ITU Mentor
•Download as KEY, PDF•
0 likes•264 views
Presentasjon av ITU Mentor, samt bakgrunnsrasjonale for analytisk tilnærming til skoleledelse for pedagogisk bruk av IKT.
![F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G
ITU Mentor
Geir Ottestad & Dina Dalaker
Forsknings- og kompetansenettverk for IT i
utdanning [ITU]
Marianne Skogerbø Tau ungdomsskole
11/11/2006 Oslo www.itu.no](https://image.slidesharecdn.com/utennavn-090526034709-phpapp01/85/ITU-Mentor-1-320.jpg)
Recommended
More Related Content
Featured
Featured (20)
ITU Mentor
- 1. F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G ITU Mentor Geir Ottestad & Dina Dalaker Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning [ITU] Marianne Skogerbø Tau ungdomsskole 11/11/2006 Oslo www.itu.no
- 2. F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G Behov for innspill til 14. mai 2009 Trondheim, NKUL www.itu.no
- 3. F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G Behov for innspill til Kunnskapsløftet Innføring av den femte grunnleggende ferdigheten Digital kompetanse 14. mai 2009 Trondheim, NKUL www.itu.no
- 4. F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G Behov for innspill til Kunnskapsløftet Innføring av den femte grunnleggende ferdigheten Digital kompetanse Utstyr ikke nok 14. mai 2009 Trondheim, NKUL www.itu.no
- 5. F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G Behov for innspill til Kunnskapsløftet Innføring av den femte grunnleggende ferdigheten Digital kompetanse Utstyr ikke nok Pedagogisk bruk av IKT et organisasjonsanliggende 14. mai 2009 Trondheim, NKUL www.itu.no
- 6. F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G Behov for innspill til Kunnskapsløftet Innføring av den femte grunnleggende ferdigheten Digital kompetanse Utstyr ikke nok Pedagogisk bruk av IKT et organisasjonsanliggende Ledelse og endringsledelse 14. mai 2009 Trondheim, NKUL www.itu.no
- 7. F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G Behov for innspill til Kunnskapsløftet Innføring av den femte grunnleggende ferdigheten Digital kompetanse Utstyr ikke nok Pedagogisk bruk av IKT et organisasjonsanliggende Ledelse og endringsledelse Fra ildsjel til institusjon Hvordan angriper man som skoleleder en slik endringsprosess? 14. mai 2009 Trondheim, NKUL www.itu.no
- 8. F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G Skoleleder viktig 14. mai 2009 Trondheim, NKUL www.itu.no
- 9. F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G Skoleleder viktig Nederlands k studie av 8000 lærere i 14. mai 2009 Trondheim, NKUL www.itu.no
- 10. F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G Skoleleder viktig Nederlands k studie av 8000 lærere i 4 in Balance Monitor 2008 14. mai 2009 Trondheim, NKUL www.itu.no
- 11. F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G Skoleleder viktig Skoler med overordnet Nederlands forståelse av k studie av pedagogisk bruk av IKT 8000 lærere i 4 in Balance Monitor 2008 14. mai 2009 Trondheim, NKUL www.itu.no
- 12. F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G 14. mai 2009 Trondheim, NKUL www.itu.no
- 13. F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G Skoleleder viktig Skoler med overordnet Nederlands forståelse av k studie av pedagogisk bruk av IKT 8000 lærere i Ledelse for felles 4 in forståelse Balance Monitor 2008 14. mai 2009 Trondheim, NKUL www.itu.no
- 14. F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G Digitalt kompetent skole Oppgave: gi best mulig læring med IKT 14. mai 2009 Trondheim, NKUL www.itu.no
- 15. F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G Digitalt kompetent skole Oppgave: gi best mulig læring med IKT Læring med IKT kan være annerledes 14. mai 2009 Trondheim, NKUL www.itu.no
- 16. F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G Digitalt kompetent skole Oppgave: gi best mulig læring med IKT Læring med IKT kan være annerledes Spesialtilfeller av lærende organisasjon Delingskultur Informasjonsflyt Strukturer for feedback og feedforward 14. mai 2009 Trondheim, NKUL www.itu.no
- 17. F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G Digitalt kompetent skole Oppgave: gi best mulig læring med IKT Læring med IKT kan være annerledes Spesialtilfeller av lærende organisasjon Delingskultur Informasjonsflyt Strukturer for feedback og feedforward Leder blikket mot digital kompetanse 14. mai 2009 Trondheim, NKUL www.itu.no
- 18. F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G Gjør skolen en forskjell? ITU Monitor ITU Monitor ITU Monitor 2005 2007 2009 elevene bruker elevene Inneholder en mer avansert IKT rapporterer selv prøve i digital hjemme enn på om digital kompetanse for skolen kompetanse. elever og lærere Kan kun knyttes til data om elevenes sosiale bakgrunn. Digitalt kompetente elever har høy sosial bakgrunn. 14. mai 2009 Trondheim, NKUL www.itu.no
- 19. F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G Digital kompetanse 14. mai 2009 Trondheim, NKUL www.itu.no
- 20. F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G Digital kompetanse !quot;#quot;$%&'()*+,$%-.,')#'/0'+1'0%$%*%.(quot;-'quot;'2)34)&0'/&'(%3%($,3,3'' quot;#$% quot;#&% quot;#'% *+,-./0/%1232/0.%4567+/08,+% quot;% 926+:%7;%10/060,428% (% '% )% &% !quot;#'% !quot;#&% !quot;#$% 14. mai 2009 Trondheim, NKUL www.itu.no
- 21. F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G Digital kompetanse !quot;#quot;$%&'()*+,$%-.,')#'/0'+1'0%$%*%.(quot;-'quot;'2)34)&0'/&'(%3%($,3,3'' quot;#$% quot;#&% Tilsvarende PISA 2006 quot;#'% *+,-./0/%1232/0.%4567+/08,+% quot;% 926+:%7;%10/060,428% (% '% )% &% !quot;#'% !quot;#&% !quot;#$% 14. mai 2009 Trondheim, NKUL www.itu.no
- 22. F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G Digital kompetanse !quot;#quot;$%&'()*+,$%-.,')#'/0'+1'0%$%*%.(quot;-'quot;'2)34)&0'/&'(%3%($,3,3'' quot;#$% quot;#&% Tilsvarende PISA 2006 quot;#'% *+,-./0/%1232/0.%4567+/08,+% quot;% 926+:%7;%10/060,428% (% '% )% &% !quot;#'% Digital kompetanse gir !quot;#&% et annet bilde !quot;#$% 14. mai 2009 Trondheim, NKUL www.itu.no
- 23. F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G Skolen gjør forskjell Bøker Digital Kjønn kompetanse (Prøve- resultat) Karaktere Mors og *Foreløpige funn, ITU Monitor 2009 fars 14. mai 2009 Trondheim, NKUL www.itu.no
- 24. F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G Skolen gjør forskjell Bøker Digital Skole- Kjønn kompetanse faktor (Prøve- resultat) Karaktere Mors og *Foreløpige funn, ITU Monitor 2009 fars 14. mai 2009 Trondheim, NKUL www.itu.no
- 25. F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G Digital skoleledelse Kompetanseheving Støttestrukturer Feed-back / feed forward Nest Nest Beste Laveste laveste beste fjerdedel 14. mai 2009 Trondheim, NKUL www.itu.no
- 26. F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G Digital skoleledelse Skolen har en uttalt pedagogisk visjon Ledelsen og lærerne har en kontinuerlig dialog angående pedagogisk bruk av IKT Bruker mye ressurser (penger og tid) på at lærere skal bruke Facebook, Nettby eller andre nettsamfunn til faglig aktivitet på skolen Har IKT-driftsansvarlig i 100% stilling 14. mai 2009 Trondheim, NKUL www.itu.no
- 27. F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G Digital skoleledelse Setter av ressurser til å integrere fagspesifikke digitale læremidler i undervisningen Har IKT-budsjetter som er forankret i skolens virksomhet og har koblinger til skolens planer for IKT IKT-budsjettene evalueres jevnlig med tanke på total kostnad og utbytte av IKT Mener skolen legger mer vekt på formativ vurdering som en følge av innføring av IKT i undervisningen 14. mai 2009 Trondheim, NKUL www.itu.no
- 28. F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G Kompetanseheving Skoleledere har et rikt arsenal for kompetansebyg ging Kan også involvere seg i feedforward! 14. mai 2009 Trondheim, NKUL www.itu.no
- 29. F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G Kompetanseheving 14. mai 2009 Trondheim, NKUL www.itu.no
- 30. F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G Områder 14. mai 2009 Trondheim, NKUL www.itu.no
- 31. F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G Områder Ledelse og rammevilkår Hvordan henger våre rammevilkår, visjon og planverk sammen med pedagogisk bruk av IKT? 14. mai 2009 Trondheim, NKUL www.itu.no
- 32. F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G Områder Ledelse og rammevilkår Hvordan henger våre rammevilkår, visjon og planverk sammen med pedagogisk bruk av IKT? Skolens ressurser Hvilket tilfang av ressurser har vi for pedagogisk bruk av IKT? 14. mai 2009 Trondheim, NKUL www.itu.no
- 33. F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G Områder Ledelse og rammevilkår Hvordan henger våre rammevilkår, visjon og planverk sammen med pedagogisk bruk av IKT? Skolens ressurser Hvilket tilfang av ressurser har vi for pedagogisk bruk av IKT? Kartlegging og planlegging Har vi oversikt over vår kompetanse, og utviklingsbehov? 14. mai 2009 Trondheim, NKUL www.itu.no
- 34. F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G Områder Ledelse og rammevilkår Hvordan henger våre rammevilkår, visjon og planverk sammen med pedagogisk bruk av IKT? Skolens ressurser Hvilket tilfang av ressurser har vi for pedagogisk bruk av IKT? Kartlegging og planlegging Har vi oversikt over vår kompetanse, og utviklingsbehov? Digital kompetanse Hvordan legger vi til rette for utvikling av digital kompetanse? 14. mai 2009 Trondheim, NKUL www.itu.no
- 35. F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G Områder Ledelse og rammevilkår Hvordan henger våre rammevilkår, visjon og planverk sammen med pedagogisk bruk av IKT? Skolens ressurser Hvilket tilfang av ressurser har vi for pedagogisk bruk av IKT? Kartlegging og planlegging Har vi oversikt over vår kompetanse, og utviklingsbehov? Digital kompetanse Hvordan legger vi til rette for utvikling av digital kompetanse? Pedagogisk praksis 14. mai 2009 Trondheim, NKUL www.itu.no
Editor's Notes
- Bakgrunnen for utviklingen av denne ressursen er de behovene for innspill til konkrete endrings- og utviklingsledelse vi har registrert gjennom de siste årene. Klikk En nettbasert ressurs for skoleutvikling med IKT, i hovedsak rettet inn mot skoleledere er begrunnet i dagens kunnskap om hvordan innføringen av den femte grunnleggende ferdigheten forvaltes i skolen i dag. Kunnskapsløftet legger opp til en utvikling av digital kompetanse gjennom pedagogisk bruk av IKT i alle fag på alle trinn. Klikk Til dette er ikke innkjøp av utstyr og infrastruktur nok. Klikk Vi vet i dag at dersom bruk av IKT skal være et reelt alternativ i den pedagogiske praksisen som finner sted, og reelt påvirke den pedagogiske utviklingen ved skolen, må man anse dette som avhengige av en rekke faktorer i skolen som organsiasjon, og man må handle deretter. Pedagogisk bruk av IKT er i høyeste grad et organisasjonsanliggende. Klikk I en oppstartsfase krever dette en systematisk og koordinert innsats fra ledelse og personal Utfordringene for ledelse i en slik fase knytter seg til endringsledelse og kapasitetsbygging på alle nivåer i organisasjonen. Klikk Vi kan si at vi går fra en situasjon der pedagogisk bruk av IKT ved skolen er drevet av ildsjeler, som oftest rasende dyktige, innovative og entusisastiske lærere, men der resten av skolen er opptatt med sitt. I en slik situasjon endres ikke skolen som organisasjon, og det arbeidet som legges ned i pedagogisk utvikling fra ildsjelene, spres ikke. Dette er en situasjon som mange skoler i dag er preget av. I en situasjon der pedagogisk bruk av IKT er institusjonalisert, har man nettopp gått gjennom en endringsprosess som krever at man tar stilling, at man går inn i runder med kompetanseheving, at man systematisk reflekterer over egen planlegging og egen vilje til endring i alle ledd i organisasjonen. Hvordan angriper man som skoleleder en slik endringsprosess? Vi mener ikke at vi besitter svarene for alle skoler, men vi mener vi har et visst grunnlag for å stille de riktige spørsmålene, spørsmålene som får hodene til skoleledelsen inn på sporet av en analytisk tilnærming til denne endringsprosessen. Klikk neste slide
- Bakgrunnen for utviklingen av denne ressursen er de behovene for innspill til konkrete endrings- og utviklingsledelse vi har registrert gjennom de siste årene. Klikk En nettbasert ressurs for skoleutvikling med IKT, i hovedsak rettet inn mot skoleledere er begrunnet i dagens kunnskap om hvordan innføringen av den femte grunnleggende ferdigheten forvaltes i skolen i dag. Kunnskapsløftet legger opp til en utvikling av digital kompetanse gjennom pedagogisk bruk av IKT i alle fag på alle trinn. Klikk Til dette er ikke innkjøp av utstyr og infrastruktur nok. Klikk Vi vet i dag at dersom bruk av IKT skal være et reelt alternativ i den pedagogiske praksisen som finner sted, og reelt påvirke den pedagogiske utviklingen ved skolen, må man anse dette som avhengige av en rekke faktorer i skolen som organsiasjon, og man må handle deretter. Pedagogisk bruk av IKT er i høyeste grad et organisasjonsanliggende. Klikk I en oppstartsfase krever dette en systematisk og koordinert innsats fra ledelse og personal Utfordringene for ledelse i en slik fase knytter seg til endringsledelse og kapasitetsbygging på alle nivåer i organisasjonen. Klikk Vi kan si at vi går fra en situasjon der pedagogisk bruk av IKT ved skolen er drevet av ildsjeler, som oftest rasende dyktige, innovative og entusisastiske lærere, men der resten av skolen er opptatt med sitt. I en slik situasjon endres ikke skolen som organisasjon, og det arbeidet som legges ned i pedagogisk utvikling fra ildsjelene, spres ikke. Dette er en situasjon som mange skoler i dag er preget av. I en situasjon der pedagogisk bruk av IKT er institusjonalisert, har man nettopp gått gjennom en endringsprosess som krever at man tar stilling, at man går inn i runder med kompetanseheving, at man systematisk reflekterer over egen planlegging og egen vilje til endring i alle ledd i organisasjonen. Hvordan angriper man som skoleleder en slik endringsprosess? Vi mener ikke at vi besitter svarene for alle skoler, men vi mener vi har et visst grunnlag for å stille de riktige spørsmålene, spørsmålene som får hodene til skoleledelsen inn på sporet av en analytisk tilnærming til denne endringsprosessen. Klikk neste slide
- Bakgrunnen for utviklingen av denne ressursen er de behovene for innspill til konkrete endrings- og utviklingsledelse vi har registrert gjennom de siste årene. Klikk En nettbasert ressurs for skoleutvikling med IKT, i hovedsak rettet inn mot skoleledere er begrunnet i dagens kunnskap om hvordan innføringen av den femte grunnleggende ferdigheten forvaltes i skolen i dag. Kunnskapsløftet legger opp til en utvikling av digital kompetanse gjennom pedagogisk bruk av IKT i alle fag på alle trinn. Klikk Til dette er ikke innkjøp av utstyr og infrastruktur nok. Klikk Vi vet i dag at dersom bruk av IKT skal være et reelt alternativ i den pedagogiske praksisen som finner sted, og reelt påvirke den pedagogiske utviklingen ved skolen, må man anse dette som avhengige av en rekke faktorer i skolen som organsiasjon, og man må handle deretter. Pedagogisk bruk av IKT er i høyeste grad et organisasjonsanliggende. Klikk I en oppstartsfase krever dette en systematisk og koordinert innsats fra ledelse og personal Utfordringene for ledelse i en slik fase knytter seg til endringsledelse og kapasitetsbygging på alle nivåer i organisasjonen. Klikk Vi kan si at vi går fra en situasjon der pedagogisk bruk av IKT ved skolen er drevet av ildsjeler, som oftest rasende dyktige, innovative og entusisastiske lærere, men der resten av skolen er opptatt med sitt. I en slik situasjon endres ikke skolen som organisasjon, og det arbeidet som legges ned i pedagogisk utvikling fra ildsjelene, spres ikke. Dette er en situasjon som mange skoler i dag er preget av. I en situasjon der pedagogisk bruk av IKT er institusjonalisert, har man nettopp gått gjennom en endringsprosess som krever at man tar stilling, at man går inn i runder med kompetanseheving, at man systematisk reflekterer over egen planlegging og egen vilje til endring i alle ledd i organisasjonen. Hvordan angriper man som skoleleder en slik endringsprosess? Vi mener ikke at vi besitter svarene for alle skoler, men vi mener vi har et visst grunnlag for å stille de riktige spørsmålene, spørsmålene som får hodene til skoleledelsen inn på sporet av en analytisk tilnærming til denne endringsprosessen. Klikk neste slide
- Bakgrunnen for utviklingen av denne ressursen er de behovene for innspill til konkrete endrings- og utviklingsledelse vi har registrert gjennom de siste årene. Klikk En nettbasert ressurs for skoleutvikling med IKT, i hovedsak rettet inn mot skoleledere er begrunnet i dagens kunnskap om hvordan innføringen av den femte grunnleggende ferdigheten forvaltes i skolen i dag. Kunnskapsløftet legger opp til en utvikling av digital kompetanse gjennom pedagogisk bruk av IKT i alle fag på alle trinn. Klikk Til dette er ikke innkjøp av utstyr og infrastruktur nok. Klikk Vi vet i dag at dersom bruk av IKT skal være et reelt alternativ i den pedagogiske praksisen som finner sted, og reelt påvirke den pedagogiske utviklingen ved skolen, må man anse dette som avhengige av en rekke faktorer i skolen som organsiasjon, og man må handle deretter. Pedagogisk bruk av IKT er i høyeste grad et organisasjonsanliggende. Klikk I en oppstartsfase krever dette en systematisk og koordinert innsats fra ledelse og personal Utfordringene for ledelse i en slik fase knytter seg til endringsledelse og kapasitetsbygging på alle nivåer i organisasjonen. Klikk Vi kan si at vi går fra en situasjon der pedagogisk bruk av IKT ved skolen er drevet av ildsjeler, som oftest rasende dyktige, innovative og entusisastiske lærere, men der resten av skolen er opptatt med sitt. I en slik situasjon endres ikke skolen som organisasjon, og det arbeidet som legges ned i pedagogisk utvikling fra ildsjelene, spres ikke. Dette er en situasjon som mange skoler i dag er preget av. I en situasjon der pedagogisk bruk av IKT er institusjonalisert, har man nettopp gått gjennom en endringsprosess som krever at man tar stilling, at man går inn i runder med kompetanseheving, at man systematisk reflekterer over egen planlegging og egen vilje til endring i alle ledd i organisasjonen. Hvordan angriper man som skoleleder en slik endringsprosess? Vi mener ikke at vi besitter svarene for alle skoler, men vi mener vi har et visst grunnlag for å stille de riktige spørsmålene, spørsmålene som får hodene til skoleledelsen inn på sporet av en analytisk tilnærming til denne endringsprosessen. Klikk neste slide
- Bakgrunnen for utviklingen av denne ressursen er de behovene for innspill til konkrete endrings- og utviklingsledelse vi har registrert gjennom de siste årene. Klikk En nettbasert ressurs for skoleutvikling med IKT, i hovedsak rettet inn mot skoleledere er begrunnet i dagens kunnskap om hvordan innføringen av den femte grunnleggende ferdigheten forvaltes i skolen i dag. Kunnskapsløftet legger opp til en utvikling av digital kompetanse gjennom pedagogisk bruk av IKT i alle fag på alle trinn. Klikk Til dette er ikke innkjøp av utstyr og infrastruktur nok. Klikk Vi vet i dag at dersom bruk av IKT skal være et reelt alternativ i den pedagogiske praksisen som finner sted, og reelt påvirke den pedagogiske utviklingen ved skolen, må man anse dette som avhengige av en rekke faktorer i skolen som organsiasjon, og man må handle deretter. Pedagogisk bruk av IKT er i høyeste grad et organisasjonsanliggende. Klikk I en oppstartsfase krever dette en systematisk og koordinert innsats fra ledelse og personal Utfordringene for ledelse i en slik fase knytter seg til endringsledelse og kapasitetsbygging på alle nivåer i organisasjonen. Klikk Vi kan si at vi går fra en situasjon der pedagogisk bruk av IKT ved skolen er drevet av ildsjeler, som oftest rasende dyktige, innovative og entusisastiske lærere, men der resten av skolen er opptatt med sitt. I en slik situasjon endres ikke skolen som organisasjon, og det arbeidet som legges ned i pedagogisk utvikling fra ildsjelene, spres ikke. Dette er en situasjon som mange skoler i dag er preget av. I en situasjon der pedagogisk bruk av IKT er institusjonalisert, har man nettopp gått gjennom en endringsprosess som krever at man tar stilling, at man går inn i runder med kompetanseheving, at man systematisk reflekterer over egen planlegging og egen vilje til endring i alle ledd i organisasjonen. Hvordan angriper man som skoleleder en slik endringsprosess? Vi mener ikke at vi besitter svarene for alle skoler, men vi mener vi har et visst grunnlag for å stille de riktige spørsmålene, spørsmålene som får hodene til skoleledelsen inn på sporet av en analytisk tilnærming til denne endringsprosessen. Klikk neste slide
- Er skolelederen viktig for bruk av IKT? Klikk Klikk Vi har et nederlandsk studie fra 2008 som spurte 8000 lærere i grunnskolen om deres bruk av IKT, og mye mer. Klikk Studiet viser at skoler som har en overordnet forståelse og ide om hvordan IKT faktisk skal brukes i undervisningen, bedre klarer å møte lærerenes behov enn skoler der den enkelte lærer bestemmer hvordan IKT skal brukes i undervisningen. Bygging av felles forståelse i kollegiet, eller kapasitet om man vil fører da altså til at lærerne selv mener de får bedre pedagogisk nytte av bruk av IKT. Dette har vi noen tall på fra norske ungdomsskoler. Det er skoleledere som har svart her Klikk
- Er skolelederen viktig for bruk av IKT? Klikk Klikk Vi har et nederlandsk studie fra 2008 som spurte 8000 lærere i grunnskolen om deres bruk av IKT, og mye mer. Klikk Studiet viser at skoler som har en overordnet forståelse og ide om hvordan IKT faktisk skal brukes i undervisningen, bedre klarer å møte lærerenes behov enn skoler der den enkelte lærer bestemmer hvordan IKT skal brukes i undervisningen. Bygging av felles forståelse i kollegiet, eller kapasitet om man vil fører da altså til at lærerne selv mener de får bedre pedagogisk nytte av bruk av IKT. Dette har vi noen tall på fra norske ungdomsskoler. Det er skoleledere som har svart her Klikk
- Er skolelederen viktig for bruk av IKT? Klikk Klikk Vi har et nederlandsk studie fra 2008 som spurte 8000 lærere i grunnskolen om deres bruk av IKT, og mye mer. Klikk Studiet viser at skoler som har en overordnet forståelse og ide om hvordan IKT faktisk skal brukes i undervisningen, bedre klarer å møte lærerenes behov enn skoler der den enkelte lærer bestemmer hvordan IKT skal brukes i undervisningen. Bygging av felles forståelse i kollegiet, eller kapasitet om man vil fører da altså til at lærerne selv mener de får bedre pedagogisk nytte av bruk av IKT. Dette har vi noen tall på fra norske ungdomsskoler. Det er skoleledere som har svart her Klikk
- Vi ser her på søylen til venstre, at kun 22% av de spurte skolelederne oppgir at de på en regelmessig basis organiserte aktiviteter for å utvikle en felles visjon om hva som regnes som god undervisning. Og da dreier det seg ikke en gang om IKT!
- OK, tilbake til forrige poeng: at bygging av felles forståelse i kollegiet, fører da altså til at lærerne selv mener de får bedre pedagogisk nytte av bruk av IKT. En slik felles forståelse i kollegiet kommer ikke på plass uten strategisk ledelse! Vi ser en økende internasjonal trend til å behandle skoleledelse for pedagogisk bruk av IKT som et organisasjonsanliggende. Dette er noe man kan tilnærme seg analytisk, ved å dele opp innsats for pedagogisk bruk av IKT i ulike områder. ITU Mentor bygger på denne tankegangen. Men før vi går inn i detaljene rundt ITU Mentor, skal jeg gå gjennom noen empiriske funn som understøtter et slikt helhetlig og analytisk tilnærming til skoleledelse og IKT.
- Slik jeg leser læreplanen har skolen anno 2009 en oppgave. Den skal gi elevene best mulig læring med IKT. Denne oppgaven er både generell - den gjelder i alle trinn i alle fag, men er også spesiell, i og med at den er knyttet til en enkelt ferdighet. Klikk Det vi begynner å se konturene av, i tilbakemeldinger fra lærere, fra skoleledere og elever, er at læring med IKT kan være annerledes enn uten. Før har det ligget mange løfter i luften, på hvor fantastisk data-revolusjonen i skolen kunne bli, men det er først nå vi ser en helt klar tendens til lokal pedagogisk utvikling som også er faglig og didaktisk kreativ. Jeg tror personlig de nye læreplanene har bidratt til dette, men også at IKT har blitt allstedsnærværende for de aller fleste av oss i løpet av våre vanlige dagligliv. Men altså: For å klare denne oppgaven, må skolen som organisasjon til en viss grad være digitalt kompetent. Klikk ITU har disse nasjonale studiene, ITU Monitor, som vi kjører annethvert år. Vi har akkurat fått inn data for 2009, vi skal se på noen foreløpige funn senere, men i 2007 fant vi at bakgrunnsvariabler for skolen kunne sees i sammenheng med holdnings- og kulturvariabler knyttet til skolens IKT-satsning. Ut fra dette forstår vi skolen som en digitalt kompetent organisasjon, at det dreier seg om et spesialtilfelle av lærende organsiasjon, der generelle kjennetegn ved en lærende organisasjon er til stede, slik som delingskultur, intern informasjonsflyt og gode strukturer for feedback og feedforward. Dette leder da vårt blikk mot digital kompetanse hos elever og lærere. Hvordan angriper vi det å måle digital kompetanse? Vi har arbeidet med dette spørsmålet i noen år nå Klikk
- Slik jeg leser læreplanen har skolen anno 2009 en oppgave. Den skal gi elevene best mulig læring med IKT. Denne oppgaven er både generell - den gjelder i alle trinn i alle fag, men er også spesiell, i og med at den er knyttet til en enkelt ferdighet. Klikk Det vi begynner å se konturene av, i tilbakemeldinger fra lærere, fra skoleledere og elever, er at læring med IKT kan være annerledes enn uten. Før har det ligget mange løfter i luften, på hvor fantastisk data-revolusjonen i skolen kunne bli, men det er først nå vi ser en helt klar tendens til lokal pedagogisk utvikling som også er faglig og didaktisk kreativ. Jeg tror personlig de nye læreplanene har bidratt til dette, men også at IKT har blitt allstedsnærværende for de aller fleste av oss i løpet av våre vanlige dagligliv. Men altså: For å klare denne oppgaven, må skolen som organisasjon til en viss grad være digitalt kompetent. Klikk ITU har disse nasjonale studiene, ITU Monitor, som vi kjører annethvert år. Vi har akkurat fått inn data for 2009, vi skal se på noen foreløpige funn senere, men i 2007 fant vi at bakgrunnsvariabler for skolen kunne sees i sammenheng med holdnings- og kulturvariabler knyttet til skolens IKT-satsning. Ut fra dette forstår vi skolen som en digitalt kompetent organisasjon, at det dreier seg om et spesialtilfelle av lærende organsiasjon, der generelle kjennetegn ved en lærende organisasjon er til stede, slik som delingskultur, intern informasjonsflyt og gode strukturer for feedback og feedforward. Dette leder da vårt blikk mot digital kompetanse hos elever og lærere. Hvordan angriper vi det å måle digital kompetanse? Vi har arbeidet med dette spørsmålet i noen år nå Klikk
- Slik jeg leser læreplanen har skolen anno 2009 en oppgave. Den skal gi elevene best mulig læring med IKT. Denne oppgaven er både generell - den gjelder i alle trinn i alle fag, men er også spesiell, i og med at den er knyttet til en enkelt ferdighet. Klikk Det vi begynner å se konturene av, i tilbakemeldinger fra lærere, fra skoleledere og elever, er at læring med IKT kan være annerledes enn uten. Før har det ligget mange løfter i luften, på hvor fantastisk data-revolusjonen i skolen kunne bli, men det er først nå vi ser en helt klar tendens til lokal pedagogisk utvikling som også er faglig og didaktisk kreativ. Jeg tror personlig de nye læreplanene har bidratt til dette, men også at IKT har blitt allstedsnærværende for de aller fleste av oss i løpet av våre vanlige dagligliv. Men altså: For å klare denne oppgaven, må skolen som organisasjon til en viss grad være digitalt kompetent. Klikk ITU har disse nasjonale studiene, ITU Monitor, som vi kjører annethvert år. Vi har akkurat fått inn data for 2009, vi skal se på noen foreløpige funn senere, men i 2007 fant vi at bakgrunnsvariabler for skolen kunne sees i sammenheng med holdnings- og kulturvariabler knyttet til skolens IKT-satsning. Ut fra dette forstår vi skolen som en digitalt kompetent organisasjon, at det dreier seg om et spesialtilfelle av lærende organsiasjon, der generelle kjennetegn ved en lærende organisasjon er til stede, slik som delingskultur, intern informasjonsflyt og gode strukturer for feedback og feedforward. Dette leder da vårt blikk mot digital kompetanse hos elever og lærere. Hvordan angriper vi det å måle digital kompetanse? Vi har arbeidet med dette spørsmålet i noen år nå Klikk
- Slik jeg leser læreplanen har skolen anno 2009 en oppgave. Den skal gi elevene best mulig læring med IKT. Denne oppgaven er både generell - den gjelder i alle trinn i alle fag, men er også spesiell, i og med at den er knyttet til en enkelt ferdighet. Klikk Det vi begynner å se konturene av, i tilbakemeldinger fra lærere, fra skoleledere og elever, er at læring med IKT kan være annerledes enn uten. Før har det ligget mange løfter i luften, på hvor fantastisk data-revolusjonen i skolen kunne bli, men det er først nå vi ser en helt klar tendens til lokal pedagogisk utvikling som også er faglig og didaktisk kreativ. Jeg tror personlig de nye læreplanene har bidratt til dette, men også at IKT har blitt allstedsnærværende for de aller fleste av oss i løpet av våre vanlige dagligliv. Men altså: For å klare denne oppgaven, må skolen som organisasjon til en viss grad være digitalt kompetent. Klikk ITU har disse nasjonale studiene, ITU Monitor, som vi kjører annethvert år. Vi har akkurat fått inn data for 2009, vi skal se på noen foreløpige funn senere, men i 2007 fant vi at bakgrunnsvariabler for skolen kunne sees i sammenheng med holdnings- og kulturvariabler knyttet til skolens IKT-satsning. Ut fra dette forstår vi skolen som en digitalt kompetent organisasjon, at det dreier seg om et spesialtilfelle av lærende organsiasjon, der generelle kjennetegn ved en lærende organisasjon er til stede, slik som delingskultur, intern informasjonsflyt og gode strukturer for feedback og feedforward. Dette leder da vårt blikk mot digital kompetanse hos elever og lærere. Hvordan angriper vi det å måle digital kompetanse? Vi har arbeidet med dette spørsmålet i noen år nå Klikk
- I 2005 målte vi ikke digital kompetanse, men vi spurte elevene om hvilke typer IKT-bruk de gjorde hjemme og på skolen - ut fra den forestillingen at de fleste elever er flinkere med data enn lærerene sine, og at elevene har et mye bedre tilbud av utstyr hjemme. Vi fant da også at elevene gjorde mer «avanserte» ting hjemme enn på skolen. I 2007 innførte vi en selvrapportering av digital kompetanse, og fant da at elevenes nivå kun hang sammen med faktorer utenfor skolen, som kjønn, og sosial bakgrunn. Hvar digital kompetanse bare nok en indikator på sosial status? I 2009 innførte vi en prøve i digital kompetanse - mye ut fra arbeidet vi la ned i Osloprøven i digital kompetanse.
- I mangel av noe bedre mål har tid ved datamaskinen blitt brukt som noe ønskelig. Med andre ord har det ligget en forventning om at jo mer tid elevene bruker ved datamaskiner, jo bedre læring oppnår de. Denne forventningen er enkel, og tar ikke inn over seg at læring er en kvalitativ prosess. Jeg kan illustrere dette slik. I ITU monitor 2009 har vi sett på sammenhengen mellom elevenes gjennomsnittskarakterer, det er aksen opp og ned her - Null betyr bare gjennomsnittet av alle elevenes gjennomsnitt - og to andre variabler: tid brukt ved datamaskin - det er den røde grafen. HOlder vi oss til den røde, altså tidsbruk, ser vi at digital kompetanse henger sammen med antall timer ved datamaskin til ett visst nivå, så skjer det noe. STorbrukerne har i snitt dårligere karakterer enn mange andre elever. KLIKK Funnet er tilsvarende som for PISA 2006, og viser etter vår mening til hvordan IKT kan bli en distraksjon fra andre sysler. Ser vi derimot på den blå grafen er bildet entydig positivt. KLIKK. Høyere skåre på prøven om digital kompetanse, henger sammen med bedre karakterer.Vi ser også at de med veldig mye bruk av datamaskin har tendens til lavere prestasjon på digital kompetanse sammenlignet med de som har moderat bruk av datamaskin. Men tid på data heime slår positivt ut i forhold til digital kompetanse.   
- I mangel av noe bedre mål har tid ved datamaskinen blitt brukt som noe ønskelig. Med andre ord har det ligget en forventning om at jo mer tid elevene bruker ved datamaskiner, jo bedre læring oppnår de. Denne forventningen er enkel, og tar ikke inn over seg at læring er en kvalitativ prosess. Jeg kan illustrere dette slik. I ITU monitor 2009 har vi sett på sammenhengen mellom elevenes gjennomsnittskarakterer, det er aksen opp og ned her - Null betyr bare gjennomsnittet av alle elevenes gjennomsnitt - og to andre variabler: tid brukt ved datamaskin - det er den røde grafen. HOlder vi oss til den røde, altså tidsbruk, ser vi at digital kompetanse henger sammen med antall timer ved datamaskin til ett visst nivå, så skjer det noe. STorbrukerne har i snitt dårligere karakterer enn mange andre elever. KLIKK Funnet er tilsvarende som for PISA 2006, og viser etter vår mening til hvordan IKT kan bli en distraksjon fra andre sysler. Ser vi derimot på den blå grafen er bildet entydig positivt. KLIKK. Høyere skåre på prøven om digital kompetanse, henger sammen med bedre karakterer.Vi ser også at de med veldig mye bruk av datamaskin har tendens til lavere prestasjon på digital kompetanse sammenlignet med de som har moderat bruk av datamaskin. Men tid på data heime slår positivt ut i forhold til digital kompetanse.   
- I mangel av noe bedre mål har tid ved datamaskinen blitt brukt som noe ønskelig. Med andre ord har det ligget en forventning om at jo mer tid elevene bruker ved datamaskiner, jo bedre læring oppnår de. Denne forventningen er enkel, og tar ikke inn over seg at læring er en kvalitativ prosess. Jeg kan illustrere dette slik. I ITU monitor 2009 har vi sett på sammenhengen mellom elevenes gjennomsnittskarakterer, det er aksen opp og ned her - Null betyr bare gjennomsnittet av alle elevenes gjennomsnitt - og to andre variabler: tid brukt ved datamaskin - det er den røde grafen. HOlder vi oss til den røde, altså tidsbruk, ser vi at digital kompetanse henger sammen med antall timer ved datamaskin til ett visst nivå, så skjer det noe. STorbrukerne har i snitt dårligere karakterer enn mange andre elever. KLIKK Funnet er tilsvarende som for PISA 2006, og viser etter vår mening til hvordan IKT kan bli en distraksjon fra andre sysler. Ser vi derimot på den blå grafen er bildet entydig positivt. KLIKK. Høyere skåre på prøven om digital kompetanse, henger sammen med bedre karakterer.Vi ser også at de med veldig mye bruk av datamaskin har tendens til lavere prestasjon på digital kompetanse sammenlignet med de som har moderat bruk av datamaskin. Men tid på data heime slår positivt ut i forhold til digital kompetanse.   
- Så kommer vi til hovedspørsmålet da. Gjør skolen en forskjell? I forhold til den femte grunnleggende ferdigheten er det interessant å vite om skolen har en påvirkning på elevenes digitale kompetanse. Mye av forskjellene i elevenes prøve-resultater kan tilskrives deres bakgrunn, målt i bøker i heimen, far og mors utdanning, karakterer og kjønn. Prøven er - hva skal vi kalle det «skolsk» den knytter seg an til de andre grunnleggende ferdighetene, slik at de skoleflinke barna fra ressurssterke hjem (jentene) nok har bedre forutsetninger for å gjøre det bra på den, og de gjør det også bedre. KLIKK Men nytt av året er at vi ser at hvilken skole elevene går på faktisk utgjør en forskjell. Altså, en del av variasjonen i elevenes prøve-resultater kan forklares ut fra hvilken skole de går på. Dette betyr at forhold ved skolene innvirker i noen grad på hvor digitalt kompetenente elevene er/blir. Riktige grep på skolene kan da være med på å utjevne forskjeller mellom elevene ifht digital kompetanse (som jo er nært beslektet med andre skolske kompetanser). Slik det er nå er det altså ikke tilfeldig hvilken skole et barn går på i forhold til hvor digitalt kompetent han / hun er eller blir.
- Ut fra dette kan vi da gå til skolelederne og se på hva det er som særmerker de skolene som gjør det bra på prøven. Vi skjeler til lærende organisasjon. Vi har delt skolene inn i fire ut fra gjennomsnittelig prøve-resultat for elevene fra skolen. Tar vi de skolene som skårer innen den beste fjerdedelen av prøveresultatene, finner vi at f.eks. IKT-driftsansvarlig i full stilling kommer øverst på listen over faktorer som er påvirkelige for en skoleleder eller skoleeier å gjøre noe med. Det er nok ikke så enkelt som at ved å ansette en IKT- ansvarlig så blir elevene mer digitalt kompetente, vi må huske på at 100% driftsansvarlig er et symptom på en tilstand i en skole, og forteller oss at skolen har tatt grep, antakeligvis på fler områder. Uansett vil profesjonalisert drift sørge for at tilgjengeligheten for lærerne øker, og at terskelen for å bruke IKT i pedagogiske sammenhenger senkes. Listen over andre utsagn som kjennetegner rektorene ved skolene som har høyest quiz-resultater gikk ut i forrige mail, som vedlegg.
- Andel skoleledere som gir høy prioritet til angitte områder for kompetanseheving. Danmark, Finland, Norge. Prosent
- Andel skoleledere som gir høy prioritet til angitte områder for kompetanseheving. Danmark, Finland, Norge. Prosent
- ITU Mentor er delt inn i seks områder. Disse henger selvsagt nøye sammen, men de er i løsningen skilt fra hverandre som et analytisk grep. Refleksjonsmessig legger løsningen opp til frihet om man vil konsentrere seg om ett og ett område, eller om man vil kjøre gjennom hele løsningen på en gang. Det første området er Klikk Ledelse og rammevilkår: målet i dette området er å reflektere over hvordan skolens rammevilkår, visjon og planverk henger sammen med bruk av IKT. Visjoner og planer er viktige styringsverktøy for ledelsen, og vil kunne brukes til en bedre kvalitetsmessig organisasjonsutvikling Klikk Området skolens ressurser dreier seg det tilfanget av ressurser skolen har til rådighet for pedagogisk bruk av IKT. Typiske ressurser vil være programvare, maskinvare, læringsplattformer, support og drift, infrastruktur. Gjennomgangen av området stiller også krav til refleksjon rundt skolens fysiske miljø og læringsarealer sett i forhold til pedagogisk bruk av IKT. Klikk Området Kartlegging og Planlegging dreier seg om å skaffe seg oversikt over skolens behov for utvikling, derunder lærernes ferdighetsnivå og kompetansebehov for utvikling av læringsformer med pedagogisk bruk av IKT. I området er det fokusert på å reflektere rundt hvordan skolen planlegger utvikling av IKT i sammenheng med kunnskap om lærernes og elevenes ferdigheter. Tilrettelegging av lærernes planlegging av IKT–bruk i undervisningen, også med tanke på tilpasset opplæring, er et underpunkt vi anser som spesielt viktig. Klikk Området Digital Kompetanse dreier seg om hvordan skolen legger til rette for, utvikler, og vurderer digital kompetanse hos elever og lærere. Blant annet vil man i området reflektere underveis på sammenhenger mellom elevenes digitale kompetanse på skolen og deres digitale kompetanse knyttet til fritidsbruk av IKT. Å kunne skape nytt innhold og ny kunnskap for seg selv er en viktig del av det å være digitalt kompetent, refleksjonen under arbeidet med dette området bør derfor også dreie seg om kreativitet med IKT på skolen i forhold til blant annet digital dømmekraft og informasjonssikkerhet. Klikk Området Pedagogisk praksis dreier seg om skolens faktiske bruk av IKT i læring og undervisning. Området handler i et elevperspektiv også om hvordan skolen vektlegger elevenes motivasjon, læringsutbytte, og hvordan skolen legger til rette muligheter for elevmedvirkning. Underveis skal man reflektere rundt disse faktorene sett i forhold til skolens retningslinjer for klasseromsledelse og IKT-bruk i klasserommet. Klikk Området Organisasjon handler om hvordan skolekulturen bidrar til utvikling av god praksis i bruk av IKT i undervisning og læring. Skolekultur i denne sammenhengen, omhandler momenter som endring, deling, læring, utvikling, støtte, samarbeid og innovasjon. Refleksjonen i gjennomgangen av dette området vil også dreie seg om hvordan verdier og holdninger danner felles praksis, og hvordan denne praksisen bidrar til utvikling av momentene nevnt over. I området er det også lagt opp til refleksjon rundt hvordan skolen kommuniserer internt og eksternt ved hjelp av IKT. Disse områdene er ikke tilfeldig valgt. Vi støtter oss på en mengde forskning, litteratur og erfaringsbasert kunnskap om skoleutvikling. Dermed er det ikke sagt at områdende dekker alt. Det gjør de ikke. Men essensen er at skoler som har støtte i skoleeier, som utvikler gode visjoner og planer, skoler som investerer fornuftig i utstyr og infrastruktur, som følger med på og tar grep for å utvikle kompetansen i personalet, skoler som tar elevenes og lærernes digitale kompetanse på alvor i forhold til faglig utvikling, som tar grep i forhold til praksisutvikling med IKT og som systematisk bygger en skolekultur der endringskompetanse og endringsvilje er satt i fokus, er skoler som også rapporterer om størst kvalitetsmessige endringer i elevenes holdninger til læring og vilje til å søke kunnskap.
- ITU Mentor er delt inn i seks områder. Disse henger selvsagt nøye sammen, men de er i løsningen skilt fra hverandre som et analytisk grep. Refleksjonsmessig legger løsningen opp til frihet om man vil konsentrere seg om ett og ett område, eller om man vil kjøre gjennom hele løsningen på en gang. Det første området er Klikk Ledelse og rammevilkår: målet i dette området er å reflektere over hvordan skolens rammevilkår, visjon og planverk henger sammen med bruk av IKT. Visjoner og planer er viktige styringsverktøy for ledelsen, og vil kunne brukes til en bedre kvalitetsmessig organisasjonsutvikling Klikk Området skolens ressurser dreier seg det tilfanget av ressurser skolen har til rådighet for pedagogisk bruk av IKT. Typiske ressurser vil være programvare, maskinvare, læringsplattformer, support og drift, infrastruktur. Gjennomgangen av området stiller også krav til refleksjon rundt skolens fysiske miljø og læringsarealer sett i forhold til pedagogisk bruk av IKT. Klikk Området Kartlegging og Planlegging dreier seg om å skaffe seg oversikt over skolens behov for utvikling, derunder lærernes ferdighetsnivå og kompetansebehov for utvikling av læringsformer med pedagogisk bruk av IKT. I området er det fokusert på å reflektere rundt hvordan skolen planlegger utvikling av IKT i sammenheng med kunnskap om lærernes og elevenes ferdigheter. Tilrettelegging av lærernes planlegging av IKT–bruk i undervisningen, også med tanke på tilpasset opplæring, er et underpunkt vi anser som spesielt viktig. Klikk Området Digital Kompetanse dreier seg om hvordan skolen legger til rette for, utvikler, og vurderer digital kompetanse hos elever og lærere. Blant annet vil man i området reflektere underveis på sammenhenger mellom elevenes digitale kompetanse på skolen og deres digitale kompetanse knyttet til fritidsbruk av IKT. Å kunne skape nytt innhold og ny kunnskap for seg selv er en viktig del av det å være digitalt kompetent, refleksjonen under arbeidet med dette området bør derfor også dreie seg om kreativitet med IKT på skolen i forhold til blant annet digital dømmekraft og informasjonssikkerhet. Klikk Området Pedagogisk praksis dreier seg om skolens faktiske bruk av IKT i læring og undervisning. Området handler i et elevperspektiv også om hvordan skolen vektlegger elevenes motivasjon, læringsutbytte, og hvordan skolen legger til rette muligheter for elevmedvirkning. Underveis skal man reflektere rundt disse faktorene sett i forhold til skolens retningslinjer for klasseromsledelse og IKT-bruk i klasserommet. Klikk Området Organisasjon handler om hvordan skolekulturen bidrar til utvikling av god praksis i bruk av IKT i undervisning og læring. Skolekultur i denne sammenhengen, omhandler momenter som endring, deling, læring, utvikling, støtte, samarbeid og innovasjon. Refleksjonen i gjennomgangen av dette området vil også dreie seg om hvordan verdier og holdninger danner felles praksis, og hvordan denne praksisen bidrar til utvikling av momentene nevnt over. I området er det også lagt opp til refleksjon rundt hvordan skolen kommuniserer internt og eksternt ved hjelp av IKT. Disse områdene er ikke tilfeldig valgt. Vi støtter oss på en mengde forskning, litteratur og erfaringsbasert kunnskap om skoleutvikling. Dermed er det ikke sagt at områdende dekker alt. Det gjør de ikke. Men essensen er at skoler som har støtte i skoleeier, som utvikler gode visjoner og planer, skoler som investerer fornuftig i utstyr og infrastruktur, som følger med på og tar grep for å utvikle kompetansen i personalet, skoler som tar elevenes og lærernes digitale kompetanse på alvor i forhold til faglig utvikling, som tar grep i forhold til praksisutvikling med IKT og som systematisk bygger en skolekultur der endringskompetanse og endringsvilje er satt i fokus, er skoler som også rapporterer om størst kvalitetsmessige endringer i elevenes holdninger til læring og vilje til å søke kunnskap.
- ITU Mentor er delt inn i seks områder. Disse henger selvsagt nøye sammen, men de er i løsningen skilt fra hverandre som et analytisk grep. Refleksjonsmessig legger løsningen opp til frihet om man vil konsentrere seg om ett og ett område, eller om man vil kjøre gjennom hele løsningen på en gang. Det første området er Klikk Ledelse og rammevilkår: målet i dette området er å reflektere over hvordan skolens rammevilkår, visjon og planverk henger sammen med bruk av IKT. Visjoner og planer er viktige styringsverktøy for ledelsen, og vil kunne brukes til en bedre kvalitetsmessig organisasjonsutvikling Klikk Området skolens ressurser dreier seg det tilfanget av ressurser skolen har til rådighet for pedagogisk bruk av IKT. Typiske ressurser vil være programvare, maskinvare, læringsplattformer, support og drift, infrastruktur. Gjennomgangen av området stiller også krav til refleksjon rundt skolens fysiske miljø og læringsarealer sett i forhold til pedagogisk bruk av IKT. Klikk Området Kartlegging og Planlegging dreier seg om å skaffe seg oversikt over skolens behov for utvikling, derunder lærernes ferdighetsnivå og kompetansebehov for utvikling av læringsformer med pedagogisk bruk av IKT. I området er det fokusert på å reflektere rundt hvordan skolen planlegger utvikling av IKT i sammenheng med kunnskap om lærernes og elevenes ferdigheter. Tilrettelegging av lærernes planlegging av IKT–bruk i undervisningen, også med tanke på tilpasset opplæring, er et underpunkt vi anser som spesielt viktig. Klikk Området Digital Kompetanse dreier seg om hvordan skolen legger til rette for, utvikler, og vurderer digital kompetanse hos elever og lærere. Blant annet vil man i området reflektere underveis på sammenhenger mellom elevenes digitale kompetanse på skolen og deres digitale kompetanse knyttet til fritidsbruk av IKT. Å kunne skape nytt innhold og ny kunnskap for seg selv er en viktig del av det å være digitalt kompetent, refleksjonen under arbeidet med dette området bør derfor også dreie seg om kreativitet med IKT på skolen i forhold til blant annet digital dømmekraft og informasjonssikkerhet. Klikk Området Pedagogisk praksis dreier seg om skolens faktiske bruk av IKT i læring og undervisning. Området handler i et elevperspektiv også om hvordan skolen vektlegger elevenes motivasjon, læringsutbytte, og hvordan skolen legger til rette muligheter for elevmedvirkning. Underveis skal man reflektere rundt disse faktorene sett i forhold til skolens retningslinjer for klasseromsledelse og IKT-bruk i klasserommet. Klikk Området Organisasjon handler om hvordan skolekulturen bidrar til utvikling av god praksis i bruk av IKT i undervisning og læring. Skolekultur i denne sammenhengen, omhandler momenter som endring, deling, læring, utvikling, støtte, samarbeid og innovasjon. Refleksjonen i gjennomgangen av dette området vil også dreie seg om hvordan verdier og holdninger danner felles praksis, og hvordan denne praksisen bidrar til utvikling av momentene nevnt over. I området er det også lagt opp til refleksjon rundt hvordan skolen kommuniserer internt og eksternt ved hjelp av IKT. Disse områdene er ikke tilfeldig valgt. Vi støtter oss på en mengde forskning, litteratur og erfaringsbasert kunnskap om skoleutvikling. Dermed er det ikke sagt at områdende dekker alt. Det gjør de ikke. Men essensen er at skoler som har støtte i skoleeier, som utvikler gode visjoner og planer, skoler som investerer fornuftig i utstyr og infrastruktur, som følger med på og tar grep for å utvikle kompetansen i personalet, skoler som tar elevenes og lærernes digitale kompetanse på alvor i forhold til faglig utvikling, som tar grep i forhold til praksisutvikling med IKT og som systematisk bygger en skolekultur der endringskompetanse og endringsvilje er satt i fokus, er skoler som også rapporterer om størst kvalitetsmessige endringer i elevenes holdninger til læring og vilje til å søke kunnskap.
- ITU Mentor er delt inn i seks områder. Disse henger selvsagt nøye sammen, men de er i løsningen skilt fra hverandre som et analytisk grep. Refleksjonsmessig legger løsningen opp til frihet om man vil konsentrere seg om ett og ett område, eller om man vil kjøre gjennom hele løsningen på en gang. Det første området er Klikk Ledelse og rammevilkår: målet i dette området er å reflektere over hvordan skolens rammevilkår, visjon og planverk henger sammen med bruk av IKT. Visjoner og planer er viktige styringsverktøy for ledelsen, og vil kunne brukes til en bedre kvalitetsmessig organisasjonsutvikling Klikk Området skolens ressurser dreier seg det tilfanget av ressurser skolen har til rådighet for pedagogisk bruk av IKT. Typiske ressurser vil være programvare, maskinvare, læringsplattformer, support og drift, infrastruktur. Gjennomgangen av området stiller også krav til refleksjon rundt skolens fysiske miljø og læringsarealer sett i forhold til pedagogisk bruk av IKT. Klikk Området Kartlegging og Planlegging dreier seg om å skaffe seg oversikt over skolens behov for utvikling, derunder lærernes ferdighetsnivå og kompetansebehov for utvikling av læringsformer med pedagogisk bruk av IKT. I området er det fokusert på å reflektere rundt hvordan skolen planlegger utvikling av IKT i sammenheng med kunnskap om lærernes og elevenes ferdigheter. Tilrettelegging av lærernes planlegging av IKT–bruk i undervisningen, også med tanke på tilpasset opplæring, er et underpunkt vi anser som spesielt viktig. Klikk Området Digital Kompetanse dreier seg om hvordan skolen legger til rette for, utvikler, og vurderer digital kompetanse hos elever og lærere. Blant annet vil man i området reflektere underveis på sammenhenger mellom elevenes digitale kompetanse på skolen og deres digitale kompetanse knyttet til fritidsbruk av IKT. Å kunne skape nytt innhold og ny kunnskap for seg selv er en viktig del av det å være digitalt kompetent, refleksjonen under arbeidet med dette området bør derfor også dreie seg om kreativitet med IKT på skolen i forhold til blant annet digital dømmekraft og informasjonssikkerhet. Klikk Området Pedagogisk praksis dreier seg om skolens faktiske bruk av IKT i læring og undervisning. Området handler i et elevperspektiv også om hvordan skolen vektlegger elevenes motivasjon, læringsutbytte, og hvordan skolen legger til rette muligheter for elevmedvirkning. Underveis skal man reflektere rundt disse faktorene sett i forhold til skolens retningslinjer for klasseromsledelse og IKT-bruk i klasserommet. Klikk Området Organisasjon handler om hvordan skolekulturen bidrar til utvikling av god praksis i bruk av IKT i undervisning og læring. Skolekultur i denne sammenhengen, omhandler momenter som endring, deling, læring, utvikling, støtte, samarbeid og innovasjon. Refleksjonen i gjennomgangen av dette området vil også dreie seg om hvordan verdier og holdninger danner felles praksis, og hvordan denne praksisen bidrar til utvikling av momentene nevnt over. I området er det også lagt opp til refleksjon rundt hvordan skolen kommuniserer internt og eksternt ved hjelp av IKT. Disse områdene er ikke tilfeldig valgt. Vi støtter oss på en mengde forskning, litteratur og erfaringsbasert kunnskap om skoleutvikling. Dermed er det ikke sagt at områdende dekker alt. Det gjør de ikke. Men essensen er at skoler som har støtte i skoleeier, som utvikler gode visjoner og planer, skoler som investerer fornuftig i utstyr og infrastruktur, som følger med på og tar grep for å utvikle kompetansen i personalet, skoler som tar elevenes og lærernes digitale kompetanse på alvor i forhold til faglig utvikling, som tar grep i forhold til praksisutvikling med IKT og som systematisk bygger en skolekultur der endringskompetanse og endringsvilje er satt i fokus, er skoler som også rapporterer om størst kvalitetsmessige endringer i elevenes holdninger til læring og vilje til å søke kunnskap.
- ITU Mentor er delt inn i seks områder. Disse henger selvsagt nøye sammen, men de er i løsningen skilt fra hverandre som et analytisk grep. Refleksjonsmessig legger løsningen opp til frihet om man vil konsentrere seg om ett og ett område, eller om man vil kjøre gjennom hele løsningen på en gang. Det første området er Klikk Ledelse og rammevilkår: målet i dette området er å reflektere over hvordan skolens rammevilkår, visjon og planverk henger sammen med bruk av IKT. Visjoner og planer er viktige styringsverktøy for ledelsen, og vil kunne brukes til en bedre kvalitetsmessig organisasjonsutvikling Klikk Området skolens ressurser dreier seg det tilfanget av ressurser skolen har til rådighet for pedagogisk bruk av IKT. Typiske ressurser vil være programvare, maskinvare, læringsplattformer, support og drift, infrastruktur. Gjennomgangen av området stiller også krav til refleksjon rundt skolens fysiske miljø og læringsarealer sett i forhold til pedagogisk bruk av IKT. Klikk Området Kartlegging og Planlegging dreier seg om å skaffe seg oversikt over skolens behov for utvikling, derunder lærernes ferdighetsnivå og kompetansebehov for utvikling av læringsformer med pedagogisk bruk av IKT. I området er det fokusert på å reflektere rundt hvordan skolen planlegger utvikling av IKT i sammenheng med kunnskap om lærernes og elevenes ferdigheter. Tilrettelegging av lærernes planlegging av IKT–bruk i undervisningen, også med tanke på tilpasset opplæring, er et underpunkt vi anser som spesielt viktig. Klikk Området Digital Kompetanse dreier seg om hvordan skolen legger til rette for, utvikler, og vurderer digital kompetanse hos elever og lærere. Blant annet vil man i området reflektere underveis på sammenhenger mellom elevenes digitale kompetanse på skolen og deres digitale kompetanse knyttet til fritidsbruk av IKT. Å kunne skape nytt innhold og ny kunnskap for seg selv er en viktig del av det å være digitalt kompetent, refleksjonen under arbeidet med dette området bør derfor også dreie seg om kreativitet med IKT på skolen i forhold til blant annet digital dømmekraft og informasjonssikkerhet. Klikk Området Pedagogisk praksis dreier seg om skolens faktiske bruk av IKT i læring og undervisning. Området handler i et elevperspektiv også om hvordan skolen vektlegger elevenes motivasjon, læringsutbytte, og hvordan skolen legger til rette muligheter for elevmedvirkning. Underveis skal man reflektere rundt disse faktorene sett i forhold til skolens retningslinjer for klasseromsledelse og IKT-bruk i klasserommet. Klikk Området Organisasjon handler om hvordan skolekulturen bidrar til utvikling av god praksis i bruk av IKT i undervisning og læring. Skolekultur i denne sammenhengen, omhandler momenter som endring, deling, læring, utvikling, støtte, samarbeid og innovasjon. Refleksjonen i gjennomgangen av dette området vil også dreie seg om hvordan verdier og holdninger danner felles praksis, og hvordan denne praksisen bidrar til utvikling av momentene nevnt over. I området er det også lagt opp til refleksjon rundt hvordan skolen kommuniserer internt og eksternt ved hjelp av IKT. Disse områdene er ikke tilfeldig valgt. Vi støtter oss på en mengde forskning, litteratur og erfaringsbasert kunnskap om skoleutvikling. Dermed er det ikke sagt at områdende dekker alt. Det gjør de ikke. Men essensen er at skoler som har støtte i skoleeier, som utvikler gode visjoner og planer, skoler som investerer fornuftig i utstyr og infrastruktur, som følger med på og tar grep for å utvikle kompetansen i personalet, skoler som tar elevenes og lærernes digitale kompetanse på alvor i forhold til faglig utvikling, som tar grep i forhold til praksisutvikling med IKT og som systematisk bygger en skolekultur der endringskompetanse og endringsvilje er satt i fokus, er skoler som også rapporterer om størst kvalitetsmessige endringer i elevenes holdninger til læring og vilje til å søke kunnskap.
- ITU Mentor er delt inn i seks områder. Disse henger selvsagt nøye sammen, men de er i løsningen skilt fra hverandre som et analytisk grep. Refleksjonsmessig legger løsningen opp til frihet om man vil konsentrere seg om ett og ett område, eller om man vil kjøre gjennom hele løsningen på en gang. Det første området er Klikk Ledelse og rammevilkår: målet i dette området er å reflektere over hvordan skolens rammevilkår, visjon og planverk henger sammen med bruk av IKT. Visjoner og planer er viktige styringsverktøy for ledelsen, og vil kunne brukes til en bedre kvalitetsmessig organisasjonsutvikling Klikk Området skolens ressurser dreier seg det tilfanget av ressurser skolen har til rådighet for pedagogisk bruk av IKT. Typiske ressurser vil være programvare, maskinvare, læringsplattformer, support og drift, infrastruktur. Gjennomgangen av området stiller også krav til refleksjon rundt skolens fysiske miljø og læringsarealer sett i forhold til pedagogisk bruk av IKT. Klikk Området Kartlegging og Planlegging dreier seg om å skaffe seg oversikt over skolens behov for utvikling, derunder lærernes ferdighetsnivå og kompetansebehov for utvikling av læringsformer med pedagogisk bruk av IKT. I området er det fokusert på å reflektere rundt hvordan skolen planlegger utvikling av IKT i sammenheng med kunnskap om lærernes og elevenes ferdigheter. Tilrettelegging av lærernes planlegging av IKT–bruk i undervisningen, også med tanke på tilpasset opplæring, er et underpunkt vi anser som spesielt viktig. Klikk Området Digital Kompetanse dreier seg om hvordan skolen legger til rette for, utvikler, og vurderer digital kompetanse hos elever og lærere. Blant annet vil man i området reflektere underveis på sammenhenger mellom elevenes digitale kompetanse på skolen og deres digitale kompetanse knyttet til fritidsbruk av IKT. Å kunne skape nytt innhold og ny kunnskap for seg selv er en viktig del av det å være digitalt kompetent, refleksjonen under arbeidet med dette området bør derfor også dreie seg om kreativitet med IKT på skolen i forhold til blant annet digital dømmekraft og informasjonssikkerhet. Klikk Området Pedagogisk praksis dreier seg om skolens faktiske bruk av IKT i læring og undervisning. Området handler i et elevperspektiv også om hvordan skolen vektlegger elevenes motivasjon, læringsutbytte, og hvordan skolen legger til rette muligheter for elevmedvirkning. Underveis skal man reflektere rundt disse faktorene sett i forhold til skolens retningslinjer for klasseromsledelse og IKT-bruk i klasserommet. Klikk Området Organisasjon handler om hvordan skolekulturen bidrar til utvikling av god praksis i bruk av IKT i undervisning og læring. Skolekultur i denne sammenhengen, omhandler momenter som endring, deling, læring, utvikling, støtte, samarbeid og innovasjon. Refleksjonen i gjennomgangen av dette området vil også dreie seg om hvordan verdier og holdninger danner felles praksis, og hvordan denne praksisen bidrar til utvikling av momentene nevnt over. I området er det også lagt opp til refleksjon rundt hvordan skolen kommuniserer internt og eksternt ved hjelp av IKT. Disse områdene er ikke tilfeldig valgt. Vi støtter oss på en mengde forskning, litteratur og erfaringsbasert kunnskap om skoleutvikling. Dermed er det ikke sagt at områdende dekker alt. Det gjør de ikke. Men essensen er at skoler som har støtte i skoleeier, som utvikler gode visjoner og planer, skoler som investerer fornuftig i utstyr og infrastruktur, som følger med på og tar grep for å utvikle kompetansen i personalet, skoler som tar elevenes og lærernes digitale kompetanse på alvor i forhold til faglig utvikling, som tar grep i forhold til praksisutvikling med IKT og som systematisk bygger en skolekultur der endringskompetanse og endringsvilje er satt i fokus, er skoler som også rapporterer om størst kvalitetsmessige endringer i elevenes holdninger til læring og vilje til å søke kunnskap.