3. Sammendrag: Historien som identitet: Skudeneshavn har fått betegnelsen ”Norges sommerby” og har en særegen og vakker trehusbebyggelse fra 1800-tal-
let som har vært en stolthet og turistattraksjon i generasjoner.
Skudeneshavn har ligget ved hovedfartsåren mellom Bergen og Stavanger fra 1957 til Bokn og ”Rennfast” ble åpnet som ny rute.
Ferja fra Skudeneshavn til Stavanger er opprettholdt, men med begrenset tilbud. Når nå Karmøy åpner en ny tunnel om kort tid fra den nordlige enden av øya
skapes en ny forbindelse til fastlandet. Dette reduserer avstanden til Sør-fylket. Dermed vil ferjetilbudet mellom Skudeneshavn og Mekjarvik bli marginalt for Kar-
møybuen. Skudeneshavn vil ikke lenger være en gjennomfartsby, men heller en ytre utkant av Karmøy.
Historien forteller om klare sosiale skiller i byen. Grensen gikk som en rett strek gjennom ”Folkebadet”. Noe som er interessant, for det er nettopp den delen av
byen som tilhørte det ”øvre sjiktet” som i dag er den vernede bygningsmassen(Søragadå). Selv etter at industrien kom satt følelsen av å være ”noe mer” dypt i hos en-
kelte. Det øvre sjiktet opptettholdt et klasseskille ved å ta vare på sin historie om familien, samlet på antikviteter og gamle bøker samt delta i foreninger der ”de andre”
ikke var med.
Historien som er så synlig i byen er helt klart blitt en del av identiteten for Skudeneshavnerne. Et interessant fenomen er at den patriotisme som overklassen skapte
for byen sin, er nå blitt allemannseie. ”De andre” er ikke lenger en underklasse i byen, de er erstattet av folk utenfor. Dette utrykkes på forskjellig vis og det kan se ut
som folk fra Skudeneshavn først og fremst har et behov for å beholde på sin identitet som Skudeneshavner i fare for å bli ”Karmøybu”. Det er derfor interresant å se
litt mer på hvem ”de andre” er.
”De andre”: Skudeneshavn er det nordligste punktet på ”den bløde kyststribe”. Historisk sett har sjøveien knytter folk sammen på Vestlandet, så det er
naturlig at det er Stavanger som har vært ”byen” for Skudeneshavnerne gjennom tidene. Det nære båndet til Stavanger har gjort at Skudeneshavnerne har
kunnet distansere seg fra andre ”Karmøybuer” kanskje også ”Haugalendinger” uten å miste sin posisjon.
Folk fra andre steder som ligger lenger borte har derimot gjerne blitt inkludert som ”en av oss”, noe som gjør avstanden til ”de andre” enda større.
I og med at Skudeneshavnerne gjerne inkluderer folk utenfor distriktet ser man at Gamle Skudeneshavn blir kjøpt opp av nettopp denne gruppen som ønsker
seg feriehus. Det er stort sett folk fra Stavanger men også fra Bergen og Oslo som overtar bydelen uten att innbyggerne ser på dette som noen trussel. De selv
velger ofte å bosette seg i de moderne boligområdene rundt byen.
Til sammen gjør dette at sentrum blir drenert for folk vinters tid. Byen som tidligere har vært definert rundt havna sprer seg derfor utover i landskapet hvor
grensene mellom utkant og by viskes bort.
Fremtiden: For at de unge skal kunne oppleve å være like stolte av byen som generasjonene før dem må byen utvikles til å bli noe mer enn bare en stille
fortid.
Når jeg ser på det å bygge hotell i denne byen er det åpenbart at det ikke bare handler om økonomi. Først og fremst er det opprettholdelsen av en liten by
som er avhengig av turister for å kunne beholde sin posisjon i regionen og ikke minst sin identitet.
Mange prøver å finne en løsning på hvordan man kan drive et hotell hele året. Jeg er ikke så sikker på at løsningen ligger i å forandre forutsetningene for å
kunne drifte et hotell. Da er det heller interessant å se på hvordan et hotell kan bli en del av byen hele året hvor hotellets drift forutsettes på grunn av behovet.
sosialantropologi
19. Behov som må oppfylles først:
-senger
-frokost
-kveldsmat
-sted for ukjente
-sted å være alene
-møte mellom gammel og ung
-resepsjon
Kapittel II
Kapittel IV
