17. Husk å sende inn
lyntaler og workshops
til Booster 2016
Frist 15. november
boosterconf.no
Editor's Notes
Hei, jeg heter André og jobber i Sparebanken Vest i Bergen.
I dag skal jeg snakke om tavler. For hvem sin tavle er det egentlig?
Jeg tror de fleste vil være enig i at tavlen er et av de tydeligste kjennetegnene på et smidig team.
Men hvorfor har vi egentlig tavle?
For meg handler tavlen om å gjøre det usynlige synlig.
Arbeidet vårt er ikke særlig synlig.
Det er ikke alltid så lett å vise konkrete resultater av det vi gjør.
Det vi kan se, kan vi gjøre noe med.
Det vi ikke kan se, lever vi mer eller mindre lykkelig uvitende om.
Å drive kontinuerlig forbedring krever at vi er i stand til å se hva som fungerer, hva som ikke fungerer, og gjøre de forbedringene som skal til.
Hver eneste dag.
Et av prinsippene i The Toyota Way er "Use visual control so no problems are hidden"
Alistair Cockburn introduserte begrepet «information radiator» innen smidig utvikling
En god informationsradiator er:
Godt synlig
Du trenger ikke gå noe sted for å finne den, der er alltid der, klar for at noen skal kaste et blikk på den
Den holdes oppdatert, for den er enkel nok til at teamet bruker den og oppdaterer den slik at den gjenspeiler hva man jobber på
Skal vi være i stand til å selvorganisere oss som et team og løse oppgavene best mulig, er det nødvendig å ha full oversikt.
Informasjonsradiatorer synliggjør problemer, og hjelper oss å gjøre endringer når det trengs
Den fysiske tavlen er enkel å komme i gang med
Den er veldig synlig, for alle som oppholder seg der teamet jobber
Den er et naturlig samlingssted
Den er lett å endre
Det er mye som tyder på at den fysiske handlingen med å flytte lappen, er positiv for å utvikle gode vaner og legge oppgaver vi er ferdig bak oss.
Vi lærer og oppfatter ting bedre når vi bruker flere sanser.
Den har også noen klare ulemper:
Den har ingen historikk, og ingen søkemuligheter. Snapshot her og nå.
Det er grenser for hvor mye informasjon det er plass til på en postit-lapp
Den er upraktisk hvis teamet er spredt på flere steder
Statistikk og grafer må lages manuelt
Zeigarnik-effekten: vi tenker mer på oppgaver vi ikke har avsluttet, enn dem vi er ferdig med.
Behov for closure
kinesthetic Feedback (Benson), muscle memory (Montesorri)
Husker bedre det vi fysisk håndterer
Hand-brain. Vi lærer bedre når vi bruker flere sanser.
Habit-forming, læring.
Habit loop (power of habits-boken)
Zeigarnik-effekten
Closure
kinesthetic Feedback, muscle memory
Husker bedre det vi fysisk håndterer
Hand-brain. Vi lærer bedre når vi bruker flere sanser.
Habit-forming, læring.
Habit loop (power of habits-boken)
Ulempene gjør det fristende å se etter et verktøy.
Utviklere elsker verktøy.
De som leder utviklere, er gjerne tidligere utviklere, og elsker verktøy.
Digitale tavler har noen veldig fristende fordeler:
De er tilgjengelig hvor som helst, for hvem som helst
Statistikk og grafer kan trekkes ut, når vi trenger det
Mulighetene for historikk og søking er enorme
Lapper kan ikke falle på gulvet og forsvinne.
Saker kan spores fra forslag eller bugrapport, hele veien gjennom utvikling, og ut i produksjon.
Legger dere merke til et fellestrekk med disse fordelene?
Legger dere merke til et fellestrekk med disse fordelene?
Nesten alle handler om kontroll.
Ofte trenger vi kontroll. Jeg jobber i bank, og vi har Finanstilsynet å forholde oss til.
Noen ting må vi ha full kontroll og sporing på.
Men stopp nå litt!
Hva var det jeg startet med å si?
Hvorfor har vi egentlig tavlen? Var det ikke for å se hva vi holder på med, så vi kan forbedre det som ikke fungerer så bra?
Når vi gjør kontroll og sporing lettere, mister vi også fleksibilitet.
Når oppgavene ligger i et system, er tavlen ofte bare en visualisering av tilstand, der hver sak følger en strengt regulert prosess.
En del av arbeidet vi gjør, passer bare ikke inn i malen. Likevel trenger vi som team å se at det finnes.
Jeg har mange ganger opplevd at prosessen i systemet er låst. Den er felles for en stor avdeling. Det er ikke bare å endre prosessen. Det påvirker andre.
Når vi må tilpasse arbeidet til systemet, eller til og med "jukse" fordi arbeidet ikke passer inn, er vi på ville veier.
Digitale tavler har også en lei tendens til å bli veldig komplekse. Fulle av funksjonalitet vi ikke bruker eller forstår. Det går ofte tregt.
Fysiske begrensninger og plass begrenser den fysiske tavlen. Den er håndfast og håndterbar. Mister vi oversikten, rydder vi opp.
Det blir lett sånn at teamet gir opp sin egen kontroll, for å tilfredsstille systemets behov for orden og struktur.
For å gjøre det mulig å lage rapporter. For å gjøre sporbarhet mulig.
Dessverre gjenspeiler ikke alltid de flotte rapportene virkeligheten. For systemet klarer ikke representere det totale bildet.
Om det ikke var ille nok, så mister vi synligheten den store, fysiske tavlen gir oss.
En skjerm skal være veldig stor før den er like synlig som postits på et whiteboard.
Systemet blir et informasjonskjøleskap, et sted lukket sted vi må åpne og lete etter nedkjølt informasjon,
når det vi trenger er en informasjonsradiator, som stråler ut informasjon i rommet der vi er
Hvem sin tavle er det egentlig da?
Det var vel ikke meningen at vi skulle bli en dårlig parodi på Whose Line Is It Anyway?
Whose Board Is It Anyway - welcome to the team where everything's made up and the points don't matter
Improv er morsomt fordi ting ikke gir mening. På jobben, vil vi helst at ting skal gi mening. Klart det skal være gøy på jobb, men ikke på den måten.
Det er situasjoner der digitale tavler kan være det beste valget.
Når teamet ikke sitter fysisk sammen kan det være gode grunner til å velge en digital tavle. Men ikke alltid!
Når det ikke er mulig med fysisk tavle på grunn av lokalet vi befinner oss i.
Der jeg jobber skal vi skal snart flytte inn i et lokale der det er få vegger, og enda færre tavler.
I et nybygg er det ikke bare å henge opp en tavle hvor du vil. Sånn er det i mange nye kontorbygg.
Kan du lykkes med en digital tavle? Klart du kan.
Det viktigste er å tenke over hvem sin tavle det skal være. Hvilke behov den skal dekke.
Kontrollbehovene er ofte reelle nok, men vi må ikke glemme hvorfor tavlen er der.
Tavlen er der for at teamet skal ha oversikt og være i stand til å gjøre nødvendige forbedringer.
Jeg vil hevde at behovet for kontroll og rapportering kan dekkes bedre på andre måter, uten at det går ut over teamet sin oversikt og eierskap til eget arbeid.
Tavlen må være synlig - for alle som oppholder seg der teamet er
Tavlen må være enkel å bruke og oppdatere. Er den frustrerende å bruke, kan du ikke regne med at den viser hele bildet av hva som foregår. Kommer ikke til å bli oppdatert.
Tavlen må være fleksibel, så den kan representere virkeligheten, og ikke står i veien for de forbedringene teamet trenger å gjøre underveis
Dekker løsningen disse behovene, har du et godt utgangspunkt. Men spør deg likevel om du virkelig trenger en digital tavle. Det er egenskaper med den fysiske tavlen du rett og slett ikke kan få med den digitale.
Dekker den derimot ikke disse behovene, ser du ikke alt du trenger å se.
Ta tavlen din tilbake! Lykke til!