2. Organiske stoffer
• Organiske stoffer er alle stoffer som inneholder
karbonatomer.
• Noen få unntak: CO og CO2 er uorganiske stoffer
i tillegg til salter og mineraler.
• I dag kjenner vi til 30 millioner forskjellige
organiske stoffer
3. Karbonatomet egenskaper
• Karbon har atomnummer 6 i periodesystemet
• Atommodell
• For å fylle opp ytterskallet binder karbon seg til
andre karbonatomer (dannes karbonkjeder)
eller andre grunnstoffer. Det mest vanlige er
hydrogen (atomnummer 1)
6. Alkaner
• Kun enkeltbindinger mellom karbonatomene.
• Navnet på alkanet forteller oss hvordan stoffet er
bygd opp.
• - fornavnet forteller oss hvor mange
karbonatomer det er i kjeden
• - Etternavnet (–an) forteller oss at det kun er
enkeltbindinger mellom karbonatomene
8. Noen oppgaver
• Løs oppgave 5.1, 5.4, 5.5, 5.6. 5.7 og 5.8 s 164 –
165 i Tellus 10.
9. Alkener
• Samme fornavn som alkaner
• Etternavn –en, betyr at det er en dobbeltbinding
mellom karbonatomene, resten av bindingene er
enkeltbindinger.
• Det enkleste alkenet er eten
10. Navn og formler på alkener
Navn Strukturformel Molekylformel
11. Alkyner
• Samme fornavn som alkaner
• Etternavn –yn, betyr at det er en trippelbinding
mellom karbonatomene, resten av bindingene er
enkeltbindinger.
• Det enkleste alkynet er etyn
12. Navn og formler på alkyner
Navn Strukturformel Molekylformel
14. Spørsmål til forsøket
• Hva skjer?
• Beskriv hvordan det ser ut nede i reagensrøret.
• Hvordan brenner flammen?
15. Teori
• Det som skjedde når kalsiumkarbiden reagerte
med vannet var at det ble dannet etyn og
kalsiumhydroksid. Reaksjonsligningen for denne
reaksjonen er:
• CaC2 + H2O C2H2 + Ca(OH)2
16. Teori
• Etyngass blandet med luft gir er en eksplosiv
blanding som brenner med en sterk flamme som
kan komme opp i temperaturer på 3200 grader
celsius.
• Dette er den samme gassblandingen som brukes til
sveising, så det du laget nå var en "mini"-
sveiseflamme!
• Kalsiumhydroksiden ser du nede i reagensglasset
når flammen har brent en stund. Vannet blir hvitt og
grumsete og vi sier at det har blitt blakket.
17. Teori
• Kalsiumkarbid ble i gamledager brukt i
karbidlykter. Man blandet da kalsiumkarbid
med vann og tente på etyngassen som ble
dannet. Dette ga et sterkt lys som man brukte i
lamper og lykter.
• Siden kalsiumkarbid så lett reagerer med vann
må man være veldig nøye med behandlingen og
oppbevaringen av dette stoffet
18. Alkoholer
• Alkoholer, kjemisk betegnelse på en stor og
variert gruppe av organiske forbindelser, som
kan ha svært forskjellige egenskaper.
19. Kjemisk oppbygning
• Alkoholene er bygd opp av karbon-, hydrogen-
og oksygenatomer
• Oppbygningen er ganske lik hydrokarbonene,
eneste forskjell er at et eller flere
hydrogenatomer er erstattet av –OH grupper
(OH-gruppe = hydroksylgruppe)
21. Navn og formler på alkoholene
Navn Strukturformel Molekylformel
metanol
etanol
propanol
Elevaktivitet 5, «molekylmodeller av alkoholer», s. 171 i Tellus 10
22. Forskjeller og likheter mellom metanol
og etanol (Se s. 155 – 156 i Tellus 10, finn likheter og forskjeller mellom alkoholene)
Metanol Etanol
• .
• .
• .
• .
• .
• .
• .
• .
23. Oppgaver – repetisjon fra fredag
• Løs oppgave 5.22, 5.23, 5.24, 5.25 i Tellus s. 166
- 167
24. Flerverdige alkoholer
• Flerverdige alkoholer inneholder to eller flere
OH –grupper
• Toverdige alkoholer inneholder 2 OH-grupper
• Treverdige alkoholer inneholder 3 OH-grupper
25. Glykol
• Toverdig alkohol (kjemisk navn: etandiol)
• To karbonatomer
• Egenskaper: Lavt frysepunkt – 35°C (blandet
med vann). Giftig og forurensende.
• Brukes bl.a. i frostvæske i biler og til av-isning
på fly.
26. Glyserol
• Treverdig alkohol (propantriol eller propan-1,2,3-triol)
• Tre karbonatomer i kjeden
• Egenskaper: Seig og tyktflytende væske, søtaktig
smak. Trekker lett til seg fuktighet.
• Brukes mye i fuktighetskremer
28. Isomerer
I) Propan – 1- ol (1-propanol)
II) Propan – 2- ol (2-propanol)
Tallene forteller hvilket C-atom OH-gruppen er bundet til.
På grunn av ulikhetene i oppbyggingen har de to væskene ulikt kokepunkt
Vanlig propanol (Propan–1- ol) koker ved 97,5°C, mens propan –2- ol
(isopropanol) koker ved 82°C.
29. Karboksylsyrer
• Karboksylsyrer kalles ofte for organiske syrer
• Karboksylsyre kjennetegnes ved at
molekylene inneholder en COOH-gruppe
(karboksyl-gruppe)
32. Noen kjente karboksylsyrer
Kjemisk navn Hevdnavn Molekylformel Finnes i
Metansyre Maursyre HCOOH Maur, brennesle,
svette
Etansyre Eddiksyre CH3COOH Eddik
34. Hva skjer i reaksjonen?
• Esteren dannes ved at alkoholen gir fra seg et H-
atom fra OH-gruppen, og syren OH-gruppen fra
COOH-gruppen.
• Syren og alkoholen bindes dermed sammen med
en esterbinding
35. Hva bruker vi estere til?
Mange estere brukes som kunstige smaks- og
luktstoffer.
Noen estere gir kunstige fruktsmaker som vi
tilsetter drops og godteri.
36. Vi lager en ester
Karboksylsyre + alkohol Ester + vann
Metansyre + metanol Metylmetanat + vann
37. Karbohydrater
• Karbohydrater er energirike organiske
molekyler som brukes som energikilde og lager i
alle levende organismer.
• Karbohydrater ble tidligere kalt kullhydrater og
er en felles betegnelse på sukkerarter
(sakkarider) og molekyler av lignende
oppbygging.
38. Karbohydrater
• Vi deler karbohydratene i tre grupper:
• - Monosakkarider (Mono betyr en)
• - Disakkarider (Di betyr to)
• - Polysakkarider (Poly betyr mange eller flere)
39. Karbohydrater
• Monosakkarider (bygd opp av ett sukkermolekyl)
Glukose har den kjemiske formelen C6H12O6 og er
den vanligste sukkerarten i planteriket.
Plantene lager glukose av vann og karbondioksid
i fotosyntesen med energi fra sola. Plantene
omdanner siden glukosen til andre byggestoffer.
40. Glukose
• Glukose finnes i fri tilstand i honning, søte bær
og frukter og som byggestein i mange av de
sammensatte sukkerartene. Glukosemolekylet
har kjemisk formel C6H12O6 og danner en
sekskantet-ring
41. Fruktose
• Et annet vanlig monosakkarid er fruktose, som
har samme kjemiske formel som glukose
(C6H12O6). Fruktosemolekylet danner en
femkantet-ring. Fruktose gjør at honning, frukt
og bær smaker søtt.
42. Disakkarid
Sukrose er et disakkarid som er bygd opp av to
sukkermolekyler og har kjemisk formel C12H22O11
Sukrose er sammensatt av et glukosemolekyl og
et fruktosemolekyl.
• Sukrose (kalles ofte for farin) framstilles fra
sukkerroer eller sukkerrør. Det raffinerte
sukkeret vi kjøper, er renset gjennom forskjellige
prosesser.
43. Polysakkarider
• Lange kjeder av monosakkarider
• Stivelse: Lange ”greinete” kjeder av
glukosemolekyler. Finnes mye stivelse i poteter,
ris og korn.
• Cellulose: Lange rette kjeder av
glukosemolekyler. Danner sterke fibre som gjør
at planter holder seg oppreist og er et nyttig
kostfiber
45. Forklaring elevforsøk
• Etter at de tre reagensrørene hadde stått i vannbadet i
omtrent 5 minutter skjedd det en reaksjon. Reagensrørene
med druesukker og fruktose hadde fått en sterk oransje
farge, mens reagensrøret med sukrose var fortsatt blå.
• Druesukker og fruktose reagerer med fehlingsvæske og
skifter farge: Cu2+ (blå) + e- Cu+ (rød) Fehlings
væske inneholder kobber
• Denne reaksjonen og fargeendringen skjer ikke med
disakkaridet som beholder sin opprinnelige farge
47. Løsemidler
Polare Upolare
• Hydrokarbonkjeder har ikke
tilsvarende fordeling av
ladninger, og vi sier de er
upolare.
• Polare og upolare stoffer
frastøter hverandre. F.eks olje
og vann
Vann har både en positiv og
negativ pol. Ulike poler vil
tiltrekke hverandre
48. Likt løser likt
• Vann er et polart løsemiddel og løser godt opp
polare stoffer
• Hydrokarboner er upolare løsemidler og løser
godt opp andre upolare stoffer
• Alkoholer er et godt løsemiddel siden den både
har en upolar hydrokarbonkjede og en polar
OH-gruppe.
49. Likt løser likt
• Effekten av løsemidler oppsummeres ofte i
huskeregelen «likt løser likt», det vil si at et
løsemiddel kan løse opp stoffer som er ganske
like molekylene som løsemidlet består av.
• Polare løsemidler som vann løser gjerne små,
polare molekyler som sukker og salt, mens
upolare løsemidler løser oljer, fett, maling, lakk
osv.