLMENNING, MEN TILSTREKKELIG TRAGEDIE FOR EFFEKTIV REGIMEDANNELSE? Mennesket Metan (CH4) CO2, lystgass (N2O) vanndamp i atmosfæren Naturen Klima
21.
22. Er dette en sikkerhetstrussel? … og (hva) kan vi gjøre (noe) med det? Norm: FØRE VAR – prinsippet - Antatt fare for miljøskader tilstrekkelig for å regulere virksomhet
23.
24.
25.
26.
27.
28.
29.
30.
31.
Editor's Notes
Men tidligere var virkningene av overutnytting og forurensinger stort sett lokale. Samfunn kunne unnslippe konsekvensene ved å flytte til mer uberørte områder. miljoproblemer er overnasjonale . fordi de krysser landegrenser, selv om de ikke er globale. Eksempel er utslipp av SO2 i ett land vil bli fort med vinden og fore til nedfall av sur nedbor i et annet land
Naturen kunne ”reparere” seg selv Utviklingen av miljøproblemene siden slutten av 1960-tallet
Felles oppfyllelse av forpliktelsene ("bobler " ). Handel med utslippskvoter Godskriving ved bidrag til reduksjon i andre land Men verdens største utslipper USA, som slippet ut mest av alle land i verden, har ikke gjort det. Landets ledelse sier at det vil bli for dyrt å oppfylle reduksjonsvilkårene Store utviklingsland, som India, Kina og Brasil, er ennå ikke pålagt å oppfylle bestemte reduksjonsmål Ifølge protokollen skal alle de såkalte Annex-landene binde seg til å redusere de samlete utslipp av de seks viktigste klimagassene. Den vil tre i kraft når minst 55 land som står for minst 55% av CO2 på 1990-nivå har sluttet seg til (ratifisert) den. Hvert lands forpliktelser starter ikke før i 2008. Da starter den såkalte forpliktelsesperioden som er tidsrommet 2008 til 2012. Men det stilles krav om at hvert land gjør noe før den tid off. viser nasjonal klimapolitiskframgang. Konkret skal utslippene som et gjennomsnitt reduseres med 5.2% i forholdet til utslippsnivået i 1990. Norge kan øke utslippene med en prosent utover 1990-nivået. Annex-landene omfatter de fleste industrialiserte OECD-land og land med såkalte overgangsøkonomier ( for eksempel Russland).