25. EN PILOT-
UNDERSØKELSE
HOVEDFUNN
Medieforskerne Ragnhild Kristine Olsen ved Høgskolen i Oslo og Akershus og Jens Barland ved
Høgskolen i Gjøvik, har på oppdrag fra Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening
gjennomført en pilotstudie om hvordan brukerne responderer på innholdsmarkedsføring hvor
annonsene benytter seg av den redaksjonelle drakten.
34. Innholdsmarkedsføring er en
markedsføringsteknikk hvor man skaper og
distribuerer relevant og verdifullt innhold for å
tiltrekke seg, etablere en relasjon med og
engasjere en tydelig definert målgruppe – med
et mål om å stimulere til lønnsom kundeadferd.
Joe Poluzzi, leder for Content Marketing Institute
35. 4 HOVEDFORMÅL
Øke kunnskap om en
bedrift eller produkt
Produsere og spre nyttig informasjon
om en bedrift eller produkt.
Leads- eller
salgsgenerering
Drive trafikk til egne flater, generere
leads og utløse salg.
32%
26%
Styrke kunderelasjoner
og kundetilfredshet
Bygge kunderelasjoner med
forventning om mer langsiktig
kommersiell gevinst
Posisjonering
Posisjonere bedriften ved å
synliggjøre en spesifikk eller flere
kompetanseområder
23%
19%
Kilde: «Fra annonsør til merkevarepublisist». Medialounge 2015.
36. Har en innholdsstrategi
Driver kontinuerlig måling av effekt og
evner å lære fortløpende
Målrettet forhold til distribusjonsformer og
innhold med relevans
Interne medarbeidere med ansvar for
innholdsmarkedsføring
ANALYSE
Kilde: «Fra annonsør til merkevarepublisist».
Undersøkelse om Content marketing i Norge 2015.
HVA KJENNETEGNER DE SOM OPPNÅR GOD EFFEKT?
38. Still deg selv spørsmålet:
ER FOLK EGENTLIG
INTERESSERT I Å
LESE OM DETTE?
1
39.
40. DET BEDRIFTEN
ØNSKER Å
KOMMUNISERE
DET FOLK
FAKTISK ER
INTERESSERT I
Å LESE OM
GOD INNHOLDS-
MARKEDSFØRING
Hvordan kan en
bod gjøre livet
litt enklere for
en person?
Elefanten i rommet. Bergens Tidende inviterer til seminar om innholdsmarkedsføring?
Kva skjer med truverdet? Integriteten? Seriøsiteten?
Et panel med ulike lesere ble invitert til å se på forskjellige medier som forskerne presenterte for dem. Panelet vet at de skal se på medieinnhold, men ikke at det handler om innholdsmarkedsføring. Målet er å se om brukerne klarer å skille mellom reklame og journalistikk.
Et panel med ulike lesere ble invitert til å se på forskjellige medier som forskerne presenterte for dem. Panelet vet at de skal se på medieinnhold, men ikke at det handler om innholdsmarkedsføring. Målet er å se om brukerne klarer å skille mellom reklame og journalistikk.
1 min og 20 sekund før testgruppa skjønte det var reklame . Vi sjekket fire store nettaviser med innholdsmarkedsføring, og fant nær 20 ulike måter å merke slik reklame på, som da blir en jungel som forvirrer leserne.
Reiseliv er et slikt område. Forskerne viser til Nettavisens Reisetips. Dette er en koAftenposten Reise derimot, er journalistikk. Men fordi dette leserpanelet oppfattet stoffområdet som kommersielt innhold, blir det også lest som om det var det.mmersiell tjeneste som er godt merket, og blir også lest på disse premisser.
Når man skal i gang med en kampanje er ofte dette utgangspunktet, mange usper man kan kommunisere.
Når man ser på alle disse parametrene ser man at noen kanskje er mer utfordrende enn andre, altså det å si at man er inspirerende gir kanskje ikke inntrykk av at man er det.
Det er altså ingen «all in one» kommunikasjons løsning som fungerer på alt.
Litt det samme gjelder ,ed innholdsmarkedesføring.
Innholdsmarkedsføring er fantastisk, men det løser ikke alle verdens problemer, det handler om å forstå hvordan man bruker innholdsmarkedsføring riktig i mediemiksen.
Og det er dette jeg skal prate litt om i dag vist med Kystbussen
Kystbussen utfordret oss før sommeren til å lage en sommerkampanje, som skulle bygge kjennskap og samtidig være et motstøt til konkurrenten som nettopp hadde lansert en ekstrem pris kampanje.
Vi fikk så en kjempebra brief hvor hovedtake away var følgende.
Kampanjen skulle sikre leserene satt igjen følgende etterlatt inntrykk etter at de hadde blitt eksponert.
Legg merke til at pris ikke er med – ref konkurrent.
For å sikre at man leverer på gjenlatt inntrykk , kan det være en lur ide å tydelig definere de parameterene man skal kommunisere.
For Kystbussen, var disse punktene avnganger, plass og inspirasjon.
Uansett hva man gjør så må man ha innsalag av alle 3, men trykket varierer alt ettersom.
Igjen klart skille, avgang og plassgaranti straight forward, men hvordan kommuniserer man inspirasjon?
Så må man ta dette ut – og det er her det er viktig å bruke rett strategi til rett USP.
men det er nettopp her content kan gjøre en forskjell!
Se for dere en trakt , nede veldig interessert og klar for å gjøre handling, oppe skape etterspørsel.
Hvor kan kommunikasjonen gjøre en forskjell.? På toppen skal man få nye folk inn, mens i bunn skal man konvertere. Dette krever forskjellig type kommunikasjon.
Det som gjør at innholdsmarkedsføring passer så bra til å skape etterspørsel i toppen er at det gjør det mulig å kommunisere med en ny innfallsvinkel, på andre usper og på en mer visuell måte. Man skaper etterspørselen uten å selge, nettopp med å rett og slett få kunden dypere involvert i produktet. I tillegg får man en mer nøytral avsender. Men det er en hårfin balanse mellom det å bli for selgende i kommunikasjonen og rett og slett bevege seg for langt ned i trakten.
Da vil kunden oppleve det som påtatt og lite troverdig. Derfor er det utrolig viktig at man skiller salg og innhold.
For Kystbussen rettet vi den mer tradisjonelle salgsutløsende kommunikasjonen med avganger og plass mot den nedre delen av trakten for å sikre konverteringer. Mens vi valgte å benytte oss av innholdsmarkedsføring til å kommunisere inspirasjon og skape nye kunder lenger oppe.
Vi hadde med plass, avganger og inspirasjon i alle budskapene men vi tok det mer ut forskjellige steder.
Se for dere en trakt , nede veldig interessert og klar for å gjøre handling, oppe skape etterspørsel.
Hvor kan kommunikasjonen gjøre en forskjell.? På toppen skal man få nye folk inn, mens i bunn skal man konvertere. Dette krever forskjellig type kommunikasjon.
Det som gjør at innholdsmarkedsføring passer så bra til å skape etterspørsel i toppen er at det gjør det mulig å kommunisere med en ny innfallsvinkel, på andre usper og på en mer visuell måte. Man skaper etterspørselen uten å selge, nettopp med å rett og slett få kunden dypere involvert i produktet. I tillegg får man en mer nøytral avsender. Men det er en hårfin balanse mellom det å bli for selgende i kommunikasjonen og rett og slett bevege seg for langt ned i trakten.
Da vil kunden oppleve det som påtatt og lite troverdig. Derfor er det utrolig viktig at man skiller salg og innhold.
For Kystbussen så var vi tydelig på denne oppdelingen i strategien. rettet vi den mer tradisjonelle salgsutløsende kommunikasjonen med avganger og plass mot den nedre delen av trakten for å sikre konverteringer. Mens vi valgte å benytte oss av innholdsmarkedsføring til å kommunisere inspirasjon og skape nye kunder lenger oppe.
Vi hadde med plass, avganger og inspirasjon i alle budskapene men vi tok det mer ut forskjellige steder.
Litt tilbake til etterlatt inntrykk. En ting er å vite hvor man skal ha content i miksen, men en annen ting er jo finne ut hva man faktisk skal si.
Men det er her innholdsjefen og innholdsteamet virkelig kan gjøre gråstein til gull.
Og nå skal jeg vise dere noen av de hsitoriene vi fortale.
Kjell propell
Tok ut på alle digitale flater. Vi gjorde det på forksjellige måter. Her vist med 3 artikler i 1
Her som enkeltstående artikler på mobil og ikke minst på pc.
Vi lagde også en film, som vi også aktivt brukte i materiellet til den salgsutløsende delen.
Felles for alle content budskap var at de ble linket til en egen landingsside, hvor hovedfokus var inspirasjon og nytteverdi for kunden. Denne ble så igjen linket til billett.
Men vi skulle jo også levere på plass garanti og avganger, og det gjorde vi på denne måten.
Her hentet vi elementer fra content delen men hovedfokus var på avgang og plass, i tillegg ble linket til billettsiden. Dette kjørte vi alle digitale flater, i tillegg kjørte vi også
Og dette kjørte vi også i BT magasinet, som vi distribuerte ut i bussene.