Fra Altinn til alt ut? Offentlige data for innovasjon og demokrati
•Download as PPT, PDF•
0 likes•237 views
Presentasjon holdt av prosjektleder Christine Hafskjold ved lansering av rapport om offentlige data 15.04.2010
![Ekspertgruppen ,[object Object],[object Object],[object Object],[object Object],[object Object]]()
Recommended
Recommended
More Related Content
More from Teknologirådet
More from Teknologirådet (20)
Fra Altinn til alt ut? Offentlige data for innovasjon og demokrati
- 1. Fra Altinn til alt ut? - offentlige data for innovasjon og demokrati Frokostmøte på Hambros Café 15. april kl 8.00-9.45 Twitter: #offdata Web: teknologirådet.no
- 4. Er det en selvfølge at data som er finansiert av fellesskapet skal være tilgjengelig for alle? Er det greit at noen tjener penger på data de har fått gratis? Hvilken rolle skal det offentlige spille i forhold til kommersielle aktører? Hvordan kan vi balansere hensynet til åpenhet mot hensynet til personvern?
- 6. Status i andre land
- 9. You are For deg som vil vite Christine Hafskjold (dd.mm.åååå) Gift med: Petter Hafskjold (dd.mm.åååå) Barn: Småen Hafskjold (dd.mm.åååå) Bitteliten Hafskjold (dd.mm.åååå) Kilde: Folkereg. FORMUE og EIENDOM Hus: Boligveien X Kjøpt for: X mill, i 19XX Antatt markedsverdi: XX mill Fritidseiendom: Fjellet Kjøpt for: X mill, i 19XX Antatt markedsverdi: XX mil Formue: XXX kr Aksjer: Firma A , nnn aksjer á XXX Firma B , nnn aksjer á XXX Kjøretøy: AB XXXXX (reg 20XX) Ny pris: XXXXXX Antatt salgsverdi: XXXXX UTDANNING Uteksaminert NTH (NTNU) 1994 Hovedkarakter: n,n Hent vitnemål ARBEID Arbeidssted: Teknolgirådet (fra 2004) Stillingsbetegnelse: Prosjektleder Se historikk Inntekt: XXXXXX VENNER Karakter Inntekt Kari X xxxxxx Tore Y xxxxxx Hild Z xxxxxx
- 10. Småbybygdene Sparebank Vår rente ved etablering lokalt: 2,0% SPARING | LÅN | PENSJON | KUNDESENTER | Gårdsbruk søker eier: Torpet Sjarmerende småbruk med plass til to kyr og en gris Plassen Du kan bli kornbonde selv om du er allergisk mot dyr? Steinrøysa Neri bakken Offentlige avgifter Byen Grenda Bygda Renovasjon 3000 3500 4000 Byggesaksbeh. 9000 7500 550 SFO 2000 1800 1500 Barnehager Ant. Pl. Kvalitet (1-5) Tertitten 24 3,7 Knerten 32 4,1 Havnehagen 80 4,3 Søk Søk Søk Spar i aksjefond i dag!
- 11. You are For deg som vil vite Christine Hafskjold (dd.mm.åååå) Gift med: Petter Hafskjold (dd.mm.åååå) Barn: Småen Hafskjold (dd.mm.åååå) Bitteliten Hafskjold (dd.mm.åååå) Kilde: Folkereg. FORMUE og EIENDOM Hus: Boligveien X Kjøpt for: X mill, i 19XX Antatt markedsverdi: XX mill Fritidseiendom: Fjellet Kjøpt for: X mill, i 19XX Antatt markedsverdi: XX mil Formue: XXX kr Aksjer: Firma A , nnn aksjer á XXX Firma B , nnn aksjer á XXX Kjøretøy: AB XXXXX (reg 20XX) Ny pris: XXXXXX Antatt salgsverdi: XXXXX UTDANNING Uteksaminert NTH (NTNU) 1994 Hovedkarakter: n,n Hent vitnemål ARBEID Arbeidssted: Teknolgirådet (fra 2004) Stillingsbetegnelse: Prosjektleder Se historikk Inntekt: XXXXXX VENNER Karakter Inntekt Kari X xxxxxx Tore Y xxxxxx Hild Z xxxxxx
Editor's Notes
- Her er noen av de spørsmålene vi ønsket å få svar på da vi startet prosjektet vårt.
- Utviklingen innen informasjonsteknologi de siste 10 årene har ført til en eksplosjon i mengden tilgjenglige data – både innelukket i offentlige databaser og i fri flyt på internett. I Norge i dag har innbyggerne i stor grad tatt i bruk PC og internett, og de fleste benytter seg av tjenester som nettbank og selvangivelse på nett. Det har etter hvert vokst fram en forventning hos folk om at man skal kunne finne ut av og ordne det meste på nett. Man tenker ikke lenger – Wow! Tenk at jeg kan søke om barnehageplass på internett! I stedet irritere man seg over at man ikke også kan se hvilken plass man har på ventelista. EU har også vært opptatt av offentlige data og hvordan de kan brukes. Bakgrunnen for PSI –direktivet (PSI står for Public Sector Information) er at offentlige data i større grad bør tas i bruk for å skape gode tjenester for innbyggerne, bidra til demokrati og kontroll i offentlig sektor og stimulerer innovasjon i næringslivet. Tidligere har offentlighetsloven i hovedsak dreid seg om saksinnsyn. Man lurer på hva som har skjedd i en sak, ber om innsyn i dokumentene, forespørselen blir saksbehandlet, og så får man (eller ikke) innsyn. Vi har derfor fokusert på offentlige datasett – ikke på tradisjonelt dokumentinnsyn. Åpenhet i forvaltningen er viktig fordi det gir en mulighet til å kontrollere hvordan byråkrater og politikere forvalter sine posisjoner og samfunnets midler. Tilgang til offentlige datasett kan også bidra til dette på en annen måte. Gjennom å ikke bare gå inn i enkelte dokumenter, men sammenligne data som er samlet inn over tid, kan man for eksempel vurdere hvordan politikere forholder seg til løftene de gi i form av stemmegivning i Storting og kommunestyrer. Hvem sitter i hvilke råd og utvalg sammen med hvem? Hvor blir det egentlig av pengene våre? I den senere tid har man sett at det offentlige ikke bare besitter store mengder dokumenter, men også datasett, statistisk informasjon, geodata (kart) og lignende som kan være av interesse for private aktører. EU har gjort en undersøkelse som viser at det er et stort innovasjonspotensial for denne type data – minst €27 mrd. Det er viktig å presisere at det er heftet stor usikkerhet til dette tallet. For datasett er tanken at man ikke skal behøve å be om innsyn, men at myndighetene aktivt skal tilgjengeliggjøre dataene sine.
- Slik tilgjengeliggjøring kan for eksempel skje gjennom en portal. Vi har sett eksempler på slike portaler fra en rekke andre land. Her har jeg tatt med USA, Danmark og Storbritannia. Alle disse landene har først lansert portalene sine med noen få datasett, og så fortsatt å fylle på etter hvert. USA har en lang tradisjon for at alt som er offentlig finansiert er ”in the public domain” og derfor skal være gratis tilgjengelig til alle. Vi har anbefalt at det etableres en slik portal i Norge, og jeg regner med at dette er noe FAD allerede jobber med, og at Statsråden kommer til å si mer om dette. Vi synes også det er viktig at det følger med et sekretariat el.l. som både kan følge opp ulike etater for å sikre at datasett meldes inn, som kan hjelpe etater som er i tvil om hva de skal gjøre med sine data, og som kan hjelpe til med å finne ut hvem som eier datasett som det meldes inn behov for – og sørge for at de blir lagt ut.
- For det er ikke sikkert det er så enkelt som ”If you build it – they will come”. En undersøkelse gjort av UiB viser at mange i offentlige etater er negative til å dele fordi de er redde for at dataene vil bli misbrukt eller misforstått. De er også redde for at det skal være feil i dataene Mange er redde for en skandale knyttet til personopplysninger En del data har 3. parter rettigheter til. Men det synes å være en større bevissthet hos det offentlige som bestiller nå i forhold til å kjøpe ”alle” rettigheter. I dag er det også en del uavklarte forhold knyttet til både hvordan man kan og hvordan man skal prissette data. I forbindelse med innføringen av gjenbruksdirektivet var det en del misforståelser rundt dette – mange trodde at alle data nå måtte blir gratis. Men direktivet åpner også for å kunne ta betaling for offentlige data – i første rekke knyttet til inndekning av utgifter knyttet til det å gjøre dataene tilgjengelige.
- Vi mener man bør forsøke å tilgjengeliggjøre mest mulig av de rådataene man har. Dette gjelder også de statistikkdataene som finnes for kommuner og fylkeskommuner, og som rapporteres inn til SSB via KOSTRA, og ulike andre data knyttet til kvalitet og effektivitet i det offentlige. MEN – det er viktig at åpenhet i forvaltningen ikke betyr at man plutselig kan finne ut nesten alt om alle i Norge. Hovedhensikten er at vi skal kunne finne ut mer om myndighetene, ikke om hverandre.
- Jeg har prøvd å lage et eksempel – og nå kan vel alle se hvorfor jeg ikke ble webdesigner. All informasjonen her er informasjon som ikke er taushetsbelagt og som finnes i offentlige registre, kombinert med ulike kalkulatorer og lister som for eksempel private aktører kan tenkes å ha, slik som bruktbilpriser, boligkalkulator og lignende
- Her har webdesigner Hafskjold fra tidlig 90-tall vært på ferde igjen. Et annet tenkt eksempel hvor en lokal sparebank i et område som søker flere innbyggere har lagt til rette for at potensielle innflyttere skal få nyttig informasjon både om tjenestetilbudet deres, og om kvaliteten på de offentlige tjenestene – og hvilke tilbud som finnes. Med sammenligninger for de tre små kommunene som utgjør området Småbybygdene. Her kan man tenke seg mye flere ting – kvalitet for lokal fødeavdeling, forventet saksbehandlingstid for byggesaker, pris på hjemmehjelpstjenester mm. Jeg har ikke vært så flink til å få det fram her – men alt blir selvfølgelig gøyere når man ser det på et kart. Og bare for å gjøre det helt klart. Vi synes det er greit med Slik,
- Men ikke slik. Derfor sier vi at det ikke er alle data som bør være tilgjengelige i form av datasett, selv om de ikke er underlagt taushetsplikt. Noen data er det greit at det kun er mulig å få tilgang til etter enkeltforespørsler.
- Det offentlige bør først og fremst være en leverandør av rådata, og ikke forsøke å konkurrere med private aktører om å lage mest mulig kreative tjenester. Det betyr ikke at det alltid er galt å lage sluttbrukerløsninger, men dette skal ikke være det offentliges primære måte å gjøre data tilgjengelige på. Det er rådata som kan utnyttes av flest. Og det at man lager sluttbrukerløsninger må ikke være en erstatning for å legge ut rådata. Vi har også valgt å inkludere data fra offentlig finansiert forskning i den typen data vi mener bør legges ut. Selv om dette ikke er omfattet av offentlighetsloven. Data med dårlig kvalitet kan merkes, slik at de ikke brukes feil. Når data med feil blir offentlige, har man faktisk en mulighet for at noen oppdager, og retter opp feilene! Hva med en digital dugnad for å rydde opp i datasett man vet er dårlige?
- Gjenbruksdirektivet åpner for å ta betalt, men det er ikke noen plikt til å kreve slik betaling. I dag oppleves prisen på offentlige norske kartdata som en barriere for mindre oppstartsbedrifter. Dette skyldes blant annet at kartdata er priset i forhold til bruk, slik at en videreformidler av kartdata må betale i forhold til antall sluttbrukere. Generelt er prising etter bruk en modell som gjør det vanskelig for små aktører som arbeider med nettløsninger å forutsi sine kostnader. Det er i henhold til databasevernet anledning til å velge en slik betalingsmodell for informasjon som det er knyttet immaterielle rettigheter til. Det er vår oppfatning at databasevernet kun bør benyttes i tilfeller hvor dataene er tilført et arbeid av betydelig verdi, og hvor vedlikehold og oppdatering utgjør betydelige kostnader for dataeier.