Kapasitetsbehov og utviklingstrender mot 2020. Hva må til for å nå dekningsmålet til EU innen 2020- Nexia-Wetterhus

1. Resultater av arbeid med
bredbånd i fylkeskommunene
13. februar 2013
Marit Wetterhus
Nexia DA
www.nexia.no

2. Målsetting
• Gjennomføre en analyse av det fylkeskommunale bredbåndsarbeidet i perioden
2007-2012:
– Konkretisere initiativ tatt av fylkeskommunene for å bedre tilbudet om
bredbånd ved bruk av tilskuddsmidler fra KRD
– Estimere totale investeringene og eventuell annen finansiering dette har
medført
– Kartlegge direkte og indirekte resultater av tiltakene
2

3. Datakilder og metodikk
Mange datakilder intervjuer og skriftlig informasjon fra fagpersoner i fylkes-
kommunene med ansvar for bredbåndsutbygging og disponering av KRD-midler,
informasjon fra bl. a. KRD, SSB og FAD og andre eksperter, rapporter og analyser.
Utfordringer/usikkerheter:
• Fremskaffe finansielle data med tilfredsstillende kvalitet
– Ulik rapportering om KRD-midler og usikkerhet rundt annen finansiering (avvik mellom
fylkenes rapportering av brukte bredbåndsmidler og KRDs egne tall for tildelte midler)
– Noen grunner kan være tid, Høykom-midler, midler brukt til andre relaterte ting,
utbygging av mobilnett og/eller legging av trekkrør for fiber ved utbedring av veier
• Usikkerhet rundt hvilken utbygging som faktisk ble realisert
– Ulik kunnskap om utbyggingsprosjekter KRD-midlene utløste
– Utfordringer mht. å skille mellom nye aksesser og oppgraderte aksesser
3

4. Fylkeskommunalt arbeid med bredbånd
Problem- Fylkeskommunale
forståelse bredbåndsstrategier Organisering Aksess- eller transportnett Teknologivalg Kundefokus Fremføring
AKERSHUS 2 2 2 NA NA 2 Nei
AUST-AGDER 3 2 3 Aks es s Fi ber, DSL og s a tel l i tt. 2 Ja
VEST-AGDER 3 2 3 Aks es s Fi ber, DSL og s a tel l i tt. 2 Ja
BUSKERUD 2,8 2,5 2 Aks es s Fi ber og ka bel . 1 Nei
Fi ber og l i tt ra di ol i nje
FINNMARK 1,5 3 2,5 Aks es s og tra ns port under Høykom. 3 Nei
DSL og fa s t ra di o, l i tt fi ber
HEDMARK 2 2 2 Aks es s og mobi l . 3 Nei
Ha r brukt l i te a v KRD-
HORDALAND 2 1,5 2 Aks es s mi dl ene. Kun DSL og mobi l . 1 Nei
Ra di o ti dl i gere, men nå er
MØRE OG ROMSDAL 2 1,5 2 Aks es s det kun fi ber. 2 Nei
NORDLAND 1,8 3 2 Aks es s og tra ns port DSL, Fi ber og mobi l . 3 Li tt
NORD-TRØNDELAG 3 3 3 Aks es s og l i tt tra ns port Fi ber, l i tt ra di o og mobi l . 2 Ja
OPPLAND 1,5 2 2 Aks es s DSL, fa s t ra di o og fi ber. 3 Nei
OSLO NA 1 NA NA NA NA Li tt
ROGALAND 2 3 2 Aks es s DSL og ra di o. 2 Nei
SOGN OG FJORDANE 2,8 2 2 Aks es s DSL, fi ber, mobi l og ra di o. 3 Nei
Al l e ogs å s a tel l i tt. HFC kun
SØR-TRØNDELAG 3 3 3 Aks es s opp-gra deri ng 3 Ja
TELEMARK 2,3 1,5 2,5 Aks es s og tra ns port Mobi l , DSL, ra di o og fi ber. 3 Li tt
Fi ber og l i tt fa s t ra di o i
TROMS 2 2 2 Aks es s s ta rten. 3 Li tt
VESTFOLD NA 1 NA NA NA 1 Nei
ØSTFOLD 2,5 2 2 Aks es s DSL og fa s t ra di o. 2 Ja
Kilde: Nexia DA (2013)
4

5. Viktige faktorer for å oppnå best mulig
bredbåndsdekning i et fylke
• Tydelig fylkeskommunal bredbåndsstrategi med klare mål og prioriteringer
tilpasset lokale og regionale rammebetingelser
• Politisk involvering og politisk forankring av bredbåndsstrategien
• Markedsmessig og teknologisk bredbåndskompetanse i fylkeskommunene
• Fylkeskommunal koordinering av bruk av KRD-midlene – helhetlig
tilnærming til bredbåndsutbygging på tvers av kommunegrenser
5

6. Aksesser – fordeling og kostnad
Antall aksesser utbygd og oppgradert Estimert etableringskostnad per aksess
• Ca. 76 000 aksesser totalt
Fordeling ulike aksessmetoder mellom kommuner
• Valg av teknologi avhenger av flere ting
• Vi ser økt etterspørsel etter
høykapasitets bredbånd
• Flest kommuner investerer i fiber som
er den dyreste aksessmetoden
6

7. Investeringer og finansieringskilder
• KRD-midlene har utløst i
overkant av 1,1 mrd
• Fylkeskommunene har
bidratt med 1-2 % av midler
• Nord-Trøndelag, Agder
fylkene, Rogaland og Østfold
har vært flinke til å utnytte
KRD-midler ved å få andre
til å bidra
7

8. Resultater: Antall aksesser og dekningsøkning
Antall utbygde aksesser i Dekningøkning i • Dekningsøkning på 11 %
Fylke KRD-støttede prosjekter perioden
Akers hus - 8% • Ca. 76 000 nye og oppgraderte
Aus t-Agder 3 000 4%
Ves t-Agder 4 000 8% aksesser
Bus kerud 1 000 10 %
Fi nnma rk - 14 % • Lite oversikt over fordeling mellom
Hedma rk 1 000 5% nye og oppgraderte aksesser
Horda l a nd 50 11 %
Møre og Roms da l 22 000 13 % (estimat basert på aksessmetoder)
Nordl a nd 9 000 16 %
Nord-Trøndel a g 10 000 16 %
• Vi estimerer at ca. 55 000 aksesser
Oppl a nd 3 000 5% er nye og 21 000 er oppgraderte
Os l o - 0%
Roga l a nd 5 000 7%
aksesser med betydelig økning i
Sogn og Fjorda ne 2 000 9% kapasitet
Sør-Trøndel a g 9 000 9%
Tel ema rk 3 000 14 %
Troms 3 000 16 %
Ves tfol d - 5%
Øs tfol d 100 11 %
Sum 76 000 11 %
8

9. Resultater
• Stor betydning for bredbåndsutbyggingen
• Utgjort en betydelig andel av ny bredbånds-
dekning de siste årene
• 2007–2012 økte norsk bredbåndsdekning fra
94,6 % til 99,7 % (ca. 100 000 aksesser)
• KRD-støttet utbygging bidro til at mer enn 50 %
av disse ble realisert
• KRD-støttet utbygging i ca. 300 kommuner viser
dekningsøkning på 11 prosentpoeng, 2 prosent-
poeng høyere enn økning for de som ikke har fått
KRD-midler
• KRD-midler har bidratt til at forskjellen i
bredbåndsdekning mellom kommunene har blitt
mindre
9

10. Transportnett
Nord-Trøndelag, Nordland og Troms med høyest
dekningsøkning.
Transportnett i Finnmark
• 2008: Øst-Finnmark eneste området i Norge uten fiberbasert transportnett.
• KRD-midler brukt til utbygging av transportnett (bl.a.) fiber over Finnmarksvidda fra Kautokeino til Kirkenes.
• Har brukt nesten 60 millioner kroner av KRD-midler til utbygging av transportnett. Utbyggere og banker har
bidratt med ca. 50 millioner. Telenor har bygget sjøkabel fra Hammerfest og langs nordkysten av Finnmark
til Vardø .
Transportnett i Nordland
• Startet med aksessnett, men endret da flere steder ikke hadde fiberbasert transportnett. Oppgradering av
transportnett skjer i parallell med KRD-støttede aksessnett.
• Ca. 80 millioner er investert i transportnett i de senere år hvor KRD-midler utgjorde ca. 50 %. Med kostnad
per meter på 200 kroner => 200 km transportnett.
Satsingen på transportnett i Finnmark og Nordland har ikke gått på
bekostning av utbygging av aksessnett, snarere tvert imot.
10

11. Indirekte resultater
• Begrenset kunnskap og informasjonsgrunnlag.
• Sammenheng mellom fylkeskommunale initiativ
og grad av ekstern finansiering og investeringer.
• Samvariasjon mellom grad av ekstern finansiering
/investering og fylkeskommunale initiativ.
– De som har en helhetlig bredbåndsstrategi, jobber
aktivt med fremføringsproblematikk og har tatt en
aktiv rolle i utbyggingsprosjektene har ofte høyere
andel ekstern finansering enn andre fylker.
• Sammenheng mellom tilgjengelige midler og økt
bredbåndsdekning.
• Tydelig sammenheng mellom samlede
investeringer og økning i bredbåndsdekning.
11

12. Fiber til Øst-Finnmark
Tana bru
Alta Utsjoki
Karasjok
Alta – Tana bru
Trase: ca 530 kilometer
Kautokeino Kost per meter: ca 110 kr
Byggekost: ca 60 mill kr

13. ALTERNATIV 1 ALTERNATIV 2
Dybde:
80-100
cm
Alta – Tana bru Alta – Tana bru
Trase: ca 530 kilometer Trase: ca 530 kilometer
Kost per meter: ca 110 kr Kost per meter: ca 1800 kr
Byggekost: ca 60 mill Byggekost: ca 940 mill
Ekstra kost med §32: 880 millioner

15. 15