Stedsbasert innrapportering og Skolelinux i Kongsvinger (GoOpen 2011)
•Download as ODP, PDF•
0 likes•246 views
Presentasjon om stedsbasert innrapportering og Skolelinux i Kongsvinger kommune som jeg og Trond Mæhlum holdt på GoOpen.
Recommended
More Related Content
Similar to Stedsbasert innrapportering og Skolelinux i Kongsvinger (GoOpen 2011)
Similar to Stedsbasert innrapportering og Skolelinux i Kongsvinger (GoOpen 2011) (20)
Stedsbasert innrapportering og Skolelinux i Kongsvinger (GoOpen 2011)
- 1. Stedsbasert innrapportering og Skolelinux i Kongsvinger kommune
- 11. GPL
- 12. GitHub/Git
- 16. Integrasjon med andre fagsystemer
- 17. Standarder
- 23. Alle har tilgang til eget privat hjemmeområde
- 24. Alle har egen e-postadresse
- 25. Alle lærere har tilgang til hjemmekontor
- 26. Alle lærere, elever og foresatte har konto på Fronter.
- 27. Lærere og elever på samme plattform
- 45. Kan ikke kjøre Windows-programmer!
- 50. Kan ikke kjøre Windows-programmer!
- 51. Skolelinux kan ikke sentraldriftes!
- 56. Enkelt å bygge ut løsningen
- 57. Nagios – Overvåkning av servere og nettverk
- 58. Sepiida – konsoll for helpdesk
- 60. Kan ikke kjøre Windows-programmer!
- 61. Skolelinux kan ikke sentraldriftes!
- 62. Vi har ikke kompetanse på Linux!
- 64. IKT-kontaktlærer
- 67. 3. linje kunne også vært eksternt konsulentselskap
- 70. Audun Wangen Mobiltelefon : 90 94 10 87 Nettside : http://audunwangen.net/ Twitter : http://twitter.com/AudunWangen Slideshare : http://www.slideshare.net/audwan Trond Mæhlum Mobiltelefon : 97 77 63 32 Twitter : http://twitter.com/trondrm
Editor's Notes
- Geolokasjon for å registrere (non-emergency) problemer og feil Kongsvinger kommune ønsket dette for innbyggerne sine Flere løsninger i markedet
- FiksD24:7 levert av Sem&Stenersen Prokom Var ikke ferdigutviklet Ønsket ikke å binde oss til et produkt vi ikke kjente
- Tromsø med CustomPublish sin løsning Tett knyttet til CustomPublish ift integrasjoner etc. Custompublish hoster løsningen
- Alle disse løsningene var proprietære Slik ser løsningen til Porsgrunn ut. Endte til slutt opp med MinGate ettersom vi ville ha kontroll på utviklingen selv. Porsgrunn sin MinGate Public domain Dialog med Thomas Naper om at vi kunne legge den ut på nett og utvikle den videre Endret lisensen til GPL, ettersom Porsgrunn ville at endringer skulle føres tilbake til prosjektet.
- Dette var grensesnittet for å legge inn problemer. Brukte noen timer på å endre koden til våre forhold Lærte meg et versjonskontrollsystem Publiserte koden på nett Annonserte på Twitter at koden lå ute
- To timer senere så siden slik ut! To bidrag Sikkerhetsfiks Total omskriving av grafisk grensesnitt Student fra Stord (Davis Stensland) Normalisert databasen Modernisert og forenklet HTML- og PHP-koden og databasekallene. Dette viser at selv kommuner uten spesiell kompetanse innen utvikling kan ha nytte av å legge ut koden. Selv om produktet ikke er «top notch» ennå, ble det veldig godt mottatt av befolkningen.
- Grensesnittet for registrering av problemer Løsningen ble veldig godt mottatt - NRK-klipp
- Public domain kan være juridisk problematisk, så vi valgte GPL. BSD ble vurdert, men Porsgrunn ønsket ikke kommersielle spin-offs. GitHub (Google Code, SourceForge, gitorious, bitbucket) Git for versjonskontroll (svn/subversion, mercurial)
- fiksgatami.no dupliserer mye av funksjonaliteten. Usikker på framtiden nå som fiksgatami.no er lansert, og jeg ser personlig at det blir fokusert på utviklingen av den. Ønsker bedre kartløsning, også for fiksgatami.no Sterk kritikk fra kommunene som har eksisterende løsninger ift fiksgatami.no (http://palsommerseth.wordpress.com/2011/03/09/kjempeblemme-av-friprog/) Presentere Trond, primus motor bak skolelinuxløsningen i Kongsvinger.
- Er selv lærer. 6 år før IKT Skolelinux resultat av prosjekt, rektorene var styringsgruppe Valg av OS kom tidlig
- Hva er tynnklient og halvtykk? (Citrix Provisioning) Streamer OS, trenger ikke lokal disk. (Lang harddiskkabel) Oppleves som en fullverdig arbeidsstasjon, driftes som terminal
- Vi gjorde Skolelinux til et mindreverdig alternativ, noe elevene kunne få. Lærerne distanserte seg fra systremet og det foregikk ingen opplæring der. Klasseromsmaskinene ble redusert til «internetten til elevene» Tydelig at læreren mistet autoriteten i klasserommet på IKT Kravet om å endre dette kom fra skolene selv. Det var bedre funksjonalitet på SLX enn på lærernes Citrixterterminaler Lyd Video Tilgang til lokalt utstyr