1. IKT i norsk skole
Senter for IKT i utdanningen
Trond Ingebretsen
Vibeke Kløvstad
Geir Ottestad
2. Senterets hovedmål
Å sikre bedre bruk av IKT for økt
kvalitet, styrket læringsutbytte og
bedre læringsstrategier i
utdanningen.
For barn i barnehage,
elever i grunnskole
og videregående opplæring og
studenter i lærerutdanning
Viktige målgrupper for å nå disse:
pedagogisk personale barnehager,
lærere, skoleledere, skoleeiere
osv.
5. Kunnskapsgrunnlag: egen forskning fra
undersøkelsen Monitor
Spørreskjema til 500 skoler
Fra 2010 også med kvalitative intervjuer og
fokusgrupper: 7. trinn, 9. trinn, VG2, lærere og skoleledere
Kvalitative data utfyller og styrker kvantitative data
Senter for IKT i utdanningen Last ned Monitor 2010 og 2011 her: http://iktsenteret.no/prosjekter/
8. Tilgang til PC
Datarom på grunnskolene
• Tralle med bærbare maskiner
• Maskiner i klasserommene
• Mediatek
Alle elever bærbar PC på videregående skole
NORWEGIAN CENTRE FOR ICT IN EDUCATION
7
9. Nok, men bra nok?
Oversiktstallene skjuler kvalitetsforskjeller
Oppstart og innlogging
Over en klokketime
Konkurransesituasjoner i grunnskolen
Lading av bærbare
Slitasje
Support
Et flertall har bedre tilgang hjemme
Tilgang etter skoletid
Full LMS
NORWEGIAN CENTRE FOR ICT IN EDUCATION
8
12. Elevers bruk i skolen
Hvor mange timer i uken arbeider du vanligvis med
datamaskin på skolen i undervisningen?
Vg2 16 28 56
Ingen
9. trinn 73 21 5 <- 3 timer
4–9 timer
-> 9 timer
7. trinn 85 12 2
0% 20 % 40 % 60 % 80 % 100 %
Andel elever som bruker datamaskin 4 timer eller mer
per uke på skolen. Perioden 2003–2011.
100
80 84
76
60 61
% 54 7. trinn
40
9. trinn
28 27
20 21 18 Vg2
16 15
7 10 11
5 4
0
2003 2005 2007 2009 2011
Årstall
13. Tidsbruk i undervisningen
Stadig flere lærere bruker datamaskinen fire timer eller mer
i undervisningen.
14. Læreren ressurs for elevene
•Mange elever trenger hjelp, veiledning og
instruksjon i forhold til bruk av digitale
verktøy.
• Norske elever bruker tid til og er flinke på
fritidsbruk av IKT, men de er ikke så interessert i
skolerettet bruk av IKT.
• Også internasjonelt er det en liten gruppe
ungdom som produserer, mens majoriteten
konsumerer (Selwyn, 2009).
15. En utfordring med IKT i skolen
Monitor 2011 viser at over halvparten
av lærerne på alle trinn opplever for
lite pedagogisk støtte for bruk av IKT.
I tillegg oppgir en god del lærere at de
får for lite teknisk støtte.
16. Skoleleder om kompetanseheving
Ved vår skole har vi gjennomført kompetanseheving
knyttet til bruk av Internett i undervisning og læring
Videregående skole 52 39 9
Helt enig
Kombinert skole 22 37 23 12 7
Delvis enig
Delvis uenig
Ungdomsskole 31 45 20
Helt uenig
Vet ikke
Barneskole 18 46 22 10
0% 20 % 40 % 60 % 80 % 100 %
17. Holdninger til IKT, elever
Hvor enig / uenig er du i disse
7. trinn 9. trinn Vg2
påstandene?
Datamaskinen er nyttig for å lære
94 % 92 % 93 %
skolefag.
Bruk av datamaskin gjør det enklere å
89 % 87 % 85 %
lære skolefag.
18. Holdninger til IKT (lærere)
Hvor enig er du i disse
7. trinn 9. trinn Vg2
påstandene?
Datamaskin fører til at elever
65 % 59 % 55 %
leser bedre
Datamaskin gir elever skriftlig
87 % 74 % 79 %
øvelse
Datamaskin fremmer
74 % 61 % 51 %
elevsamarbeid
19. Elevers kommunikasjon på skolen
Bruk av
7. trinn 9. trinn Vg2
datamaskin til...
Daglig Ukentli Daglig Ukentli Daglig Ukentli
g g g
samarbeid med
6 % 32 % 6 % 31 % 34 % 44 %
andre elever
å kommunisere
8 % 11 % 5 % 11 % 11 % 34 %
med lærer
20. Andel elever som utfører aktiviteter på
datamaskin daglig eller ukentlig
Aktiviteter med datamaskin Vg2 43 39
(Produksjon)
Lage notat
9. trinn 7 24
7. trinn 3 17
Skrive oppgaver
Vg2 43 46
Andel elever som utfører aktiviteter på
9. trinn 12 39
datamaskin daglig eller ukentlig
7. trinn 8 37
Vg2 4 2943 39
Lage notat
Presentere
9. trinn 37 24 24 Daglig
Ukentlig, ikke daglig
7. trinn 2
3 17
18
Presentere Skrive oppgaver
mmunikasjon Samarbeid med Kommunikasjon Samarbeid med
Vg2 34 43 44 46
andre elever
9. trinn 6 12 31 39
7. trinn 68 32 37
Vg2 4 11 29 34
med lærer
9. trinn 35 11 24 Daglig
Ukentlig, ikke daglig
7. trinn 2 8 1811
Vg2 0 % 34 %
20 40 % 44 %
60 80 % 100 %
andre elever
9. trinn 6 31
7. trinn 6 32
Vg2 11 34
med lærer
9. trinn 5 11
21. Kildebruk /
Informasjonsbehandling
• Elevene stoler mer på forlagenes nettsider
sammenlignet med Wikipedia og nettaviser. Likevel
bruker elevene oftere Wikipedia og nettaviser
sammenlignet med forlagens nettsider.
• Dette er i tråd med andre internasjonale funn
(England og Canada) om at elevene bruker det som
er enkelt tilgjengelig
23. Holdninger til IKT, elever
Hvor enig / uenig er du i disse
7. trinn 9. trinn Vg2
påstandene?
Datamaskinen er nyttig for å lære
94 % 92 % 93 %
skolefag.
Bruk av datamaskin gjør det enklere å
89 % 87 % 85 %
lære skolefag.
Datamaskinen forstyrrer meg på
12 % 18 % 45 %
skolen.
24. Holdninger til IKT (lærere)
Hvor enig er du i disse
7. trinn 9. trinn Vg2
påstandene?
Datamaskin fører til at elever
65 % 59 % 55 %
leser bedre
Datamaskin gir elever skriftlig
87 % 74 % 79 %
øvelse
Datamaskin fremmer
74 % 61 % 51 %
elevsamarbeid
Datamaskin fører til uro 20 % 27 % 48 %
25. Skjerpet fokus og seleksjon
• Bruken mer spisset?
• Konsekvensene mer kjente?
• Resultatene bedre kartlagt?
26. Pedagogisk bruk av IKT
• Elever og lærere rapporterer om støy pga datamaskin (Monitor 2011). Elever
har ulike oppfatning av hvordan lærere skal opptre
• En majoritet ønsker instruksjon fra lærere, mens et mindretall
ønsker frihet
• Både elever og lærere etterlyser regler for bruk.
• Elever etterrasjonaliserer - ønsker lærer var strengere
• Viktig å ha regler som er begrunnede og som blir overholdt
• Bruk av sosiale medier skaper usikkerhet
• forvirrende å forhold seg til det som skjer i klassen og det som skjer
gjennom sosiale medier
• forstyrrende for lærer og medelever når elever bruker sosiale medier
28. Noen kjennetegn ved digitalt
kompetente elever
• Har gode karakterer
(9. trinn og Vg2)
• Har foreldre med lengre
utdanning
• Har flere bøker hjemme
• Jenter gjør det litt bedre
(7. trinn og 9. trinn)
• Ønsker å mestre / lære mest
mulig (7. trinn og 9. trinn)
Elevene har ulike
forutsetninger for å bruke IKT
ved læring
Editor's Notes
\n
\n\n
\n\n\n\n
Vi sender sp&#xF8;rreskjema til 500 skoler, og har gjort det annethvert &#xE5;r siden 2003. Da f&#xE5;r vi m&#xE5;lt utvikling over tid, og i tillegg begynte vi i fjor ga med en egen kvalitativ Monitorunders&#xF8;kelse, som baserer seg p&#xE5; fokusgrupper og dybdeintervjuer. P&#xE5; den m&#xE5;ten kan vi i st&#xF8;rre grad fange opp fortellinger og eksempler hentet fra skolehverdagen, som en skjemaunders&#xF8;kelse ikke kan gi s&#xE5; gode svar p&#xE5;. Som problemer med u&#xF8;nsket bruk av datamaskiner p&#xE5; skolen, brysomme spill, nettaviser sosiale medier - som i praksis betyr Facebook. \n\n\n
Innsikten om at elevene har ulike forutsetninger, og at digitale ferdigheter g&#xE5;r rett inn i kompetansetyper l&#xE6;rerne tradisjonelt er gode p&#xE5; gj&#xF8;r at jeg vil trekke fram denne p&#xE5;standen \n
\n
P&#xE5; en av skolene som deltok i unders&#xF8;kelsen, har alle ungdomsskoleelever egen b&#xE6;rbar datamaskin. L&#xE6;rerne ga uttrykk for at de synes dette fungerer godt, men la vekt p&#xE5; at de er bevisste p&#xE5; &#xE5; drive m&#xE5;lrettet bruk av IKT, og at de er forsiktig med &#xE5; slippe elevene l&#xF8;s p&#xE5; datamaskiner uten at de har klare planer for aktiviteten. Ved noen av de andre grunnskolene vi gjennomf&#xF8;rte intervjuer ved, har elever lov til &#xE5; ta med egen b&#xE6;rbar datamaskin i tilknytning til prosjektarbeid.\n\nDet er viktig &#xE5; understreke at det for v&#xE5;r del ikke er en m&#xE5;lsetting med mest mulig bruk av datamaskin hjemme og p&#xE5; skole, men at datamaskin og annen teknologi anvendes n&#xE5;r det kan gi et ekstra bidrag til l&#xE6;ring og undervisning.\n
Hjemme, fler og bedre maskiner. Mer bruk (tid) - men ogs&#xE5; noen som heller vil spille fotball. Det er ogs&#xE5; over 4 % av elevene som ikke har internett hjemme. L&#xE6;rere ved en av ungdomsskolene i unders&#xF8;kelsen understreker i intervjuet hvor viktig det er at leksehjelpen p&#xE5; skolens mediatek har tilgjengelige datamaskiner, slik at alle elevene f&#xE5;r mulighet til &#xE5; gj&#xF8;re de leksene som fordrer bruk av datamaskin. \n\nElevene ved en annen skole tar ogs&#xE5; opp utfordringer knyttet til lekser som inneb&#xE6;rer bruk av datamaskiner. De forteller at skolens bibliotek stenger kl. 15.30, og det hender at elever m&#xE5; avslutte skolearbeidet p&#xE5; biblioteket f&#xF8;r de er ferdig med leksene. Det skaper problemer for elever som ikke har tilgang til datamaskin hjemme. En l&#xF8;sning kan v&#xE6;re &#xE5; dra hjem til noen som har datamaskin, men det lar seg ikke alltid gj&#xF8;re. Ved en skole sikrer l&#xE6;rerne at leksehjelpen p&#xE5; skolen har tilgang p&#xE5; maskiner, slik at elever kan gj&#xF8;re leksene med datamaskin p&#xE5; skolen. Eksemplene fra disse to ungdomsskolene illustrerer at for en liten gruppe elever er det problematisk &#xE5; f&#xE5; lekser som forutsetter bruk av IKT. Det er viktig at l&#xE6;rer og skole tar h&#xF8;yde for at det kan v&#xE6;re store forskjeller mellom elevers tilgang til datamaskin, programvare og Internett hjemme.\n\nElever fra to ulike ungdomsskoler forteller at deres lagringsplass p&#xE5; l&#xE6;rings- plattformen er fylt opp med tidligere skolearbeider de har lagret. I det ene tilfellet sparer eleven p&#xE5; papirutgaver av oppgavene, i det andre tilfellet forteller en jente fra 9. trinn at hun n&#xE5; sender e-post til seg selv med skolearbeid for &#xE5; oppbevare dette.\n
\n
Innsikten om at elevene har ulike forutsetninger, og at digitale ferdigheter g&#xE5;r rett inn i kompetansetyper l&#xE6;rerne tradisjonelt er gode p&#xE5; gj&#xF8;r at jeg vil trekke fram denne p&#xE5;standen \n
\n
Ser vi p&#xE5; utviklingen fra 2009 til 2011 ser vi at stadig flere l&#xE6;rere bruker datamaskinen fire timer eller mer i uken i undervisningen, for videreg&#xE5;ende er n&#xE5; tallet 83% noe som betyr at bruk av datamaskin er blitt ganske godt integrert i skolearbeidet. For grunnskoleslagene ligger tallet p&#xE5; mellom 40 og 50%, en &#xF8;kning p&#xE5; circa 13 prosentpoeng fra 2009.\n\nL&#xE6;rerne bruker digitale verkt&#xF8;y ikke bare i undervisningen (pedagogisk bruk), men ogs&#xE5; i ulike administrative sammenhenger og til for- og etterarbeid.\n\nDet er h&#xF8;y eller ganske h&#xF8;y l&#xE6;rerbruk av datamaskiner i de fleste fag, men naturfag (Vg2) og matematikk (9. trinn) er de fagene det brukes minst i. Det er faget norsk som skiller seg ut med gjennomg&#xE5;ende hyppig bruk. &#xF0E0; Hvorfor? Norsk er et sentralt fag i skolen, og det er et fag som vektlegger skriving. \n
\n
\n
\n
\n
L&#xE6;rerens st&#xF8;tte er er viktig fordi holdningene er p&#xE5; plass\n
\n
.. .men ikke praksis\n
\n
\n\n\nELEVER ER MEST OPPTATT AV FRITIDSBRUK MED IKT\nSosiale medier, spill, kommunikasjon, streaming, spillelister, etc\n
\n
\n
\n
\n
\n\n\nELEVER ER MEST OPPTATT AV FRITIDSBRUK MED IKT\nSosiale medier, spill, kommunikasjon, streaming, spillelister, etc\n
Dette viser at elevene har ulike forutsetninger, som stammer fra familiebakgrunn. men jeg vil gjerne f&#xF8;re dette litt til skolen likevel\n